tirsdag 23. juni 2015

I'll Give You the Sun av Jandy Nelson

Tittel: I'll Give You the Sun
Forfatter: Jandy Nelson
Sider: 428
Sjanger: Contemporary, Romanse
Handling: 
Jude and her twin Noah are close until a tragedy drives them apart. Now they are barely speaking - and both falling for boys they can't have. Love's complicated. 

Mine tanker:
Hvor skal jeg starte? Wow! Jeg har ikke ord for hvor fantastisk I'll Give You the Sun er. Den tok pusten fra meg, og jeg tror muligens jeg har opplevd min første "book hangover", som de kaller det. Det vil si at selv om jeg er ferdig med boka, er tankene mine fortsatt i den, og jeg har ikke lyst til å lese noe annet enn I'll Give You the Sun om igjen og om igjen. Jeg kommer ikke til å gjøre det, da. Har altfor mange bøker som står og venter på meg...

I'll Give You the Sun er oversatt til norsk. På norsk heter boka Jeg gir deg sola.

Etter at jeg var ferdig med A Dance with Dragons følte jeg at jeg trengte å lese en comtemporarybok. De er ofte lettleste og perfekte å lese etter litt tung fantasy. Jeg tenkte at jeg skulle gi I'll Give You the Sun en sjanse, og det er jeg så glad for at jeg gjorde. Den er så fantastisk på så mange måter. Så vakkert skrevet, så trist og så morsom på en gang.

Jeg elsket å lese om Jude og Noah. De forteller hver sin del av historien, Noah fra da de var 13-14 år og Jude når de er 16. Sammen nøster de opp i hvorfor de ikke prater sammen lenger. De er veldig forskjellige samtidig som de er like. De er jo tvillinger. Det jeg likte så utrolig godt med dem var at de var annerledes. De skilte seg ut fra de fleste andre hovedpersonene i liknende bøker, og jeg tror at det var noe av grunnen til at jeg elsket I'll Give You the Sun så mye som jeg gjorde. Jude og Noah minnet meg om karakterene til Rainbow Rowell, som også har en spesiell plass i hjertet mitt.

I'll Give You the Sun handler om det å være lidenskapelig om noe. For Noah er det kunst. Uansett hva han gjør, planlegger han bilder han skal tegne, og utfra slik de blir beskrevet, er han utrolig flink. For Jude det også kunst, men for henne betyr kunsten noe helt annet enn for Noah. I tillegg har en gammel bok om overtro etter bestemoren hun stadig vekk siterer; hun lever livet sitt etter denne gamle boka. Det var utrolig å lese om dette fordi det er veldig sjeldent i ungdomsbøker, og jeg elsket måten de to tvillingene tenkte på. Noah tenkte i farger og Jude så på verden slik den var i bestemorens gamle bok.

I tillegg elsket jeg bikarakterene. Oscar, Brian, Guillermo og Jude og Noahs foreldre. De er alle fantastiske karakterer med gode og dårlige sider. Aller best likte jeg Oscar og Brian som var fantastiske, og delene hvor de var med, var noen av de beste i hele boka. De var annerledes. Brian som elsket verdensrommet og Oscar med appelsinene. Det gir nok ikke mening for dere som ikke har lest boka...

I'll Give You the Sun er rett og slett perfekt. Det eneste jeg skulle ønske var at vi fikk vite hva Noah sa til Brian mot slutten av boka. Det må ha vært veldig viktig for dem begge, og jeg skulle gjerne visst hva som skjedde. Ellers var boka perfekt! Alle burde lese I'll Give You the Sun. Jeg har i hvert fall tenkt til å lese Jandy Nelsons andre bok, The Sky is Everywhere.

- Anna

søndag 21. juni 2015

A Dance with Dragons av George R. R. Martin

Tittel: A Dance with Dragons
Forfatter: George R. R. Martin
Serie: A Song of Ice and Fire #5
Sider: 1117
Sjanger: Fantasy
Handling: 
THE FIFTH BOOK OF A SONG OF ICE AND FIRE

In the aftermath of a colossal battle, new threats are emerging from every direction.

Tyrion Lannister, having killed his father, and wrongfully accused of killing his nephew, King Joffrey, has escaped from King's Landing with a price on his head.

To the north lies the great Wall of ice and stone - a structure only as strong as those guarding it. Eddard Stark's bastard son Jon Snow has been elected 998th Lord Commander of the Night's Watch. But Jon has enemies both inside and beyond the Wall. And in the east Daenerys Targaryen struggles to hold a city built on dreams and dust. 

