The Raven King av Maggie Stiefvater

Tittel: The Raven King
Forfatter: Maggie Stiefvater
Serie: The Raven Cycle #4
Sider: 438
Sjanger: Fantasy
Handling:
For years, Gansey has been on a quest to find a lost king. One by one, he's drawn others into his mission: Ronan, who steals from dreams; Adam, whose life is no longer his own; Noah, whose life is no longer a life; and Blue, who loves Gansey ... and is certain she is destined to kill him.

Nothing dead is to be trusted.

Now the endgame has begun. 

Nothing living is safe.

Dreams and nightmares are converging. Love and loss are inseparable. And the quest refuses to be pinned to a path.

Mine tanker:
Da har jeg lest den siste boka i Maggie Stiefvaters Raven Cycle, og nå vet jeg ikke helt hva jeg skal gjøre. Dette er en helt utrolig serie, og jeg kan ikke tro hvor glad jeg ble i verdenen og karakterene Maggie Stiefvater har skapt. The Raven Cycle er en av mine absolutte favorittserier noen sinne!

Historien i The Raven King er like spennende, om ikke mer, enn de forrige bøkene i serien. Spenningen er høy, og handlingen holder et høyt tempo. Det hele er utrolig intenst, og jeg bare måtte vite hva som kom til å skje videre. Det er virkelig en verdig slutt på en helt fantastisk serie, og spenningen var på topp gjennom hele boka. Likevel fikk man pustepauser innimellom, men det ble aldri kjedelig. Noen av disse pustepausene var noen av de søteste scenen i hele serien!

Handlingen tar nye vendinger hele tiden, og jeg klarte aldri å gjette meg til hva som kom til å skje. Maggie Stiefvater er utrolig god på realistiske plot twists, og derfor ble historien aldri kjedelig eller forutsigbar. I tillegg ble den heller ikke urealistisk, og det er et tegn på at en forfatter er god. Jeg kan bare applaudere Maggie Stiefvater for å ha skrevet en så god og troverdig historie.

Jeg varmet sakte, men sikkert opp til Henry Cheng, og mot slutten var jeg blitt veldig glad i ham. Han var ganske annerledes fra de andre Raven Boys, men samtidig hadde han ganske mye til felles med Gansey. I starten irriterte han meg litt. Han virket som en typisk rik, privilegert drittsekk, men han viste stadig vekk nye sider, og jeg innså fort at jeg hadde fullstendig misforstått ham som karakter.

Maggie Stiefvater skriver utrolig godt, og skrivestilen hennes er en av de bedre jeg har lest. Den passet perfekt til historien, og spesielt godt likte jeg hvordan hun brukte gjentakelse som et virkemiddel. Det var med på å skape en mystisk stemning i boka, og det passet helt perfekt. I tillegg har hun noen utrolig gode beskrivelser, og det var kjempelett å se for seg hva som skjedde. Jeg er veldig imponert!

Jeg er så glad for at alle trådene ble samlet i The Raven King, og jeg sitter ikke igjen med noen store spørsmål jeg følte burde besvares. Mange av trådene ble samlet på måter jeg aldri kunne ha gjettet meg til, men det føltes riktig. Så for meg var det en veldig tilfredsstillende siste bok, og jeg har fått svar på det aller viktigste.

The Raven King var helt fantastisk, og jeg gråt så mye på slutten. For en emosjonell berg-og-dalbane... Jeg anbefaler The Raven Cycle på det aller sterkeste! Det er rett og slett en helt fantastisk serie. I tillegg er coverene utrolig fine!

Tidligere anmeldelser:
The Raven Boys - bok 1
The Dream Thieves - bok 2
Blue Lily, Lily Blue - bok 3

- Anna

City of Fallen Angels av Cassandra Clare

Tittel: City of Fallen Angels
Forfatter: Cassandra Clare
Serie: The Mortal Instruments #4
Sider: 435
Sjanger: Fantasy
Handling:
Clary is back in New York and life is good: she's training to be a Shadowhunter and is finally able to call Jace her boyfriend. But nothing comes without a price. When Jace inexplicably begins to pull away from her, Clary is forced to acknowledge that she herself has set in motion a chain of events that could lead to the loss of everything she loves. Even Jace.

Mine tanker:
Da har jeg lest fjerde boka i The Mortal Instruments-serien til Cassandra Clare. Jeg har egentlig ikke så veldig mye annet å si enn jeg sa i anmeldelsen av City of Glass. Boka var god, og jeg likte den godt. Dessverre synes jeg fortsatt Clary og Jace er litt teite.

Jeg likte ikke denne boka like godt som den forrige, men det er ikke langt unna. Det tar litt lenger tid før handlingen virkelig kommer i gang, og derfor føltes det litt som om boka ikke hadde et mål i begynnelsen. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det. I hvert fall gjorde det at det tok litt tid før jeg kom meg inn i historien.

Det er dessverre alt for lite Alec Lightwood i City of Fallen Angels. Han og Magnus drar på ferie, og det er kjempegøy å høre om bildene de sender Jace og de andre. Noen av de morsomste delene av boka. Men det gjorde at jeg savnet han. Alec er den største grunnen til at jeg fortsetter disse bøkene, så derfor likte jeg veldig godt da han kom tilbake omtrent mitt i boka.

Da historien først kom i gang, likte jeg den godt. Det var spennende, og jeg ønsket å vite hvordan det kom til å ende. Dessverre ender boka med en cliff hanger, og jeg har ikke den neste boka. *Shaking fist* Ugh, cliff hangere... Men jeg overlever nok.

Alt i alt likte jeg City of Fallen Angels godt, men det er ikke den beste boka i serien. Gleder meg til å lese neste.

Tidligere anmeldelser:
City of Bones - bok 1
City of Ashes - bok 2
City of Glass - bok 3

- Anna

Daredevil av Bendis og Maleev Ultimate Collection, Book 1

Tittel: Daredevil
Forfatter: Brian Michael Bendis
Illustratør: Alex Maleev, David Mack, Manuel Gutierrez og Terry Dodson
Serie: Daredevil Ultimate Collection #1, Daredevil Marvel Knights #3, #4 og #5
Format: Grafisk roman
Sider: 480
Sjanger: Superhelt
Handling:
During a character-defining run, Brian Michael Bendis crafted a pulp-fiction narrative that exploited the Man Without Fear's rich tapestry of characters and psychodrama, and resolved them in an incredibly nuanced, modern approach. Earning an Eisner Award for Best Continuing Series, Bendis and artist Alex Maleev restored Daredevil to a luster worthy of the all-time greats. Now, their historic collaboration is collected across three titanic trade paperbacks!

Collecting Daredevil #16-19 and #26-40 - written by Bendis and illustrated by Maleev with David Mack, Manuel Gutierrez and Terry Dodson.

