Worlds' End av Neil Gaiman

Tittel: Worlds' End
Forfatter: Neil Gaiman
Illustratør: Mike Allred, Gary Amano, Mark Buckingham, Tony Harris, Dick Giordano, Bryan Talbot, Steve Leialoha, Johan Watkiss, Shea Anton Pensa, Vince Locke, Michael Zulli og Alec Stevens
Serie: The Sandman #8
Format: Grafisk roman
Sider: 168
Sjanger: Fantasy, horror
Handling:
Worlds' End

Caught in the vortex of a reality storm, wayfarers from throughout time, myth and the imagination converge on a mysterious inn at the WORLDS' END, the eight volume of the complete run of THE SANDMAN. In the tradition of Chaucer's The Canterbury Tales, as the travellers wait out the tempest that rages around them, they share stories of the places they have been, the things they have seen... and those that they have dreamed. 

Mine tanker:
Jeg har sagt det mange ganger, og jeg sier det igjen: The Sandman av Neil Gaiman er en av de aller beste tegneseriene jeg noen gang har lest. Med hvert volum viser Neil Gaiman hva for en utrolig forfatter han er, og teamet som illustrerer imponerer like mye hver gang. Man skulle tro at en serie ville ha blitt svakere med tiden, men med The Sandman er det motsatt. The Sandman blir bedre og bedre for hvert volum, og Worlds' End er ikke et unntak.

I Worlds' End møter vi forskjellige reisende, som alle har måttet søke ly i vertshuset Worlds' End, da de ble overrasket av en storm. Disse reisende kommer fra forskjellige tidsepoker og verdener, men alle ble nødt til å stoppe på grunn av den samme stormen. En reality storm, som de kaller det. Hva som har forårsaket denne stormen vet de ikke, men mot slutten av historien begynner vi å få en mistanke om hva det kan være. For å få tiden til å gå, forteller de reisende historier fra sine verdener. De forteller om sine egne opplevelser, og mange av disse historiene kan virke utrolige, men fortelleren hevder alltid at historien er sann.

Panel fra Worlds' End

Neil Gaiman har skapt et utrolig persongalleri, (som vanlig), og man blir fort investert i historiene til de forskjellige karakterene. Det er spesielle historier, og de har alle sin fortellerstil. Dette reflekteres i tegningene. Det er forskjellige illustratører til de forskjellige historiene, og det passer perfekt. Vi merker lett når det skifter mellom historie og "virkelighet", og de forskjellige historiene får alle sitt eget særpreg. Til tider møter vi på karakterer fra tidligere volumer, og hvis vi er heldige, dukker en av Dreams søsken eller Dream selv opp i historien.

Neil Gaiman er et geni når det kommer til historiefortelling, og det vises virkelig i Worlds' End. Her er det historier inne i historier, og det er en utrolig smart tegneserie. De som sier at tegnerserier ikke er ordentlig litteratur har helt klart ikke lest The Sandman. Dette er bedre litteratur enn flere bøker jeg har lest. Ikke alle tegneserier er som Donald...

The Sandman er rett og slett min favorittegneserie noen sinne, og jeg kan ikke anbefale den mange nok ganger. Worlds' End er et utrolig volum. Jeg kan ikke vente på å få lest The Kindly Ones, volum ni. 

Tidligere anmeldelser:
Preludes & Nocturnes - bok 1
The Doll's House - bok 2 
Dream Country - bok 3
Season of Mists - bok 4
A Game of You - bok 5
Fables and Reflections - bok 6
Brief Lives - bok 7

- Anna

Brief Lives av Neil Gaiman

Tittel: Brief Lives
Forfatter: Neil Gaiman
Illustratør: Jill Thompson og Vince Locke
Serie: The Sandman #7
Format: Grafisk roman
Sider: 241
Sjanger: Fantasy, horror
Handling:
Brief Lives

In this seventh volume of the complete run of THE SANDMAN, Delirium, youngest of the extended family known as The Endless, prevails upon her brother Dream to help her find their missing sibling, Destruction. Their subsequent odyssey through the waking world, and their final confrontation with Destruction - as well as the resolution of Dream's painful relationship with his son, Orpheus - will change The Endless forever.

