Aristotle and Dante Discover the Secrets of the Universe av Benjamin Alire Sáenz

Tittel: Aristotle and Dante Discover the Secrets of the Universe
Forfatter: Benjamin Alire Sáenz
Serie: Aristotle and Dante Discover the Secrets of the Universe #1
Sider: 359
Sjanger: Contemporary
Handling:
Dante can swim. Ari can't. Dante is articulate and self-assured. Ari has a hard time with words and suffers from self-doubt. Dante gets lost in poetry and art. Ari gets lost in thoughts of his older brother who is in prison. Dante is fair skinned. Ari's features are much darker. It seems that a boy like Dante, with his open and unique perspective on life, would be the last person to break down the walls that Ari has built around himself.

But against all odds, when Ari and Dante meet, they develop a special bond that will teach them the most important truths of their lives, and help define the people they want to be. But there are big hurdles in their way, and only by believing in each other - and the power of their friendship - can Ari and Dante emerge stronger on the other side. 

Mine tanker:
Jeg har lenge gått og sett på Aristotle and Dante Discover the Secrets of the Universe, men har ikke kommet så langt at jeg har kjøpt den før nå. Jeg ble overtalt av to venner, som begge har lest boka, og er så glad for at jeg gjorde det. Ari and Dante er rett og slett en av de vakreste bøkene jeg har lest på lenge.

Ari and Dante handler om to Mexicansk-Amerikanske gutter, Aristotle "Ari" Mendoza og Dante Quintana. Vi følger historien gjennom Ari, som er jeg-fortelleren, og det er utrolig spennende å se hvor mye han vokser gjennom boka. Både Ari og Dante har stor utvikling, og det var kjempegøy for meg å se hvor stor utviklingen faktisk var. Jeg ble kjempeglad i begge to, og gleder meg utrolig mye til bok to kommer ut.

Ari og Dante er veldig forskjellige. Ari er stille og sint, mens Dante prater masse og smiler hele tiden. Likevel har de mye til felles, og vennskapet dem imellom er fantastisk. Selv om det kanskje ikke er et vennskap mange forstår seg på, har de begge utrolig godt av å ha en venn og snakke med.

Det jeg ikke var forberedt på var hvor utrolig trist Ari and Dante var. Jeg gråt så mye mens jeg leste boka, og jeg synes litt synd på Diana og Hareem, som fikk meg til å lese boka, som fikk flere ganske frustrerte meldinger fra meg. Både Ari og Dante har sine problemer som de trenger å ordne opp i, og det gjorde boka veldig alvorlig og trist.

Ari and Dante tar opp utrolig mange viktige temaer. Benjamin Alire Sáenz tar opp temaer som å ha et familiemedlem i fengsel, å holde på hemmeligheter i familien, hvordan det er å vokse opp som Mexicaner i USA, leve med en forelder som sliter med PTSD og også hvordan det er å vokse opp som homofil i et latinamerikansk miljø. Dette er kun noen av de viktigste temaene i boka, og jeg mener derfor at dette er en bok alle burde lese.

Språket i boka er utrolig vakkert. Det er enkelt, men poetisk, og det passer Aris stemme perfekt. Det er med på å formidle Ari og Dantes historie på en helt spesiell måte, og man blir veldig godt kjent med Ari som person gjennom måten han forteller på.

Aristotle and Dante Discover the Secrets of the Universe av Benjamin Alire Sáenz er en av de beste bøkene jeg har lest i år, og jeg håper mange flere kommer til å lese den. Boka er helt utrolig.

- Anna

The Song of Achilles av Madeline Miller

Tittel: The Song of Achilles
Forfatter: Madeline Miller
Sider: 352
Sjanger: Historisk fiksjon, myter
Handling: 
Greece in the age of heroes. Patroclus, an awkward young prince, has been exiled to the court of King Peleus and his perfect son Achilles. Despite their differences, Achilles befriends the shamed prince, and as they grow into young men skilled in the arts of war and medicine, their bond blossoms into something deeper - despite the displeasure of Achilles's mother Thetis, a cruel sea goddess. But when word comes that Helen of Sparta has been kidnapped, Achilles must go to war in distant Troy and fulfill his destiny. Torn between love and fear for his friend, Patroclus goes with him, little knowing that the years that follow will test everything they hold dear.

