Simon vs. the Homo Sapiens Agenda av Becky Albertalli

Tittel: Simon vs. the Homo Sapiens Agenda
Forfatter: Becky Albertalli
Sider: 303
Sjanger: Contemporary, romanse, realistisk fiksjon
Handling: 
Straight people should have to come out too. The more awkward it is, the better.

Simon Spier is sixteen and trying to work out who he is - and what he's looking for.

But when one of his emails to the very distracting Blue falls into the wrong hands, things get all kinds of complicated. 

Because, for Simon, falling for Blue is a big deal...

It's a holy freaking huge awesome deal.

Mine tanker:
Jeg har lenge hatt lyst til å lese Simon vs. the Homo Sapiens Agenda av Becky Albertalli. Da jeg fikk den til bursdagen, ble jeg utrolig glad. Nå har jeg endelig fått lest boka, og det er jeg så glad for. Simon vs. the Homo Sapiens Agenda er verdens søteste bok, og jeg likte den supergodt.

Boka handler om Simon Spier, seksten år, som prøver å finne ut hvem han er og hva han vil i livet. Simon er ikke akkurat ute av skapet, og han og Blue driver å mailer frem og tilbake hvor de diskuterer alt mulig, og da spesielt når det kommer til seksualitet. Simon og Blue vet ikke hvem den andre er; det eneste de vet er at de går på samme skole. Når en av Simons klassekamerater får tak i noen av disse mailene, bruker han anledningen til å utpresse Simon til å hjelpe han med å bli sammen med en av Simons venner, Abby. Man kan trygt si at Simon er pissed.

Delen hvor Simon blir utpresset er ganske ukomfortabel. Det er så utrolig shitty gjort, og jeg forstår godt hvorfor Simon reagerer slik han gjør. Det verste er vel egentlig det at det er mest sannsynlig andre som har vært i Simons situasjon, og det gjør meg så lei meg å tenke på. Derfor likte jeg godt hvordan problemstillingen blir taklet gjennom historien, og at utpresseren ikke slipper unna det han har gjort. Likevel trodde jeg at denne delen kom til å bli kleinere enn det den egentlig var, og det er jeg utrolig takknemlig for. Jeg hater secondhand embarrassment.

Simon er kjempesøt, og forholdet hans til Blue er bare helt fantastisk. De er så søte sammen, og jeg er så glad for at man får vite hvem Blue virkelig er i løpet av boka. Jeg må innrømme at jeg gjettet hvem det var omtrent halvveis i boka, men det gjorde ikke noe. Simon vs. the Homo Sapiens Agenda er så søt at det gjorde opp for det, og jeg var så glad for at jeg hadde gjettet riktig. Blue var akkurat den personen jeg håpet han kom til å være.

Simons familie og venner var fantastisk å lese om. I tillegg til å være en bok om kjærlighet, handler Simon vs. the Homo Sapiens Agenda også om familieforhold og vennskap, og begge deler var utrolig godt utført. Simons familie var utrolig rar, men også fantastisk, og jeg likte søstrene og foreldrene hans kjempegodt. I tillegg likte jeg kjempegodt Simons rare vennegjeng. Hvem skulle trodd at en slik gruppe med mennesker kunne være venner? De var så utrolig forskjellige, men likevel funket det kjempebra.

Simon vs. the Homo Sapiens Agenda er rett og slett en kjempesøt bok, og jeg har lyst til å rante om den til alle. Vær så snill, les denne boka! I tillegg til at den tar opp viktige temaer som seksualitet, familie og vennskap, er det også en bok om å vokse opp og bli bedre kjent med seg selv. Jeg anbefaler på det aller sterkeste!!

- Anna

The Sky is Everywhere av Jandy Nelson

Tittel: The Sky is Everywhere
Forfatter: Jandy Nelson
Sider: 313
Sjanger: Contemporary, Romanse, Realistisk fiksjon
Handling: 
Lennie Walker, seventeen, Wuthering Heights obsessed, clarinet player, band geek. Also hopless romantic, prone to scattering poems all over town and as of four weeks ago, sisterless...

A heart-breaking, heart-lifting, utterly compelling and completely unforgettable novel about first love and first loss. 

Mine tanker:
For ikke så veldig lenge siden leste jeg I'll Give You the Sun av Jandy Nelson, og det er en av de beste bøkene jeg har lest i år. Derfor valgte jeg The Sky is Everywhere da jeg vant en giveaway på Instagram. For dere som ikke vet hva en giveaway er så er det når noen bestemmer seg for å gi bort noe, det er ofte snakk om bøker, til en som følger dem. Det kan være på Instagram, Tumblr, Twitter osv. Jeg var så heldig at jeg vant en slik giveaway og kunne velge en hvilken som helst bok jeg hadde lyst på. Jeg valgte The Sky is Everywhere.

Jeg har veldig blandede følelser om The Sky is Everywhere. Den har potensial til å være like god som I'll Give You the Sun, men for meg var det deler av historien som ødela det for meg. Det som ødela det for meg var at deler av historien handlet om et trekantdrama. Vær så snill... Trekantdramaer er bare utrolig kleine, og jeg synes ikke egentlig at de tilfører historien noe. Samtidig kan jeg ikke se for meg historien uten det. Jandy Nelson har gjennomført det bra, og det gir mening, men for meg ble det litt for kleint. Jeg gikk bare å ventet på at det verste skulle skje.

Ellers var det veldig mye som var kjempebra med The Sky is Everywhere. Boka er genialt skrevet, og jeg likte kjempegodt at noen av diktene til Lennie var tatt med. Jandy Nelson skriver kjempegodt, og jeg liker virkelig skrivestilen hennes. Hun bruker sammenlikninger jeg ikke har hørt før, og språket er spenstig og lekent.

"I watch them retreat into the theater arm in arm, whishing I had an eraser so I could wipe her out of this picture. Or a vacuum. A vacuum would be better, just suck her up, gone. Out of his arms. Out of my chair. For good."

I tillegg forteller Jandy Nelson veldig godt om det å miste en kjær person. Lennie har nettopp mistet søsteren sin, og vi følger Lennie mens hun prøver å takle dette. Jandy Nelson har selv opplevd et lignende tap og vet derfor hva hun snakker om. Det gjør at boka virker veldig troverdig, og denne delen av boka likte jeg supergodt. 

Litt blandede følelser om The Sky is Everywhere, ja, og jeg vil nok heller anbefale I'll Give You the Sun. 

- Anna

Appelsinpiken av Jostein Gaarder

Tittel: Appelsinpiken
Forfatter: Jostein Gaarder
Sider: 175
Sjanger: Contemporary, Realistisk Fiksjon
Handling:
"Faren min døde for elleve år siden. Da var jeg bare fire år gammel. Jeg trodde ikke at jeg skulle høre noe mer fra ham, men nå skriver vi bok sammen ..."

Georg lever som femtenåringer flest - helt til den dagen han mottar et brev som faren skrev til ham like før han døde. I brevet forteller ham om jakten på den gåtefulle Appelsinpiken, en mystisk skikkelse som dukker opp på de mest uventede steder.

Selv har Georg nylig skrevet en særoppgave om Hubbleteleskopet, og nå fletter han sine egne tanker om universet inn i farens brev. Slik samarbeider de to om å viske ut grensene mellom liv og død, fortid og nåtid.

Mine tanker:
Vi fikk i oppgave å lese en bok av en norsk forfatter til en norskpresentasjon, og jeg valgte Appelsinpiken av Jostein Gaarder. Grunnen til at jeg valgte den var egentlig bare at jeg tilfeldigvis fant den i bokhylla mi. Jeg tenkte at siden jeg har fått boka en gang, kunne jeg like godt lese den nå.