Mine tanker:
Da var jeg ferdig med den siste publiserte boka i George R. R. Martins A Song of Ice and Fire-serie. Hva skal jeg gjøre nå? Det er ikke flere bøker å lese; de to siste har ikke kommet ut enda. Kanskje jeg endelig får tid til å lese alle de andre bøkene jeg har... Vel, uansett, jeg gleder meg utrolig til neste bok, The Winds of Winter, kommer ut. Kan ikke vente på å få vite hva som skjer videre!

A Dance with Dragons foregår parallelt med A Feast for Crows. Eller i hvert fall første del av boka. Den tar for seg karakterene som ikke var med i A Feast for Crows, og de store favorittene er med i denne boka. Her får vi høre om Jon Snow, Tyrion Lannister og Daenerys Targaryen. Selv liker jeg best Tyrion av de tre. I tillegg får vi høre mer om min nåværende favoritt, Theon Greyjoy, og vi får også møte søsteren hans, Asha Greyjoy (for serieseere heter hun Yara). Det er også mange andre karakterer, og av og til kan det nesten bli litt mange, men det gikk fint for meg å skille dem fra hverandre. Hvis det blir for forvirrende, er det en oppslagliste bakerst i boka.

Theon, min nåværende favoritt, har ikke vært med i bøkene på lenge. Det var gøy å se ham igjen, selv om kapitlene hans var utrolig triste. Det er så forferdelig det som har skjedd ham, og jeg synes absolutt ikke han fortjener det. Ja, han har gjort ting som ikke er helt greit, men han fortjener ikke den skjebnen han har fått. Stakkars Theon.

Det var utrolig gøy å høre om the Children of the Forrest. De er så utrolig interessante, og hele Brans historie er utrolig kul. Jeg gleder meg utrolig mye til å se hvilken vei den tar i den neste boka.

Tyrion på tur er så gøy å lese om. Det er visst en av historiene hvor det er størst forskjeller mellom serien og boka. Det er så forvirrende å diskutere Tyrion med folk som bare har sett serien. Jeg vet aldri hva de vet, og greier store deler av tiden å spoile noe for dem. Ehe... Sorry...

Melisandre har et kapittel cirka midt i boka. Jeg liker ikke Melisandre, og jeg tror om mulig jeg liker henne enda mindre nå. Ugh! Hun skal alltid rote til ett eller annet. Kan ikke Melisandre bare gå og dø i et hull? Hun gjør i hvert fall ikke noe nyttig.

Jeg ble stadig vekk overrasket av hva som skjedde i A Dance with Dragons. Det er rett å slett umulig å gjette seg til, og det er så intenst. Du vet aldri hvem som dør, og det gjør leseopplevelsen ganske nervepirrende. Hva skjer nå? Hvem er den neste som dør? Og dør gjør de. Det er ikke en A Song of Ice and Fire-bok uten at store deler av persongalleriet dør. Her er det også store forskjeller mellom boka og serien. Det er folk som er i livet i boka som er døde i serien...

Som jeg har sagt i alle de andre anmeldelsene mine av denne serien er dette en serie alle burde lese. Men helst ikke hvis du er under femten.

Tidligere anmeldelser:
A Game of Thrones - bok 1
AClash of Kings - bok 2
A Storm of Swords: Steel and Snow - bok 3 del 1
A Storm of Swords: Blood and Gold -bok 3 del 2
A Feast for Crows - bok 4

- Anna

onsdag 10. juni 2015

Topp 10 den tidende - Topp 10 TV-serier

Da var det den dagen igjen. I mai i fjor skrev jeg også om TV-serier, men siden den gang har jeg sett mange nye serier, så den lista seg helt annerledes ut nå. Du kan lese posten fra i fjor her. Her kommer den nye lista med mine topp ti TV-serier. 

1. Game of Thrones
For dere som kjenner meg godt kom nok ikke dette som noen stor overraskelse. De siste månedene har Game of Thrones vært så godt som det eneste jeg har snakket om. Til nå er jeg 400 sider inn i bok fem og har sett tre sesonger av serien.


I et nøtteskall handler Game of Thrones om flere familier som sloss om å få sitte på en veldig ubehagelig stol, the Iron Throne. Det som fascinerer meg så utrolig mye er karakterene, som er utrolig grå. Det er fantastisk gode karakterer, og jeg er så utrolig imponert. Hvordan er det mulig? I tillegg fascinerer politikken i dette oppdiktede landet, Westeros, meg. Det virker så ekte, og alt er så grundig gjennomtenkt.

De viktigste familiene. Fra venstre: Stark, Arryn, Tully, Greyjoy, Lannister,
Baratheon, Tyrell, Martell og Targaryen.

Game of Thrones er basert på A Song of Ice and Fire-bøkene til George R. R. Martin. Stikkord: basert. Serien og bøkene er to forskjellige ting, og de må sees på som det. Det er forskjeller, og jeg skjønner de fleste veldig godt. Spesielt det at de har kuttet ned på mengden karakterer i serien. Det ville bare blitt forvirrende. 

