Clariel av Garth Nix

Tittel: Clariel
Forfatter: Garth Nix
Serie: The Old Kingdom #4
Sider: 480
Sjanger: Fantasy
Handling:
DOES THE WALKER CHOOSE THE PATH, OR THE PATH THE WALKER?

Sixteen-year-old Clariel has only recently arrived in the royal city of Belisaere, and she is not adjusting well to her new life filled with courtiers, false flattery, secrets and endless rules of propriety.

But when a dangerous Free Magic creature is discovered, Clariel is given a chance to prove herself. She is delighted - until events rapidly spiral out of her control. The ancient rules binding Abhorsen, King and Clayr appear to be crumbling, and Clariel must decide between her duty and her dreams.

The highly anticipated prequel  to Garth Nix's bestselling Old Kingdom trilogy.

Mine tanker:
Da jeg så at Garth Nix hadde gitt ut en fjerde bok i The Old Kingdom-serien, begynte jeg å lese hele serien på nytt. Nå har jeg fått lest den nye boka, Clariel. Handlingen i Clariel er satt sekshundre år før handlingen i Sabriel, og omhandler en av karakterene som dukker opp i Lirael og Abhorsen. Hvordan endte hun opp i den situasjonen hun er i? Nei, jeg sier ikke hvem det er.

Jeg hadde litt problemer med å komme inn i historien i begynnelsen. Det var fordi det var en ny hovedperson, Clariel, og en helt annen tid. Clariel er annerledes fra Sabriel og Lirael. Hun trives best alene, og har ikke mange hun stoler på. I tillegg skjer handlingen sekshundre år før de andre bøkene. The Old Kingdom er et helt annet sted, og det har skjedd mye i løpet av sekshundre år. Både positivt og negativt. Det gjorde det litt vanskelig å komme seg inn i historien, men etter ca. hundre sider, var det ikke et problem lenger. 

Jeg liker kjempegodt det at ingen reagerer hvis kvinner har typiske "mannsyrker" i The Old Kingdom. Ingen tenker at det er rart hvis en dame er kriger eller gullsmed. Tusen takk, Garth Nix, tusen takk! I tillegg skriver han fantastiske kvinnelige karakterer, og Clariel er ikke et unntak. 

Det er utrolig interessant, men også litt skremmende, å se en som helt tydelig har de beste intensjoner vike så langt fra hva som regnes som riktig. Det skal ikke mye til for å få mennesker til å oppføre seg på en måte de kanskje ikke ellers hadde gjort. Man får tydelig se hva makt kan gjøre med en person, og det både på godt og vondt. 

Jeg må bare si at jeg elsker coveret. Alle coverene i The Old Kingdom-serien er kjempefine, og Clariel er en av mine favoritter. Jeg synes at fargene er utrolig fine, og det passer perfekt til boka. 

Clariel er en fantastisk fortsettelse på The Old Kingdom-serien, og jeg gleder meg veldig til Garth Nix gir ut bok fem. 

Tidligere anmeldelser:

Sabriel - bok 1

Lirael - bok 2

Abhorsen - bok 3

- Anna

Abhorsen av Garth Nix

Tittel: Abhorsen
Forfatter: Garth Nix
Serie: The Old Kingdom #3
Sider: 396
Sjanger: Fantasy
Handling:
WHEN THE NINTH GATE CALLS, WHO CAN RESIST ITS SUMMONS?

An ancient evil has arisen - freed from its subterranean prison and seeking to escape the binding silver hemispheres which prevent it from finally unleashing its terrible powers.

Lirael, newly come into her inheritance as the Abhorsen-in-waiting, knows that the fate of the world is in her hands. With only a vision from the Clayr to guide her, and the uncertain help of her companions - Sam, the Disreputable Dog and Mogget - Lirael sets out on her perilous mission. The answer must be found somewhere in Life or Death - but can a former Second Assistant Librarian possibly discover the means to defeat the Destroyer ... before it is too late?

Mine tanker:
Jeg begynte på Abhorsen like etter at jeg leste ferdig Lirael. Abhorsen fortsetter der Lirael slutter, og de to bøkene hører veldig tett sammen. Til nå er dette min favorittbok i Garth Nix' The Old Kingdom-serie.