Mine tanker:
Jeg trodde ikke at The Sandman kunne bli bedre, men der tok jeg virkelig feil. Brief Lives er det beste volumet så langt, og jeg kan ikke fatte hvor utrolig god denne serien er. Wow! Mind blown.

I Brief Lives får vi lære mer om Dreams søsken, The Endless, og historien fokuserer spesielt på forholdet mellom Dream og Delirium. Jeg elsket å se hvordan det utviklet seg, og det kan tyde på at disse søsknene ikke er så dysfunksjonelle som jeg først trodde. I tillegg får vi lære om broren deres, Destruction, som forsvant for flere hundre år siden. Han er en karakter som ikke har vært med før nå, og det var utrolig gøy å bli kjent med ham. Hans forhold til de andre var utrolig spennende å utforske.

Dream og Delirium

I tillegg lærte jeg masse nytt om Dream (Morpheus). Han er en utrolig kompleks karakter, og det er utrolig fascinerende. Det er sjeldent jeg finne så gode karakterer. Jeg har sikkert sagt det flere ganger, men jeg elsker å lære mer om ham, og i Brief Lives gjorde jeg virkelig det. Det er gøy å se hvordan han er sammen med de forskjellige søsknene sine, og på den måten får man se flere sider ved ham. Han kan ofte virke som om han ikke bryr seg, men andre ganger viser han en mer sårbar side. I tillegg liker jeg å se forholdet mellom ham og sønnen, Orpheus, utvikle seg. Utrolig fascinerende karakter.

Morpheus eller Dream som han også heter

Så, ja, jeg elsket dette volumet av Sandman, og det var med på å definere hvem de forskjellige Endless-søsknene er. Jeg anbefaler denne serien på det sterkeste!

Tidligere anmeldelser:
Preludes & Nocturnes - bok 1
The Doll's House - bok 2 
Dream Country - bok 3
Season of Mists - bok 4
A Game of You - bok 5
Fables and Reflections - bok 6

- Anna

Fables and Reflections av Neil Gaiman

Tittel: Fables and Reflection
Forfatter: Neil Gaiman
Illustratør: Bryan Talbot, Kent Williams, P. Craig Russell, Stan Woch, Jill Thompson, Duncan Eagleson, Shawn McManus og John Watkiss
Serie: The Sandman #6
Format: Grafisk roman
Sider: 264
Sjanger: Fantasy, horror
Handling:
Fables & Reflections

This sixth volume of the complete run of THE SANDMAN follows the Lord of Dreams through nine remarkable tales as he touches lives from the mists of the past to the nightmares of present. In these episodes kings and spies, emperors and actors, ravens and werewolves all share their stories and their dreams - dreams of life and love, and of power and darkness. 

Mine tanker:
Da var jeg halvveis i Neil Gaimans The Sandman-serie, og for hvert volum jeg leser, blir jeg påminnet hvorfor dette er min favorittegneserie. Serien blir bedre for hvert volum, og jeg er kjempeimponert.

Fables and Reflections er satt sammen av ni korte historier. Alle, på en eller annen måte, har et innslag av noe mystisk. Drømmer og ønsker er i fokus, men også fabler og refleksjon. Det er en grunn til at tittelen er akkurat det. Jeg likte kjempegodt at historiene har fokus rundt historiske og mytiske personer, og det var spennende å se hva Neil Gaiman kom til å gjøre med historiene deres. For eksempel er en av historiene en alternativ versjon av den greske myten om Orfevs og Evrydike, som muligens er en av de tristeste mytene i gresk mytologi.

Jeg merket at jeg har savnet Gaimans karakterer utrolig mye. Det er så lenge siden jeg leste volum fem, og det var virkelig gøy å bli dratt inn i denne merkelige, men fantastiske verdenen hvor drømmer kan være mer virkelige enn virkeligheten. I tillegg var det gøy å endelig bli ordentlig kjent med Dreams søsken. Til sammen er de syv søsken som kalles The Endless. Det er Destiny, Death, Dream, Destruction, Desire, Despair og Delirium, som tidligere var Delight. De er utrolig interessante karakterer, og jeg gleder meg til å lære mer om dem.