2. Pushing Daisies
Pushing Daisies er den søteste serien jeg har sett. Den er rett og slett fantastisk!


Ned (Lee Pace) lager pai. Han eier sin egen pairestaurant, the Pie Hole. Men Ned er ikke som alle andre paibakere, han kan nemlig vekke de døde. Ta på noe dødt én gang betyr liv, ta på det igjen og det er dødt for alltid. Hvis det er i livet i mer enn ett minutt, vil noe annet dø. Ned bruker denne evnen til å hjelpe privatdetektiv Emerson Cod (Chi McBride) med å løse mordgåter. 

Pushing Daisies er annerledes fra alle andre serier jeg har sett, og jeg har sett en del. Den er fargerik og estetisk vakker, samtidig som den tar opp alvorlige temaer. Pushing Daisies er rett og slett en utrolig vakker serie, og jeg elsker fargene og kostymene. Dessverre er det bare to sesonger... 

Helt enig, Ned

3. Doctor Who
Jeg har skrevet om Doctor Who før, har jeg ikke? For en stund siden trodde jeg at jeg aldri kom til å se en serie jeg likte bedre enn Doctor Who. Jeg tok visst feil, men Doctor Who er fortsatt høyt oppe på lista mi.

Serien handler om the Doctor, en tidsreisende Time-Lord fra planeten Gallifrey. Han reiser rundt i tid og rom, og store deler av tiden redder verden.

De tretten versjonene av the Doctor

Doctor Who var den første serien jeg virkelig elsket, og den vil alltid ha en spesiell plass i hjertet mitt. Serien er science-fiction, men de kan gjøre så utrolig mye med den. De kan lage romantiske episoder, skumle episoder, episoder som er triste, episoder hvor et mysterium skal løses og så utrolig mye mer. Jeg elsker denne serien!

4. In the Flesh
Det er en stund siden jeg så de to sesongene som finnes av In the Flesh, men jeg tenker fortsatt på serien. Det er en utrolig sterk og rørende serie, og jeg har aldri grått så mye av en serie før. Vakker og trist.


Kieren Walker (Luke Newberry) døde i 2009, men etter en freak natt kom noen av de døde tilbake igjen. Kieren er en av dem. In the Flesh handler om fremmedfrykt, det å finne seg selv og kjærlighet.

Amy Dyer (Emily Bevan), Kieren Walker (Luke Newberry) og Simon Monroe
(Emmett J. Scanlan)

In the Flesh tar opp så utrolig mange viktige temaer, og jeg synes virkelig dette er en serie alle burde se. Ja, det er en serie om zombier, men In the Flesh er ikke slik den typen serier pleier å være. Serien er original, og zombiene, eller PDS sufferers (Partially Deceased Syndrome), som man skal kalle dem, er helt annerledes enn vanlige zombier. De får medisiner, og funker derfor helt normalt i samfunnet. 

Det er temaene som fremmedfrykt, rasisme, diskriminering, depresjon, identitet, seksualitet og sorg som fascinerer meg ved serien. De har tatt det opp på en veldig god måte, og jeg er så utrolig imponert. Dette er en viktig serie!

5. Misfits
Det er ikke lenge siden jeg begynte å se på Misfits. Jeg har til nå sett tre av fem sesonger og liker serien utrolig godt. Den er kjempemorsom, og jeg elsker karakterene.

Simon Bellamy (Iwan Rheon), Kelly Bailey (Lauren Socha), Nathan Young
(Robert Sheehan), Curtis Donovan (Nathan Stewart-Jarrett) og Alisha Daniels
(Antonia Thomas).

Fem unge mennesker møtes etter at de er har fått samfunnsstraff. Etter en merkelig storm, finner de ut at de har fått superkrefter. Hva skal de gjøre med dem? Er de blitt superhelter?

Misfits er en komiserie, og den er utrolig morsom. Dette er britisk humor på sitt beste. Jeg har sjeldent ledd så mye av en serie, og i tillegg bryr jeg meg om karakterene. Jeg liker Misfits supergodt.

6. Firefly
Firefly er en amerikansk science-fiction-serie. Serien handler om mannskapet ombord på romskipet Serenity, en Firefly-class. De gjør alt de kan for å overleve og holde skipet i lufta. Både lovlig og ulovlig.


Jeg liker utrolig godt det at Firefly ikke er en slik polert science-fiction-serie, slik som Star Trek for eksempel. Jeg liker Star Trek veldig godt, men Firefly er mye mer virkelig. Du tror på serien, og det virker som om fremtiden kan ble slik.