Historien i Abhorsen er utrolig spennende. Det er avslutningen på historien som ble startet i Lirael, og det bygger seg gradvis opp mot et klimaks mot slutten. Det er utrolig spennende å lese, og jeg, selv om jeg har lest boka før, var kjempenervøs og håpet at det kom til å gå bra.

Karakterene utvikler seg utrolig mye i løpet av Abhorsen. Lirael blir tryggere på seg selv, og Sam finner ut av hva hans skjebne er. Jeg liker utrolig godt å se dem utvikle seg. I tillegg er Nick, eller Nicholas Sayre som han heter, veldig viktig i Abhorsen. Jeg liker Nick utrolig godt. Han er handlekraftig, og han har det kanskje vanskeligst av dem alle.

Slutten er perfekt hvis du spør meg. Boka bygger seg opp mot et klimaks, og det innfrir så til de grader. Jeg hadde glemt store deler av det som kom til å skje, og var derfor like spent som første gang jeg leste serien. Jeg er veldig fornøyd med hvordan Garth Nix har avsluttet serien. Nå leser jeg en novelle som fortsetter handlingen etter Abhorsen. Den heter Nicholas Sayre and the Creature in the Case. Det skal også komme ut i hvert fall én bok til som skal fortsette historien etter novellen.

Abhorsen er min favoritt til nå, og jeg gleder meg til å fortsette serien. Jeg gleder meg både til å lese Clariel, bok fire, som har handlingen satt flere hundre år før Sabriel, og jeg gleder meg også til det kommer flere bøker i serien.

Tidligere anmeldelser:
Sabriel - bok 1
Lirael - bok 2

- Anna

Filmanmeldelser

Jeg vil bare si at jeg ikke kommer til å skrive flere filmanmeldelser. Det har jeg dessverre ikke tid til. Jeg kommer fortsatt til å skrive om filmer i mine månedlige oppsummeringer, men jeg kommer ikke til å anmelde flere filmer. I hvert fall ikke fast. Sorry. Jeg har bare ikke tid til det.

- Anna

Lirael av Garth Nix

Tittel: Lirael
Forfatter: Garth Nix
Serie: The Old Kingdom #2
Sider: 527
Sjanger: Fantasy
Handling:
WHEN THE FUTURE IS HIDDEN, WHO HOLDS THE KEY TO DESTINY?

Lirael has never felt like a true daughter of the Clayr. She doesn't even have the Sight - the ability to See into the present and possible futures - that is the very birthright of the Clayr. Nonetheless, it is Lirael in whose hands the fate of the Old Kingdom lies, while Abhorsen Sabriel is engaged in conflict elsewhere.

As an ancient evil casts its shadow - one that opposes the Royal Family, blocks the Sight of the Clayr, and threatens to break the very boundary between Life and Death - Lirael undertakes a desperate mission. With only her faithful companion, the Disreputable Dog, to help her, Lirael sets out upon a perilous journey and comes face to face with her own fate...

Mine tanker:
I går leste jeg ferdig Lirael, bok to i Garth Nix' The Old Kingdom-serie. Jeg husket ikke feil da jeg husket at jeg likte den bedre enn Sabriel. Garth Nix har greid det mange forfattere sliter med; han har skrevet en bedre bok to enn bok én.

Lirael er min favorittkarakter i serien. Hun er annerledes enn Sabriel. Hun er sjenert og trives ikke med situasjonen hun er i. Likevel er hun tøff når det trengs, og hun gjennomfører det hun har begynt på.

Nick og Sam er også veldig gode karakterer. Nick er ikke så mye med i Lirael, men han blir veldig viktig senere. Sam hadde jeg helt glemt, noe jeg ikke kan forstå, fordi han er en veldig viktig karakter. Han er Sabriel og Touchstones sønn og Abhorsen-in-waiting. Det betyr at det er han som skal ta over jobben som Abhorsen når Sabriel dør. Men Sam tror ikke han passer som Abhorsen. Han er livredd for Døden og vil heller lage ting ved hjelp av magi og mekanikk. Likevel gjør han det han vet han må.

I Lirael lærer man mye mer om magien i verdenen Garth Nix har skapt. Det er så gøy å lese om det. Det finnes to typer magi: Charter Magic, som er den lovlige og vennlige typen, og Free Magic, som er ulovlig og veldig farlig å bruke. Jeg liker godt å lese om forskjellene. For eksempel gir Charter Magic folk en god følelse når de bruker den, mens Free Magic svir, lukter ekkelt og folk rundt føler seg dårlig. Jeg synes det er en av de kuleste typene magi jeg har lest om.

