Skammerens datter

Som bursdagsgave tok Anders Synne og meg med på kino for å se Skammerens datter. Filmen er basert på den første boka i Skammar-serien til den danske forfatteren Lene Kaaberbøl. Bøkene er oversatt til nynorsk, og den første heter Skammarens dotter. Det er veldig lenge siden mamma og pappa leste bøkene for oss, så jeg husket ikke så mye av hva som skjedde.

Dina (Rebecca Emillie Sattrup) og moren hennes, Melussina Tonerre (Maria Bonnevie), har skammerevnene. Når de ser folk i øynene, husker de alt de skammer seg over. Når fyrsten av Dunark, hans kone og unge sønn blir funnet drept i kammerset sitt, og fyrstens eldste sønn, Nicodemus (Jakob Oftebro), får skylden, blir Dinas mor hentet for å finne sannheten. Drakan (Peter Plaugborg), Nicos halvbror, får ikke de svarene han ønsker, og henter derfor Dina til Dunark. Kanskje hun kan gi ham de svarene han ønsker. Men hva er det egentlig Drakan vil? Er Nico skyldig? Og hvorfor kan Drakan se Dina i øynene uten å skamme seg?

Skammerens datter er danskprodusert. Etter som jeg forstod det, er alle skuespillerne danske bortsett fra Jakob Oftebro. Han snakket godt dansk, men jeg er kanskje ikke den rette til å dømme det. Heldigvis var det norsk tekst, for ellers hadde ikke jeg forstått noe særlig. Jeg forstår ikke dansk... Det var litt rart å se en film hvor de snakket dansk; jeg er så vant til at de alltid snakker engelsk på film, men det var spennende å se noe annerledes. Jeg likte det.

Ettersom historien utspilte seg, husket jeg mer og mer av boka. Jeg kan ikke fortelle deg om filmen er helt tro mot boka, men utifra det jeg husket, virket det sånn. Jeg likte spesielt godt hvordan de hadde fått med små detaljer som at Dina hadde annerledes hår en moren og søsknene. Det blir viktig senere i serien når spørsmålet om hvem faren hennes egentlig er kommer opp, så jeg synes det var bra at de hadde tatt det med.

Jeg synes skuespillerne gjorde en god jobb. Mange av skuespillerne er veldig unge, og til å være så unge, var de veldig flinke. Når man ser filmen, må man tenke på at dette ikke er en Hollywood-film. Så med tanke på det, synes jeg skuespillerne var veldig flinke. Jeg trodde på dem, og det er det viktigste.

I løpet av filmen får Dina håret sitt klippet kort. I enkelte øyeblikk lignet hun litt på Asa Butterfield, som spiller Bruno i Gutten i den stripete pyjamasen, Hugo i Hugo og Ender i Ender's Game. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg kom til å tenke på mens vi så filmen. 

I starten var jeg litt usikker på han som spilte Drakan. Jeg har alltid sett for meg Drakan med et mer ondskapsfullt utseende, så i starten synes jeg han var litt for pen. Jeg endret fort mening. Peter Plaugborg gjorde en veldig god jobb som Drakan, og jeg skjønner godt at de valgte ham. 

Jeg likte godt dragene. De var ikke så majestetiske som de er i andre filmer, og det passet veldig godt. I Skammerens datter er ikke dragene majestetiske. De er ondskapsfulle vesener, og det var slik de så ut. Jeg likte også at de ikke hadde vinger. Jeg husker ikke om de hadde det i boka eller ikke, men det gjorde at de så mer groteske ut. Vinger har en viss eleganse over seg. 

Jeg likte filmen, og jeg vil absolutt anbefale andre å se den. Du burde kanskje lese bøkene først. De er veldig gode. Jeg håper de filmer de andre bøkene også! 

- Anna

The Imitation Game

Jeg har nettopp vært på kino og sett The Imitation Game med pappa og Anders. Filmen er basert på boka Alan Turing: The Enigma av Andrew Hodges Jeg har hatt lyst til å se denne filmen siden den kom ut, og jeg har bare hørt bra ting om den. Derfor hadde jeg høye forhåpninger, men jeg kan helt trygt si at The Imitation Game innfridde.

The Imitation Game handler om Alan Turing (Benedict Cumberbatch), matematisk geni og datamaskinens far. Under andre verdenskrig hjalp ham til med å knekke tyskernes Enigmakoder. Filmen viser tre viktige deler av livet hans; da han var på kostskole som tenåring, under krigen da han jobbet med å knekke Enigmakodene og etter krigen da han ble tiltalt for homofili og dømt. Filmen er basert på en sann historie.

Dette er en fantastisk film. Det at den er basert på en sann historie gjør det hele enda mer utrolig. Filmen er veldig rørende, til tider trist, og jeg ble fort veldig glad i Alan Turing, som var fantastisk spilt av Benedict Cumberbatch. Dette er helt klart hans beste rolle så langt. I tillegg til å være rørende, var filmen også morsom til tider. Det var Alan Turings manglene sosiale antenner som gjorde dette. Han svarte ikke slik andre ville ha svart, og det skapte morsomme situasjoner.

Fra venstre: Joan Clarke (Keira Knightley), Peter Hilton (Matthew Beard),
Hugh Alexander (Matthew Goode), Alan Turing (Benedict Cumberbatch) og
John Cairncross (Allen Leech).

Skuespillerne i The Imitation Game har gjort en utrolig god jobb. Benedict Cumberbatch, som spiller hovedrollen, var fantastisk, men også de som spilte bikarakterene var utrolige. Matthew Goode, Allen Leech, Matthew Beard og Keira Knightley gjorde alle en fantastisk jobb, og de skildret karakterene de spilte veldig godt. Jeg skjønner godt at The Imitation Game er nominert til flere Golden Globes og er en mulig Oscarkandidat.

Tittelen The Imitation Game kan virke litt uforståelig først, men når man har sett filmen, gir det mening. Alan Turing skrev en artikkel om det han kalte The Imitation Game, dette var et spill hvor man kunne finne ut om den man snakket med var enten maskin eller menneske. Ok, jeg vet ikke om jeg greier å forklare det på noen god måte, men det er noe sånt...