I Appelsinpiken møter vi Georg, en femten år gammel gutt. For elleve år siden døde faren hans, og nå har de funnet et gammelt brev han skrev til Georg. Boka er skrevet som om Georg skriver en bok om det som skjer. I boka han skriver deler han farens brev og sine egne tanker rundt det han får vite. Jeg synes det var en interessant måte å skrive historien på og likte det godt. Georg henvendte seg både til leseren og faren sin.

Historien var litt merkelig. Farens leting etter Appelsinpiken skjønte jeg meg ikke helt på, og det hjalp ikke så mye at jeg fort skjønte hvem hun var. Det var ikke så vanskelig å gjette seg til. Dessverre... Jeg skulle ønske at det ikke var så lett. Det ødela litt for meg.

Mot slutten var boka veldig rørende. Det var da faren henvendte seg direkte til Georg, og det var den delen jeg likte best. Mot slutten fikk jeg en klump i halsen fordi de siste sidene var så godt skrevet. I tillegg likte jeg veldig godt Georgs tanker rundt brevet og hvordan han reagerte.

Dette var en bok som fikk meg til å tenke over livet, og både Georg og faren stiller noen veldig gode spørsmål. Det er ikke så ofte jeg sitter igjen med slike tanker etter å ha lest en bok, og det synes jeg virkelig er godt gjort.

Selv om mysteriet var litt for lett å løse, var Appelsinpiken en tankevekkende bok, og jeg likte den godt.

- Anna

Billy Elliot av Melvin Burgess

Tittel: Billy Elliot
Forfatter: Melvin Burgess (basert på filmmanus av Lee Hall)
Sider: 155
Sjanger: Contemporary, Realistisk Fiksjon
Handling:
Go Billy!

Billy Elliot's tough, funny and heart-warming story is given new depth by best-selling author, Melvin Burgess.

Billy's mother is dead, and his father and brother are fiercely involved in a bitter miners' strike that has split the local community. Billy's father wants his son to learn boxing, like he did and his father before him. But Billy is fascinated by the grace and magic of ballet and is determined to dance his way to a different future.

Telling the story from the differing viewpoints of Billy, his father and brother and his friend Michael, Melvin Burgess has captured the spirit of the original film screenplay while demonstrating the skill and inspiration he showed in his award-winning novel, Junk.

Mine tanker:
I engelsktimene denne uka måtte vi lese Billy Elliot. Jeg hadde hørt om historien, men har ikke sett filmen. Jeg ble litt overrasket da jeg fikk vite at boka er basert på filmen og ikke motsatt. Dette er et sjeldent fenomen, men det er ikke lenge siden jeg leste en bok basert på en TV-serie, The Returned. Det er tydeligvis ikke så uvanlig som jeg trodde.

Billy Elliot var en helt ok bok. Den var underholdende, og det tok veldig kort tid å lese dem, men for meg ble den aldri bedre enn middelmådig. Jeg kan skjønne at mange liker denne boka veldig godt. Historien og karakterene er lett å bli glad i, men tematikken traff meg ikke helt. Det kan ha noe med at det tok veldig lang tid før jeg skjønte at handlingen var satt til 1980-årene, og i tillegg var ikke tidspunktet det beste. For tiden leser jeg A Clash of Kings: Blood and Gold, som er mye mer spennende, og jeg hadde mye heller lyst til å lese den. Det kan ha gjort at jeg følte at å lese Billy Elliot ble som å gjøre lekser. Måtte bare få det overstått.

I tillegg var språket i boka fullt av slang fra Nord-England. Det var enkelte ord jeg ikke forstod før etter en god stund, og i tillegg skrev forfatteren alltid "me dad" istedet for "my dad". Derfor tok det litt tid for meg å komme inn i historien, men etter en stund gikk det veldig fint. Det ga boka et spesielt særpreg, og det likte jeg. For meg var dette både positivt og negativt.

Jeg likte slutten veldig godt. Den var veldig søt, og jeg synes den passet, men jeg satt igjen med noen spørsmål. Holdt Billy kontakten med Michael? Hvordan trivdes Billy dit han kom? Hva ble det egentlig av Michael? Får man bedre forklaring på dette i filmen? Er det noen som vet det?

Alt i alt likte jeg boka, men det var ikke helt riktig tidspunkt for meg. Det kan hende jeg hadde likt den bedre hadde jeg plukket den opp av meg selv.

- Anna

All the Bright Places av Jennifer Niven

Tittel: All the Bright Places
Forfatter: Jennifer Niven
Sider: 378
Sjanger: Contemporary, Realistisk Fiksjon, Romanse
Baksidetekst: 
Theodore Finch is fascinated by death. Every day he thinks of ways he might die, but every day he also searches for - and manages to find - something to keep him here, and alive, and awake.

Violet Markey lives for the future, counting the days until graduation, when she can escape her small Indiana town and her aching grief in the wake of her sister's death.

When Finch and Violet meet on the ledge of the bell tower at school - six stories above ground - it's unclear who saves whom. And when the unlikely pair teams up on a class project to discover the "natural wonders" of their state, they go, as Finch says, where the road takes them: the grand, the small, the bizarre, the beautiful, the ugly, the surprising - just like life.

Soon it's only with Violet that Finch can be himself - a bold, funny, live-out-loud guy, who's not such a freak after all. And it's only with Finch that Violet forgets to count away the days and starts living them. But as Violet's world grows, Finch's begins to shrink.

This is a heart-wrenching, unflinching story of love shared, life lived, and two teens who find one another while standing on the edge. 

Mine tanker:
Jeg kom over All the Bight Places for en liten stund siden i min lokale Norli-butikk, men der var den bare på norsk (Dager med blå himmel). Jeg hadde ikke så veldig lyst til å lese den på norsk, jeg liker mye bedre å lese bøker på engelsk. Det er hvis de er originalt på engelsk. Så da jeg kom over den engelske utgaven i Oslo, kjøpte jeg den.

Jeg tenkte jeg trengte noe litt lett og hyggelig etter å ha lest The Returned av Seth Patrick, som var veldig creepy. Jeg tenkte at All the Bight Places var den rette boka, men jeg tok feil på akkurat det. Jeg tenkte den kom til å være lett og morsom, og i begynnelsen var den det, men etterhvert ble det hele utrolig trist og alvorlig. Ikke misforstå meg, jeg likte boka supergodt, den var bare ikke slik jeg trodde den kom til å være.

Jeg likte veldig godt karakterene, og spesielt Finch. Han var annerledes fra de fleste andre karakterer i bøker. Fra Violets synsvinkel virket han selvsikker, men du fikk se en helt annen side når han selv fortalte. (Han og Violet byttet på å fortelle). Det var utrolig interessant å se så mange sider av et menneske, og Finch var ikke helt vanlig. På skolen kalte de ham Theodore Freak, og det var kanskje ikke helt uten grunn; han gjorde mye rart. Likevel var han lett å bli glad i, og det var utrolig trist å se hvordan han hadde det med seg selv. Se hvordan livet hans falt i biter.

Det var ganske mye i boka som handlet om død og selvmord. Violets søster døde en stund før historien i boka startet, og Finch er fascinert av døden. Egentlig så var det litt deprimerende, men samtidig var det vakkert slik Jennifer Niven hadde skrevet det. Jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare dette. Jeg har ikke ord.

Jeg likte veldig godt hvordan boka tar opp mental helse, og da spesielt bipolar lidelse. Jeg ser på en serie nå for tiden, Shameless, hvor min favorittkarakter er bipolar. Bipolar lidelse virker vanskelig og trist å leve med, både for den som er bipolar, og dem rundt. Egentlig var det ganske utrolig at jeg kom over en serie og en bok med en bipolar karakter på en gang; jeg har ikke lest bøker/sett serier hvor de tar opp dette temaet før. Jeg synes det er utrolig viktig at slike temaer snakkes om. Folk sliter med dette, og det er viktig at de får vite at de ikke er alene.