I tillegg er det Abhorsens magi, necromancy. Alle "necromancere" bruker syv bjeller for å kontrollere de døde. I motsetning til de andre som vekker dem og bruker dem som slaver, sender Abhorsen dem tilbake. Jeg synes tanken på de syv bjellene er veldig kul, og det er utrolig stilig hvordan de funker. Det at de har sin egen vilje, og ikke alltid funker som de skal liker jeg også veldig godt.

I Sabriel reiste Sabriel sammen med et magisk vesen (en katt) som kaller seg Mogget. Lirael har en hund. Den kaller seg selv for the Disreputable Dog. Den er veldig søt og vimsete, og i tillegg har den veldig mye smart å komme med. Scenene hvor Mogget og Dog møter hverandre er noen av de beste i boka. Kranglingen deres er ganske morsom.

Alt med Lirael er egentlig ett lite hakk bedre enn Sabriel. Jeg anbefaler virkelig disse bøkene, og er allerede over halvveis i Abhorsen, den tredje boka, som fortsetter der Lirael slutter.

Tidligere anmeldelser:
Sabriel - bok 1

- Anna

Sabriel av Garth Nix

Tittel: Sabriel
Forfatter: Garth Nix
Serie: The Old Kingdom #1
Sider: 367
Sjanger: Fantasy
Handling:
WHO WILL GUARD THE LIVING WHEN THE DEAD ARISE...?

Sabriel is the daughter of the Mage Abhorsen. Ever since she was a tiny child, she has lived outside the Wall of the Old Kingdom - far away from the uncontrolled power of Free Magic, and away from the Dead who won't stay dead.

But now her father is missing and Sabriel is called upon to cross back into that world to find him. Leaving the safety of the school she has known as home, Sabriel embarks upon a quest fraught with supernatural dangers, with companions she is unsure of - for nothing is as it seems within the boundary of the Old Kingdom. There she confronts an evil that threatens much more than her life, and comes face to face with her hidden destiny...

Mine tanker:
For litt siden kom Garth Nix ut med en ny bok i The Old Kingdom-serien, Clariel. Jeg elsket den serien da jeg leste den for første gang, og fant ut at jeg skulle lese hele serien på nytt. Det er det jeg har begynt på nå. Sabriel er den første boka i serien. Jeg husket ikke mye fra serien, men jeg husket at jeg likte den kjempegodt. Det var nesten litt skremmende å begynne å lese Sabriel på nytt. Tenk om jeg ikke likte den like godt som første gang. Jeg hadde ikke trengt å bekymre meg. Jeg likte Sabriel bedre nå enn da jeg leste den første gangen.

Én av tingene jeg liker så godt med denne serien er karakterene. Hovedpersonen, Sabriel, er kjempekul. Hun er en sterk karakter som ikke tar bullshit fra andre. Hun vet hva hun vil, og når hun har satt seg et mål, gjennomfører hun det. Samtidig vet hun når hun skal be om hjelp. Jeg liker henne kjempegodt. Hun er ikke en damsel in distress. Hurra! Garth Nix skriver bedre kvinnelige karakterer enn flere kvinnelige forfattere gjør for tiden.

Touchstone og Mogget er også veldig gode karakterer. Jeg kan ikke fatte at jeg ikke likte Touchstone første gang jeg leste boka. Nå skjønner jeg hvorfor han reagerer som han gjør, og jeg liker ham kjempegodt. Han ser Sabriel for den hun er, og prøver ikke å "redde" henne, som ofte hender i andre bøker. Han kommer ikke inn i historien og plutselig styrer alt. Det er faktisk Sabriel som redder han flere ganger. Mogget er et vesen skapt av Free Magic, som det kalles, og han har valgt å se ut som en liten, hvit katt. Free Magic er en farlig, og ulovlig, type magi. Mogget har et halsbånd som binder ham til den som er Abhorsen for tiden, og han må hjelpe den personen. Akkurat nå er det Sabriel som er Abhorsen. Mogget er ganske sarkastisk, og jeg liker det i en karakter. Kanskje fordi jeg er litt sarkastisk selv...