Mine tanker:
For en liten stund siden hørte jeg ved en tilfeldighet om TV-serien Daredevil laget som et samarbeid mellom Marvel og Netflix. Jeg hørte bare gode ting om serien og synes den så spennende ut, så jeg bestemte meg for å begynne å se på serien. Det er et av de beste valgene jeg har tatt! Jeg ble helt hekta med en gang, og så hele sesong 1 i løpet av noen få dager. Siden jeg likte serien så godt, tenkte jeg at jeg kunne sjekke ut tegneserien serien er basert på. Da jeg prøve å finne en å starte med, viste det seg å ikke være så enkelt. Daredevil har blitt laget siden 1964. Derfor spurte jeg på Twitter, og der ble jeg anbefalt å starte med Bendis og Maleevs historier. Det er jeg så glad jeg gjorde. Dette en en fantastisk tegneserie.

Daredevil er nok ikke en av Marvels mest kjente serier. Den har kommet ut på norsk under navnene Demonen og Våghalsen, men det er en stund siden. Serien handler om Matt Murdock. Om dagen er han advokat, og en god en i tillegg, om natten tar han loven i egne hender som superhelten Daredevil. Og det glemte jeg nesten å si, Matt er blind. Da han var ni år reddet han en gammel mann som holdt på å bli påkjørt. Selv endte Matt opp blind, men de andre sansene hans ble forbedret. Ikke lenge etter drepte en simpel kjeltring faren hans. Likevel kom Matt seg gjennom jusstudiene og startet opp advokatfirmaet Nelson and Murdock - Attorneys at Law sammen med bestevennenen, Foggy Nelson, og nå, når han ikke er i retten, sørger han for ro og orden i Hell's Kitchen i New York.

Matt Murdock slik han ser ut i serien spilt av briten
Charlie Cox.

Dette volumet inneholder to historier, Wake Up og Underboss, som er satt sammen av Underboss og Out. Den første historien ser vi gjennom journalisten Ben Urich sine øyne. Han får høre om en gutt, Timmy, opplevd noe så traumatisk at han har blitt katatonisk. Ben skjønner etterhvert at det har noe med Timmys far, skurken Leapfrog, og Daredevil å gjøre, men hva for en grusom opplevelse er det Timmy har opplevd? Den andre historien er mer kompleks. Noen har tatt Wilson Fisk, the Kingpin, av dage, og det har blitt lyst ut en belønning til den som kan få drept Matt Murdock, advokaten, ikke Daredevil. Er det noen som har fått vite at Matt er Daredevil? Og hvem er denne Mr Silke som har dukket opp blant Fisks folk?

Begge historiene var kjempespennende. Stemningen er, som i serien, ganske mørk, men samtidig realistisk. I Daredevil virker kriminalsakene virkelige, og selv om en karakter er skurk, får man likevel medfølelse med karakteren. I motsetning til det meste Marvel har produsert er Daredevil mørk og dyster, serien er voldelig og blodig, men det funker. Det funker perfekt. Selv kan jeg bli litt lei av blankpolerte superhelter, og da kan jeg alltid vende tilbake til Daredevil, som ikke er slik.

Flere av karakterene i disse to historiene er også i serien. Det var så gøy å se Matt, Foggy, Ben, Fisk og Vanessa igjen. Jeg merker at jeg har savnet dem, og likte kjempegodt å lære mer om dem. Spesielt godt liker jeg Matt Murdock. Han har klart seg veldig godt gjennom livet selv om han er blind. Det er rett og slett helt utrolig.

Tegningene i Daredevil passer kjempegodt til historien, og de er med på å skape den mørke stemningen. Fargepaletten er mørk, med innslag av knallrødt til Daredevils drakt. Jeg er kjempeimponert! Tegningene har så mye å si i en tegneserie, og Maleev, illustratøren, har virkelig gjort en fabelaktig jobb.

Jeg kommer garantert til å lese flere Daredevil-tegneserier, og jeg anbefaler både tegneseriene og serien.

- Anna

Clariel av Garth Nix

Tittel: Clariel
Forfatter: Garth Nix
Serie: The Old Kingdom #4
Sider: 480
Sjanger: Fantasy
Handling:
DOES THE WALKER CHOOSE THE PATH, OR THE PATH THE WALKER?

Sixteen-year-old Clariel has only recently arrived in the royal city of Belisaere, and she is not adjusting well to her new life filled with courtiers, false flattery, secrets and endless rules of propriety.

But when a dangerous Free Magic creature is discovered, Clariel is given a chance to prove herself. She is delighted - until events rapidly spiral out of her control. The ancient rules binding Abhorsen, King and Clayr appear to be crumbling, and Clariel must decide between her duty and her dreams.

The highly anticipated prequel  to Garth Nix's bestselling Old Kingdom trilogy.

Mine tanker:
Da jeg så at Garth Nix hadde gitt ut en fjerde bok i The Old Kingdom-serien, begynte jeg å lese hele serien på nytt. Nå har jeg fått lest den nye boka, Clariel. Handlingen i Clariel er satt sekshundre år før handlingen i Sabriel, og omhandler en av karakterene som dukker opp i Lirael og Abhorsen. Hvordan endte hun opp i den situasjonen hun er i? Nei, jeg sier ikke hvem det er.

Jeg hadde litt problemer med å komme inn i historien i begynnelsen. Det var fordi det var en ny hovedperson, Clariel, og en helt annen tid. Clariel er annerledes fra Sabriel og Lirael. Hun trives best alene, og har ikke mange hun stoler på. I tillegg skjer handlingen sekshundre år før de andre bøkene. The Old Kingdom er et helt annet sted, og det har skjedd mye i løpet av sekshundre år. Både positivt og negativt. Det gjorde det litt vanskelig å komme seg inn i historien, men etter ca. hundre sider, var det ikke et problem lenger. 

Jeg liker kjempegodt det at ingen reagerer hvis kvinner har typiske "mannsyrker" i The Old Kingdom. Ingen tenker at det er rart hvis en dame er kriger eller gullsmed. Tusen takk, Garth Nix, tusen takk! I tillegg skriver han fantastiske kvinnelige karakterer, og Clariel er ikke et unntak. 

Det er utrolig interessant, men også litt skremmende, å se en som helt tydelig har de beste intensjoner vike så langt fra hva som regnes som riktig. Det skal ikke mye til for å få mennesker til å oppføre seg på en måte de kanskje ikke ellers hadde gjort. Man får tydelig se hva makt kan gjøre med en person, og det både på godt og vondt. 

Jeg må bare si at jeg elsker coveret. Alle coverene i The Old Kingdom-serien er kjempefine, og Clariel er en av mine favoritter. Jeg synes at fargene er utrolig fine, og det passer perfekt til boka. 

Clariel er en fantastisk fortsettelse på The Old Kingdom-serien, og jeg gleder meg veldig til Garth Nix gir ut bok fem. 

Tidligere anmeldelser:

Sabriel - bok 1

Lirael - bok 2

Abhorsen - bok 3

- Anna

A Feast for Crows av George R. R. Martin

Tittel: A Feast for Crows
Forfatter: George R. R. Martin
Serie: A Song of Ice and Fire #4
Sider: 776
Sjanger: Fantasy
Handling:
THE FOURTH BOOK OF A SONG OF ICE AND FIRE

The Lannisters are in power on the Iron Throne.