Mine tanker:
Jeg har lenge gått og tenkt på at jeg må få lest The Song of Achilles av Madeline Miller. Gresk mytologi har alltid fascinert meg, og historien om Akilles og den trojanske krigen er en av de mest kjente av mytene. Akilles er en fascinerende skikkelse, som jeg har hatt lyst til å lære mer om, og selv om The Song of Achilles ikke er hundre prosent riktig i forhold til de originale mytene, ga den et nytt innblikk i hans karakter, som var med på å gjøre ham lettere og forstå for min del.

Vi ser historien gjennom Patroklos øyne. Han er Akilles' beste venn, og i denne versjonen av myten mer enn det også. Det er faktisk uenigheter blant de gamle grekerne om hva som egentlig var forholdet mellom Akilles og Patroklos. Xenofon er en av dem som mente at forholdet kun var platonisk, mens Platon, på den andre siden, mente at forholdet var modellen for romantisk kjærlighet, og forholdet mellom Akilles og Patroklos skal ha inspirert Aleksander den store og hans nære forhold til vennen Hefaistion. The more you know...

I hvert fall, så fører denne synsvinkelen til at vi får se en annen side av Akilles enn den vi ser i mytene om den trojanske krigen, hvor han som regel kun blir fremstilt som en arrogant drittsekk. Det var han til tider, men det må ha vært andre sider ved ham også siden Patroklos stod ved hans siden hele tiden. Det er disse sidene vi blir kjent med i The Song of Achilles. Den menneskelige Akilles. Det er med på å forklare hvorfor Akilles handler slik han gjorde i den trojanske krigen, og forholdet mellom ham og Patroklos forklarer mange av valgene han tar.

The Song of Achilles er en utrolig trist bok, og jeg gråt så mye mens jeg leste den. Jeg kjente historien om Akilles før jeg startet boka, og visste dermed hvordan den kom til å ende, og det gjorde den egentlig bare mye tristere. Greske myter er egentlig generelt sett ganske triste, og myten om Akilles er intet unntak.

Boka er utrolig vakkert skrevet, og skrivestilen passet utrolig godt. Det er Patroklos som forteller historien, og han har en enkel måte å fortelle på, som likevel er veldig poetisk. Det gjør at The Song of Achilles er lettere tilgjengelig enn mange av de greske mytene, som er skrevet med ganske innviklet og tungt språk. I tillegg virket boka mer personlig, og det ble lagt vekt på de menneskelige delene ved myten og også ved Akilles, som er halvgud. Patroklos så mennesket Akilles, og ikke halvguden, som mange andre så.

Så langt i år er The Song of Achilles en av mine favoritter, og jeg anbefaler den på det aller sterkeste!

- Anna

Goldenhand av Garth Nix

Tittel: Goldenhand
Forfatter: Gath Nix
Serie: The Old Kingdom #5
Sider: 344
Sjanger: Fantasy
Handling:
Lirael is no longer a shy Second Assistant Librarian. She is the Abhorsen-in-Waiting, with Dead creatures to battle and Free Magic entities to bind. She's also a Remembrancer, wielder of the Dark Mirror. Lirael lost one of her hands in the binding of Orannis, but now she has a new hand, one of gilded steel and Charter Magic.

When Lirael finds Nicholas Sayre lying unconscious after being attacked by a hideous Free Magic creature, she uses her powers to save him. But Nicholas is deeply tainted with Free Magic. Fearing it will escape the Charter mark that seals it within his flesh and bones, Lirael seeks help for Nick at her childhood home, the Clayr's Glacier.

But even as Lirael and Nick return to the Clayr, a young woman from the distant North braves the elements and many enemies in a desperate attempt to deliver a message to Lirael from her long-dead mother, Arielle. Ferin brings a dire warning about the Witch With No Face. But who is the Witch, and what is she planning?

Once more a great danger threatens the Old Kingdom, and it must be forestalled not only in the living world but also in the cold, remorseless river of Death.

Goldenhand is the much-anticipated fifth instalment in Garth Nix's New York Times bestselling Old Kingdom series.