Det er en fantastisk verden Garth Nix har skapt. Vi får høre om de to landene the Old Kingdom, hvor magi er helt vanlig, og de døde går blant de levende. Det er Abhorsens oppgave å sende dem tilbake til Døden, hvor de hører hjemme. Vi får også høre om Ancelstierre, som minner om Europa på tidlig 1900-tallet. Her virker ikke magi, og de har busser og elektrisitet, men hvis de kommer for nærme Muren, som ligger mellom Ancelstierre og the Old Kingdom, virker mindre og mindre av de elektriske apparatene. Jeg synes dette skillet mellom de to landene er utrolig stilig, og det skaper mange problemstillinger.

Historien i boka er utrolig spennnende, og til tider hadde jeg problemer med å legge den fra meg. Den var ikke så creepy som jeg husket, men det kan hende er fordi jeg har sett noen litt skumle serier og filmer siden den gang. Supernatural anyone?? I tillegg har jeg blitt eldre. Den var litt creepy, da. Alt som handler om at de døde kommer tilbake er det. Dette er mørk fantasy.

I tillegg skriver Garth Nix kjempegodt. Han har en nesten litt poetisk måte å skrive på, og det hendte at jeg måtte lese noen av setningene to ganger for å virkelig la dem synke inn. Språket hans er mye finere enn mange andre fantasyforfattere, og jeg elsker å lese det.

Dette er virkelig en serie jeg anbefaler. Jeg har allerede begynt på bok to, Lirael.

- Anna

Topp 10 den tiende - Topp 10 filmatiseringer av bøker

Da var det denne tiden igjen. Som forrige gang, er denne posten skrevet en god stund før den ble publisert. Jeg skrev den i går. Ok, det var litt rart å skrive, for meg er det i dag, men for dere var det i går. Bare for å forvirre dere litt. Jeg måtte skrive posten i dag fordi jeg i morgen (mandag 10.) skal til fetteren min for å spille Dungeons & Dragons for første gang. Jeg gleder meg. Jeg har aldri gjort det før, og er derfor veldig spent på hvordan det er. Vel, det er ikke det jeg skrive om nå. I dag skal det handle om mine topp 10 filmatiseringer av bøker. Her kommer de:

1. Ringenes herre/Hobbiten
Big surprise! Jeg elsker Tolkiens univers, og jeg vet at jeg har skrevet mye om det tidligere.

Peter Jacksons filmversjoner av Tolkiens univers er en fryd å se på. Det er alltid gøy å kunne forsvinne inn i Middle Earth for en liten stund. Vel, liten stund sier jeg, men filmene tar mellom 9-12 timer å se. Hobbiten tar ca. 3 timer per film og Ringenes herre tar ca. 4 timer per film. Jeg synes selv at det gjør det hele enda bedre jeg da... Da kan jeg bruke mye mer tid i dette fantastiske universet.

Noe av det jeg liker aller best er hvor tett opp til bøkene filmene er laget. De er laget med stor respekt for bøkene, og det er ikke alltid tilfellet med filmatiseringer av bøker, noe jeg synes er veldig trist. Heldigvis er Peter Jacksons filmer veldig like bøkene, og de forandringene de har gjort skjønner jeg. Det eneste jeg synes er dumt er at Tom Bombadil ikke er med...

Les mine anmeldelser av Hobbiten-filmene her, her og her.

2. Hugo
Martin Scorsese filmatiserte Brian Selznicks The Invention of Hugo Cabret (Oppfinnelsen av Hugo Cabret på norsk). Filmen fikk navnet Hugo. Det er litt kortere å si. Haha...

Historien om Hugo Cabret er en utrolig vakker historie som i boka er fortalt med både ord og bilder, og jeg synes at Scorsese har greid å overføre denne helt spesielle historien til film på en kjempefin måte. Den er rett og slett perfekt! Like vakker som boka. I tillegg er Asa Butterfield, som spiller Hugo, kjempeflink, og han får virkelig frem hvem Hugo er. 

Les min anmeldelse av Hugo her.

3. The Hunger Games
Til nå er tre av fire filmer kommet ut. Den fjerde kommer på kino nå i høst. The Hunger Games er basert på Suzanne Collins' serie med samme navn.