En annen ting jeg likte godt er at de forskjellige historiene får frem forskjellige sider ved Morpheus, Dream. Han er en utrolig komplisert karakter, og det er alltid noe nytt å lære om ham. Han er mystisk, og jeg ønsker å vite mer om ham som karakter.

I tillegg er tegningene i denne serien alltid perfekte. De er helt utrolig gjennomførte, og selv om stilen er forskjellige i de forskjellige historiene, passer de perfekt til sine respektive historier. Jeg synes det er utrolig stilig hvordan tegningene varierer fra historie til historie. Dette er på grunn av at serien har mange forskjellige tegnere, og de har forskjellige stiler. På en eller annen måte har de greid å få det til å funke perfekt, og jeg er kjempeimponert.

Fables and Reflections er helt fantastisk, og jeg blir bare mer og mer imponert over denne serien.

Tidligere anmeldelser:
Preludes & Nocturnes - bok 1
The Doll's House - bok 2 
Dream Country - bok 3
Season of Mists - bok 4
A Game of You - bok 5

- Anna

A Game of You av Neil Gaiman

Tittel: A Game of You
Forfatter: Neil Gaiman
Illustratør: Shawn McManus, Colleen Doran, Bryan Talbot, George Pratt, Stan Woch og Dick Giordano
Serie: The Sandman #5
Format: Grafisk roman
Sider: 192
Sjanger: Fantasy, horror
Handling:
A Game of You

The imagined landscapes of childhood form the stage for A GAME OF YOU, the fifth volume of the complete run of  THE SANDMAN. In a long-forgotten corner of the Dreaming, cracks appear in the wall that shields the waking world, and through those gaps a group of young New Yorkers is drawn inexorably into a realm that is both eerily familiar and disturbingly malignant. 

Mine tanker:
The Sandman av Neil Gaiman er en av de beste tegneseriene jeg har lest. Jeg blir like overrasket over hvor god serien er hver gang jeg leser et nytt volum. A Game of You er ikke et unntak. Serien er forstyrrende og vakker, og den er rett og slett fantastisk.

A Game of You er et av de beste volumene så langt. Det er tydelig at Neil Gaiman har blitt tryggere på historien og karakterene, og det gjør at han kan gjøre mye mer med dem. For eksempel er ikke Morpheus, the Sandman, så mye med i dette volumet. Det sier litt hvor god serien og bikarakterene er når den funker perfekt uten hovedpersonen. Likevel er det veldig gøy når han faktisk dukker opp. Morpheus er en veldig interessant karakter.

Jeg liker kjempegodt at Neil Gaiman har skapt et mangfoldig persongalleri. Han har skapt så mange forskjellige karakterer, og de virker alle veldig virkelige. Det er helt utrolig! Neil Gaiman er helten min. Jeg har funnet ut at noen av de beste karakterene finnes i tegneserier, og da mange i The Sandman.

Tegningene i serien er helt utrolige. De er vakre og forstyrrende og passer generelt sett perfekt til serien. Karakterene har sitt helt eget særpreg, og jeg liker utrolig godt stilen til tegnerne. Sandman er verdt å lese bare med tanke på tegningene.

Jeg elsker denne serien så mye, og vil absolutt anbefale den!