Slutten var utrolig trist. Jeg satt og gråt da jeg leste den. Av en eller annen grunn skjønte jeg at det kom til å skje, men det gjorde det hele bare verre. Til da hadde historien vært så søt (litt trist, men for det meste søt og rørende), men så kom slutten, og det hele ble bare utrolig trist.

Jeg likte All the Bight Places veldig godt, og anbefaler den til alle. Dette er en viktig, vakker bok alle burde lese.

- Anna

Indias datter av Shilpi Somaya Gowda

Tittel: Indias datter
Originaltittel: Secret Daughter (engelsk)
Forfatter: Shilpi Somaya Gowda
Oversetter: Sidsel Mellbye
Sider: 365
Sjanger: Kulturell Fiksjon, Realistisk Fiksjon
Baksidetekst:
Jentebarn har ingen verdi på landsbygda i India, så når Kavita føder en datter, dreper ektemannen Jasu den nyfødte. Noen år senere føder Kavita nok en datter, og trygler sin mann om å få tilbringe én natt sammen med barnet. Den natten bringer hun datteren i sikkerhet på et barnehjem.

I USA vokser Asha opp hos trygge og kjærlige adoptivforeldre. Likevel trekkes hun mot sitt fedreland, og reiser til India for å finne sin bakgrunn. Historien strekker seg over 20 år, og fortelles av de to mødrene og datteren de deler.

Dette er en emosjonell og eksotisk fortelling som tar deg tett på Indias kultur, mennesker, lukter og smak.

Mine tanker:
Jeg fikk Indias datter til jul av Amanda. Jeg gledet meg til å lese den, og begynte å lese den nå i februar. Jeg visste ikke helt hva det var jeg la meg ut på, men likevel tenkte jeg det kom til å bli bra. Og det gjorde det. Likevel var det noen ting jeg ikke synes var så veldig bra med boka. For meg var dette en middels bok, men ikke misforstå. Jeg likte den godt.

Jeg likte veldig godt at man fikk historien fra flere synsvinkler. Som oftest var det fra Somer, Kavita eller Ashas synsvinkel. Somer er adoptivmoren til Asha, og Kavita er hennes biologiske mor. Av og til fikk man historien fra Krishnans, Ashas adoptivfar, Jasus, hennes biologiske far, og bestemoren til Ashas synsvinkler, men det var ikke så ofte. Jeg likte dette veldig godt, fordi man ble dratt inn i to helt ulike verdener, India og USA, og man kunne tydelig se forskjellene. Det var til tider litt skremmende å se. Våre "third world problems" virket så små og tåpelige i forhold til Kavita, som bor i India, sine.

Jeg er ikke helt sikker på hva jeg synes om måten boka er skrevet på. Jeg greide dessverre ikke å leve meg så godt inn i boka, og jeg tror det kan ha noe med hvordan den er skrevet på. Det var til tider litt kunstig, og dialogene virket ikke realistiske. Dette trekker ned for meg. Bøker som dette, som viser forskjellige kulturer, er det viktig å kunne leve seg inn i. Da blir alt så mye sterkere. Nå endte det med at jeg ikke reagerte så mye over de grusomme tingene som skjedde i boka, og jeg pleier å leve meg lett inn i bøker.

I tillegg var ikke oversettelsen det beste jeg har sett. Det var noen skrivefeil her og der, og setninger som hørtes rare ut var det også. Jeg er generelt ikke så glad i norske oversettelser, men finner av og til noen som er veldig gode. Dette var dessverre ikke en av dem...

Én ting jeg likte veldig godt var å lese om den indiske kulturen. Det er en kultur jeg ikke vet så mye om, og det var spennende å lære mer om den. Jeg ble sjokket over ting som er godtatt, og andre ting som virket helt naturlig for meg, er ikke vanlig der. Dette var så rart for meg. Jeg synes det er veldig spennende med andre lands kulturer, så jeg kommer nok til å lese flere slike bøker.

Jeg likte boka bedre mot slutten. Det skjer mer, og jeg begynner å få mer sansen for karakterene. Slutten var egentlig ganske rørende, og hadde hele boka vært som slutten, hadde den vært veldig god.

Alt i alt likte jeg Indias datter godt, men det var noen ting jeg ikke likte så godt. Hvis du er interessert i denne typen bøker, vil jeg anbefale den.

- Anna

Will Grayson, Will Grayson av John Green og David Levithan

Tittel: Will Grayson, Will Grayson
Forfatter: John Green og David Levithan
Sider: 308
Sjanger: Contemporary, Realistisk Fiksjon
Baksidetekst:
WILL GRAYSON, MEET WILL GRAYSON.

One cold night, in a most unlikely corner of Chicago, two strangers cross paths. Two teens with the same name, running in two very different circles, suddenly find their lives going in new and unexpected directions, culminating in heroic turns-of-heart and the most epic musical ever to grace the high-school stage. 

Mine tanker:
Det er lenge siden jeg leste noe av John Green. Sommerferien faktisk. Da jeg fikk Will Grayson, Will Grayson til jul, bestemte jeg meg for å lese den så fort jeg var ferdig med The Slow Regard of Silent Things. Jeg angrer ikke på at jeg gjorde det!

Jeg kunne ikke legge fra meg Will Grayson, Will Grayson. Så god er den. Jeg innså ganske fort at denne boka kom til å bli fantastisk, og det gjorde den. Jeg hadde ganske høye forventninger til boka, både på grunn av at jeg tidligere har likt John Greens bøker veldig godt, men også fordi en av mine gode venner sa at hun likte den godt. Likevel greide boka å innfri mine forhåpninger, og til og med overgå dem. Jeg likte Will Grayson, Will Grayson utrolig godt!!!

Karakterene er det som driver boka fremover. Selv om historien i boka er veldig god, usedvanlig god i denne sjangeren (en sjanger som oftest er karakterdrevet), er dette karakterens historie. Dette er Will, Will, Tiny, Jane, Gideon og alle de andres historie. Her er det de som regjerer, og det gjør de med stil. De er veldig komplekse til å være ungdomsbøker. Ikke misforstå meg. Jeg elsker ungdomsbøker, men av og til føles det som om forfatteren ikke tar ungdommer seriøst. Som om ungdommer ikke er like komplekse som voksne. Heldigvis er det mange forfattere der ute som tar ungdom seriøst, og John Green og David Levithan er noen av dem.

Jeg har ikke lest noe av David Levithan før. Hørt mye om ham, ja, men ikke lest noe av ham. Alt jeg har hørt er gode ord, så jeg kommer garantert til å lese bøkene hans før eller senere. Forhåpentlig vis før. Etter å ha lest Will Grayson, Will Grayson kan jeg egentlig ikke skjønne hvorfor jeg ikke har lest noe av ham tidligere. Språket hans er genialt, og jeg må innrømme, så mye som jeg elsker John Greens bøker, likte jeg aller best David Levithans del av Will Grayson, Will Grayson.

Perspektivet i Will Grayson, Will Grayson skifter mellom Will og Will. Dette kan virke veldig vanskelig å holde styr på, men det er det ikke. John Green og David Levithan har skrevet om hver sin Will Grayson, og de har gjort dem veldig forskjellige. Samtidig er det noen likhetstrekk mellom karakterene. Jeg likte veldig godt hvordan dette fungerte, og fungerte gjorde det. Jeg var aldri forvirret, og det er slik det skal være. Selv om det er førsteperson som forteller, skal det være mulig å skille dem fra hverandre, og det var veldig lett her.