Alan Turing foran maskinen Christopher.

Jeg kom plutselig til å tenke på ordet enigma. Når vi snakker om enigma, snakker vi om en gåte; noe vi ikke forstår. Det er det ordet betyr på gresk. Kanskje det er derfor de kalte krypteringmaskinen for Enigma. Den var en gåte; ingen kunne løse den. Dette er bare mine tanker. Noen andre som har noen tanker om det?

Musikken i filmen er laget av Alexandre Desplat. Jeg likte musikken veldig godt, og synes den passet perfekt til filmen. Musikk skaper stemning, både når den er der og når den ikke er det, og slik synes jeg det var i The Imitation Game.

Jeg er veldig imponert over The Imitation Game, og jeg anbefaler virkelig andre å gå og se den. Den er virkelig verdt det!!!


- Anna

Hobbiten: Femhærslaget

I går var jeg og så Hobbiten: Femhærslaget på kino med noen venninner. Jeg hadde utrolig store forventninger til den siste Hobbit-filmen, og den innfridde! Noe så til de grader!!!

Filmen starter der den forrige, Smaugs ødemark, slutter. Smaug (Benedickt Cumberbatch) flyr ut for av Erebor for å brenne Lake Town. Samtidig er en hær av orker og varger på vei mot Erebor. Hvordan skal det gå for Bilbo (Martin Freeman), Thorin (Richard Armitage) og resten av dvergfølget?

Jeg er så imponert over hva Peter Jackson, regissøren, har laget ut av boka Hobbiten. Det er en 300 sider lang bok, og han har greid å lage tre opp mot tre timer lange filmer. Selvfølgelig har de skrevet inn nytt materiale, men det aller meste er hentet fra tillegget i Ringenes herre. Jeg liker det veldig godt og synes de har laget tre veldig gode filmer. 

Det er utrolig trist at dette er den siste filmen fra Midgard, Tolkiens fantasiverden. Jeg kommer virkelig til å savne den. Heldigvis er det mulig å besøke igjen gjennom bøkene og filmene. 

Filmen heter Femhærslaget fordi det er et stort slag i ekte Peter Jackson-stil. Striden er mellom menn (1), alver (2), dverger (3), orker og varger (4) og ørner (5). Altså fem hærer. I boka er det tusser og varger og ikke orker, men det er ikke så viktig i den store sammenhengen. Tussene er også med i filmen.

Det er så mye som er bra med Hobbiten, så jeg vet nesten ikke hvor jeg skal starte. Skuespillerne, jeg kan starte med dem. Skuespillerne var utrolig flinke. De fikk frem nye sider av karakterene, og jeg blir stadig vekk overrasket over hvordan de utviklet karakterene. Den som imponerte meg mest var Richard Armitage, som spiller Thorin Oakenshield. Han fikk tydelig frem "dragesyken" i karakteren, og jeg ble nesten skremt av den versjonen av Thorin han portretterte. Det var en tydelig endring i karakteren, og det ble fantastisk utført.

Alle tretten dvergene. Du kan se bildet bedre ved å klikke på det :)

Hobbiten har mange storslåtte og vakre scener. Det er utrolig vakre landskap, og jeg blir nesten overveldet. Filmen er filmet inn i New Zealand, og jeg får bare mer og mer lyst til å dra dit. Synd det er så langt unna... Kanskje jeg får dratt dit en gang? Håper det.

Sånn omtrent halvveis i filmen begynte jeg å gråte. Først fordi jeg ble rørt, men så fordi det ble utrolig trist. Jeg var ikke den eneste i salen som gråt! Det var helt stille i salen, og plutselig hørte jeg et høyt hulk. Jeg skal vedde på at de fleste i salen følte med den det gjaldt. Jeg må innrømme en ting. Jeg har aldri grått så mye på grunn av en film noen gang før. Jeg og Astrid, en venninne av meg, satt og gråt gjennom hele rulleteksten etterpå. Så forferdelig var det, og det at jeg visste hva som kom til å skje gjorde det ikke noe bedre. Det ble bare verre...

Fra venstre: Gandalf (Sir Ian McKellen), Bilbo Lommelun (Marin Freeman),
Legolas (Orlando Bloom), Thorin Oakenshield (Richard Armitage),
Tauriel (Evangeline Lily), Bard the Bowman (Luke Evans), Galadriel
(Cate Blanchett) og Thranduil (Lee Pace). 

En ting som irriterer meg når jeg går på kino er fjortiser. Der sitter jeg, det er en utrolig emosjonell scene, også sitter det søren meg en fjortis like ved meg og LER!!! HVA??? RESPEKTER ANDRES FØLELESER!!! Sorry, jeg blir bare så utrolig irritert på grunn av den typen folk som bare ser filmer fordi det er main stream, og så ødelegger de opplevelsen for andre. Anne Regine, en venninne av meg, satt mellom meg, som gråt, og noen fjortiser som lo. Vær så snill, ikke le! Det er ikke morsomt at andre er lei seg. Vær så snill!!

Musikken i filmen er utrolig passende og vakker. Spesielt godt liker jeg sangen som ble spilt under rulleteksten. I Smaugs ødemark brukte de en ganske moderne sang, I See Fire av Ed Sheeran, som jeg elsker(!), men i Femhærslaget har Billy Boyd, Pippin fra Ringenes herre, skrevet og framført en sang. Sangen heter The Last Goodbye, og passer perfekt til filmen. Den er mer fantasyaktig, og, jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare dette, den passer bedre hele sangen. Her kommer den:

Bildene i videoen er hentet fra både Hobbiten-trilogien og Ringenes herre-filmene.

Alt i alt elsket jeg Hobbiten: Femhærslaget, og jeg kommer garantert til å se den igjen. Anbefales på det sterkeste. Her kommer traileren, med Billy Boyd som framfører The Edge of Night (også kalt Pippin's Song) fra Ringenes herre.