Tidligere anmeldelser:
Preludes & Nocturnes - bok 1
The Doll's House - bok 2
Dream Country - bok 3
Season of Mists - bok 4

- Anna

Season of Mists av Neil Gaiman

Tittel: Season of Mists
Forfatter: Neil Gaiman
Illustratør: Kelly Jones, Mike Dringenberg, Malcolm Jones III, Matt Wagner, Dick Giordano, George Pratt, P. Craig Russel, Todd Klein, Steve Oliff, Daniel Vozzo and Dave McKean
Serie: The Sandman #4
Format: Grafisk Roman
Sider: 192
Sjanger: Fantasy, horror
Handling:
Season of Mists

Ten thousand years ago, Morpheus, the King of Dreams, condemned a woman who loved him to eternal damnation. In SEASON OF MISTS, the other members of his immortal family, the Endless, convince him that this was an injustice. To correct it, he must journey to Hell and rescue his banished love. But Lucifer, the Lord of Hell, has sworn to destroy Morpheus, and Lucifer's plans are subtle...

Mine tanker:
Jeg bestemte meg for å lese Season of Mists mellom bok én og to av A Song of Ice and Fire. Jeg har gledet meg til det fjerde volumet av Neil Gaimans Sandman-serie, og det imponerte stort. Dette er mitt favorittvolum til nå.

I dette volumet blir man bedre kjent med Morpheus' (Dreams) familie, the Endless. Jeg synes det var utrolig interessant, siden så få av dem har dukket opp i serien før. Det er vel egentlig bare Death og Desire. Her blir vi kjent med alle unntatt én. Det er Destiny, Dream (Morpheus, Sandman, hva nå du enn vil kalle ham), Death, Desire, Delirium og Despair. Jeg lurer fortsatt på hvem den siste broren er. Håper jeg får vite det senere i serien. Han heter sikkert noe på D...

Lucifer Morningstar, Lord av Helvete, er en utrolig interessant karakter, og jeg likte kjempegodt å få vite mer om ham. Han overrasket meg flere ganger i løpet av historien, og jeg blir ikke klok på ham. Hva er det han egentlig vil? Jeg aner ikke, men jeg håper at jeg får se mer av ham videre i serien. Hvis ikke, så er det en spin off serie som heter Lucifer tror jeg. Skal sjekke den ut.

Historien er denne gangen litt lysere enn den pleier. Vanligvis er det ganske mange litt forstyrrende scener, men det var det ikke i Season of Mists. Historien går ut på at Morpheus blir overtalt til å dra til Helvete for å redde en kvinne han for ti tusen år siden dømte til evig pine der. Begrunnelsen hans for å gjøre det var for dum, og han må rette opp feilene sine. Men Lucifer har lovet at han vil ødelegge Mopheus hvis han noen gang ser ham igjen...

Historien var mer sammenhengende enn vanlig, og jeg likte godt forskjellene fra tidligere. Jeg kan se hvordan Neil Gaiman har utviklet fortellerevnen sin, og det blir bare bedre og bedre. Dette er et fantastisk volum.

Verdenen handlingen er satt i er veldig spesiell. Her kan hvem som helst dukke opp. Tor med hammeren, Anubis, Lucifer, Kaos og Kontroll og mange flere. Det hele er helt surrealistisk, og det gjør det realistisk. Det er så sprøtt at jeg tror på det. Gir det mening? I hvert fall elsket jeg å lære mer om verdenen og de som oppholder seg der. Her er det mer å utforske. Det er helt klart.

Tegningene er som vanlig utrolige. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har sagt det, og jeg kommer til å fortsette med det. Tegningene har så mye å si i tegneserier, og de i Sandman er fantastiske.

Jeg likte Season of Mists supergodt, og kommer til å kjøpe det neste volumet så fort jeg får muligheten. Nå skal jeg lese A Clash of Kings av George R. R. Martin. Gleder meg!

Tidligere anmeldelser:
Preludes & Nocturnes - bok 1
The Doll's House - bok 2
Dream Country - bok 3

- Anna

The Doll's House av Neil Gaiman

Tittel: The Doll's House
Forfatter: Neil Gaiman
Illustratør: Michael Zulli, Mike Dringenberg, Chris Bachalo, Malcolm Jones III og Steve Parkhouse
Serie: The Sandman #2
Format: Grafisk Roman
Sider: 232
Sjanger: Fantasy, Horror
Baksidetekst: 
The Doll's House

This second of twelve volumes collecting the complete run of THE SANDMAN follows Rose Walker as she finds more than she bargained for - long lost relatives, a serial killers' convetion, and, ultimatly, her true identity. The Master of Dreams attempts to unravel the mystery, unaware that the hand of another, far closer to home, is pulling the strings.