Will Grayson, Will Grayson er en god blanding av morsom og trist. Av og til satt jeg med tårer i øynene, og andre ganger satt jeg og lo høyt. Jeg vet ikke om dette betyr så mye for andre siden jeg er en veldig emosjonell person og gråter av det meste... I tillegg er humoren min kanskje litt dårlig, men ikke fortell meg at jeg sa det, jeg elsker humoren min :)

Boka tar opp mange viktige temaer, og jeg synes John Green og David Levithan gjør dette på en veldig viktig måte. De tar opp temaer som depresjon, homofili, kjærlighet, vennskap, familie og mange andre. Noe av det jeg likte veldig godt var at dette ikke var en typisk homo-bok; det at noen av karakterene var homofile var bare slik det var, og de gjorde ikke så mye ut av det. Det ble helt naturlig. Boka viste variasjon når det gjaldt homofile, og den holdt seg ikke til stereotypene. Tusen takk! Slike bøker trengs. Slike bøker kan hjelpe ungdom som sliter med hvem de er, og jeg er så glad for at den er så bra.

Som du skjønner, likte jeg Will Grayson, Will Grayson veldig godt, og jeg kommer garantert til å lese Looking for Alaksa og Let it Snow, de to siste bøkene til John Green som jeg ikke har lest, og jeg kommer garantert til å lese noe av David Levithan.

- Anna

Attachments av Rainbow Rowell

Tittel: Attachments
Forfatter: Rainbow Rowell
Sider: 357
Sjanger: Contemporary, Realistisk Fiksjon, Romanse
Baksidetekst: 
It's 1999 and the internet is still a novelty. At a newspaper office, two colleagues, Beth and Jennifer, e-mail back and forth, discussing their lives in hilarious detail, from love troubles to family dramas. And Lincoln, a shy IT guy responsible for monitoring e-mails, spends his hours reading every exchange.

At first their e-mails offer a welcome diversion, but the more he reads, the more he finds himself falling for one of them. By the time Lincoln realises just how head-over-heals he is, it's too late to introduce himself.

After a series of close encounters, Lincoln eventually decides he must follow his heart... and find out if there is such a thing as love before first sight.

Mine tanker:
Jeg var i byen for en liten stund siden med en venninne. Da så jeg Attachments i hylla i bokhandelen, og fant ut at jeg måtte ha den. Jeg er en stor fan av Rainbow Rowell og hennes bøker. Hun skriver utrolig godt! Jeg har tidligere lest Eleanor & Park og Fangirl, som jeg likte kjempegodt! Jeg hadde store forhåpninger, og Attachments innfridde. Den er ikke like god som Fangirl, men det skal litt til...

Jeg må innrømme at jeg synes Lincolns jobb er veldig merkelig. Han er ansatt for å lese de andre ansattes mail. I følge ledelsen av avisa han jobber i må noen passe på at de ansatte ikke skriver upassende ting i mailene sine. Jeg skjønner godt at Lincoln var ukomfortabel med det hele. Litt sykt at ledelsen følte de måtte ha noen som overvåket mailene til de ansatte...

I boka får man lese noen av mailene mellom Beth og Jennifer. De var veldig morsomme, og jeg så alltid frem til å lese mer fra dem. Det var gøy å lese om Beth og Jennifer og hva som skjedde i livene deres. De hadde mye interessant å skrive om, og jeg følte at jeg ble kjent med dem på en helt spesiell måte. Det var nytt for meg, og jeg likte det veldig godt!

Jeg likte også å lese om Lincolns forhistorie med Sam. De var veldig søte sammen, og minnet meg litt om Charlie og Sam i The Perks of Being a Wallflower. Det har kanskje noe med at begge jentene heter Sam... Ellers var det bare noe som fikk meg til å se likhetstrekk. Jeg vet ikke helt hvorfor, men noe var det...

Attachments er veldig søt og morsom. Det er en feel good-bok, (heter det det? Jeg vet man bruker uttrykket om filmer, men bøker?), og jeg likte den veldig godt. Boka inneholder noen litt triste deler, og jeg begynte nesten å gråte litt. Dette var en bok som fikk meg til å føle noe, og det er veldig bra! Den er veldig rørende.

Jeg liker Rainbow Rowells skrivestil veldig godt. Hun klarer alltid å få meg hekta, og jeg leser ut bøkene hennes veldig fort. Det er noe med måten hun skriver på som fanger meg... Jeg kan ikke forklare det helt... I tillegg liker jeg det at hun ikke skriver om perfekte personer. Hun skriver ikke om de kule. Hun skriver om de som er litt annerledes, og karakterene hennes er lette å kjenne seg igjen i.

Attachments er en typisk Rainbow Rowell-bok, og jeg anbefaler den hvis du liker noen av hennes andre bøker eller er en fan av John Green. Han skriver lignende bøker. Boka er også perfekt hvis du ser etter noe lett og hyggelig å lese.

- Anna

An Abundance of Katherines av John Green

Sorry for få anmeldelser i det siste. Jeg har vært på ferie uten Internett, og har derfor ikke fått tid til å skrive noen anmeldelser. Nå kommer det til å komme mange fortløpende, så bær over med meg. Jeg har fått lest mange bøker på turen, og gleder meg til å dele dem med dere :)

Tittel: An Abundance of Katherines
Forfatter: John Green
Sider: 213
Sjanger: Contemporary, Realistisk Fiksjon, Romanse
Baksidetekst:
19 KATHERINE'S AND COUNTING...

When it comes to relationships, Colin Singleton's type is girls named Katherine. And when it comes to girls named Katherine, Colin is always getting dumped. Nineteen times, to be exact.

On a road trip miles away from home, this anagram-happy, washed-up child prodigy has ten thousand dollars in his pocket, a bloodthirsty feral hog on his trail, and an overweight Judge Judy-loving best friend riding shotgun - but no Katherines. Colin is on a mission to prove The Theorem of Underlying Katherine Predictability, which he hopes will predict the future of any relationship, avenge Dumpees everywhere, and finally win him the girl.

Mine tanker:
Jeg har lest bøker av John Green før. Tidligere har jeg lest The Fault in Our Stars (og sett filmen) og Paper Towns. Nå var det på tide å lese en John Green-bok til. Denne gangen ble det An Abundance of Katherines, og som de andre bøkene hans, imponerte den meg veldig. Jeg har virkelig begynt å like John Greens bøker veldig godt, og jeg kommer til å lese alt han har skrevet. Det er virkelig verdt det!

An Abundance of Katherines handler om Colin Singleton. Han er et vidunderbarn; veldig smart, og han liker veldig godt å lage anagrammer av ord. I tillegg til dette dater han bare jenter som heter Katherine, og kun Katherine. Ikke Caty, Kathy, Catherine eller Katherin. Han vet ikke helt hvorfor, men slik er det. I begynnelsen av boka har nettopp Katherine nummer 19 eller K-19, som han kaller henne, dumpet ham. Derfor drar bestevennen hans, Hassan, han med ut på en road trip. Dette blir et interessant vendepunkt i livene deres.

Jeg likte godt både Colin og Hassan. Begge var morsomme og litt keitete til tider. Colin er et vidunderbarn, og har alltid visst at han er det. Han har for vane å fortelle masse unyttige fakta, og Hassan må fortelle ham at det ikke er interessant. Colin er litt sosialt klein og vet ikke helt hvordan han skal oppføre seg. Derfor er han veldig glad han har Hassan som kan fortelle ham hva som er interessant og ikke.

Hassan er Colins beste venn. Han er muslim og feit. I tillegg elsker han Juge Judy, tv-programmet. Han er morsom, og han er stor hjelp for Colin. Jeg likte veldig godt hvordan vennskapet mellom Hassan og Colin utfoldet seg, og jeg synes det virket som et sunt vennskap for dem begge; jeg tror de hadde veldig godt av det.

Ellers var boka full av gode, forfriskende karakterer, som alle hadde sine sider og sitt å bidra med. Spesielt godt likte jeg Lindsey, som de møtte underveis. Både Hassan og Colin hadde godt av å møte henne. Hun hjalp dem med å se hva som var viktig i livet. Og hva som ikke var det. I tillegg hadde hun selv godt av å møte Colin og Hassan. De hjalp henne å skjønne hva som betyr noe.