- Anna

The Hunger Games: Mockingjay part 1

I  går var jeg og så Mockingjay part 1 på kino. Det er den tredje filmen om Katniss Everdeen, (den første er The Hunger Games og den andre er Catching Fire). Jeg har gledet meg lenge til denne filmen, og den var helt fantastisk!!!

Katniss (Jennifer Lawrence) ble reddet ut far arenaen i slutten av forrige film. Hun ble tatt til distrikt 13, distriktet som ikke fantes, eller det var i hvert fall det alle trodde. I distrikt 13 vil de at Katniss skal være deres spottekråke (Mockingjay), deres symbol på opprøret mot Capitol. Hva vil Katniss velge, og hvordan reagerer hun når hun får vite at Peeta (Josh Hutcherson) er fange i Capitol?

Jeg synes filmskaperne har laget en utrolig bra film. Mange regner Mockingjay som den svakeste boka i Hunger Games-trilogien, men blant filmene er det motsatt. Jeg synes Mockingjay er den beste filmen til nå. Så er det bare å vente et år til på del 2... Det er altfor lenge...

Jeg synes skuespillerne fikk mer å jobbe med i denne filmen, og Jennifer Lawrence var fantastisk som vanlig. Hun er utrolig flink, og spiller på et bredt register av følelser. For meg er hun den perfekte Katniss Everdeen. Men det var ikke bare Jennifer Lawerence som var fantastisk i denne filmen. Josh Hutcherson har vokst så mye siden The Hunger Games, og jeg synes han skinte i denne filmen. Han gjorde en fantastisk jobb som Peeta, og han greide å få frem den skadede siden ved karakteren, som virkelig trengs i Mockingjay.

Mockingjay er utrolig vakker scenisk. Det var mange flotte scener, som passet perfekt sammen med musikken. Hvordan skal jeg forklare det? Mange av scenene, spesielt dem i distrikt 12, var grusomme, men på samme tid vakre. Gir det mening?

Som det emosjonelle vraket jeg er, begynte jeg å gråte i løpet av filmen, og det var spesielt to scener. Den ene var en av Katniss' monologer, og den andre var en scene hvor Katniss synger, som går over til at mange folk er med. Jeg vil ikke si så mye om det... Spoilers! Men jeg kan si at det var rørende, vakkert og grusomt på en gang, og så vil jeg dele sangen Katniss synger med dere. Her kommer The Hanging Tree sunget av Jennifer Lawrence.



Det er litt rart å sitte og vite hva som kommer til å skje. Jeg satt og ventet på det forferdelige jeg visste kom til å skje. Likevel ble jeg like forferdet som vennene mine, som ikke har lest boka, da det skjedde. Det er ganske surrealistisk egentlig; å vite hva som kommer til å skje, og likevel er det som om det er første gangen jeg får vite historien.

Jeg anbefaler virkelig Mockingjay. Den er fantastisk!!! Her er traileren:


- Anna

The Maze Runner

På søndag var jeg på kino og så The Maze Runner med noen venner. Jeg hadde lenge gledet meg til å se denne filmen fordi jeg likte boka veldig godt. Boka filmen er basert på, The Maze Runner, er skrevet av James Dashner, og jeg synes den var veldig spennende. Jeg hadde forventninger til filmen, og den leverte!

Når Thomas (Dylan O'Brian) våkner befinner han seg i en heis som beveger seg oppover. Han kan ikke huske noe om seg selv, og når han kommer opp, finner han ut at han er i en lysning sammen med en gjeng andre gutter. De kan heller ikke huske noe annet om seg selv en navnene sine, og de forteller Thomas at de befinner seg i midten av en labyrint. Målet deres er å komme seg ut. Litt etter at Thomas ankom lysningen kommer en jente, og da forandrer alt seg...

The Maze Runner er veldig spennende, og det er mye action. Det var en av tingene jeg likte med boka, og jeg synes det funker veldig bra på film. The Maze Runner funker generelt veldig bra som film! Jeg synes Wes Ball, regissøren, har gjort en veldig god jobb, og han har laget en dramatisk og fengslende film.

Filmen har holdt seg tett opptil boka, men de har måtte forandre noen småting. Jeg synes det er bra hvor stor respekt de har hatt for boka da de lagde filmen, og jeg skjønner godt at de måtte gjøre noen endringer. Det er ikke alt som funker like godt på film som i bok. De endringene de har gjort, er lett å forstå, og det er tydelig at de har blitt gjort for at ikke filmen skulle bli for lang. Jeg synes resultatet ble veldig bra.

Dylan O'Brian som Thomas i blå genser.

Jeg synes skuespillerne som spilte i filmen var veldig flinke. De er alle veldig unge, og jeg er imponert over det de har fått til. Dylan O'Brian spilte Thomas akkurat slik jeg hadde sett ham for meg, og Thomas Brodie-Sangster passer perfekt som Newt; min favorittkarakter :) Jeg er veldig spent på hvordan de kommer til å utvikle seg i de neste filmene; hvis det kommer flere filmer. Jeg håper de filmer de to andre bøkene, The Scorch Trials og The Death Cure. Jeg er nemlig veldig spent på hvordan de kommer til å fremstille the Scorch, som er området ungdommene befinner seg i i de neste bøkene.

The Maze Runner var veldig godt filmet, og jeg er spesielt imponert over labyrinten. Jeg hadde selvfølgelig bilder i hodet av labyrinten, men slik den ser ut i filmen overgår mine villeste tanker. Det er utrolig imponerende det de har fått til å lage, og det var visuelt vakkert.

I filmen er det et monster kalt sørgerne, the Grivers. Jeg er så imponert! Selv hadde jeg aldri klart å se for meg noe slikt. Beskrivelsene i boka er ganske vage, så effektteamet har ikke hatt mye å jobbe med. Resultatet er grotesk og veldig riktig. Det var lett å se at de var redde for dem; de var skikkelig ekle.

