Plague av Michael Grant

Tittel: Plague
Forfatter: Michael Grant
Serie: Gone #4
Sider: 526
Sjanger: Dystopi
Språk: Engelsk
Baksidetekst:
72 HOURS 7 MINUTES

SUDDENLY IT'S A WORLD WITHOUT ADULTS AND NORMAL HAS CRASHED AND BURNED. WHEN LIFE AS YOU KNOW IT ENDS AT 15, EVERYTHING CHANGES.

Disease is spreading through the streets of Perdido Beach: a devastating, hacking cough that makes the sufferers choke their guts up - literally.

Across town, Little Pete lies unconscious, struck down by the mysterious illness. With the most powerful mutant in the FAYZ out of action, the future of the world hangs in the balance...

Escapism just doesn't get better than this.

Mine tanker:
Bare ved å se på tittelen på denne boka, skjønner man at dette ikke er en koselig historie som passer for små barn. Plague. Pesten. Det er det den heter på norsk. Pesten. Skikkelig koselig-.-

Gone-bøkene pleier alltid å være kjempespennende. Denne er ikke et unntak. Til tider var det så spennende at jeg redd for hva som kom til å skje med karakterene i boka. Og det sier litt!

Historien drev meg framover, og det var umulig å gjette hva som kom til å skje. Michael Grant lar historien ta den ene uventede svingen etter den andre. Jeg elsker denne serien, og jeg er så glad jeg har femte boka, Fear, liggende hjemme, slik at jeg kan begynne på den med en gang.

Av og til lurer jeg på hvor mye vondt og forferdelig de stakkars barna i Perdido Beach må tåle. Og det er to bøker igjen om lidelsene deres! Hvorfor må forfattere gjøre så mye forferdelig mot karakterene sine? Det ville kanskje ikke blitt like spennende, men allikevel...!

Noen scener i boka er bare helt grusomme. For eksempel denne pesten som går. Den får de stakkars barna til å hoste opp lungene sine! Noen hoster så kraftig at de brekker nakken! Det er i disse øyeblikkene at jeg må si til meg selv: "Det er bare en bok, Anna. Det skjer ikke i virkeligheten." Jeg er så glad det bare er en bok. Det er noen bøker man tenker at man ikke har lyst til å se på film. Dette er en av dem.

Jeg liker tanken på at noen av barna har "mutert", fått spesielle krefter/evner. Sam kan for eksempel skyte lysstråler/laserstråler, (jeg vet ikke helt hva jeg skal kalle det), ut av hendene sine, Jack er supersterk og Dekka kan styre tyngdekraften. Dette er bare noen av evnene de forskjellige "mutantene" har.

Boka har fått meg til å le høyt. Den har nesten fått meg til å begynne å gråte. Jeg har blitt veldig glad av noen scener, mens etter jeg hadde lest andre måtte jeg ta en pause mens jeg tenkte: "Hvorfor? Hvorfor gjør du dette mot meg, Michael Grant?" eller "Neeeei!!!" Så måtte jeg skyndte meg å lese videre, for å finne ut hva som kom til å skje.

Anbefales virkelig! Men ikke for folk som blir fort redd.

Anmeldelse av tidligere bøker:
Løgner - bok 3

- Anna