Mine tanker:
Da fikk jeg endelig tid til å lese Sandman #2. Jeg har gledet meg til det, siden jeg likte den først veldig godt. Jeg synes virkelig at serien har forbedret seg. Det virker som om Neil Gaiman var bitt mer sikker på historien, karakterene og alt sammen i The Doll's House.

Ok, bare så det er sagt, The Doll's House handler ikke om dukker. Heldigvis. Dukker er utrolig creepie, og den er ikke akkurat veldig pen, den som er på coveret. Den er egentlig mye styggere i virkeligheten enn på bildet...

Tegneserien starter med innledning, en type "the story so far", skrevet av Neil Gaiman. Den er ufattelig godt skrevet, full av atmosfære og stemning. Jeg ble dratt rett inn i Sandman-verden, og det var bare introduksjonen. Det er en helt spesielt stemning i Sandman-serien, en mørk og dyster verden hvor alt kan skje. Alt dette fikk Neil Gaiman frem i introduksjonen, og det beviser hvor dyktig en forfatter han er.

Da jeg anmeldte Preludes & Nocturnes, det første Sandman-volumet, skrev jeg at jeg var sikker på at jeg har sett Morpheus, the Sandman, et sted før. Det tror jeg fortsatt, men jeg innså nå at han egentlig ligner litt på Neil Gaiman selv. Noen ganger. Andre ganger ligner han mer på vokalisten i The Cure. Sånn seriøst, Morpheus ligner sykt på vokalisten i The Cure.

Tekstene i The Doll's House er utrolig godt skrevet. Som de fleste tegneserier skjer det meste gjennom bildene, men i Sandman er også tekstene utrolig gode. Dette er ikke Donald Duck, det er helt klart. Sandman er en helt annen liga. Jeg har vanligvis ikke vært så veldig interessert i tegneserier, men etter at jeg valgte å gi Sandman en sjanse, har jeg blitt mye mer åpen for det. Dette er genialt lesestoff.

Hvis man bare blar fort gjennom tegneserien, vil man ikke skjønne noe. Det vil virke som en helt grufull fortelling, som det også er til tider, men man får et helt feil inntrykk at historien ved å bare se på bildene. Man må lese tekstene for å forstå hva som skjer. Veldig mye skjer i folks drømmer, og drømmeverdenen, og derfor kan det virke litt forvirrende og mye mer grusomt en det egentlig er. Jeg tror muligens jeg skrev noe lignende anmeldelsen min av Preludes & Nocturnes.

Det er noen forskjeller i The Doll's House fra Preludes & Nocturnes. Den viktigste er at historien handler om Rose Walker, det er ikke Morpheus som er hovedperson. Jeg likte det veldig godt, og jeg likte veldig godt Roses historie. Det gjorde historien mer virkelig. Morpheus er så veldig annerledes. Så alien, som de ville sagt på engelsk. Man trenger noen som kan forankre historien i virkeligheten, og i The Doll's House var det Rose Walker.

Samtidig var det veldig spennende å lære mer om Morpheus. Han er en utrolig kompleks karakter, og det er alltid noe nytt å lære. Jeg skjønner meg ikke helt på ham, og jeg vet ikke om jeg noen gang vil. Men som jeg har sagt tidligere, han er ikke menneske, det er ikke sikkert det er mening at vi skal forstå ham.

Jeg er veldig fornøyd med The Doll's House, og kommer til å starte på Dream Country, som jeg fikk av Synne til jul, snart. Jeg anbefaler virkelig.

Anmeldelser av tidligere bøker:
Preludes & Nocturnes - bok 1

- Anna

Good Omens av Neil Gaiman og Terry Pratchett

Tittel: Good Omens: The Nice and Accurate Prophecies of Agnes Nutter, Witch
Forfatter: Neil Gaiman og Terry Pratchett
Sider: 398
Sjanger: Fantasy
Baksidetekst:
Put Neil Gaiman (New York Times bestselling author of Anansi Boys and revered creator of Sandman) and Terry Pratchett (New York Times bestselling author of Thud! and exalted Father of Discworld) together... and all Hell breaks loose. 