En ting jeg synes filmen mangler, er at de ikke forteller om navnene. De navnene ungdommene har er ikke deres egne. De er alle sammen oppkalt etter kjente vitenskapsfolk. Thomas er oppkalt etter Thomas Alva Edison, Newt er Isaac Newton, Gally er Galileo Galilei, Alby er Albert Einstein osv...  Jeg synes det var veldig stilig, og savnet det i filmen.

Jeg vet det er veldig mange som sammenligner The Maze Runner med The Hunger Games. Til dere som mener at The Maze Runner er en rip off av The Hunger Games vil jeg bare si: Maze Runner kom ut først. Den ble bare ikke like populær med en gang. Selv liker jeg The Maze Runner best. Det er på grunn av plottet og karakterene; jeg synes det er bedre i The Maze Runner.

Da vi kom ut av kinoen, sa vennene mine at de fikk lyst til å se den neste filmen og lese boka. Det sier litt om at det er en bra film som det er verdt å se. Jeg likte den i hvert fall veldig godt!

- Anna

The Fault in Our Stars

Da har jeg vært på kino og sett The Fault in Our Stars med Anne Regine. Filmen er basert på John Greens bok med samme navn. Boka er en av mine favoritter, så jeg var veldig spent på hvordan filmen kom til å bli. Jeg hadde hørt at forfatteren, John Green, var fornøyd med hvordan filmen ble. Da må den være bra! tenkte jeg, og det var den!!!

Hazel Grace Lancaster (Shailene Woodley) er en 17 år gammel jente. Hun er ikke som alle andre tenåringer; hun har kreft. En dag, mens hun er på et møte i støttegruppen for unge med kreft, møter hun Augustus Waters (Ansel Elgort), som tidligere har hatt kreft og måtte amputere det ene beinet. The Fault in Our Stars handler om hvordan forholdet mellom dem utvikler seg. Filmen handler om vennskap, kjærlighet, men også kreft og hvordan det er å miste en kjær.

Jeg er veldig fornøyd med hvordan The Fault in Our Stars ble. Jeg var veldig engstelig, siden den er en av mine favorittbøker, men jeg trengte ikke å være nervøs. Filmen er fantastisk. Produsentene har gjort en veldig god jobb! Jeg liker godt at filmen er lik boka. Det er selvfølgelig noen scener fra boka som ikke var med i filmen, men de scenen som var med, foregikk slik som i boka. Det liker jeg veldig godt! Jeg har sett filmen hvor det ikke var mulig å kjenne igjen historien... *kremt* Percy Jackson: Lyntyven *kremt* Det er så utrolig kjipt... Heldigvis var ikke The Fault in Our Stars slik! 

Jeg synes Shailene Woodley og Ansel Elgort gjorde en fantastisk jobb som Hazel og Augustus. Det har vært noen som har klaget på at det var dem som fikk rollene; de spiller søsken i Divergent, og noen synes det var rart at de spiller søsken i en film og kjærester i en annen. Vel, de er jo skuespillere... Er det ikke det skuespillere gjør? Jeg synes i hvert fall ikke det var rart. Så har jeg ikke sett Divergent enda, da... Jeg kan ikke se for meg noen andre spille rollene som Hazel og Augustus. Shailene og Ansel passet perfekt i rollene :) 

Musikken som ble brukt i filmen passet perfekt. Den fikk frem de riktige følelsene på rett tidspunkt. Av og til lo jeg, andre ganger gråt jeg. Noen ganger er filmen morsom og søt, andre ganger er den utrolig trist. Jeg visste jeg kom til å gråte, og det gjør det ikke mindre trist :'( Uff... Utrolig trist... Men filmen var veldig, veldig bra. Jeg tror jeg liker triste filmer og bøker... 

Det er virkelig verdt å se The Fault in Our Stars. Både hvis du har lest boka, og hvis ikke. Filmen er perfekt!

- Anna

Hundreåringen som klatret ut gjennom vinduet og forsvant

Hei,

I går var jeg på kino og så Hundreåringen som klatret ut gjennom vinduet og forsvant sammen med Anne Regine. Den var utrolig morsom! Filmen er basert på Jonas Jonssons bok med samme navn.

Filmen handler om Allan Karlsson (Robert Gustafsson), en hundre år gammel mann, som på hundreårsdagen sin, klatrer ut av vinduet og forsvinner fra gamlehjemmet. På ferden sin møter han på en mc-gjeng, en elefant som heter Sonja, en koffert full av penger og mye mer. I tillegg forteller han om da han var ung og reiste rundt i verden. Han har møtt mange av verdens mest hatte diktatorer og andre kjente mennesker. 

Filmen er ufattelig morsom! Det er sjeldent jeg har ledd så mye av en film. Alt er så utrolig usannsynlig. Jeg lurer på om noe av det kunne skjedd i virkeligheten... Det gjorde i hvert fall at det aldri var mulig å gjette seg til hva som kom til å skje, og det er slik det skal være. 

Filmen skiftet fint mellom nåtiden og fortiden. Det var aldri forvirrende eller usannsynlig da skiftene skjedde. I andre filmer jeg har sett, har slike skift vært litt forvirrende. I Hundreåringen... greide de det veldig fint! Det er jeg glad for. Mye av gleden med å se en film forsvinner hvis slike skift er forvirrende.

Allan er litt Forrest Gump-aktig. Begge to roter seg bort i mye rart uten å helt skjønne hva det er som skjer. Allan, i motsetning til Forrest Gump, er veldig glad i å sprenge ting. Er det noe som kan sprenges, kan du være sikker på at Allan Karlsson er der. Utrolig morsom karakter!

 Musikken de brukte i filmen var egentlig veldig god. Den passet perfekt til filmen og var morsom. Det er slik det skal være.

Filmen er svensk, og derfor snakket mange av skuespillerne svensk. Men det var også noen som snakket engelsk, russisk, tysk og spansk. Det var utrolig mye dårlig svensk-engelsk som var med på å skape humor. Haha!

Her kommer traileren:

Dette er den snodigste filmen jeg har sett! Jeg anbefaler den virkelig, og jeg kommer helt klart til å lese boka.