The Hunger Games-filmene blir bare bedre og bedre. Jeg likte den første filmen veldig godt, den andre bedre og den tredje er helt klart den beste til nå. Det er utrolig interessant å se hvordan karakterene og skuespillerne utvikler seg og blir flinkere fra film til film. I tillegg er filmene laget veldig like til bøkene, og de forandringene de har gjort synes jeg er veldig gode. Filmene viser for eksempel ikke all volden som blir beskrevet i bøkene. 

Les mine anmeldelser av The Hunger Games-filmene her, her og her.

4. The Book Thief
Jeg elsker Markus Zusaks bok The Book Theif. Det er en vakker og trist historie om en liten tysk jente under 2. verdenskrig. Filmversjonen er, om ikke like god som boka, i hvert fall ikke langt unna.

Jeg er så imponert over hvordan filmen ble, og spesielt siden boka har Døden som forteller. Filmskaperne har løst dette på en veldig god måte, og jeg liker det utrolig godt. Filmen er om mulig tristere enn boka, og jeg satt og gråt skikkelig mye da filmen var ferdig. Den var så trist.

Les min anmeldelse av The Book Thief her.

5.  Cloud Atlas
Da jeg leste Cloud Atlas av David Mitchell, syntes jeg boka var utrolig stilig. Så da den kom ut på film, måtte jeg se den. Den var like kul på film.

Filmen er lagt opp annerledes fra boka, og det er slik det passer best. Jeg kan ikke se for meg at filmen hadde funket hvis den var laget akkurat som boka. Handlingen skifter mellom flere historier, og jeg er utrolig imponert over hvordan de har fått det til i filmen. Jeg fikk virkelig en følelse av at alt hang sammen, og det er det som er meningen. 

Les min anmeldelse av Cloud Atlas her.

6. Harry Potter
Harry Potter måtte være med på denne lista. Of course. Harry Potter har vært en stor del av oppveksten min, og det gjelder både bøkene og filmene. Da jeg var liten, leste mamma og pappa en bok for meg og broren min, og så så vi filmen.

Jeg har alltid likt Harry Potter-filmene kjempegodt, og jeg synes de har blitt veldig gode i forhold til bøkene. De er ikke helt like, men jeg kan forstå at det ikke er mulig. Da jeg var liten, irriterte forskjellene meg, men nå skjønner jeg hvorfor det var nødvendig. Derfor liker jeg disse filmene så godt som jeg gjør. Det eneste jeg synes er litt dumt er at Hermine fikk mange av replikkene til Ronny i filmene. Ikke spør meg hvorfor, men det skjedde, og derfor virker Ronny dummere i filmene enn han er i bøkene. 

Les min anmeldelse av Harry Potter og dødstalismanene - del 2 her.

7.  The Perks of Being a Wallflower
Jeg så faktisk filmen før jeg leste boka av Stephen Chbosky. Jeg vet ikke hvorfor, men det gjorde jeg. Jaja, sånt skjer...

The Perks of Being a Wallflower er litt spesiell, men det er en veldig viktig historie, som er både vakker og trist. Jeg liker veldig godt hvordan filmen er, og boka og filmen fyller hverandre ut. Det var ting som ikke var så klare i boka, som jeg skjønte bedre i filmen og motsatt. Derfor synes jeg filmen fungerte utrolig bra. 

Les min anmeldelse av The Perks of Being a Wallflower her.

8. Life of Pi
Life of Pi av Yann Martel var en ganske tung bok, som jeg likevel likte godt. Filmen, derimot, er lettere tilgjengelig, og utrolig vakker.

Life of Pi er en film jeg skulle ønske jeg så på kino. Den er helt utrolig vakker, og mange scenene er så utrolig godt laget at jeg ble helt overveldet. Spesielt er det en scene hvor en hval hopper opp av vannet, som var helt utrolig å se på. Dette er en film det er verdt å se bare på grunn av hvordan scene ser ut. Det er bare helt utrolig!

Les min anmeldelse av Life of Pi her.