The war in the Seven Kingdoms has burned itself out, but in its bitter aftermath new conflicts spark to life. The Martells of Dorne and the Starks of Winterfell seek vengeance for their dead. Euron Crow's Eye, as black a pirate as ever raised a sail, returns from the smoking ruins of Valyria to claim the Iron Isles. 

From the icy north, where Others threaten the Wall, apprentice Maester Samwell Tarly brings a mysterious babe in arms to the Citadel. As plots, intrigue and battle threaten to engulf Westeros, victory will go to the men and women possessed of the coldest steel and the coldest hearts. 

Mine tanker:
Da var den fjerde boka i George R. R. Martins A Song of Ice and Fire-serie lest. Kun én igjen som har kommet ut. Hjelp! Det er snart ikke mer. Hva skal jeg gjøre mens jeg venter på bok seks og syv? Vel, jeg finner sikkert andre bøker å lese...

A Feast of Crows handler kun om noen av karakterene i serien. Bok fire og fem skjer parallelt, og derfor er bare halvparten av karakterene med i A Feast of Crows. I tillegg er det mange nye karakterer som har fått sine kapitler. For eksempel er Brienne of Tarth, Arienne Martell, Cersei Lannister, Victarion Greyjoy og Aeron Greyjoy karakterer som har fått sine egne kapitler i A Feast of Crows. Det er også noen som har hatt kapitler tidligere som har kapitler nå. Arya Stark, Samwell Tarly og Jaime Lannister for eksempel.

Det er mange som mener at A Feast of Crows er den svakeste boka i A Song of Ice and Fire-serien, og jeg må si meg enig i det. Dette har mye med at det er så mange nye karakterer som blir introdusert, og for få av de store favorittene er med. Det er kun Arya Stark som har kapitler i boka. Jon Snow, Daenerys Targaryen og Tyrion Lannister er ikke med i boka, og de og Arya er de store favorittene. Men du må ikke misforstå, A Feast of Crows er en kjempegod bok, det er de andre som er helt utrolige.

Jeg likte godt å lese om de nye karakterene, men jeg må innrømme at jeg ikke likte alle like godt. De er ikke helt nye i serien, men det er først i denne boka at de får sine egne kapitler. Cersei var en av dem. Mange av karakterene jeg ikke likte, likte jeg bedre da de fikk sine egne kapitler. Et godt eksempel på det er Jaime Lannister, som jeg først hatet, men nå liker veldig godt. For Cersei, derimot, var det helt motsatt. Jeg hater henne mer enn jeg originalt gjorde. Det er ganske godt gjort... Hun er bare så utrolig selvopptatt og paranoid.

Vi fikk i tillegg lese mye fra the Iron Isles, noe vi har fått lite av tidligere. Jeg må innrømme at Victarion Greyjoy var en litt kjip karakter. Jeg har absolutt troen på at slike personer finnes, men jeg likte ham ikke så godt, og derfor var hans deler de jeg likte minst.

En ting jeg likte veldig godt var å høre hva de andre karakterene hadde å si om Renly Baratheon, som har vært min favoritt gjennom hele serien. Jeg ble bare mer og mer glad i ham, og jeg likte spesielt godt å lese det Brienne hadde å si om ham. Jeg ble bare sikrere og sikrere på at han er min favoritt.

Jeg likte A Feast of Crows veldig godt, men det er ikke den beste av bøkene i serien. Kommer absolutt til å lese videre! A Feast of Crows anbefales, men de andre bøkene må leses først.

Tidligere anmeldelser:
A Game of Thrones - bok 1
A Clash of Kings - bok 2
A Storm of Swords: Steel and Snow - bok 3 del 1
A Storm of Swords: Blood and Gold - bok  3 del 2

- Anna

Season of Mists av Neil Gaiman

Tittel: Season of Mists
Forfatter: Neil Gaiman
Illustratør: Kelly Jones, Mike Dringenberg, Malcolm Jones III, Matt Wagner, Dick Giordano, George Pratt, P. Craig Russel, Todd Klein, Steve Oliff, Daniel Vozzo and Dave McKean
Serie: The Sandman #4
Format: Grafisk Roman
Sider: 192
Sjanger: Fantasy, horror
Handling:
Season of Mists

Ten thousand years ago, Morpheus, the King of Dreams, condemned a woman who loved him to eternal damnation. In SEASON OF MISTS, the other members of his immortal family, the Endless, convince him that this was an injustice. To correct it, he must journey to Hell and rescue his banished love. But Lucifer, the Lord of Hell, has sworn to destroy Morpheus, and Lucifer's plans are subtle...

Mine tanker:
Jeg bestemte meg for å lese Season of Mists mellom bok én og to av A Song of Ice and Fire. Jeg har gledet meg til det fjerde volumet av Neil Gaimans Sandman-serie, og det imponerte stort. Dette er mitt favorittvolum til nå.

I dette volumet blir man bedre kjent med Morpheus' (Dreams) familie, the Endless. Jeg synes det var utrolig interessant, siden så få av dem har dukket opp i serien før. Det er vel egentlig bare Death og Desire. Her blir vi kjent med alle unntatt én. Det er Destiny, Dream (Morpheus, Sandman, hva nå du enn vil kalle ham), Death, Desire, Delirium og Despair. Jeg lurer fortsatt på hvem den siste broren er. Håper jeg får vite det senere i serien. Han heter sikkert noe på D...

Lucifer Morningstar, Lord av Helvete, er en utrolig interessant karakter, og jeg likte kjempegodt å få vite mer om ham. Han overrasket meg flere ganger i løpet av historien, og jeg blir ikke klok på ham. Hva er det han egentlig vil? Jeg aner ikke, men jeg håper at jeg får se mer av ham videre i serien. Hvis ikke, så er det en spin off serie som heter Lucifer tror jeg. Skal sjekke den ut.

Historien er denne gangen litt lysere enn den pleier. Vanligvis er det ganske mange litt forstyrrende scener, men det var det ikke i Season of Mists. Historien går ut på at Morpheus blir overtalt til å dra til Helvete for å redde en kvinne han for ti tusen år siden dømte til evig pine der. Begrunnelsen hans for å gjøre det var for dum, og han må rette opp feilene sine. Men Lucifer har lovet at han vil ødelegge Mopheus hvis han noen gang ser ham igjen...

Historien var mer sammenhengende enn vanlig, og jeg likte godt forskjellene fra tidligere. Jeg kan se hvordan Neil Gaiman har utviklet fortellerevnen sin, og det blir bare bedre og bedre. Dette er et fantastisk volum.

Verdenen handlingen er satt i er veldig spesiell. Her kan hvem som helst dukke opp. Tor med hammeren, Anubis, Lucifer, Kaos og Kontroll og mange flere. Det hele er helt surrealistisk, og det gjør det realistisk. Det er så sprøtt at jeg tror på det. Gir det mening? I hvert fall elsket jeg å lære mer om verdenen og de som oppholder seg der. Her er det mer å utforske. Det er helt klart.