Boka er full av fotnoter. Det likte jeg veldig godt. De hadde mye å bidra med til historien og var både morsomme og lærerike. Det er et avbrekk fra tekst, og det funker utrolig bra! Jeg har tidligere lest bøker med fotnoter, f.eks. Jonathan Strouds Bartimeus-trilogi; en fantastisk serie! Fotnotene hadde en morsom tone, og de hjalp meg med å forstå historien bedre.

For Colin var fakta og anagrammer veldig viktig. Jeg synes det var morsomt at boka var full av unyttige fakta. Jeg har alltid synes det er morsomt med unyttige fakta, og i An Abundance of Katherines hjalp det meg å forstå Colin som person. I tillegg lager han anagrammer av alt mulig. Det var gøy å lese om hvordan han vred på ord og setninger og fikk det til å bety noe helt annet. For eksempel "yrs forever" gjorde han om til "sorry fever". Det var litt snålt, men morsomt.

Boka er veldig morsom, men også litt trist. Det vil si: en typisk John Green-bok. Og det er positivt. Jeg liker John Greens bøker veldig godt, og jeg kommer garantert til å lese mer av ham. Jeg vil anbefale andre å lese An Abundance of Katherines. Den er morsom, med originale karakterer, men den er også veldig dyp, med underliggende meninger og alvorlige temaer.

- Anna

Fangirl av Rainbow Rowell

Tittel: Fangirl

Forfatter: Rainbow Rowell

Sider: 461

Sjanger: Contemporary, Realistisk Fiksjon, Romanse

Baksidetekst:

Cath and Wren are identical twins and until recently they did absolutely everything together. Now they're off to university and Wren's decided she doesn't want to be one half of a pair any more - she wants to dance, meet boys, go to parties and let loose. It's not so easy for Cath. She would rather bury herself in the fanfiction she writes where there's romance far more intense than anything she's experienced in real life.

Now Cath has to decide whether she's ready to open her heart to new people and new experiences, and she's realizing that there's more to learn about love than she thought ever possible...

A tale of fanfiction, family and first love.

Mine tanker:

Jeg har hørt mye om Fangirl, og hadde veldig lyst til å sjekke den ut. I tillegg har jeg lest Eleanor & Park, som forresten har kommet ut på norsk nå under samme navn, av Rainbow Rowell, og jeg elsket den. Så jeg satte den på ønskelista mi og var så heldig at jeg fikk den til bursdagen. Yay! Nå har jeg fått lest Fangirl, og jeg må innrømme at jeg elsker den! Den er helt fantastisk, så mye bedre enn Eleanor & Park!!!

 
Jeg begynte å lese Fangirl på fredag, og allerede nå, på søndag, er jeg ferdig med den. Den var umulig å legge fra seg. Så avhengighetsskapende at det nesten, men bare nesten, var litt skummelt. Det er svært få bøker som fanger meg på den måten. Hadde det ikke vært for at jeg måtte gjøre litt andre ting, kunne jeg ha sittet hele dagen med Fangirl.

Jeg tror at én av grunnene til at jeg elsket Fangirl så høyt var karakterene. Alle var så lette å like, og de minnet meg om meg selv og mine venner. Da blir det mer personlig. Jeg kunne se personlighetstrekk hos Levi, Nick, Cath, Wren og mange andre karakterer hos mine egne venner, men også hos meg selv. Det gjør leseropplevelsen bedre for meg, og jeg blir bare mer oppslukt i boka. For eksempel kjenner jeg meg selv igjen i Cath. Det at hun ikke er så veldig god med nye mennesker og nye steder. Litt i klesstilen også...

Levi var bare så skjønn. Han minner meg litt om en jeg kjenner, men Levi smiler mye mer. Tenk å smile så mye... Vel, han virker i hvert fall som verdens mest fantastiske venn, men samtidig virker han levende. Han er ikke endimensjonal; ingen av karakterene i boka er det. Jeg likte godt scenene med Levi og Cath. Både med og uten Reagan.

Har du noen gang hatt den følelsen av at du bare skulle ønske at en bok kunne fortsette og fortsette i det uendelige? Vel, jeg har en slik følelse akkurat nå. Jeg skulle ønske at Fangirl aldri sluttet, og at jeg kunne lese mer om Cath, Wren, Levi og de andre. Dessverre er Fangirl en frittstående bok... Skulle ønske det var en bok til, selv om boka føles avsluttet.

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal få frem hvor godt jeg likte Fangirl. Hvordan er det mulig å uttrykke slike følelser? Boka er morsom, smart, søt og litte granne trist. Den er perfekt! Den er min favorittbok så langt i år, og jeg tviler på at noen kan overgå den. Eneste er hvis jeg leser Ringenes herre igjen, men jeg tviler på at jeg kommer til å gjøre det; jeg har altfor mange bøker jeg ikke har lest.

Selvfølgelig anbefaler jeg Fangirl!!! Jeg elsker denne boka så høyt, og kommer til å lese alt Rainbow Rowell skriver. Gleder meg for eksempel til å lese Attachments som hun har skrevet.

- Anna

The Unlikely Pilgrimage of Harold Fry av Rachel Joyce

Tittel: The Unlikely Pilgrimage of Harold Fry
Forfatter: Rachel Joyce
Sider: 357
Sanger: Contemporary, Realistisk Fiksjon
Baksidetekst:
When Harold Fry leaves home one morning to post a letter, with his wife hoovering upstairs, he has no idea that he is about to walk from one end of the country to the other.

He has no hiking boots or map, let alone a compass, waterproof or mobile phone. All he knows is that he must keep walking. To save someone else's life.

Mine tanker:
The Unlikely Pilgrimage of Harold Fry vakte stor oppmerksomhet da den kom ut. Den kom først ut i 2012, og har siden kommet ut i mange land, inkludert Norge. På norsk heter den Harold Frys utrolige pilegrimsferd. Boka startet egentlig som et radioteater. Rachel Joyce har skrevet mange radioteaterstykker, og dette om Harold Fry skrev hun til faren, som var syk med kreft. Senere bestemte hun seg for at hun ville gjøre stykket om til en bok.

The Unlikely Pilgrimage of Harold Fry er helt klart en voksenbok. Jeg er ikke så vant til å lese voksenbøker, men jeg har lest noen tidligere. Harens år av Atro Paasilinna og Magiens farge av Terry Pratchet er noen. De var veldig annerledes fra The Unlikely Pilgrimage of Harold Fry.

Da jeg leste på baksiden av boka, så jeg at det stod: with his wife hoovering upstairs. For dere som ikke vet det, betyr "hoovering" å støvsuge, men jeg blandet det med "hovering", som betyr å sveve. Dumme meg trodde at kona svevde i andreetasje, og jeg tenkte at dette kom til å bli morsomt. Det viste seg fort at det var støvsuge hun drev med. Jeg ble litt skuffet, må jeg innrømme. Jeg trodde at The Unlikely Pilgrimage of Harold Fry  kom til å bli en lett fordøyelig, morsom, liten historie om en gammel mann som gikk England på langs. Det viste seg fort at ikke det heller var riktig. Boka er veldig dyp; det er masse å tenke over, og til tider er den ufattelig trist.

En ting jeg synes var dumt, var at det tok meg ganske lang tid å komme inn i historien. Boka var ganske treg i starten, og det gjorde at det tok lang tid å sette seg inn i boka. Det var veldig dumt! Det gjorde at en bok, som til tider var helt fantastisk og rørte meg til tårer, andre ganger var nesten litt kjedelig. Jeg skjønte at jeg var litt for ung, og at boka mest sannsynlig passer best for voksne.