9. The Maze Runner
Bøkene av James Dashner er skikkelig spennende, og det er også filmene av The Maze Runner.

Labyrinten i The Maze Runner var akkurat slik jeg hadde sett den for meg i hodet mitt. Altså, perfekt! Filmen kan kanskje være litt forvirrende for folk som ikke har lest boka, men jeg likte den kjempegodt. Den var med på å bringe til live historien og karakterene på en helt annen måte enn boka får til. Det kan ha noe med at skuespillerne gjorde en kjempejobb å gjøre. Jeg var i hvert fall imponert. Gleder meg til neste film, The Scorch Trials, som kommer ut til høsten.

Les min anmeldelse av The Maze Runner her.

10. The Great Gatsby
Det var lettere å følge med på historien i The Great Gatsby i filmen enn det var i boka av F. Scott Fitzgerald. Det kan ha noe med at språket i boka var litt vanskelig. Boka var fortsatt best da haha...

The Great Gatsby er veldig estetisk pen, og den får tydelig frem livsstilen på 1920-tallet. Den holder seg tett opp mot boka, og samtidig gjør filmen historien lettere tilgjengelig. I tillegg synes jeg det er utrolig stilig hvordan de har blandet inn moderne musikk. Det passer helt perfekt. 

Les min anmeldelse av The Great Gatsby her.

Det var alt for denne gang. Hvilke filmer skulle du gjerne ha sett på denne lista?

- Anna

Armada av Ernest Cline

Tittel: Armada
Forfatter: Ernest Cline
Sider: 349
Sjanger: Science Fiction
Handling: 
Zack Lightman has spent his life dreaming. Dreaming that the real world could be a little more like the countless science-fiction books, movies and video games he's spent his life consuming. Dreaming that one day, some fantastic, world-altering event will shatter the monotony of his humdrum existence and whisk him off on some grand space-faring adventure.

But hey, there's nothing wrong with a little escapism, right? After all, Zack tells himself, he knows the difference between fantasy and reality. He knows that here in the real world, aimless teenage gamers with anger issues don't get chosen to save the universe.

And then he sees the flying saucer.

Even stranger, the alien ship he's staring at is straight out of the video game he plays every night, a hugely popular online flight simulator called Armada - in which gamers just happen to be protecting the earth from alien invaders. 

No, Zack hasn't lost his mind. As impossible as it seems, what he's seeing is all to real. And his skills - as well as those of millions of gamers across the world - are going to be needed to save the earth from what's about to befall it.

It's Zack's chance, at last, to play the hero. But even through the terror and exhilaration, he can't help thinking back to all those science-fiction stories he grew up with, and wondering: doesn't something about this scenario seem a little... familiar?

Mine tanker:
For to år siden leste jeg Ready Player One, som jeg likte supergodt. Da jeg så at Ernest Cline hadde gitt ut en ny bok, kjøpte jeg den så fort jeg fant den i min lokale bokhandel. Dessverre var ikke Armada like bra som Ready Player One, og jeg hadde muligens hatt litt for høye forventninger. Det kan hende jeg hadde likt den bedre hadde jeg ikke lest Ready Player One først.

Ready Player One var utrolig original, og jeg hadde ikke lest noe lignende før. Armada, derimot, er som en krysning mellom Ender's Game og Agents of S.H.I.E.L.D. Ikke at det er noe dumt, jeg liker begge historiene kjempegodt, men det gjorde at jeg følte at jeg hadde lest boka før. Hvis du skjønner hva jeg mener?

Historien bli dessverre litt klisjé og da spesielt mot slutten. Det er også litt enkelt å gjette seg til hva som kommer til å skje videre, og det var ingen store overraskelser i plottet. Det er litt dumt. Det gjør at boka kan bli litt kjedelig. Heldigvis var ikke det et stort problem. Armada var veldig underholdende og gøy å lese, selv om plottet var litt forutsigbart.

Zack Lightman var lett å like, men til tider var han litt irriterende. Han hadde sinneproblemer, og ble derfor ofte veldig sur, og jeg skjønte ikke hvorfor. I tillegg tok han noen dårlige valg. Men jeg tror at det var dette som gjorde han menneskelig. Han virket virkelig. Selv om jeg ikke kjenner noen som minner om ham.

Akkurat som i Ready Player One er boka full av referanser til andre bøker, filmer, TV-serier, spill og musikk. Jeg liker denne delen supergodt, men jeg kan forstå hvis det blir litt for mye for andre. Jeg, derimot, synes det er utrolig kult, og det var spesielt gøy med referansene jeg tok.