Tegningene er som vanlig utrolige. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har sagt det, og jeg kommer til å fortsette med det. Tegningene har så mye å si i tegneserier, og de i Sandman er fantastiske.

Jeg likte Season of Mists supergodt, og kommer til å kjøpe det neste volumet så fort jeg får muligheten. Nå skal jeg lese A Clash of Kings av George R. R. Martin. Gleder meg!

Tidligere anmeldelser:
Preludes & Nocturnes - bok 1
The Doll's House - bok 2
Dream Country - bok 3

- Anna

I Shall Wear Midnight av Terry Pratchett

Tittel: I Shall Wear Midnight
Forfatter: Terry Pratchett
Serie: Tiffany Aching #4, Discworld #38
Sider: 414
Sjanger: Fantasy
Baksidetekst:
A MAN WITH NO EYES. NO EYES AT ALL. TWO TUNNELS IN HIS HEAD...

Somewhere - some time - there's a tangled ball of evil and spite, of hatred and malice, that has woken up.

And it's waking up all the old stories too - stories about evil old witches...

THE FOURTH BOOK IN THE TIFFANY ACHING SEQUENCE

Mine tanker:
Jeg har savnet Terry Pratchetts Discworld, eller Skiveverdenen på norsk. Det er et fantastisk univers han har skapt, og I Shall Wear Midnight er bok 38 fra denne verdenen. Det er altfor lenge siden jeg leste de tre andre bøkene om Tiffany Aching, men jeg er glad jeg leste den siste likevel. Selv om ting var litt forvirrende, var det verdt det.

Discworld-serien er ikke en sammenhengende serie, som vanlige serier. Her er det mange bøker fra samme verden, men ikke om de samme karakterene. Noen av dem dukker kanskje opp i flere bøker, men det er mange forskjellige hovedpersoner. Derfor finnes det noen små serier innenfor Discworld-serien. Bøkene om Tiffany Aching (eller Petronella Pine som hun heter på norsk) er en egen liten serie. Gir dette mening for dere? Bare spør hvis det er noe dere lurer på.

Jeg har tidligere lest fem Discworld-bøker. Magiens farge (The Colour of Magic), om Rensvind - en trollmann, Magiske Maurits og hans gløgge gnagere (The Amazing Maurice and His Educated Rodents - fantastisk bok!), om en snakkende katt, Maurits, og en gjeng snakkende rotter, Skrellingene (The Wee Free Men), første bok om Tiffany Aching, En hatt full av himmel (A Hat Full of Sky), bok to om Tiffany og Vintersmeden (Wintersmith), siste bok om Tiffany. Til nå har jeg elsket Discworld-bøkene, og I Shall Wear Midnight er ikke noe unntak.

Jeg elsket hvordan det ble referert til de andre Discworld-bøker i boka. Rottene og Det usynlige universitet fra Magiske Maurits blir for eksempel nevnt, og Tiffany reiser til Ankh-Morpok, byen Rensvind bor i. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg synes slikt er gøy. I hvert fall når jeg tar referansene. Det var sikkert flere jeg ikke tok siden jeg ikke har lest alle bøkene, men sånn kan det gå. Haha...

I Shall Wear Midnight er så utrolig søt og morsom. Hele Discworld-serien til Terry Pratchett er humoristisk, og bøkene om Tiffany Aching er ikke unntak. Jeg lo allerede høyt på første side, og jeg er glad jeg ikke leste boka i offentlighet. Det ville blitt litt flaut...

Dessverre tok det litt lang tid å lese boka. Det kan ha noe med det at jeg var i Nederland én uke med klassen min. Selv om jeg var syk en dag, fikk jeg ikke lest noe som helst på turen. Ikke én eneste side. Det er litt trist egentlig... Men sånn går det når man er på tur.

I begynnelsen av hvert kapittel er det en liten tegning. De er veldig søte, og passer godt. Jeg likte dem veldig godt. Haha, jeg liker små bilder i bøker...

Alt i alt likte jeg I Shall Wear Midnight veldig godt. Det var bare litt synd at det var så lenge siden jeg leste de andre bøkene om Tiffany Aching, 4-6 år siden tror jeg... Eh... Jaja, nå har jeg i hvert fall lest den, og jeg likte den kjempegodt. Jeg anbefaler.

- Anna

The Fall of Five av Pittacus Lore

Tittel: The Fall of Five
Forfatter: Pittacus Lore
Serie: Lorien Legacies #4
Sider: 342
Sjanger: Science Fiction
Baksidetekst:
I thought things would change when I found the others. We would stop running. We would fight the Mogadorians. And we would win.

But I was wrong. Though we came together, we barely escaped with our lives. And now we hide. The six of us are powerful - but not strong enough to take on an army. We haven't discovered our full Legacies. We haven't learned to work together.

And time is running out, because we need to find Number Five before they do.
This battle is far from over...

Mine tanker:
Nå er det utrolig lenge siden jeg leste The Rise of Nine, og jeg merker at jeg ikke er så veldig motivert når det gjelder denne serien lenger. Det er litt for mange ting jeg irriterer meg over. Det er synd, for dette kunne ha blitt en veldig interessant serie, men det er dessverre ikke det.

Det var vanskelig å sette seg inn i historien igjen. Boka er fortalt i jeg-person, men det er ikke konsekvent hvem som forteller. Det står heller ikke hvem det er som forteller, og det forvirret meg veldig! Det eneste som skiller mellom de forskjellige fortellerne er skifttypene; som ikke er konsekvent fra bok til bok, og i denne boka var skrifttypene til Sam og Marina så godt som like; jeg kunne ikke se forskjell på dem. Så forvirrende!!!

John, nummer Fire, er akkurat like flat som vanlig. Jeg hadde håpet han kunne vokse litt i løpet av bøkene, men det har han dessverre ikke gjort... Jaja... Sånn kan det gå. Jeg synes det er veldig dumt, fordi han er så godt som hovedpersonen, og flere av bikarakterene er bedre skrevet...

Historien er bra nok. Det er spenning, og jeg måtte ikke tvinge meg gjennom boka. Jeg ville gjerne vite hva som kom til å skje, men jeg har ikke noe ønske om å vite mer. Jeg kommer ikke til å lese flere bøker i denne serien.

På slutten av boka var det tre noveller. Jeg likte dem godt fordi de handlet om noen andre karakterer som ikke er så mye med i serien. Det var interessant å få vite mer om Sandor, Nis Cêpan, og Adam, den eneste snille Mogadorian. Historiene om Adam var de beste, og de fikk meg nesten til å få lyst til å lese neste bok, men jeg kommer ikke til å gjøre det.

Dette er en helt ok bok; den er spennende nok, men karakterene er litt flate.