Jeg likte godt hvordan man sakte, men sikkert fikk nøstet opp i Harolds fortid. Litt etter litt kommer det frem hva slags liv han har levd, og man skjønner bedre og bedre hvorfor han må gå denne lange turen. Helt fra sør i England til Skottland. Han gikk 627 miles, jeg vet ikke helt hvor mange kilometer det er, men det er langt. Han brukte 87 dager på denne turen.

Harolds historie er utrolig trist. Han har ikke hatt et lett liv, og mot slutten, da jeg fikk vite hva det var som plaget han så mye, rørte det meg til tårer. Det var så trist! Jeg satt å gråt skikkelig. Det var egentlig litt flaut; jeg satt barnevakt og visste at moren kunne komme hjem når som helst. Der satt jeg og gråt, og hun kunne komme hjem hvert øyeblikk. Heldigvis gikk det greit, og hun kom ikke hjem før jeg hadde fått tørket tårene. Jeg tror ikke at hun la merke til det...

Slutten var veldig søt, men trist, og den passet veldig godt til resten av historien. Det kunne ikke ende på noen annen måte.

Jeg anbefaler The Unlikely Pilgrimage of Harold Fry for voksne, kanskje helst damer. Du må i hvert fall ikke ha noe imot å kanskje bli sittende å gråte en stund...

- Anna

Eleanor & Park av Rainbow Rowell

Tittel: Eleanor & Park
Forfatter: Rainbow Rowell
Sider: 325
Sjanger: Contemporary, Realistisk Fiksjon, Romanse
Baksidetekst:
Eleanor is the new girl in town, and with her chaotic family life, her mismatched clothes and unruly red hair, she couldn't stick out more if she tried.

Park is the boy at the back of the bus. Black T-shirts, headphones, head in a book - he thinks he's made himself invisible. But not to Eleanor... never to Eleanor.

Slowly, steadily, through late-night conversations and an ever-growing stack of mix tapes, Eleanor and Park fall for each other. They fall in love the way you do the first time, when you're young, and you feel as if you have nothing and everything to lose.

Mine tanker:
Unnskyld for en altfor sen anmeldelse. Jeg har vært på hyttetur, og derfor har jeg ikke fått skrevet noen anmeldelse før nå. Sorry...

Da det er sagt, vet jeg ikke helt hvordan jeg skal skrive denne anmeldelsen. Jeg har ikke ord for hvor mye jeg elsker denne boka. Den er så fantastisk!

Jeg elsker alt med denne boka! Karakterene er fantastiske, historien er så søt og Rainbow Rowells skrivestil passer helt perfekt! Er det mulig å elske en bok så mye? Jeg har lest svært få bøker som har gjort så stort inntrykk på meg. Jeg begynte å lese den på ettermiddagen for noen dager siden og sluttet ikke å lese før jeg måtte legge meg. Dagen etter avsluttet jeg boka. Jeg greide ikke å legge fra meg boka. Det er få bøker som er slik. Den eneste boka jeg kan trygt si at jeg liker bedre er Ringenes herre.

Egentlig så tenkte jeg at Eleanor & Park kom til å bli en lett, hyggelig bok jeg kunne slappe av med etter The Perks of Being a Wallflower, som var ganske trist. Det visste seg at det ikke ble helt slik. Jeg leser sjeldent romantiske bøker; det er egentlig litt utenfor min komfortsone. Derfor overrasket det meg at jeg elsket denne boka så høyt. Den er trist, rørende, søt og helt fantastisk. Det ble ikke den lette, hyggelige boka jeg hadde sett for meg. Jeg ble mer følelsesmessig involvert i Eleanor & Park enn jeg ble i The Perks. Jeg vet ikke helt hva jeg skal si...

Handlingen i boka er satt over ett skoleår og begynner på høsten i 1986. Det er gøy å lese om den tiden, men det er noe tidløst over historien, og den kunne fint ha vært satt i nåtiden. Det er noen småting som forteller at handlingen ikke er satt i nåtid. Eleanor og Park har ikke mobiltelefoner og de lager kassetter med favorittartistene sine på. Det er ikke noen som gjør det lenger. Nå lager vi heller en spilleliste på Spotify.

Karakterene Eleanor og Park er utrolig godt skrevet. Begge virket virkelige, og det er helt sannsynlig at de kunne ha levd. Jeg liker dem begge veldig godt. De har sine sterke og svake sider. Eleanor og Park kommer fra to helt forskjellige familier. Eleanor kommer fra en familie som har ganske lite penger. Hun bor sammen med moren, de fire yngre søsknene og stefaren, Riche (Richie er den støste idioten noen sinne!!! Åh, jeg hater ham...). De bor veldig trangt og har nesten ikke råd til mat. Eleanor går kledd i gamle klær etter faren hennes, som hun har lappet og fikset på selv. Park, derimot, kommer fra en ganske rik familie. Moren er fra Korea, og faren er veteran fra Koreakrigen. Han har en mindre bror, Joshua. Hos Park er alt på stell. Denne store forskjellen mellom Eleanor og Park skaper litt trøbbel...

Når jeg tenker på denne boka, begynner jeg å tenke på en ting Amy Pond i Doctor Who sa om kjæresten sin, Rory Williams. Det passer helt perfekt til Park og hvordan han ser på Eleanor. Det er bare helt perfekt!

"You know when sometimes you meet someone so beautiful — and then you actually talk to them and five minutes later they're as dull as a brick; but then there's other people. And you meet them and you think, "Not bad, they're okay," and when you get to know them ... their face just, sort of, becomes them, like their personality's written all over it, and they just — they turn into something so beautiful. Rory's the most beautiful man I've ever met."

Bare bytt ut Rory med Eleanor og man med girl...

Dessverre er slutten trist. Ikke altfor trist, men trist likevel. Jeg tenkte gjennom store deler av boka at det kom til å skje noe. Det kom til å skje noe som ødela for Eleanor og Park. Dessverre hadde jeg rett :'( Jeg hadde så lyst til å ikke ha rett... 

Jeg anbefaler virkelig Eleanor & Park! Jeg elsker den så høyt! Boka passer kanskje best for jenter, men det betyr ikke at gutter ikke kan lese den. Det bør de.

Og ja, forfatteren heter Rainbow til fornavn... Det er litt snodig. Regnbue. Jeg vet ikke om det er et pseudonym, da, men jeg tror ikke det er det. 

- Anna

The Perks of Being a Wallflower av Stephen Chbosky

Tittel: The Perks of Being a Wallflower
Forfatter:  Stephen Chbosky
Sider: 231
Sjanger: Contemporary, Realistisk Fiksjon, Romanse
Baksidetekst: 
"I walk around the school hallways and look at the people. I look at the teachers and wonder why they're here. Not in a mean way. In a curious way. It's like looking at all the students and wondering who's had their heart broken that day... Or wondering who did the heart breaking and wondering why."

Charlie is a freshman. And while he's not the biggest geek in the school, he is by no means popular. Shy, introspective, intelligent beyond his years yet socially awkward, he is a wallflower, caught between trying to live his life and trying to run from it.  Charlie is attempting to navigate his way through uncharted territory: the world of first dates and mixed tapes, family dramas and new freinds; the world of sex, drugs, and The Rocky Horror Picture Show, when all one requires is that perfect song on that perfect drive to feel infinite. But Charlie can't stay on the sideline forever. Standing on the fringes of life offers a unique perspective. But there comes a time to see what it looks like from the dance floor.

The Perks of Being a Wallflower is a deeply affecting coming-of-age story that will spirit you back to those wild and poignant roller-coaster days known as growing up.

Mine tanker:
For en liten stund siden så jeg filmen The Perks of Being a Wallflower. Jeg likte filmen utrolig godt, og begynte å lese boka kort tid etterpå. Dere har sikkert hørt det før, men boka er mye bedre. Filmen er en veldig god versjon og er virkelig verdt å se, men boka er best! Den er utrolig god <3 Jeg leste den på to dager, det sier litt...