Mine tanker:
Jeg har gledet meg til å lese Goldenhand av Garth Nix siden det ble offisielt at han kom til å fortsette serien, og det begynner å bli en god stund siden. Det er lenge siden jeg leste de tre første bøkene i serien for første gang, men jeg leste dem på nytt igjen da bok fire, Clariel, kom ut. Jeg likte dem like godt andre gangen som da jeg leste dem for første gang, og det vil si utrolig godt. Derfor hadde jeg høye forventninger til Goldenhand, og jeg ble ikke skuffet!

Å hoppe inn i Nix' verden i The Old Kingdom-serien var som å ta på seg en favoritt-t-skjorte, veldig behagelig, og jeg følte meg komfortabel med en gang. Det føltes bare ... riktig. Gir det mening? Jeg har ikke hatt en slik følelse før, og det var med på å forbedre opplevelsen min av boka. Jeg hadde ingen problemer med å sette meg inn i historien og verdenen igjen. I stedet var det som å komme hjem. Alt var slik det skulle være, og det føltes trygt og kjent.

Jeg har gledet meg så lenge til å lese mer om Lirael og Nick, og endelig fikk jeg gjøre det. Det var på tide! Og jeg ble ikke skuffet. Lirael og Nick er definitivt favorittene mine i serien, og jeg elsket å se dem få til ting sammen. De var ikke mye sammen i de tidligere bøkene, men jeg likte veldig godt kjemien mellom dem, og ønsket å se mer. De er akkurat så søte sammen som jeg håpet de kom til å være.

Historien i Goldenhand er ikke like mørk som i de tidligere bøkene, men den er likevel spennende, og jeg likte den veldig godt. Nix samler alle de løse trådene, og gir svar på så godt som alt jeg ønsket å vite og mer. Jeg vet ikke om dette er den siste boka han kommer til å skrive i denne serien, men hvis den er det, fikk den en utrolig god avslutning. Jeg er veldig fornøyd, og synes slutten var perfekt.

The Old Kingdom er en av mine favorittserier, og jeg anbefaler den virkelig! Goldenhand er en verdig avslutning på serien, selv om jeg gjerne skulle ha lest mer om denne utrolig fascinerende verdenen Garth Nix har skapt.

Tidligere anmeldelser:

Sabriel - bok 1

Lirael - bok 2

Abhorsen - bok 3

Clariel - bok 4

- Anna

A Gathering of Shadows av V. E. Schwab

Tittel: A Gathering of Shadows
Forfatter: V. E. Schwab
Serie: Shades of Magic #2
Sider: 508
Sjanger: Fantasy
Handling:
Kell is one of the last magicians with the ability to travel between parallell universes, linked by the magical city of London. It has been four months since a mysterious obsidian stone fell into his possession and he met Delilah Bard. Four months since the Dane twins of White London fell, and the stone was cast with Holland's dying body back into Black London.

Now Kell is visited by dreams of ominous magical events, waking only to think of Lila. And as Red London prepares for the Element Games - an international competition of magic - a certain pirate ship draws closer. But another London is coming back to life. The balance of magic is perilous, and for one city to flourish, another must fall...

Mine tanker:
Ok, nå begynner det å bli en stund siden jeg leste ferdig A Gathering of Shadows, så vi får se hvor mye jeg husker... Jaja, jeg har i hvert fall noen notater.

Jeg startet V. E. Schwabs Shades of Magic-serie tidligere i år, og forelsket meg fullstendig i verdenen hun har skapt. Derfor gledet jeg meg veldig til å kunne hoppe inn i verdenen igjen i bok to. Jeg hadde høye forhåpninger, og selv om jeg brukte veldig lang tid på å lese boka, levde den virkelig opp til forventningene mine.

Det var så gøy å lese om Kell, Lila og Rhy igjen, og jeg liker dem bedre og bedre for hver bok jeg leser. Jeg er spesielt glad i Kell, og det var så gøy å se ham vokse gjennom boka. I tillegg introduserer Schwab en ny karakter i A Gathering of Shadows, nemlig Alucard Emery, privateer extraordinaire, og det var gøy å se hvordan han passet inn i bildet.