Anmeldelser av tidligere bøker:
I Am Number Four - bok 1
The Power of Six - bok 2
The Rise of Nine - bok 3

- Anna

So Long, and Thanks for all the Fish av Douglas Adams

Tittel: So Long, and Thanks for all the Fish
Forfatter: Douglas Adams
Serie: The Hitchhiker's Guide to the Galaxy #4
Sider: 191
Sjanger: Science Fiction
Baksidetekst:
SO LONG, AND THANKS FOR ALL THE FISH

Just as Arthur Dent's sense of reality is in its dickiest state he suddenly finds the girl of his dreams. He finds her in the last place in the Universe in which he would expect to find anything at all, but which 3,976,000,000 people will find oddly familiar. They go in search of God's Final Message to His Creation and, in a dramatic break with tradition, actually find it.

VOLUME FOUR IN THE TRILOGY OF FOUR

Mine tanker:
Først av alt vil jeg bare si at jeg elsker tittelen. So Long, and Thanks for all the Fish. Den er så teit og intetsigende... Det er akkurat en slik tittel som ville fått meg til å ta boka ut av hylla i bokhandelen og kjøpt den. Noe jeg ikke trengte siden pappa allerede hadde boka. Utrolig lang er den også, så hver gang jeg nevner tittelen gidder jeg ikke å skrive So Long, and Thanks for all the Fish. Det er mye lettere å skrive So Long... Det er akkurat det samme med navnet på serien, The Hitchhiker's Guide to the Galaxy. Jeg skriver heller The Hitchhiker's Guide. Du skjønner vel hva jeg mener?

I motsetning til de tre første bøkene i denne serien, foregår handlingen i So Long... på jorda. Det er litt snodig fordi jorda ble ødelagt i den første boka... Det gjør også at mesteparten av handlingen er om Arthur. Ford blir nevnt en gang i blant mens Trillian og Zaphod ikke er med i det hele tatt. Historien blir derfor ikke fullt så utrolig, rar og forvirrende, men det skjer mye snodig likevel.

Huset til Arthur er forsåvidt også tilbake. Ble ikke det også ødelagt? Hmm... Jeg har ikke tenkt til å fortelle hvordan dette går til. Spoilers! Men jeg kan si at det har noe med  at alle delfinene har forsvunnet... Nå kan du lure.

Som vanlig er det et galleri av latterlige karakterer. For eksempel møter man på Rob McKenna, en "helt vanlig" lastebilsjåfør som det alltid regner over. Uten at han vet det er han en regngud, som hater regn. Jeg holdt på å skrive rein, men da hadde det blitt reinsdyr ikke regn, som i vann som faller ned fra himmelen... Det er jo litt kjipt. Alle skyene vil gjøre ham glad med å regne over ham, men han hater regn. Uff da...

Fenchurch er også en ny karakter. Hun er oppkalt etter Fenchurch stasjon, hvor hun ble født i billettkøen. Det er visst veldig kjedelig å stø i kø der. Jeg må ikke glemme John Watson, ikke han i Sherlock Holmes, dette er en annen mann. Han kaller seg forresten Wonko the Sane. Høres ikke helt normal ut spør du meg... Men han er veldig morsom. Den teiteste beskrivelsen i boka er av ham. Noe om to-tre David Bowier oppå hverandre. Helt merkelig! Greide ikke helt å se det for meg, men jeg lo høyt!

Det hendte at jeg satt på stua og leste. Hvis jeg da lo høyt, så Anders rart på meg. Han synes nok jeg er litt snodig, men han har ikke lest boka, så han vet ikke hvor morsomt det er. Og så har han litt dårlig humor. Synes jeg.

Meg mens jeg leste denne boka. Rettere sagt hele serien.

Ford kommer tilbake! Jeg liker Ford. Han er morsom, men hva det er han har drevet med, det er jeg ikke sikker på. Ett eller annet snodig og rart er det i hvert fall... Marvin, den paranoide androiden, er tilbake! Yay! Har savnet hans sure svar og gretne replikker. En deprimert android... Er det mulig?! Jeg kommer ikke over det, men jeg elsker ideen.

Slutten var litt trist :( Jeg likte ikke at det måtte ende slik. Det er ikke det at slutten ikke var bra... Den passet veldig godt! Jeg er bare så lei meg over en av tingene som skjedde, spoilers(!), og det gjør at jeg ikke liker slutten. Skjønner du hva jeg mener? Jeg håper det.

Alt i alt kan jeg anbefale So Long, and Thanks for all the Fish. Den er veldig morsom!

Anmeldelse av tidligere bøker:

The Hitchhikers's Guide to the Galaxy - bok 1

The Restaurant at the End of the Universe - bok 2

Life, the Universe and Everything - bok 3

- Anna

The House of Hades av Rick Riordan

Tittel: The House of Hades
Forfatter: Rick Riordan
Serie: Heroes of Olympus #4
Sider: 583
Sjanger: Fantasy
Baksidetekst:
THE STAKES HAVE NEVER BEEN HIGHER. IF PERCY JACKSON AND ANNABETH FAIL IN THEIR QUEST, THERE'LL BE HELL ON EARTH. LITERALLY.

Wandering the deadly realms of Tartarus, every step leads them further into danger. And, if by some miracle they do make it to the Doors of Death, there's a legion of bloodthirsty monsters waiting for them.

Meanwhile, Hazel and the crew of the Argo II have a choice: to stop a war or save their friends. Whichever road they take, one thing is certain - in the Underworld, evil is unstoppable.

Mine tanker:
Jeg har ventet så lenge på The House of Hades, og nå er den endelig her! Jeg elsket de tre første bøkene i serien og var kjempespent! Boka er enda en kjempegod, morsom og spennende én fra Rick Riordan. Jeg skjønner ikke hvordan han får det til. For hver bok, blir de bare bedre og bedre.

Det første som møtte meg da jeg åpnet boka var den lille hilsenen til hvem enn forfatteren har dedikert boka til. Vanligvis står det noe sånn som:

 "To Jill

Love you"

Rick Riordan hadde skrevet:

"To my wonderful readers:

Sorry about that last cliff-hanger.

Well, no, not really, HAHAHAHA.

But, seriously, I love you guys."

Det er bare så typisk Rick Riordan. Han fikk meg til å le før boka hadde begynt. Hvordan går det an? 

Det er så mange geniale karakterer i disse bøkene. Jeg elsker Leo. Han er så morsom og smart. Det var scener hvor jeg lo høyt på grunn av ham. Bob, haha, han er så søt. (Litt rart å kalle en titan søt, men Bob er det). Dragen Festus er også fantastisk. La oss putte inn en gal gud for jordbruk og en ilder som fjerter hele tiden(-.-), så skjønner du kanskje hvorfor disse bøkene er utrolig morsomme. Det er så mange morsomme karakterer, og jeg elsker mange av vitsene. Noen av dem er så teite at de blir morsomme.  

!!!SPOILER ALERT!!!