Jeg liker veldig godt måten Charlie forteller historien på. Han forteller den gjennom brev han skriver. Han nevner aldri hvem det er han skriver til, og han skriver at  personen han skriver til ikke kjenner han, men at han føler for å skrive til noen. Han skriver at personen han skriver til virker som en grei person fordi han eller hun ikke lå med en person på en fest bare fordi han eller hun kunne. Ganske interessant logikk, og Charlie tenker slik. Fordi det og det skjedde, må han eller hun være sånn eller sånn. Hva slags person Charlie er, kommer det mye tydeligere fram  i boka enn i filmen.

Charlies beste venner er Patrick og Sam, to eldre elever. Jeg liker begge to kjempegodt. De er nyanserte karakterer, og det er lett å like dem. Både Sam og Patrick har triste historier, men jeg synes Patricks historie er den tristeste. (Jeg kommer ikke til å fortelle hva det gjelder fordi det er en viktig del av plottet i boka...) Stakkars Patrick :(

Det er rørende og trist til tider å følge Charlies historie. Den strekker seg over et helt skoleår, og man får innblikk i Charlies liv og tanker gjennom året. Charlie er en person det er veldig lett å bli glad i. Derfor ble jeg glad på hans vegne når alt gikk bra, og når det ikke gikk så bra, ble jeg veldig trist. Som jeg kanskje har nevnt tidligere her på bloggen, er de beste bøkene de som får meg til å føle noe. The Perks kommer garantert inn i den kategorien.

The Perks er en vakker historie. Den er trist og rørende, men det som er det beste er at den kunne ha vært om hvilken som helst familie. Man kan kjenne seg igjen. Alle har sine problemer, og det kommer frem i boka. Men selv om du har det vanskelig, vil det ordne seg etter hvert. Jeg tror at det er budskapet i boka, og det er et veldig viktig budskap. Mange har det vanskelig i tenårene. Derfor er det viktig å få høre det at det vil bli bedre.

Jeg synes alle burde lese The Perks. Jeg tror at folk i forskjellige aldere vil tolke boka forskjellig, men alle kan få noe ut av den. Kanskje bortsett fra små barn... Ungdomsskolen og oppover er nok den beste alderen. Hvis man ikke er så glad i å lese, burde man se filmen. Jeg synes egentlig at man burde både lese boka og se filmen. De gir litt forskjellig syn på historien, men er fortsatt veldig like. Den største forskjellen er nok at i filmen er noen av scenen i boka slått sammen, men det gjør ikke så mye.

Etter at jeg var ferdig med boka, var jeg ganske trist. Boka ender trist, og jeg har funnet ut at jeg begynner veldig lett å gråte og lever meg lett inn i andres situasjoner. Derfor var følelsene mine litt i ulage. Jeg tenkte som så: for å gjøre det bedre, kunne jeg se noen episoder med Supernatural, en tv-serie jeg ser på. Det var ikke noen god idé. Jeg hadde kommet til sesongfinalen av sesong 5, og sesongfinalene er alltid veldig triste eller følelsesladede for meg. Så jeg satt og gråt og gråt og fant fort ut at det ikke var noe sjakktrekk å se på Supernatural akkurat da...

Nå tror jeg at jeg må lese noe lett. Jeg håper Eleanor & Park av Rainbow Rowell er den riktige boka. Det er i hvert fall den jeg har tenkt til å starte på.

- Anna

Store forventninger av Charles Dickens

Tittel: Store forventninger
Originaltittel: Great Expectations (engelsk)
Forfatter: Charles Dickens
Oversetter: Ragnhild Eikli
Sider: 499
Sjanger: Realistisk Fiksjon, Samfunnskritisk Roman
Baksidetekst:
Skildringen av det foreldreløse barnet Pips vandring gjennom livet åpner med et skrekkinngytende møte med en rømt straffange på en kirkegård i Kents tåkete myrlandskap. Pip blir oppdratt (og tyrannisert) av sin meget håndfaste søster, men får en alliert i hennes underkuede, men hjertegode ektemann, smeden Joe. Senere følger vi ham inn i Miss Havishams forlorne stuer og til middelklassetilværelsen i London, hvor han en stund lever høyt på midlene fra en mystisk, ukjent velgjører. 

Store forventninger (1860-61) skildrer en reise gjennom skiftende miljøer og sosiale lag. Men romanen er også en dannelsesreise, hvor Pips forventninger og illusjoner stadig blir utfordret av møtet med sosial urett, hykleri og iskaldt snobberi. Også medmenneskeligheten kommer til syne der hvor han minst venter den. Men selv om Pips store forventninger til livet brister under en stor personlig krise, skjer det motsatte med leserens forventninger i denne romanen, som med John Irvings ord ikke bere har "den mest fullkomment utarbeidede intrige av alle engelskspråklige romaner", men som dertil "aldri lar seg avlede fra sitt forsett om å røre leseren til latter og gråt".

Mine tanker:
Jeg leste Store forventninger på grunn av en skoleoppgave. Vi valgte én bok hver vi skulle lese og så skrive om etterpå. Jeg valgte Store forventninger fordi jeg lenge har hatt lyst til å lese den, og jeg fikk endelig sjansen; vi måtte lese på norsk, og jeg leser vanligvis på engelsk. Her kommer det jeg skrev under overskriften "anbefaling":

Jeg synes Store forventninger var en veldig spennende og god bok. Det var mye som skjedde, og det var alltid vanskelig å vite hva som kom til å skje videre. Boka tok stadig nye vendinger, og jeg satt ofte igjen og tenkte på hvor genial Charles Dickens må ha vært. Det er helt utrolig hvordan noen kan skrive en slik intrikat bok og få alt til å gå opp på slutten.

Det var morsomt å lese om de forskjellige personene. Jeg synes de utviklet seg godt, og de var ganske geniale. Jeg liker at de alle er så detaljerte og godt beskrevet. Det er veldig lett å se dem for seg.

Dickens skildrer nydelig, og det var utrolig mange steder jeg satt en liten lapp i boka. Dessverre kunne jeg ikke ta med alle de gode sitatene i denne besvarelsen; da ville den blitt mye lengre. I tillegg til å skrive veldig godt, har Dickens også ganske god humor. Det hendte at jeg satt og lo litt da jeg leste. Han skriver for eksempel om at klokkeren der Pip kommer fra, Mr. Wopsles, grandtante overvant sin uvane med å leve. Det høres så utrolig teit ut. Dette er en typisk engelsk måte å underdrive på. Når engelskmenn vil ha frem et poeng, underdriver de det. Det vil si at Mr. Wopsels grandtante må ha vært ei heks.

Jeg anbefaler andre å lese Store forventninger, men de burde kanskje vente til de er litt eldre enn meg; med mindre de er like glade i å lese som jeg. Til tider er boka litt tung, men det er så utrolig verdt det. Den er så nydelig skrevet, og det er et budskap i boka det virkelig er verdt å få med seg.

Jeg synes ikke det er rart at den har blitt en klassiker. Det er noe tidløst over historien; det er litt vanskelig å forklare det, men det er noe som gjør at jeg tror denne boka kommer til å bli lest i mange år fremover. Det fortjener den også.

Det eneste som er litt dumt, er at den var litt tung. Boka var ikke skrevet for ungdommer, og det merkes til tider. Noen deler av boka var litt tunge å komme seg gjennom, men det gikk greit nok for min del, andre ville kanskje ha gitt opp. Det at boka var litt tung gjorde, for meg, at det lille ekstra, som får meg til å snu side etter side uten å tenke på tiden, manglet. Dessverre.

Store forventninger er egentlig en litt utypisk Dickens-roman. Det er ingen av personene som er veldig slemme; det mangler en typisk skurk. I følge mamma og pappa er karakterene mye mer nyanserte enn de pleier å være i Dickens’ verk. Det er kanskje derfor boka er en av hans mest kjente.