Jeg liker coveret utrolig godt. Det var med på å gjøre at jeg kjøpte boka så fort. Det er enkelt, men jeg synes det er utrolig kult. Fargene passer godt sammen, og Armada er rett og slett en utrolig fin bok å se på.

I tillegg elsker jeg skrivestilen til Ernest Cline. Den reddet mye av boka for meg. Han skriver på en sarkastisk og morsom måte, og jeg synes det er fantastisk. Jeg satt flere ganger og lo litt for meg selv mens jeg leste boka. Han har beskrivelser jeg aldri har lest før, og jeg synes alltid at det er gøy.

Alt i alt var Armada en underholdende bok, men dessverre litt for uoriginal for min del. Les heller Ready Player One.

- Anna

I Am the Messenger av Markus Zusak

Tittel: I Am the Messenger
Forfatter: Markus Zusak
Sider: 357
Sjanger: Contemporary
Handling:
protect the diamonds
survive the clubs
dig deep through the spades 
feel the hearts

Ed Kennedy is an underage cabdriver without much of a future. He's pathetic at playing cards, hopelessly in love with his best friend, Audrey, and utterly devoted to his coffee-drinking dog, the Doorman. His life is one of peaceful routine and incompetence until he inadvertently stops a bank robbery.

That's when the first ace arrives in the mail.

That's when Ed becomes the messenger.

Chosen to care, he makes his way through town helping and hurting (when necessary) until only one question remains: Who is behind Ed's mission?

Mine tanker:
Det er en god stund siden jeg leste The Book Thief av Markus Zusak. Jeg likte den supergodt, og da jeg fant ut at han har skrevet flere bøker, måtte jeg sjekke dem ut også. Jeg valgte I Am the Messenger. Det er den jeg har hørt mest om, men jeg visste ikke egentlig hva den handlet om. Derfor ble jeg veldig (positivt) overasket over boka.

I Am the Messenger er veldig forskjellig fra The Book Thief. Hvor man i The Book Thief får nøye vite hvor og når handlingen foregår, får vi kun noen få hint i I Am the Messenger. Jeg gjetter at det er et sted i Australia (forfatteren er fra Australia), og at det er omtrent vår tid. Siden boka ble gitt ut i 2002, kan jeg tenke meg at det er sent 90-tallet - tidlig 2000-tallet. I tillegg er The Book Thief en roman om 2. verdenskrig. I Am the Messenger handler om en helt vanlig gutt, Ed. De kan ikke egentlig sammenlignes.

Jeg synes det er litt stilig at alle kapitlene er et kort fra en kortstokk. Det starter med ruter ess, så ruter to osv. Boka er delt inn i fem deler, de forskjellige fargene og jokeren til slutt. Det minner meg på at på norsk heter boka Jokeren.

Ideen er utrolig original. Jeg har aldri lest noe lignende før. Jeg har lest en del bøker i samme sjangeren, men ingen av dem har lignet på I Am the Messenger. Det er en veldig spesiell bok, og jeg skjønner hvis den ikke passer for alle, men jeg likte den godt.

Det første kapittelet var helt utrolig bra. Jeg satt bare og tenkte: Wow! Det var morsomt og man ble fort kjent med Ed, hovedpersonen. Dessverre går det litt tregt etter det, men det tar seg opp igjen i midten av boka. Etter det er I Am the Messenger en veldig god bok. Slutten var helt utrolig. Jeg hadde aldri sett det for meg, og jeg satt igjen og var fullstendig mind blown. Jeg vil kanskje gå så langt som å kalle det metafiksjon. Det er i hvert fall utrolig stilig.

Boka tar opp en del temaer som er viktige å tenke på, og jeg tror det viktigste er budskapet om at alle kan gjøre en forskjell. Ed får i oppdrag å levere forskjellige folk en melding, men hva meldingen er må han finne ut av selv. Ofte er det noe som gjør livet til den andre personen bedre eller lettere. Ed er med på å gjøre en forskjell.

"If a guy like you can stand up and do what you did, then maybe everyone can. Maybe everyone can live beyond what they're capable of."

Det tok litt tid før jeg skjønte meg på I Am the Messenger, men da jeg gjorde det, var den veldig rørende og godt skrevet. Jeg anbefaler den virkelig!

- Anna