According to The Nice and Accurate Prophecies of Agnes Nutter, Witch (the world's only completely accurate book of prophecies, written in 1655, before she exploded), the world will end on a Saturday. Next Saturday, in fact. Just before dinner. So the armies of Good and Evil are amassing, Atlantis is rising, frogs are falling, tempers are flaring. Everything appears to be going according to Divine Plan. Except a somewhat fussy angel and a fast-living demon - both of whom have lived amongst Earth's mortals since The Beginning and have grown rather fond of the lifestyle - are not actually looking forward to the coming Rapture. And someone seems to have misplaced the Antichrist...

Mine tanker:
Jeg har fått anbefalt Good Omens ganske mange ganger, spesielt av pappa. For noen helger siden var jeg i Stavanger, og jeg fikk da vite at jeg MÅTTE lese Good Omens snart, og sener, uka etter, fikk jeg høre det samme fra en i klassen. Jeg tok dette som et tegn og begynte å lese boka, og nå lurer jeg på hvorfor jeg ikke begynte på den før. Den er fantastisk morsom og rar.

Både Neil Gaiman og Terry Pratchett er forfattere jeg har lest en del av, og jeg er kjempeimponert over det de får til. Dem sammen er helt utrolig! Jeg kunne se hint av Terry Pratchetts spesielle humor, og andre steder kunne jeg kjenne igjen Neil Gaimans poetiske, men til tider litt groteske stil. Det er en fantastisk bok de har skrevet sammen. De er to av fantasysjangerens mest profilerte forfattere, og jeg har ikke ord for det de har fått til sammen.

Det er så utrolig mye merkelig i Good Omens. For eksempel satanistnonner. Hva søren?! I tillegg har de forskjellige karakterene fantastiske navn og beskrivelser. I begynnelsen av er det en liste over de viktigste karakterene i boka. Der står det for eksempel: Crowley (An Angel who did not so much Fall as Saunter Vaguely Downwards), Thou-Shalt-Not-Commit-Adultery Pulisifer (A Witchfinder), Dog (Satanic hellhound and cat-worrier) og mye mer. Bare det at en karakter heter Thou-Shalt-Not-Commit-Adultery Pulsifer... Jeg vet ikke hva jeg si. Det hele er så fantastisk merkelig.

Historien er veldig spesiell. Det er veldig mye som skjer, og det innebærer Apokalypsens frie ryttere, en Hell's Angels-gjeng, Antikristen - en gutt kalt Adam, en demon som kjører en Bentley og en engel som samler antikke bøker, og det er bare noe av det. Vel, jeg hadde ikke sett for meg at det var slik Apokalypsen skulle utarte seg og i hvert fall ikke at det kom til å bli så morsomt. Det hente flere ganger at jeg lo høyt. Det hele er så teit og merkelig... Vidunderlig nonsens!

Alle karakterene var veldig forskjellige, og det var ingen jeg ikke likte. Jeg likte Anathema og Newt veldig godt; de var veldig søte. Crowley og Aziraphale likte jeg også veldig godt. De minnet meg litt om Castiel og Crowley (Jepp, det samme navnet. Tilfeldig? Neppe) fra Supernatural. Bortsett fra at Aziraphale hadde mer humor en det Cas har.

Det er nesten ikke noe å klage på ved denne boka, men hvis jeg skal finne noe, må det være at det av og til var litt vanskelig å forstå Shadwell. Han pratet dialekt, og det var ikke alltid like lett å forstå, Men... Dette er kun småpirk, så jeg er superfornøyd :)

Good Omens er en av de mest fantastiske og merkeligste bøkene jeg har lest i år, og jeg vil anbefale ALLE å lese den. Og så burde dere lese noe annet av Neil Gaiman og Terry Pratchett.