Stakkars Percy og Annabeth som er i Tartarus. Hvordan kan du gjøre noe sånt Rick? Du kunne like så godt ha sendt dem til Helvete, vent litt... De er i Helvete-.- Og Leos møte med Calypso... Det er så fantastisk søtt og det knuste hjertet mitt. Jeg elsket det!!!

!!!SPOILER OVER!!!

Det er noe med måten Rick Riordan skriver på. Jeg klarer ikke å beskrive det; finner ikke de rette ordene. Boka fanget meg, jeg satt en hel søndag for å få lest den ferdig. Det er spennende, morsomt å litt trist på en gang. Jeg skjønner ikke hvordan han greier det. (Hvis dette ikke ga noen mening, burde du lese boka. Da vil du forstå hva det er jeg prøver å si).

Åh, Nico. Stakkars, stakkars Nico. Hvorfor gjør Rick dette mot deg? Jeg tror at jeg endelig forstår Nico litt bedre. Jeg forstår i hvert fall hvorfor han har hatt slik motvilje mot Percy og Annabeth. Nå håper jeg at han vil godta det og vil la noen andre en bare Jason få vite det. Kanskje han endelig kan få fred med seg selv og føle tilhørighet..?

Da jeg var ferdig med boka var det eneste jeg tenkte, ferdig alt? Hvorfor må det være ett helt år til neste, The Blood of Olympus, kommer? Neeei!!!

Anbefaler på det aller sterkeste. Heroes of Olympus er en av mine favorittserier. 

Anmeldelse av tidligere bøker:
The Son of Neptune - bok 2
The Mark of Athena - bok 3

- Anna 

Darkness, Be My Friend av John Marsden

Tittel: Darkness, Be My Friend
Forfatter: John Marsden
Serie: Tomorrow #4
Sider: 259
Sjanger: Dystopi
Språk: Engelsk
Baksidetekst:
A RISK WORTH TAKING.

Five months into World War III, Ellie and her four remaining friends have barley escaped the Australian town of Wirrawee with their lives and their sanity intact. But as the nightmare continues, they realize they must once again sacrifice their hard-won comfort and safety.

A group of soldiers has recruited the kids to guide the way to the Wirrawee air base for a risky sabotage mission. What could possibly motivate Ellie and her friends to return to the heart of the conflict? It may be their only hope of rescuing the families they left behind.

Mine tanker:
Darkness, Be My Friend er veldig spennende og godt skrevet. Jeg har ikke funnet noe å pirke på, likevel er jeg ikke super-imponert. Boka mangler det lille ekstra som gjør at jeg elsker den. Ikke misforstå meg, jeg likte boka veldig godt, men jeg elsket den ikke. Om du skjønner? Alt er veldig gjennomført og bra, men det lille ekstra er ikke der...

Jeg liker godt måten Ellie forteller på. Hun er helt ærlig med seg selv og leseren, og det synes jeg er veldig interessant. John Marsden skriver godt, og det var gøy å lese, men boka var litt for lett å legge fra seg. Dessverre! Jeg ville veldig gjerne elske boka siden jeg var litt skuffet over den norske oversettelsen av bok tre, Frosten, tredje dag.

Jeg liker godt Ellie og vennene hennes Homer, Lee, Fi og Kevin. De virker som om de kunne ha levd, og det beste er at ingen av dem er perfekte. Jeg er litt lei av perfekte karakterer. Ingen er jo perfekte i virkeligheten. Jeg skulle gjerne visst litt mer om hvordan vennene til Ellie tenkte, men det er litt vanskelig siden det er Ellie som forteller.

Alt i alt er dette en bra bok, men den mangler det lille ekstra. Jeg anbefaler serien likevel!

Anmeldelse av tidligere bøker:
Frosten, tredje dag - bok 3

- Anna

Dark Flame av Alyson Noël

Tittel: Dark Flame
Forfatter: Alyson Noël 
Serie: The Immortals #4
Sider: 320
Sjanger: Paranormal, Romanse
Språk: Engelsk
Baksidetekst:
SOME SECRETS MUST NEVER BE REVEALED...

Roman. Damen. Jude. One is Ever's deadly enemy. One her great love. And the third might be the answers to all her problems. But Ever is trapped - bound by secerts, magyck and an uncontrollable passion beating in her veins.

She's being drawn towards someone - something - that risks everything she holds dear. And the one thing that can save her will also drive Damen away forever...

Book four in THE IMMORTALS series

Mine tanker:
Okeeey... Jeg er egentlig ikke helt sikker på hvorfor jeg leste denne boka. Det var nok mest på grunn av det faktum at jeg har den og at jeg fikk dårlig samvittighet fordi den bare lå der. Den var jo en julegave.

Det er helt utrolig at jeg har lest så mange som FIRE bøker av denne serien. (Jeg burde ha stoppet etter bok

 to!) Hverken bok tre eller fire er noe bra. Jeg likte veldig godt bok én og bok to var helt grei, så jeg ble litt skuffet over at treeren og fireren er så dårlige som de er. I tillegg elsket jeg en annen av Alyson Noël sine seier. Serien om Evers lillesøster Riley er fantastisk (anbefales virkelig!).

Dark Flame var dessverre bare klein å lese. Det var mange ting jeg ikke likte med boka. Mest av alt synes jeg at hovedpersonen, Ever, bare er slitsom og irriterende. Hun bruker den første halvdelen av boka på å klage over livet sitt og prate om hvor forferdelig hun har det. Og alt det som er galt har skjedd på grunn av hennes utrolig mange, dumme valg. Hun gjør mange flere dumme valg enn alle andre. Er det mulig! Når hun ikke klager, tenker hun på hvor fantastisk kjæreste hun har. Hvor fantastisk, kjekk, pen, vakker, sexy, smart, snill osv. Damen er og hvor lite hun fortjener han. Og så er det det med "gropen i halsen hans hvor hodet hennes passer perfekt!"

Selvfølgelig er er det ikke nok med at Ever er så teit. Det er jo tre gutter med her også. TRE! Her er det ikke trekantdrama, her er det firkant. Det er litt i overkant mye. Ingen av disse tre er spesielt interessante heller, og jeg fikk ikke noe særlig sansen for noen av dem. Damen er alt for overbeskyttende, Roman er bare slem og Jude, jeg vet ikke helt hva jeg skal si om Jude. Han skjønte jeg ingenting av. 

Oppi alt dette har vi bestevenninnen til Ever, Haven. Vel... De er vel ikke akkurat bestevenninner lenger. Haven hater Ever fordi Ever hater Roman som Haven elsker. Litt komplisert. Så de to krangler også mye.

Etter at Ever er ferdig med å klage i første halvdel av boka, bruker hun resten av boka på å snakke og tenke som en hippie. Alt blir bra hvis man bare tenker positivt. Alt er flott. Jeg elsker alle. Utrolig irriterende! Jeg holdt på å dø-.- 

Alt i alt så anbefaler jeg ikke denne serien til noen. Den er virkelig ikke verdt det!