- Anna

Mandela - veien til frihet

Hei,

På onsdag så jeg Mandela - veien til friheten med klassen på kino. Filmen er basert på Nelson Mandelas biografi, The Long Walk to Freedom. Det var en god film, med godt skuespill!

Filmen handler om Nelson Mandela (Idris Elba), hans liv og arbeid mot at Sør-Afrika ble et fritt land. Det blir skildret veldig godt i filmen, og jeg merket at jeg ikke kjente historien så godt som jeg trodde. Det var interessant.

Jeg fikk se at Mandela var litt annerledes enn jeg hadde trodd; i hvert fall da han var ung. Jeg så ham for meg som en Gandhi-type. Det var han ikke. Han var villig til å ty til vold hvis det var eneste utvei. Det var også interessant å se hvor viktig kona hans, Winnie (Naomie Harris), var for opprøret. Mens Mandela var i fengsel, var det hun som ledet det hele.

Dessverre synes jeg det var lagt litt for mye vekt på det at han var glad i damer som ung. De kunne spart seg noe av det. Filmskaperne ville vel gi en versjon som var så riktig som mulig og følte derfor at det var nødvendig. Jeg synes det ble litt i overkant mye...

Underveis i filmen ble det vist nyhetsklipp fra virkeligheten. Jeg hadde ikke forventet dette og ble derfor gledelig overrasket. Det passet veldig godt inn og fungerte bra som et virkemiddel. Det gjorde at dette ble mer enn en film; jeg ble minnet på at det var virkeligheten i Sør-Afrika noen år tilbake. Det var utrolig grusomt. De sparte ikke på voldsscener og grusomheter. Ingenting ble malt over; alt kom tydelig fram, og jeg forstod for første gangen hvor forferdelig de fargede hadde det i Sør-Afrika under Apartheid-regimet.

En ting som trakk det litt ned for meg, var at de hoppet mellom forskjellige scener på en forvirrende måte. Jeg var aldri helt sikker på om scenen var noen timer, dager, måneder eller år etter den forrige. Derfor slet jeg litt med å følge med i starten, men det gikk seg til etter hvert.

Til slutt vil jeg bare nevne at afrikansk musikk og klesstil egentlig er ganske stilig!

Jeg synes det er verdt å se Mandela - veien til frihet. Spesielt for folk på min alder og oppover.

- Anna

The Book Thief

Hei,

Har nettopp vært på kino og sett The Book Thief. Det er en nydelig film! Det er en av de flotteste jeg har sett i år. Vel, i år har ikke vart så veldig lenge, men... Den gjorde så sterkt inntrykk på meg og er så rørende.

Det er andre verdenskrig. I Tyskland. Liesel Meminger (Sophie Nélisse) blir sendt til fosterforeldre. Moren kan ikke ta vare på henne lenger. Hos de nye fosterforeldrene Hans (Geoffrey Rush) og Rosa (Emily Watson) møter hun Rudy Steiner (Nico Liersch). De blir fort venner. Alt blir snudd på hodet når Liesels nye fosterforeldre tar inn en jøde i kjelleren, Max Vandenburg (Ben Schnetzer). 

Vennskapet mellom Liesel og Max er vist på en veldig fin måte i The Book Thief.

Jeg er veldig imponert over skuespillprestasjonene i The Book Thief. Spesielt Canadiske Sophie Nélisse som spiller Liesel. Hun får virkelig vist hva Liesel føler, og hun virket veldig troverdig. Det gjør også Nico Liersch som spiller Rudy. Jeg elsker Rudy. Han er så utrolig skjønn! 

The Book Thief er veldig fint filmet. Jeg liker godt hvordan de har gjort det. Delene hvor Liesel leser, for eksempel, er veldig fine! Jeg synes de har valgt de viktigste scenene fra boka. (Filmen er basert på The Book Thief av Markus Zusak. Les min anmeldelse her.) Det er scener de har utelatt, men det er ikke viktige scener. Det går greit. Jeg liker godt at de har holdt seg så tett opp til boka med de scenene de har med. Det gjør det til en veldig fin opplevelse for meg!

I boka er det døden som forteller historien. Jeg synes måten de taklet det på i filmen er både fin og interessant. Ha det som en voice over var en god idé! Det ga meg et nytt syn på historien og gjorde den ekstra rørende!

Jeg likte godt bruken av musikk. Det passet veldig godt til filmen, og musikken var veldig fin. 

Slutten er så utrolig trist :'( Jeg gråt og gråt. Tårene rant nedover kinnene mine. Det kan hende at det at jeg visste hvordan det kom til å ende, gjorde det enda tristere for meg, men jeg mener at hvis du ikke blir rørt og lei deg, eier du ikke følelser... Det er så utrolig trist!!!

Jeg likte The Book Thief veldig godt, og jeg likte at den var så tro mot boka, som jeg elsket! Alle burde se denne!!!

- Anna 

Hobbiten: Smaugs ødemark

Hei,

Jeg var på kino i går og så Hobbiten: Smaugs ødemark. Jeg elsket den! Den er helt fantastisk. Filmen varer i ca. to og en halv time, men det føles ikke slik. Det føles som om den er mye kortere. Filmen fortsetter der Hobbiten: En uventet resie slutter. Bilbo og dvergene er på vei mot Ensomfjellet for å ta tilbake Erebor, dvergenes kongerike, fra Smaug, dragen.

Smaugs ødemark er enda bedre enn En uventet reise. Den er ikke like bra som Ringenes Herre, men det er ikke langt unna. Jeg synes i hvert fall at den var fantastisk! Hvor skal jeg begynne? Hvordan skal jeg prøve å fortelle dere hvorfor jeg likte den så godt?