Det mest fascinerende med disse bøkene er magien. V. E. Schwab har skapt et unikt system, og det er så gøy å lære mer om. Spesielt godt liker jeg Kells magi. Han er en antari, en magiker som kan reise mellom verdener, og i motsetning til andre, bruker han det de kaller "blood magic". Han kan påkalle de fem elementene: ild, jord, vann, luft og bein, ved hjelp av sitt eget blod. Dette er en mye sterkere form for magi enn å kun påkalle elementene uten blod til hjelp. De fleste andre kan kun påkalle et element, og hvis de er veldig sterke kan de bruke to eller tre elementer. Derfor er Kell helt spesiell, som kan bruke alle fem. Det at han kan reise mellom de parallelle universene gjør ham også spesiell, og det er utrolig stilig å lese om forskjellene mellom de fire Londonene.

Historien i A Gathering of Shadows er kjempespennende! Det var ikke på grunn av kjedsomhet at jeg brukte så lang tid på å lese boka. Nei, det var fordi jeg hadde så utrolig mye å gjøre på skolen at jeg ikke hadde så mye tid til å lese, men da jeg leste, hadde jeg problemer med å legge boka fra meg.

Slutten på boka kom som et sjokk på meg, og jeg kan ikke vente til tredje og siste boka i serien kommer ut. Hvordan skal jeg kunne vente til neste år etter en slik cliff-hanger?

Jeg anbefaler Shades of Magic-serien på det sterkeste! Det er virkelig en utrolig serie.

Tidligere anmeldelser:
A Darker Shade of Magic - bok 1

- Anna

The Hammer of Thor av Rick Riordan

Tittel: The Hammer of Thor
Forfatter: Rick Riordan
Serie: Magnus Chase and the Gods of Asgard #2
Sider: 457
Sjanger: Fantasy
Handling:
MY NAME IS MAGNUS CHASE. TWO MONTHS AGO I DIED FIGHTING A FIRE GIANT AND WOKE UP IN HOTEL VALHALLA AS ONE OF ODIN'S WARRIORS. TIME FOR A REST? I WISH.

When I meet Otis, an informant with a lead on Thor's missing hammer, all I get is the name "Provincetown" before a wolf-masked assassin takes him out and warns me to stay away.

Someone really doesn't want me to find the hammer, and even if I could it's rumoured to be underground, guarded by powerful magic.

But the giant armies are on the move, preparing to invade. If I don't find it, they'll ravage the Nine Worlds, starting with the streets of Boston.

There's just one person who could help. Someone who demands a very high price: the gods' worst enemy, Loki.

Mine tanker:
Jeg har gledet meg til å lese The Hammer of Thor i over et år nå, og endelig fikk jeg boka i posten. Jeg begynte selvfølgelig å lese boka så fort jeg fikk sjansen, og leste den ut i løpet av tre dager. Bok én, The Sword of Summer, var utrolig god, og utrolig nok var The Hammer of Thor bedre. Rick Riordan overrasker meg gang på gang med hvor fantastiske bøkene hans er.

Jeg glemmer alltid hvor morsomme bøkene til Rick Riordan er. De er fulle av sarkasme og dumme puns, og jeg lo høyt flere ganger mens jeg leste boka. Det er utrolig hvordan han får meg til å le gang på gang, og det er rett og slett helt fantastisk. Han putter inn referanser til populærkultur, men også sine egne bøker, og det gjør det hele mye morsommere.

Likevel tar boka opp seriøse temaer, og selv om det er mye humor, ligger det et viktig budskap bak. Et av temaene som har vært viktig i Riordans bøker er vold i hjemmet, og da både fysisk og psykisk. Han har skrevet om barn som ikke har det greit hjemme tidligere, her er for eksempel Percy Jacksons forhold til stefaren et godt eksempel, men det har aldri vært så tydelig som det er i The Hammer of Thor. Samtidig som han får frem at ikke alle har det bra, viser han også at disse menneskene likevel kan "redde verden". Ja, de sliter med problemene sine, men man kan komme seg gjennom det og finne lykke og glede på den andre siden.