- Anna

Plague av Michael Grant

Tittel: Plague
Forfatter: Michael Grant
Serie: Gone #4
Sider: 526
Sjanger: Dystopi
Språk: Engelsk
Baksidetekst:
72 HOURS 7 MINUTES

SUDDENLY IT'S A WORLD WITHOUT ADULTS AND NORMAL HAS CRASHED AND BURNED. WHEN LIFE AS YOU KNOW IT ENDS AT 15, EVERYTHING CHANGES.

Disease is spreading through the streets of Perdido Beach: a devastating, hacking cough that makes the sufferers choke their guts up - literally.

Across town, Little Pete lies unconscious, struck down by the mysterious illness. With the most powerful mutant in the FAYZ out of action, the future of the world hangs in the balance...

Escapism just doesn't get better than this.

Mine tanker:
Bare ved å se på tittelen på denne boka, skjønner man at dette ikke er en koselig historie som passer for små barn. Plague. Pesten. Det er det den heter på norsk. Pesten. Skikkelig koselig-.-

Gone-bøkene pleier alltid å være kjempespennende. Denne er ikke et unntak. Til tider var det så spennende at jeg redd for hva som kom til å skje med karakterene i boka. Og det sier litt!

Historien drev meg framover, og det var umulig å gjette hva som kom til å skje. Michael Grant lar historien ta den ene uventede svingen etter den andre. Jeg elsker denne serien, og jeg er så glad jeg har femte boka, Fear, liggende hjemme, slik at jeg kan begynne på den med en gang.

Av og til lurer jeg på hvor mye vondt og forferdelig de stakkars barna i Perdido Beach må tåle. Og det er to bøker igjen om lidelsene deres! Hvorfor må forfattere gjøre så mye forferdelig mot karakterene sine? Det ville kanskje ikke blitt like spennende, men allikevel...!

Noen scener i boka er bare helt grusomme. For eksempel denne pesten som går. Den får de stakkars barna til å hoste opp lungene sine! Noen hoster så kraftig at de brekker nakken! Det er i disse øyeblikkene at jeg må si til meg selv: "Det er bare en bok, Anna. Det skjer ikke i virkeligheten." Jeg er så glad det bare er en bok. Det er noen bøker man tenker at man ikke har lyst til å se på film. Dette er en av dem.

Jeg liker tanken på at noen av barna har "mutert", fått spesielle krefter/evner. Sam kan for eksempel skyte lysstråler/laserstråler, (jeg vet ikke helt hva jeg skal kalle det), ut av hendene sine, Jack er supersterk og Dekka kan styre tyngdekraften. Dette er bare noen av evnene de forskjellige "mutantene" har.

Boka har fått meg til å le høyt. Den har nesten fått meg til å begynne å gråte. Jeg har blitt veldig glad av noen scener, mens etter jeg hadde lest andre måtte jeg ta en pause mens jeg tenkte: "Hvorfor? Hvorfor gjør du dette mot meg, Michael Grant?" eller "Neeeei!!!" Så måtte jeg skyndte meg å lese videre, for å finne ut hva som kom til å skje.

Anbefales virkelig! Men ikke for folk som blir fort redd.

Anmeldelse av tidligere bøker:
Løgner - bok 3

- Anna

Untamed av P.C. og Kristin Cast

Tittel: Untamed
Forfatter: P.C. og Kristin Cast
Serie: House of Night #4
Sider: 411
Sjanger: Paranormal, Romanse
Språk: Engelsk
Baksidetekst:
"I saw the end of everything." Aphrodite's voice was as haunted as her face. "I saw all of it happening because you were dead, Zoey. Your death made it happen." "Ah, hell," I said and then my knees gave way and I had to sit down.

A week ago Zoey had a group of special friends, three boyfriends and a (kinda) clear conscience. Now she has none of the above. Luckily, ice queen Aphrodite is showing signs of melting and ex-roomie Stevie Rae isn't as dead as she'd thought. Though Stevie Rae's now hanging out in tunnels with freaks - totally gross.

Assuming she can get them to listen, Zoey will need all her friends sd events take a frightening turn at the House of Night school for vampyres. Shocking true intentions are about to come to light, loyalties will be tested and an ancient evil is about to rise again. Some days being special just doesn't seem all that...

Mine tanker:
Ok, her er greia. Jeg leste denne boka bare på grunn av at jeg fikk den til jul. Jeg likte første boka i serien (Marked) veldig godt, andre boka (Betrayed) var helt grei og tredje boka (Chosen) var bare klein. Så jeg hadde tenkt til å lese Untamed og så legge denne serien på hylla. Typisk var da denne boka veldig bra igjen. Fillern, jeg som hadde lyst til å skrive en negativ anmeldelse for en gangs skyld!

Zoeys handlinger var det lettere å forstå i denne boka. Det gjorde at jeg ikke ble like fort irritert på henne som jeg ble i Chosen. Heldigvis! Og den greia med tre kjærester, så glad det var slutt! Det var bare kleint og sært. Men hun tenker fortsatt altfor mye på gutter. 

Handlingen var spennende. Det er forklaringen på at jeg leste ut boka i løpet av to dager. Jeg fikk lyst til å lese mer, men etter en nøye gjennomtenkning, (og jeg spurte Ane), har jeg bestemt meg for å ikke forsette på serien. Jeg har altfor mye annet å lese!

!!!SPOILER!!!
Gjennom store deler av boka satt jeg og håpet at Erik ville tilgi Zoey, men da det skjedde tenkte jeg; Hvorfor tilgav han henne så lett? Er det mulig? Og så ble jeg litt skuffet. Noen andre som fikk den følelsen?
!!!SPOILER OVER!!!

Jeg vet ikke om jeg vil anbefale denne serien. Jeg har hørt at den ikke blir bedre, og det er ikke et bra tegn. 

Noen som har noen andre meninger om serien?
Hva syntes dere?

- Anna

Castle of Wizardry av David Eddings

Tittel: Castle of Wizardry
Forfatter: David Eddings
Serie: The Belgariad #4
Sider: 444
Sjanger: Fantasy
Språk: Engelsk
Baksidetekst:
In the hall of the Rivan King...

Garion - once a simple farm lad, but now realizing his potential as a sorcerer - has regaine the stolen Orb of Aldur. Its song soars as Garion and his companions race to return it to its rightful home on the Island of Riva.

It's a perilious journey through a desert teeming with Murgo soldiers, while Grolims strive to use their dark magic to destroy them. And when Garion finally returns the Orb to the sword of the Rivan King and holds it aloft, a voice echoes in a dark tomb as his adversary - the evil God Torak - stirs after centuries of slumber...

CASTLE OF WIZARDRY is the fourth book in a magnificent fantasy epic set against a history og seven thousand years of struggles between Gods and Kings and men.

Mine tanker:
Først vil jeg si at jeg elsker coveret på denne boka. Det er nydelig! Det er mye finere i virkeligheten enn på bildet. Jeg liker godt fargene, og treet er bare fantastisk.