Jeg kan starte med karakterene. Det er så utrolig mange gode karakterer, og skuespillerne er utrolig flinke! For eksempel er det jo sir Ian McKellan som spiller Gandalf. Han begynner å bli en gammel mann nå. Jeg kan ikke fatte at han holder ut; han har en del fysisk krevende scener. Det er helt utrolig! Men jeg er så glad for at han får det til. Det hadde ikke vært det samme om det var en annen som spilte Gandalf. Også har vi Richard Armitage som spiller Thorin, Martin Freeman som spiller Bilbo, Luke Evans som er Bard osv... Jeg kunne sikkert ha ramset opp alle sammen, men jeg stopper her. Bare fordi det sikkert ikke er så spennende å sitte å lese en masse navn... Men  jeg kommer uansett til å skrive om Bombur. Tykke, lille Bombur. Man er bare nødt til å elske ham. Han er så morsom og fantastisk. Du skjønner hva jeg mener hvis du har sett filmen. 

Thorin, Gandalf og Legolas.

Legolas (Orlando Bloom) er tilbake! Egentlig er ikke Legolas med i boka, men de har funnet ut han levde på den tiden det foregikk. Dvergene er å besøker faren hans, Thranduil (Lee Pace), så det er litt rart at han ikke er nevnt. Jeg er glad de tok ham med. Det er jo Legolas det er snakk om. I tillegg har de gitt ham ei venninne, Tauriel (Evangeline Lilly). Hun finnes ikke i boka i det hele tatt, ikke i Ringenes Herre heller. Karakteren hennes ble skapt fordi de som lagde filmen følte at det var en overvekt av mannlige roller; de følte at de trengte en sterk kvinne med. Det fikk de til! Jeg er også glad for at de husket Beorn. Hadde det kun blitt en film, ville nok Beorn vært en av dem som ble droppet. Jeg er så glad de ikke gjorde det. Jeg liker Beorn.

Thranduil, skogsalvenes konge.

Smaug. Smaug, den store skurken i historien. Han er dragen som har invadert Erebor, og det var han som ødela byen Dal og sendte menn og dverger på flukt. Smaug er briljant spilt av  Benedict Cumberbatch. Han har både stemmen og bevegelsene til den store dragen. Av en eller annen grunn synes jeg Smaug ligner ganske mye på Benedict. Det er nesten litt skummelt. Han burde ikke ligne så mye... En ting jeg synes er litt morsomt er at Benedict Cumberbatch gikk i en dyrehage for å se på øglene og hvordan de beveget seg mens han forberedte seg til rollen som Smaug. Han gikk og imiterte øglene og salamanderne. Jaja, slik kan det også gjøres. Og forresten, det er Benedict Cumberbatch som spiller the Necromancer også.

Det er utrolig mange fantastiske scener. Det er så utrolig mye fin natur; majestetisk er det. Flotte fjell og sletter, skoger og elver. Det er rett og slett en fryd for øyet å se på. Det er helt utrolig at slike landskap finnes på jorda. Det gjør de! Filmene er spilt inn på New Zealand. Jeg har fått enda mer lyst til å dra dit. Men det er ikke bare naturen som er nydelig. Scenene i Erebor er også utrolige. Det er helt nydelig. Hvordan alt funker sammen. Det er lett å se at Erebor har vært storslått og nydelig i dvergenes storhetstid. Nå er det derimot litt dystert og mørkt å grunn av Smaug.

Musikken i filmen  er også nydelig. Det er storslått musikk som passer helt perfekt til en slik episk fortelling. Jeg er veldig glad i musikken fra både Hobbiten og Ringenes Herre. Nydelig!

Legolas

Grunnen til at disse filmene er blitt tre filmer i stedet for én er fordi de har tatt med mye ekstramateriale fra Ringenes Herre. Boka, Hobbiten, er bare på noen 300 sider. Det er ikke nok stoff for så mye film som det blir laget. Jeg, som er en stor fan, synes det er veldig interessant og gøy at de har gravd i ekstramateriale, og jeg synes at de får frem poeng og grunner bedre på denne måten. Det forklarer for eksempel mer om orkene, som jeg absolutt ikke liker (ikke kjempeedderkoppene heller for den saks skyld!), og det forklarer litt om hvordan Sauron kom tilbake til Ringenes Herre. Det er veldig gøy! Folk som ikke har lest boka, vil ikke legge merke til dette, da... 

Bard the Bowman

Første gang man ser dvergene ved siden av menn, Bard for det meste, ser de ut som små mennesker, men det er vel egentlig det de er, er det ikke? Jeg synes bare det så litt snodig ut. Thorin så ut som om han hadde veldig lite hode... Samme det.

Filmen var i 3D. Disse 3D-brillene er litt irriterende. Noen andre som synes det? De glir nedover nesa mi hele tiden. Men 3D-effektene i filmen var veldig gode. Jeg var imponert. Jeg har sett en del dårlige 3D-effekter tidligere. Jeg har til og med sett filmer hvor jeg ikke har sett noe til 3D-effektene i det hele tatt. Det var bedre effekter i traileren på en annen film jeg så før filmen begynte-.-

Selv om det er scener som fikk meg til å skvette, var filmen kjempespennende, og jeg anbefaler den virkelig. Du må selvfølgelig se den første først. Og mens jeg husker det, hvis du ser filmen, se etter om du kan finne Peter Jackson, regissøren. Han er med. Jeg fant ham, kan du?

- Anna 

The Hunger Games: Catching Fire

Hei,

Har vært i Oslo og besøkt Synne. Jeg, Synne og Anders var på kino og så The Hunger Games: Catching Fire. Filmen begynner med at Katniss (Jennifer Lawrence) og Peeta (Josh Hutcherson) skal ut på seiersturne og må ut til alle de andre distriktene. Senere får de vite at deltagerne til de 75. Hunger Games skal trekkes ut blant de tidligere vinnerne. Det vil si at Katniss må ut igjen sammen med Peeta eller Haymitch.