- Anna

Preludes & Nocturnes av Neil Gaiman

Tittel: Preludes & Nocturnes
Forfatter: Neil Gaiman
Illustratør: Sam Keith, Mike Dringenberg og Malcolm Jones III
Serie: The Sandman #1
Format: Grafisk Roman
Sider: 240
Sjanger: Fantasy, Horror
Baksidetekst:
Preludes & Nocturnes

The first of the twelve volumes collecting the complete run of THE SANDMAN begins a storytelling saga unique in graphic literature, introducing readers to a dark and enchanting world of dreams and nightmares - the home of Morpheus, the King of Dreams, and his kin, the Endless.

Mine tanker:
Jeg er veldig glad i Neil Gaimans bøker; har lest tre, og jeg har visst en stund at det var tegneserien The Sandman som gjorde ham populær. Da jeg var i Oslo for en liten stund siden, bestemte jeg meg for å kjøpe det første volumet i Sandman-serien, Preludes & Nocturnes.

The Sandman er en tegneserie, eller grafisk roman, som man også kan kalle den. Jeg har ikke lest mye tegneserier før. Jeg har for det meste lest gamle belgiske og franske tegneserier som Asterix, Viggo, Sprint, Lucky Luke og Tintin, og jeg har lest bittelitt anime. Ellers har jeg lest Maus av Art Spiegelman og en tegneserie basert på tv-serien Firefly. Men det er det. Jeg var aldri så veldig glad i Donald Duck for eksempel, men siden det er Neil Gaiman som har skrevet The Sandman, bestemte jeg meg for å prøve. Jeg har lenge tenkt at jeg burde lese flere grafiske romaner, så The Sandman var grei å starte med.

Preludes & Nocturnes introduserer karakteren the Sandman, en karakter med mange navn; han er også kjent som Morpheus, the King of Dreams og Dream. I dette første volumet av serien får man vite hvem Morpheus er, hva han driver med, og det fungerer rett og slett som en introduksjon. Det hele starter med at han blir fanget av en gal vitenskapsmann, Roderick Burgess (oppkalt etter Anthony Burgess, forfatteren av A Clockwork Orange?), og historien som følger forteller hva som skjer etter det. Karakteren Morpheus fascinerer meg. Hvem er han? Og hvem er brødrene og søstrene hans, the Endless? Jeg vil veldig gjerne lære mer om Morpheus, men liker ham veldig godt allerede.

Slik ser han ut... Jeg er sikker på at jeg har sett ham før...

Jeg likte historien veldig godt. Den er mørk, dyster, til tider litt forstyrrende, men også drømmende. Dette er en veldig spesiell historie om en veldig spesiell mann. Neil Gaiman fortsetter å imponere meg! Tegningene i Preludes & Nocturnes er ganske mørke og dystre til tider, men de inneholder også sterke farger. Hvis man ser fort gjennom tegneserien uten å lese tekstene, virker serien ganske grusom. Og den er forsåvidt det, men på en helt annen måte enn man skulle trodd. Mye av det som skjer i Preludes & Nocturnes er nemlig drømmer, så det er ikke så ille som det ser ut. 

En ting jeg synes var litt rart var at Batman og Robin dukket opp. Andre DC karakterer skal også ha gjort det, men jeg kjenner ikke til dem. Neil Gaiman lagde The Sandman for DC Comics, så det er nok derfor, men han sier selv at det ikke passet helt. De forsvinner visst fra serien underveis, og det er kanskje like bra.

Preludes & Nocturnes er den første historien i Neil Gaimans The Sandman, og jeg likte den kjempegodt! Jeg kommer garantert til å lese flere Sandman-historier.

- Anna

The Ocean at the End of the Lane av Neil Gaiman

Tittel: The Ocean at the End of the Lane
Forfatter: Neil Gaiman
Sider: 235
Sjanger: Fantasy
Baksidetekst:
This is what he remembers, as he sits by the ocean at the end of the lane:

A dead man on the back seat of the car, and warm milk at the farmhouse; An ancient little girl, and an old woman who saw the moon being made; A beautiful housekeeper with  monstrous smile; And dark forces woken that were best left undisturbed.