I tillegg er Riordan kjempeflink til å inkludere et variert persongalleri, og det er utrolig viktig i barne- og ungdomslitteraturen. Han skriver for egentlig for barn mellom 9 og 12 år, og derfor er det fantastisk at han inkluderer karakterer med forskjellige seksualiteter, etniske bakgrunner, religioner og funksjonshemminger. Gjennom bøkene sine gir Rick Riordan sterkt uttrykk for at det er greit å være annerledes. Det er greit å skille seg ut. Han forteller barn og unge at det er greit at du har ADHD, dysleksi eller at du er døv. Det er greit å være homofil eller genderfluid (at kjønnet du regner deg som skifter). Det er greit å være muslim eller ateist. Det er greit å være mørk, halvt kinesisk eller hvit. Uansett hvem du er er du verdt like mye, og det er et budskap mange barn og unge trenger å få høre.

Det er fem hovedpersoner i The Hammer of Thor, og de er alle forskjellige. Jeg liker dem alle utrolig godt. Magnus Chase er den viktigste av dem. Han er en tidligere hjemløs, nå dessverre død, tenåring, som på en eller annen måte har blitt en einherjer; en av Odins krigere. Ikke spør ham hvordan det skjedde, han har ikke peiling. Dessverre er han ikke en veldig god kriger, og siden han er en sønn av Frøy, er han mye bedre til å helbrede enn å slåss. Samirah al-Abbas, er en muslims jente, som er valkyrie på si. Hun klarer å balansere skole, familie og deltidsjobben som valkyrie, samtidig som hun ber fem ganger om dagen. I tillegg har hun en magisk hijab. Amazing, right?? Hearthstone er en døv alv. Selv om han har en far som er en drittsekk, har han klart å komme seg videre i livet, og det at han er døv, gjør han ikke mindre viktig enn de andre. Hearth er den rette personen å gå til hvis du trenger hjelp med magi. Blitzen er en mørkhudet dverg, eller svartalv, som de også kalles. Trenger du hjelp med mote og må ha en ny dress som også fungerer som rustning, er det Blitz du må gå til. Til sist, men ikke minst er det Alex Fierro. Alex er genderfluid, det vil si at hun noen dager føler seg som en jente og andre som en gutt. Som regel er hun en jente. I tillegg er hun en "shapeshifter", og kan ta på seg en hvilken som helst annen skikkelse. Disse kreftene har hun fordi hun er en datter av Loke.

Jeg liker supergodt å lære mer om norrøn mytologi, og i bøkene til Rick Riordan lærer man masse. Det er spennende å se hvordan han inkluderer de gamle mytene i den moderne verden, og det er noe av det jeg liker aller best med bøkene hans. Det er gøy å se hvordan de moderne versjonene av Tor, Loke og Trym er, og det skaper mye humor.

The Hammer of Thor er rett og slett fantastisk. Historien var spennende, men morsom. Riordan tar opp flere viktige temaer, og karakterene i boka er rett og slett fantastiske. Jeg anbefaler på det sterkeste. Gleder meg utrolig til neste bok, som kommer ut om et år!

Tidligere anmeldelser:
The Sword of Summer - bok 1

- Anna

Crooked Kingdom av Leigh Bardugo

Tittel: Crooked Kingdom
Forfatter: Leigh Bardugo
Serie: Six of Crows #2
Sider: 536
Sjanger: Fantasy
Handling:
Jesper tapped his fingers restlessly.
"Has anyone noticed this whole city is looking for us, mad at us, or wants to kill us?"
"So?" said Kaz.
"Well, usually it's just half the city."

Kaz Brekker and his crew have just pulled off a heist so daring even they didn't think they'd survive. But instead of divvying up a fat reward, they're right back to fighting for their lives. Double-crossed and badly weakened, the crew is low on resources, allies, and hope. As powerful forces from around the world descend on Ketterdam to root out the secrets of the dangerous drug known as jurda parem, old rivals and new enemies emerge to challenge Kaz's cunning and test the team's fragile loyalties. A war will be waged on the city's dark and twisting streets - a battle for revenge and redemption that will decide the fate of the Grisha world.