Jeg vil gi boka terningkast fem. Den er utrolig godt skrevet, og er en fantastisk bok, men den manglet det lille ekstra som gjør at jeg kan sitte i time etter time uten å merke at tiden har gått, og den var til tider litt tung.

Hvis du av en eller annen grunn har lyst til å lese hele besvarelsen min, kan du ta kontakt med meg, og vi skal få ordnet det på en eller annen måte. 

- Anna

Paper Towns av John Green

Tittel: Paper Towns
Forfatter: John Green
Sider: 305
Sjanger: Contemporary, Realistisk Fiksjon
Språk: Engelsk
Baksidetekst:
Who is the real Margo?

Quentin Jacobsen has spent a lifetime loving the magnificent, adventurous Margo Roth Spiegelman from afar. So when she opens his bedroom window late one night and summons him to join her on an ingenious campaign of revenge - he follows.

After their all-nighter ends and a new day breaks, Q arrives at school to find that Margo has not. Always an enigma, she now becomes a mystery and Q soon learns that there are clues to be follows in his search for Margo.

Mine tanker:
Jeg elsker måten John Green skriver på. Måten han bruker metaforer og beskrivelser. Det er så realistisk og lett å lese og like. Paper Towns er ikke et unntak. Den er morsomt skrevet, og jeg satt flere ganger og lo høyt, men den er også tankevekkende og vakker. Så Paper Towns var det perfekte valget etter all den mørke fantasyen og dystopien jeg har lest i det siste, for eksempel Light av Michael Grant.

Personene i boka virket ekte, og jeg elsket vennskapet mellom Q, Ben og Radar. Måten de ertet hverandre og tullet, men også det at de kunne være helt seriøse sammen. Noen av de morsomste scene i boka, var mens de var sammen.

[...]As soon as I closed the front door, Ben let out a mighty groan. "Ahhhhhhhggg. Oh, sweet Lord Jesus, my hand." He attempted to make a fist and winced. "I think Chuck Parson has a textbook strapped to his stomach."

"Those are called abs," I told him.

"Oh, yeah. I've heard of those."[...]

Q var veldig skjønn. Han hadde mange gode kvaliteter og var en skikkelig ordentlig gutt. En svigermors drøm. Men jeg synes han var litt  for opptatt av Margo til tider. Men det gjorde ikke så mye. Det er jo slik vi tenåringer er, ikke sant?

Boka var litt treg i starten, men etter noen få sider var det så verdt det. Virkelig! Jeg elsket boka. Og tro meg når jeg sier det, men man kan finne et fantastisk sitat på omtrent hver eneste side. For eksempel side 151:

[...]"Jesus, kid, you're almost a detective. All you need now is a gun, a gut, and three ex-wives. So what's your theory?"[...]

Da jeg begynte på boka, forventet jeg at den skulle være trist (p.g.a. The Fault In Our Stars som er utrolig trist), så jeg ble gledelig overasket over at den ikke var det, men var morsom i stedet. Jeg fikk et nytt syn på John Greens bøker. Det er bare positivt. Til slutt vil jeg bare si at all burde lese John Greens bøker! Kom igjen!

Anbefales virkelig!

- Anna

The Language of Flowers av Vanessa Diffenbaugh

Tittel: The Language of Flowers
Forfatter: Vanessa Diffenbaugh
Sider: 390
Sjanger: Contemporary, Realistisk Fiksjon
Språk: Engelsk
Baksidetekst:
The Victorian language of flowers was used to express emotions: honeysuckle for devotion, azaleas for passion and red roses for love. But for Victoria Jones it has been more useful in communicating feelings like grief, mistrust and solitude. After a childhood spent in the foster-care system, her only connection to the world is through flowers and their meanings. 

Now eighteen, Victoria has nowhere to go and sleeps in a public park, where she plants a small garden of her own. When her talent is spotted by a local florist, she discovers her gift for helping others through the flowers she chooses for them. But it takes meeting a mysterious vendorat the flower market for her to realize what's been missimg in her own life and, as she starts to fall for him, she's forced to confront a painful secret from her past and decide whether it's worth risking everything for a second chance at happiness.

The Language of Flowers is a hartbeaking and redenptive novel about the meaning of flowers, the meaning of family and the meaning of love.

Mine tanker:
The Language of Flowers er en utrolig vakker historie. Jeg elsket den! Victoria er en fantastisk god karakter, og hun kunne godt ha levd. Det er lett å leve seg inn i situasjonen hennes. Jeg skjønte godt hvorfor hun reagerte slik hun gjorde. Å følge henne gjennom boka har vært en utrolig reise.

Boka er skrevet veldig godt. Det er Victoria som forteller. Noen av kapitlene er fra nåtiden, mens andre forteller om en spesiell hendelse i fortiden hennes. Jeg synes det passer godt til historien og gir den en større dybde, og jeg som leser for en større forståelse for hvem Victoria er. 

Jeg elsker det at den tar opp det viktorianske blomsterspråket. Dessverre var det noen ord som var litt vanskelige, men det gjorde ikke noe. Jeg likte måten Victoria og Grant sendte beskjeder til hverandre med blomster. 

Dette er en fantastisk bok, som jeg virkelig anbefaler!!! Kom igjen og les!

- Anna 

The Fault in Our Stars av John Green

Tittel: The Fault in Our Stars
Forfatter: John Green
Sider: 313
Språk: Engelsk
Baksidetekst:
#1 NEW YORK TIMES BESTSELLER

Despite the tumor-shrinking medical miracle that has bought her a few years, Hazel has never been anything but terminal, her final chapter inscribed upon diagnosis. But when a gorgeus plot twist named Augustus Waters suddenly appears at Cancer  Kid Support Group, Hazel's story is about to be rewritten.

INSIGHTFUL, BOLD, IRREVERENT AND RAW,

The Fault in Our Stars is award-winning author John Green's most ambitious and heartbreaking work yet, brilliantly exploring the funny, thrilling, and tragic business of being alive and in love.

Mine tanker:
Vel... Jeg vet ikke helt hva jeg skal si. Denne boka er bare helt FANTASTISK! Det er en av de beste bøkene jeg noen sinne har lest. 

Måten John Green skriver på er helt fantastisk. Det er noe helt annerledes med den enn andre bøker jeg har lest. Dette er en bok som kan få deg til å le i det ene øyeblikket og til å gråte i det neste. 

Jeg elsker karakterene!!! Augustus Waters er fantastisk. Tenk å ha ham som venn! Karakteren er utrolig godt skrevet, og jeg elsker måten han er på, snakker på og tenker på! Alle metaforene og de utrolig velvalgte setningene. Hazel Grace er også en utrolig sterk karakter. Selv om hun sliter med kreft, gir hun ikke opp. Hun kjemper videre. Hver dag, hver time. Det er hun som forteller boka, og hun forteller på en fantastisk måte.

Selv om dette er en bok om ei kreftsyk jente, er dette ikke ei "kreftbok". Boka handler om vennskap og kjærlighet, om det å leve og om det å kjempe for det man virkelig vil. Den tar også opp temaer som sorg. Til tider er boka utrolig morsom, andre ganger satt jeg og gråt. 

Tittelen på boka er hentet fra et sitat fra Shakespeares Julius Cæsar; "The fault, dear Brutus, is not in our stars, but in ourselves, that we are underlings."

Boka finnes også på norsk. Da heter den Faen ta skjebenen. (Personlig synes jeg den engelske tittelen passer mye bedre! Som vanlig. Det er dessverre ikke første gang det skjer!) Den norske tittelen synes jeg blir alt for aggressiv i forhold til innholdet i boka. Det blir bare helt feil! I tillegg er den engelske tittelen mye mer poetisk enn den norske:/

Anbefales! Anbefales! Anbefales! 

- Anna