Historien er spennende, men dessverre ikke fullt så god som i Magician's Gambit. Dessverre! Da jeg var kommet omtrent halvveis i boka, følte jeg at alt var løst. Så jeg leste og lurte på hva forfatteren skulle fylle siste halvdel av boka og den femte boka med. Heldigvis dukket det opp noe som gjorde at jeg skjønte at serien var langt ifra ferdig. Etter det tok alt seg veldig opp og ble kjempebra!

Jeg liker David Eddings skrivestil, og jeg elsker karakterene hans. Han har så mange forskjellige og sterke karakterer. Jeg er virkelig imponert! 

Det var noen små ting jeg skjønte at kom til å skje før det skjedde, men det gjorde ikke meg noe. Boka var uansett veldig god. 

Er du glad i fantasy i en middelalderverden, ala Game of Thrones og Ringenes Herre, er The Belgariad serien for deg! Jeg anbefaler!

Anmeldelser av tidligere bøker:
Queen of Sorcery - bok 2
Magician's Gambit - bok 3

- Anna  

Arven av Christopher Paolini

Tittel: Arven
Orginaltittel: Inheritance
Fofatter: Christopher Paolini
Serie: Arven-syklusen #4
Sider: 1070
Språk: Norsk
Orginalspråk: Engelsk
Baksidetekst:
Det begynte med Eragon...

Det slutter med Arven.

For ikke så lenge siden var Eragon - Skuggedreper og drageridder - bare en fattig bondegutt, og dragen hans, Safira, var bare en blå stein i skogen. Nå hviler skjebnen til en hel sivilisasjon på deres skuldre.

Lange måneder med opplæring og kamp har brakt seire og håp, men også hjerteskjærende tap. Og fremdeles ligger den virkelige kampen foran dem: De må slåss mot Galbatorix. Når de gjør det, er de nødt til å være sterke nok til å beseire ham. Og hvis de ikke klarer det, er det ingen som kan klare det. De får ikke flere sjanser.

Ridderen og dragen hans har nådd lengre enn noen hadde turt å forestille seg. Men kan de velte den onde kongen og bringe rettferdighet til Alagesia igjen? Og i så fall til hvilken pris? 

Dette er den fengslende avslutningen på Christopher Paolinis internasjonalt bestselgende Arven-syklus.

Mine tanker:
Jeg hadde store forventninger til denne boka. Siden jeg elsket de tre første bøkene, var jeg veldig spent på Arven. Jeg synes virkelig at boka innfridde, men jeg skulle ønske jeg leste den på engelsk i stedet for norsk. Den norske oversettelsen var til tider ikke veldig god. I det første kapittelet var setningsbindingene ganske dårlig, og setningene fløt ikke bra. Det gjorde det vanskelig å lese og følge med på hva som skjedde. Noe annet var også at på slutten av boka begynte oversetteren og blande navn. Det kunne for eksempel stå: "Eragon så på Eragon" og så mente de at Eragon så på Roran. Jeg synes det var dumt at det var en del feil i den norske oversettelsen, men det trekker ikke noe særlig ned på min mening om boka.

Selve historien er kjempespennende. Det skjer noe nesten hele tiden - det skal litt til når boka er på 1070 sider - og det er (nesten) aldri mulig å gjette seg til hva som kommer til å skje. Dessverre ble det på slutten litt lett å gjette noe av det som kom til å skje, men det var ikke før i de aller siste kapitlene.

Karakterene er gode. Spesielt Safira, Eragons drage. Hun er en morsom karakter man ikke kan unngå å bli glad i - med sin kampvilje og forfengelighet.

Jeg synes det er bra gjort å finne opp så mange nye arter av fantasivesner som Christopher Paolini har gjort. Urgaler, ra'zaker og varkatter er bare noen av dem. Varkattene er de kuleste. Det er ekstra store katter som kan gjøre seg om til mennesker.

Jeg synes det er fint at forfatteren har laget en ordliste bakerst i boka fordi han har funnet på flere språk. Når noen snakker et av disse språkene, er det veldig greit å kunne titte bakerst i boka når det er noe en ikke forstår.

Boka kunne godt ha vært noen hundre sider kortere, men det at den var så lang gjorde den ikke kjedelig. Det er en felle mange forfattere går i. Når de prøver å si minst mulig med flest mulig ord, kan det bli litt kjipt å lese, men slik er det ikke med Arven.

Det som imponerer meg mest, er tanken på at forfatteren skrev den første boka, Eragon, da han var 15 år gammel. Omtrent på min alder! Det er helt sykt å tenke på!

Arven anbefales på det sterkeste, men man MÅ lese Eragon, Den eldste og Brisingr først. Hvis ikke skjønner man ingenting av handlingen.

- Anna

The Tin Princess av Philip Pullman

Tittel: The Tin Princess
Forfatter: Philip Pullman
Serie: A Sally Lockhart Mystery #4
Sider: 276
Språk: Engelsk
Baksidetekst:
A Sally Lockhart Mystery

Sally's oldest friend, Jim Taylor, has been searching for Adelaide all his life - since he saved the little slum girl from a cruel mistress and then lost her again in the dark alleys of Victorian London. He never expected to find her as the Crown Princess og Razkavia, threatened by dangerous rivals in a corrupt kingdom where her fate will once more lie in his hands...

A classic mystery from the internationally bestselling authour of "His Dark Materials"

Mine tanker:
Siste boka i serien om Sally og Jim. Det er nesten litt trist. Når jeg er ferdig med en serie, pleier jeg å være glad fordi det var spennende å lese, men også litt trist fordi det ikke finnes flere bøker i serien. Litt rart men slik er det!

Som de forrige bøkene likte jeg The Tin Princess veldig godt. Den er godt skrevet. Forfatteren bruker et rikt språk, men det kan til tider bli litt for komplisert for meg som ikke har engelsk som morsmål.

Karakterene er interessante. De virker som om de er personer som kunne ha levd, og det liker jeg. Da slipper jeg å sitte og lese om personer som egentlig er ganske overfladiske og kjedelige. Det er mye bedre når personene kan reflektere litt over seg selv og verden.

Selve boka handler om Jim og ikke Sally denne gangen. Det er en kledelig forandring. Jim er en fantastisk karakter. Han er modig, omtenksom og sterk uten å bli til den typiske helte-klisjéen. Han er kjapp i hodet og har alltid en kommentar på lur. 

Serien heter A Sally Lockhart Mystery, men i denne boka er Sally nesten ikke med i det hele tatt. Hvorfor forfatteren har valgt å gjøre boka til en del av serien og ikke som en frittsttående roman har jeg lurt litt på, men kommet fram til at det må være fordi den handler om de samme karakterene som de andre bøkene.

Handlingen er spennende, og mesteparten foregår i et land som heter Razkavia. Dette er et oppdiktet land mellom Østerrike og Tyskland. Det er gode beskrivelser av landet og tradisjonene der. 

Alt i alt er dette en verdig avslutning på serien. Jeg anbefaler virkelig!

Anmeldelser av tidligere bøker:
The Tiger in the Well - bok 3

- Anna

Follow my blog with Bloglovin