Mine tanker:
Jeg har gledet meg til Crooked Kingdom helt siden jeg leste den første boka i serien, Six of Crows. Crooked Kingdom er siste boka i duologien, (jepp, de finnes), og jeg var veldig spent på hvordan Leigh Bardugo kom til å ende serien. Om det i det hele tatt var mulig å gjøre det i løpet av én bok. Jeg elsket Six of Crows, og hadde derfor veldig høye forventninger til Crooked Kingdom. Den levde definitivt opp til forventningene mine. Boka er faktisk bedre enn jeg hadde forventet.

Jeg elsker persongalleriet i disse bøkene. Leigh Bardugo har skapt seks fantastiske hovedpersoner, og bipersonene er like interessante. Det er helt fantastisk hvor mye de vokser i løpet av boka, og da spesielt Kaz, som definitivt blir en bedre person i løpet av bøkene. Min personlige favoritt er Jesper Fahey, teamets skarpskytter, og det er så gøy å se hvordan han lyser opp tilværelsen i livene deres selv om han har sine egne problemer å hanskes med. Spesielt godt liker jeg scenene med ham og Wylan, som er kjempesøte. Nina, Matthias og Inej er også fantastiske, og jeg elsker egentlig alle karakterene like mye. Jeg er så glad for at jeg har fått sjansen til å bli kjent med dem.

Historien er kjempespennende, og det var fantastisk å hoppe inn i Leigh Bardugos verden igjen. Handlingen har perfekt tempo; ikke for raskt, men heller ikke for tregt, og det var spennende å få vite mer om Ketterdam; byen flere av karakterene er fra. I første boka fikk vi ikke vite så mye om Ketterdam, siden mesteparten av handlingen foregikk andre steder i Leigh Bardugos "Grishaverse", men i Crooked Kingdom spilte Kaz på hjemmebane. Det gjorde at vi fikk virkelig se hvor genial han er, og jeg likte kjempegodt å lære mer om denne korrupte byen han vokste opp i.

Crooked Kingdom er en emosjonell berg-og-dalbane. I det ene øyeblikket fikk boka meg til å le høyt, mens jeg like etterpå hadde tårer i øynene og lyst til å kaste boka på tvers av rommet. Den var altså perfekt. Den godlynte småkranglingen mellom karakterene var fantastisk og kjempemorsom. Samtidig var det deler av boka som gjorde meg utrolig trist, og dette hadde mye med karakterenes fortider å gjøre. Det var gøy, men trist å se hva som hadde ført til at de var kommet dit de var.

Crooked Kingdom var rett og slett perfekt, og utrolig nok likte jeg den bedre enn Six of Crows. Er det mulig?? Perfekt slutt på en av mine favorittserier!! Jeg anbefaler denne serien på det sterkeste!

Tidligere anmeldelser:
Six of Crows - bok 1

- Anna

Harry Potter and the Cursed Child av J. K. Rowling, John Tiffany og Jack Thorne

Tittel: Harry Potter and the Cursed Child
Forfatter: J. K. Rowling, John Tiffany og Jack Thorne
Serie: Harry Potter #8
Format: Teaterstykke
Sider: 330
Sjanger: Fantasy
Handling:
THE EIGHT STORY.
NINETEEN YEARS LATER...

It was always difficult being Harry Potter and it isn't much easier now that he is an overworked employee of the Ministry of Magic, a husband, and father of three school-age children.

While Harry grapples with a past that refuses to stay where it belongs, his youngest son Albus must struggle with the weight of a family legacy he never wanted. As past and present fuse ominously, both father and son learn the uncomfortable truth: sometimes, darkness comes from unexpected places.

Based on an original story by J. K. Rowling, John Tiffany and Jack Thorne, Harry Potter and the Cursed Child is a new play by Jack Thorne. It is the eight Harry Potter story and the first to be officially presented on stage. This Special Rehearsal Edition of the script brings the continued journey of Harry Potter and his friends and family to readers everywhere, immediately following the play's world premiere in London's West End on 30 July 2016.

This stage production of Harry Potter and the Cursed Child is produced by Sonia Friedman Productions, Colin Callender and Harry Potter Theatrical Productions.