I tillegg elsker jeg karakterene, og det er så mange sterke, flerdimensjonale karakterer i Firefly. Dette er gull. Jeg elsker denne serien så høyt, og kan ikke få anbefalt den mange nok ganger.

7. Sherlock
I moderne London løser Sherlock Holmes og John Watson mysterier. Sherlock er basert på bøkene om Sherlock Holmes skrevet av Arthur Conan Doyle, men historien er satt i moderne London.

Sherlock Holmes (Benedict Cumberbatch) og John Watson (Martin Freeman)

Hva kan jeg si? Sherlock er et mesterverk. Hver eneste av de ni episodene som finnes er fantastiske, og dette var en av de aller første seriene jeg begynte å se på. Det er krim på en ny måte, og jeg liker det utrolig godt.

8. Whitechapel
Jeg savner Whitechapel så utrolig mye, og jeg er fortsatt sur for at serien ble kansellert. Den sluttet på en cliff-hanger etter sesong fire, og jeg skulle veldig gjerne sett hva som kom til å skje videre. Jeg må se Whitechapel på nytt igjen.

DS Ray Miles (Philip Davies), DI Joseph Chandler (Rupert Penry-Jones) og
Edward Buchan (Steve Pemberton)

I Whitechapel i London løser DI Joseph Chandler (Rupert Penry-Jones) og teamet hans mordmysterier. Hva gjør de når det ser ut som om morderen er Jack the Ripper?

Satt i moderne London i Whitechapel, området Jack the Ripper terroriserte på slutten av 1800-tallet, er dette en annerledes krimserie. Her bryr jeg meg om karakterene, og man kan ikke alltid være sikker på at de løser problemet. I tillegg tar Whitechapel opp temaer som psykisk helse, og til tider er serien skremmende. Jeg elsker Whitechapel, og skulle virkelig ønske det ble flere sesonger av serien. Alle burde se Whitechapel!

9. Gjengangerne (Les Reventants)
I en liten Alpelandsby begynner de døde å dukke opp. Hvorfor har de kommet tilbake? Hvordan har de kommet tilbake? Hva er det som skjer i landsbyen?


Gjengangerne er fransk, og den bærer preg av det. Den er veldig mørk og mystisk, og jeg elsker det. Man må følge veldig godt med, og Gjengangerne er veldig nervepirrende. Hva er det som har skjedd? Hvorfor? Hvordan? Er spørsmål man stiller seg hele veien, og jeg liker utrolig godt at man ikke får alle svarene med en gang. Jeg gleder meg så mye til sesong to kommer ut. 

Det er laget en amerikansk remake av Gjengangerne som heter The Returned, men jeg har ikke sett den. Har hørt at den ikke er like god...

10. Shameless
Møt familien Gallagher. En mer dysfunksjonell familie skal du lete lenge etter. Faren er alkoholiker, moren borte, storesøster Fiona passer på de fem småsøsknene sine. I tillegg er yngstebroren, Liam, svart, og ingen vet hvordan det skjedde. Hvordan skal dette gå?


Shameless er kategorisert som komedie/drama. De første sesongene er veldig morsomme, og så etter hvert blir det mer og mer drama. Dette er en annerledes familie, og det var deilig å se en serie som viser verden slik den virkelig er for noen familier. Ikke alle familier i USA er middelklasse. Endelig får man se noen som sliter med økonomien, og en mer ærlig serie skal du se lenge etter. Jeg elsker Shameless! Den er fantastisk. 

Det var alle jeg fikk tatt med denne gangen. Jeg kunne fint nevnt andre serier som Torchwood, Supernatural, The Hour, Ripper Street, Downton Abbey, Merlin og mange flere, men det var bare disse jeg hadde tid til nå. 

Har du sett noen av dem?
Hva synes du?

- Anna

mandag 8. juni 2015

Rhodd av Iwan Rheon

I det siste har jeg hørt mye på musikken til Iwan Rheon. Han er mest kjent som skuespiller, og han spiller for eksempel Ramsay Bolton i Game of Thrones og Simon Bellamy i Misfits. Jeg er utrolig imponert over skuespillerevnene hans, og da jeg fant ut at han også er musiker, ble jeg enda mer imponert. Jeg liker musikken hans utrolig godt, og jeg har kjøpt albumet hans, Dinard.


Rhodd er min favorittsang fra albumet hans, og sanger taler til meg på en helt spesiell måte. Iwan er walisisk, og Rhodd er hans andre sang på walisisk. Han og broren, Aled Rheon, som også er musiker, synger duett. Jeg vet ikke helt hva det er med Rhodd som er så spesielt for meg, men hver gang jeg hører den får jeg gåsehud, og det hender jeg begynner å gråte fordi den er så utrolig fin. Jeg forstår ikke et ord av det de synger, likevel er dette en av mine favorittsanger.



Hva synes du?

- Anna