Jeg likte filmen veldig godt. Jeg synes at de har fått med seg det viktigste, og filmen er tro mot boka. Det liker jeg veldig godt. Jeg har sett filmatiseringer av bøker hvor jeg ikke har kjent igjen historien. Her kunne jeg kjenne historien igjen, og filmen var både spennende og trist selv om jeg visste hva som kom til å skje. Jeg begynte å gråte da Katniss og Peeta var i Distrikt 11 og snakket om Rue og Thresh. Utrolig trist :'(

Jennifer Lawrence, som spiller Katniss, er utrolig flink. I anmeldelser har det stått at hun bærer hele filmen. Det kan jeg være enig i. Hun er så fantastisk flink, og det er helt utrolig hvordan hun får det til. Jeg kan ikke forstå det. Så flink til å portrettere følelser som virker riktig utifra situasjonen. Jeg er så imponert!

I filmen var det noen nydelige naturshoots. Det var noen nydelige steder de hadde spilt inn og filmen var veldig flott visuelt. Jeg ble veldig imponert og veldig mye av naturen var fantastisk. Jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare det, men det var utrolig!

Alt i alt likte jeg filmen veldig godt og kan godt tenke meg å se den igjen!

- Anna

Ender's Game

Hei,

Jeg har nettopp vært på kino og sett Ender's Game. Filmen handler om Andrew "Ender" Wiggin (Asa Butterfield), som blir håndplukket til å lede menneskeheten i kampen mot formikene (aliens). Filmen handler om treningen han går gjennom på Kampskolen og på Befalskolen. Den er basert på Orson Scott Cards science fiction-klassiker med samme navn. Les min anmeldelse her.

Filmen var veldig god, og jeg, som er stor fan av boka, var fornøyd. Det var noen ting som irriterte med litt, men slik er det alltid når bøker blir filmatisert. Som vanlig var boka bedre enn filmen, men det betyr ikke at filmen ikke var bra. Det var den!

Jeg var veldig imponert over det visuelle. Mange av scenene var nydelige visuelt sett. For eksempel var jeg veldig imponert over Battle Room, husker ikke hva de oversatte det med, og scenene med simulatoren på slutten var utrolige. Tankespillet var også blitt nydelig, men det var småting som manglet i det. Det gjorde ikke noe særlig.

Det eneste som jeg synes var litt dumt, var at noen av karakterene var blitt en blanding av flere, og det samme hadde skjedd med noen av scenene. Jeg skulle ønske at de hadde brukt litt lenger til på noen av scenene slik at vi kunne fått mer tilgang til Enders tanker og følelser rundt temaet. Det er ganske viktig i boka.

Eller så var den veldig spennende, og i motsetning til andre filmer jeg har sett, kjente jeg historien igjen. Det var utrolig fint! Jeg er veldig fornøyd med hvordan filmen viste seg å bli, og tror at jeg ville likt den enda bedre hvis jeg ikke hadde lest boka først.

Asa Butterfield, som spiller Ender, er utrolig flink. Han fikk portrettert Ender på en måte som gjorde at jeg trodde på det. Jeg tror at Ender er en av de mer vanskelige personlighetene å spille, og det må ha vært en prøvelse. Dette er på grunn av at Ender er en slik komplisert person, og han har så mange tanker og følelser som svirrer rundt oppi hode som han prøver å holde inne. Det å spille en person som prøver å ikke vise følelsene sine, er ikke lett. Du skal la folk skjønne hva karakteren føler samtidig som at det ikke skal bli for tydelig. (Sorry, jeg vet ikke om det ga noen mening...)

Til slutt vil jeg bare klage litt på Aftenpostens anmeldelse av Ender's Game. Når du skriver en anmeldelse av en film, da er det vanlig å skrive om han/hun som spiller hovedpersonen. Det hadde ikke Aftenpostens anmelder gjort. Asa Butterfield var ikke nevnt i anmeldelsen! Er det mulig? Er det bare fordi han er ung? D
e voksne som spiller noen av bikarakterene var nevnt. Det var veldig snodig, spør du meg.

Jeg vil anbefale andre å se Ender's Game. I hvert fall hvis du er glad i science fiction.

- Anna

PS! Ender's Game er den første boka i en serie, men jeg vet ikke om det vil bli flere filmer. Jeg håper det!

Jeg kommer fra nå av til å bare anmelde filmer som er basert på bøker. Det er litt på grunn av at det tar mye tid, og fordi jeg for det meste ser filmer som er basert på bøker. Håper det er greit?

Anne og Alet

På søndag var jeg å så filmen Anne og Alet. Den handler om to søstre som levde på Øyestad på slutten av 1700-tallet. De ble anklaget for giftmord og halshugget.

Filmen var laget som en dokumentar. Det var interessant å høre på dem som var intervjuet. De virket veldig interesserte, og det virket som om de kunne mye. For meg er dette en lokal historie, men jeg hadde ikke hørt den før.

Filmprodusenten, Hergel Film, er en lokal filmprodusent. Derfor var det mange jeg kjente med i filmen. Det var gøy å se dem på kinolerretet. En venninne av meg, Rikke Lydersen, spilte rollen som Anne. Både hun og hun som spilte Alet var kjempeflinke. Noen av de som spilte biroller, spilte dessverre litt for mye teater (ble litt overdrevent, om du skjønner hva jeg mener), men så var jo alle amatørskuespillere.

Selv hadde jeg en liten rolle i filmen, fem sekunder i et vindu hvor man kun ser håret mitt. Litt skuffet over at det ikke var mulig å se at det var meg. Jaja, sånn kan det gå. Det var nok det som passet best.

Alt i alt likte jeg filmen veldig godt, og jeg anbefaler andre å se den!

- Anna

Percy Jackson: Sea of Monsters

Da har jeg sett den, Percy Jackson: Sea of Monsters. Filmen alle Percy Jackson fans har ventet spent på. Jeg hadde ikke veldig høye forventninger på grunn av at den første filmen, Percy Jackson and the Lightning Thief, var så utrolig dårlig. Historien var nesten ikke til å kjenne igjen, og ikke karakterene heller. Noe jeg syntes var utrolig dumt. Jeg var derfor litt usikker på om jeg ville se Sea of Monsters, men til slutt gjorde jeg det.