Mine tanker:
Jeg var kjempespent da jeg fikk høre at J. K. Rowling skulle skrive mer om Harry Potter, men nå ønsker jeg hun ikke hadde gjort det. Dessverre likte jeg ikke Harry Potter and the Cursed Child noe særlig, og er egentlig ganske skuffet. Boka føltes ikke ut som en Harry Potter-historie i det hele tatt...

Historien inneholdt altfor mange klisjeer, og det var til tider lett å gjette seg til hva som kom til å skje. Store deler av tiden føltes det mer som om jeg leste en dårlig fan fiction enn den 8. boka i serien. Jeg hadde ingen problemer med at boka er manuskriptet til et teaterstykke, og var egentlig ganske spent på hvordan det kom til å fungere. For min del var det historien som ødela leseropplevelsen. Den er litt for tynn...

Flere av replikkene var helt utrolig kleine, og jeg har sjeldent opplevd så mange klisjeer på en gang. Ugh, det var litt for ille til tider. Jeg blir litt lei meg bare av å tenke på det.

Likevel var ikke alt bare negativt. Jeg likte Scorpius Malfoy, Draco Malfoys sønn, kjempegodt. Han var søt og nerdete, og han var store deler av grunnen til at jeg fullførte boka. Dessverre likte jeg ikke de andre karakterene så godt, og flere av dem oppførte seg på måter som ikke stemte med tidligere karakteriseringer. De oppførte seg rett og slette ikke som seg selv.

Jeg lånte boka av en venninne, og hun advarte meg at den ikke var så god. Det kan man trygt si. Det funket rett og slett ikke... Jeg må innrømme at jeg er skuffet og bitter, og nekter og tro at Cursed Child er en del av Harry Potter-canon. Bare nei. Jeg nekter.

Sorry, men jeg anbefaler ikke Harry Potter and the Cursed Child. Jeg likte ikke boka, og skulle egentlig ønske at den ikke fantes. Den er ikke verdt det.

- Anna

We Were Liars av E. Lockhart

Tittel: We Were Liars
Forfatter: E. Lockhart
Sider: 225
Sjanger: Contemporary
Handling:
We are liars

We are beautiful and privileged

We are cracked and broken

A tale of love and romance

A tale of tragedy

Which are lies?

Which is truth?

You decide 

Mine tanker:
Da jeg kjøpte We Were Liars var jeg overbevist om at jeg kom til å like boka. Jeg hadde hørt masse om den, og lest flere positive anmeldelser. Nå, etter at jeg har lest den, er jeg ikke helt sikker lenger. Deler av boka likte jeg veldig godt, mens andre deler hatet jeg. Ugh, jeg er så forvirret.

Jeg klarte ikke å sette meg inn i karakterenes situasjon. Det var så langt fra det jeg selv er vant til, og jeg fikk ikke noe medfølelse med dem. De er rett og slett en gjeng privilegerte drittsekker med problemer jeg ikke klarte å ta seriøst. Cady, som er fortelleren, vet jeg ikke hva jeg synes om. Det var vanskelig å si hva av det hun fortalte som var sant og hva som bare var en desillusjon fra hennes side. Det at jeg veldig gjerne ville vite hva som hadde skjedd med henne tidligere, var en av grunnene til at jeg faktisk fullførte boka.

Jeg har ikke lyst til å si noe særlig om plottet i boka, fordi det er utrolig vanskelig å si noe om boka uten å spoile for mye. Det var for det meste mysteriet i boka som gjorde at jeg leste videre, og men ellers var det ikke så veldig mye jeg likte godt.

Språket til E. Lockhart bruker i boka er til tider utrolig godt, men dessverre andre ganger altfor pretensiøst og overflødig. Det ble bare for mye til tider, og jeg klarte ikke å ta det helt seriøst. For min del ble det litt for mange voldsomme beskrivelser av Cadys migrener. *Sukk*

Slutten, derimot, kom utrolig overraskende på meg, og jeg likte den supergodt. Den gjorde opp for hvor skuffet jeg var over resten av boka, og jeg satt igjen og var helt mind blown. Her er det dilemmaet mitt ligger. Jeg likte generelt sett ikke mesteparten av We Were Liars, men slutten var helt utrolig god. Do you see my point?