They are memories hard to believe, waiting at the edges of things. The recollections of a man who thought he was lost but is now, perhaps, remembering a time when he was saved...

Mine tanker:
The Ocean at the End of the Lane er en veldig spesiell bok. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal skrive denne anmeldelsen, for å være helt ærlig. Det er utrolig vanskelig å fange denne boka med ord, og jeg vet ikke om jeg helt sikkert vet hvilke tanker jeg har rundt boka. Jeg likte boka godt! Det gjorde jeg. Jeg får prøve å skrive noe...

Det er ikke min første Neil Gaiman-bok. Jeg har lest Coraline og Kirkegårdsboken, som er to av barnebøkene han har skrevet. De er begge fantastisk skrevet og virkelig verdt å lese. Det er noe helt spesielt med Neil Gaimans måte å fortelle historier på. De fortelles så levende og livlig - kan jeg si det? Han har en veldig spesiell skrivestil. Jeg liker den veldig godt.

Neil Gaiman er den største, nålevende fantasyforfatteren, har jeg hørt. Han er helt utrolig flink, og de aller fleste bøkene hans er oversatt til norsk. The Ocean at the End of the Lane også. På norsk heter den Havet i enden av veien. Jeg vet ikke helt hva jeg synes om oversettelsen... Jeg liker ikke helt at de har oversatt 'lane' til 'vei'... 'Vei' er mer 'road', om du skjønner hva jeg mener? Men jeg har ikke noe bedre forslag selv, så...

Boka er litt treg i begynnelsen, men for meg gjorde det ikke noe. Det bare tilførte nye aspekter til det merkelige med denne boka. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det, men denne boka er veldig merkelig. Ikke på en dum måte. På en veldig god måte! Mye av det spesielle har med fantasyelementet i boka å gjøre. I starten virker det ikke som om dette er en fantasybok, men sakte, men sikkert snek det seg inn små bemerkninger her og der som jeg stusset over. De var veldig rare, og ingen ville bemerket noe slikt i en bok som ikke var fantasy. Det kommer flere fantasyelementer etter hvert, men det er ikke klassiske fantasyelementer. Det er annerledes og nytt, og et friskt pust i fantasysjangeren.

Språket er veldig godt. Neil Gaiman har valgt å skrive i jeg-forteller, og man får aldri vite navnet på hovedpersonen. Noe jeg synes er litt rart, men det passet veldig godt. Jeg er ikke så veldig glad i at forfattere skriver: Han sa, "..." Hun sa, "..." Det irriterer meg litt. Det ble brukt en del i The Ocean at the End of the Lane. Dessverre, vil jeg si, men jeg må innrømme at jeg ble vant til det etter hvert. Ellers så er språket perfekt. Med en anelse merkelig.

Fanart med sitat

Jeg likte karakterene godt. Spesielt hovedpersonen og Lettie, vennina hans. Jeg likte godt hvordan hovedpersonen vendte seg mot bøker for trygghet. På mange måter kunne hovedpersonen vært meg selv; jeg kjente meg igjen i tankene og følelsene hans, ikke det som skjedde ham. Jeg tror veldig mange kan kjenne seg igjen i hovedpersonen. Lettie var den typen person man snur seg til når man trenger hjelp. Hun var veldig snill, og hjalp hovedpersonen veldig mye. Jeg likte henne veldig godt og vil gjerne vite hva som skjedde med henne på slutten av boka.

"Some books you read. Some books you enjoy. But some books just swallow you up, heart and soul."

- Joanne Harris om The Ocean at the End of the Lane

The Ocean at the End of the Lane er helt klart den mest spesielle boka jeg har lest i år. Dette er en bok jeg kommer til å tenke på lenge. Det er en rar, spennende, litt trist og til tider litt skummel bok. Jeg anbefaler den virkelig, men man burde være min alder, 16 år, eller eldre for å forstå boka.

- Anna