Percy Jackson, sønn av havguden, Poseidon, er tilbake i Camp Halfblood. En camp for folk som ham, halvt gud, halvt menneske. Der finner de ut at Thalias tre, som beskytter campen mot monstre, er blitt forgiftet. Det eneste som kan redde det er det gyldne skinnet fra de gamle greske mytene. For å finne skinnet, må Percy og vennene hans dra til Monsterhavet og finne kyklopen Polyfemos som har skinnet. Dette kan høres lett ut, men det er det ikke. Legg til Luke Castellan, skurken fra The Lightning Thief, Karybdis (sjømonster), døde sørstatssoldater og mange andre monstre. Da ser du kanskje hvor dette ender...

Jeg likte Sea of Monsters bedre enn The Lightning Thief. Den holdt seg mye mer etter handlingen i boka, karakterene var mulig å kjenne igjen og Annabeth var endelig(!) blitt blondine, i The Lightning Thief var hun brunette-.- Jeg må innrømme at noen av effektene så litt fake ut, men ellers var det meste bra. Jeg er fornøyd, men det er ikke en av mine favorittfilmer. Som pappa sa; "Jeg satt ikke som fjetret. Det var ikke Ringenes Herre." 

Jeg er fornøyd, men jeg tror ikke jeg kommer til å se filmen om igjen med det første. 

- Anna

Oz the Great and Powerful

Det er en stund siden jeg så filmen Oz the Great and Powerful, men jeg har ikke fått muligheten til å skrive om den før nå. Filmen handler om Oscar Diggs, en sirkusmagiker, som blir kastet vekk fra Kansas til landet Oz. Der tror alle at han er trollmannen som skal redde dem fra den onde heksa, og han havner midt i krangelen mellom landets tre hekser. 

Omgivelsene handlingen skjer i er fantastiske. Det er tydelig at det er brukt mye tid og penger på settet. Det er nøye laget, og jeg er veldig imponert. Ellers er jeg dessverre ikke fullt så imponert. Den onde heksa var ikke fullt så ond som jeg håpet. Av og til så det ut som om hun angret på det hun gjorde, (i min verden gjør ikke onde hekser det!). Selve historien var underholdende nok, men jeg tror ikke jeg kommer til å se filmen igjen. Det skuffet meg egentlig at jeg ikke likte den bedre enn jeg gjorde. Innledningen til filmen (når de forteller hva den heter og hvem som er med, om du skjønner hva jeg mener) var så god at jeg fikk lyst til å elske filmen, men det gjorde jeg dessverre ikke. 

Mens jeg så filmen, syntes jeg at han som spilte Oscar så veldig kjent ut. Jeg måtte google ham og fant ut at det er James Franco som spiller Oscar Diggs. Han har spilt hovedrollen i Spider-Man og i The Rise of the Planet of Apes. Det forklarte alt! Jeg har ikke sett Spider-Man, men jeg har sett The Rise of the Planet of Apes.

Alt i alt er det en underholdende film, men det er ikke den beste jeg har sett.

Og før jeg glemmer det, Oz the Great and Powerful er på en måte forhistorien til Trollmannen fra Oz. Den handler om hvordan trollmannen ble trollmannen. 

- Anna

Hobbiten: En uventet reise

Hei,

I går var jeg å så Hobbiten: En uventet reise på kino. Den var fantastisk! 

Filmen handler om hobbiten Bilbo Lommelun. Han blir spurt om bli med på et eventyr med 13 dverger. De skal ta tilbake riket sitt og skatten sin som dragen Smaug har stjålet fra dem.

Filmen er utrolig bra!!! Jeg er så imponert. Jeg liker alt med den. Den er så bra laget. Peter Jackson, regissøren, er genial! Han har også regissert Ringenes Herre. Jeg liker veldig godt at han har brukt mange av de samme skuespillerne som i Ringenes Herre. Men han måtte ha en ny skuespiller til Bilbo fordi han er gammel i Ringenes Herre og er ung i Hobbiten.

Martin Freeman som Bilbo.

Hobbiten skal bli tre filmer. Noe jeg ikke helt forstår fordi boka er veldig tynn. Men jaja, det betyr mye mer detaljer ^.^

Thorin Eikenskjold, dvergenes leder.

Den mest geniale karakteren i hele filmen er Gollum. Han er ikke ond på samme måte som i Ringenes Herre, men han er veldig tydelig schizofren. Gollum er genialt spilt av Andy Serkis. 

Har du sett Hobbiten?

Hva syntes du om filmen?

- Anna

De urørlige

Hei,

I går var jeg, mamma, pappa og Anders på kino. Vi så filmen De urørlige. Dette er en kjempefin film. 

Filmen handler om mangemilliardæren Philippe, som er lam fra nakken og ned. Dette gjør at han må sitte i rullestol og trenger ekstra mye hjelp. Han skal ansette en ny pleieassistent. En av dem som søker på jobben er Driss. Han søkte kun for å få underskrift om at han hadde søkt. Det er nemlig slik at hvis han får tre underskrifter om at han har søkt på en jobb, men arbeidsgiveren ikke var interessert, får han trygd. Men det viser seg at Philippe vil ha Driss som pleieassistent. 

Driss er uforsvarlig og viser ikke mye omtanke for Philippe, men det er akkurat det Philippe vil ha. Han vil ha en som ikke hele tiden tenker: "Stakkars mann, jeg må være så forsiktig som mulig med ham." Dette fører til et sterkt kameratskap mellom disse to mennene.

Dette er en utrolig morsom og søt film. Det er en veldig fin historie, og samtalene mellom disse to er utrolig spesielle og morsomme. Dette er virkelig en film som du sitter igjen med en god følelse etter at du har sett. I tillegg er filmen basert på en sann historie. Jeg anbefaler virkelig!!!

Filmen er fransk, og den er laget av Eric Toledano og Oliver Nakache. Det er François Cluzet som spiller Philippe og Omar Sy spiller Driss. Filmen har 7 års-aldersgrense, men passer best for ungdom og voksne. Det er fordi mange yngre barn ikke vil forstå filmen.

Her kommer traileren:


Har du sett filmen?
Hva syntes du?

- Anna