Så, ja, jeg vet ikke helt hva jeg synes om We Were Liars av E. Lockhart... men jeg tror ikke jeg anbefaler den.

- Anna

Star Wars: Jedi Academy, Return of the Padawan av Jeffrey Brown

Tittel: Star Wars: Jedi Academy, Return of the Padawan
Forfatter: Jeffrey Brown
Serie: Jedi Academy #2
Sider: 176
Sjanger: Science fiction
Handling:
I thought my second year at Jedi Academy would be better, and it was ... at first. I built an awesome robot, took a field trip to an ice planet, and avoided Gammy's alien cooking. But then things got all mixed-up! Star pilot training was harder than I expected, my best friends started ignoring me, and the class bullies are trying to lead me to the dark side - which actually looks fun. Just when I thought I had school all figured out... 

Mine tanker:
Roan Novachez er tilbake for sitt andre år på Jedi Academy, og ting går ikke slik han skulle ønske. Vennene hans ignorerer ham, og klassens bøller prøver å lede ham over til den mørke siden. Vent hva..? Hva er det som har gått galt?

Roans andre år på Jedi Academy er underholdende, og det var gøy å se hva Jeffrey Brown hadde på lager for karakterene. Scenarioet i historien er ganske typisk high school-film-scenario, men det er underholdende likevel. Av og til gjør det ikke så mye at historien er full av klisjeer. Den er søt, men jeg må innrømme at jeg, personlig, likte den første boka best.

Vi fikk faktisk se Roan vokse litt som karakter i løpet av Return of the Padawan, og det likte jeg godt. Han er ikke akkurat tredimensjonal akkurat, men det var gøy å se at det skjedde en endring i løpet av historien. Han lærte mye i denne boka.

Jeg er nok ikke akkurat i målgruppa for disse bøkene, men de er underholdende likevel. De er søte, og man trenger ikke å tenke for å la se underholde.

Tidligere anmeldelser:
Star Wars: Jedi Academy - bok 1

- Anna

The King's Men av Nora Sakavic

Tittel: The King's Men
Forfatter: Nora Sakavic
Serie: All for the Game #3
Format: E-bok
Sider: 370
Sjanger: Contemporary
Handling:
Neil Josten is out of time. He knew when he came to PSU he wouldn't survive the year, but with his death right around the corner he's got more reasons than ever to live.

Befriending the Foxes was inadvisable. Kissing one is unthinkable. Neil should know better than to get involved with anyone this close to the end, but Andrew's never been the easiest person to walk away from. If they both say it doesn't mean anything, maybe Neil won't regret losing it, but the one person Neil can't lie to is himself.

He's got promises to keep and a team to get to championships if he can just outrun Riko a little longer, but Riko's not the only monster in Neil's life. The truth might get them all killed—or be Neil's one shot at getting out of this alive.

Mine tanker:
The King's Men er siste boka i All for the Game av Nora Sakavic, og den er muligens den beste boka i hele serien. Det er utrolig hvordan disse bøkene blir bedre og bedre fra bok til bok, og jeg er så utrolig imponert! Nora Sakavic overrasket meg gang på gang, og All for the Game er definitivt en av mine favorittserier.

Andrew vokser så utrolig mye i løpet av The King's Men, og det er ikke bare fordi han slipper å fortsette på medisinene sine (takk og lov for at han slipper dem!). Han er utrolig fascinerende, og jeg, som Neil, ønsker å vite alt om ham. Jeg elsker hvordan forholdet mellom Andrew og Neil utvikler seg gjennom boka, og jeg er så fornøyd med hvor de er mot slutten av boka.

The King's Men har noen ganske grafiske voldsscener, og jeg satt lenge med en vond klump i magen. Siden jeg har blitt så utrolig glad i karakterene i boka, ønsket jeg bare at de skulle ha det bra, og det gjorde vondt å lese om noe annet. Likevel likte jeg kjempegodt å se Andrew miste kontrollen over passiviteten sin, men jeg skulle ønske det skjedde av en annen grunn. På en annen side var det kanskje det eneste som kunne ha fått ham til å miste kontrollen, så det var nok det som måtte til, men det var fælt uansett. Cry.

Jeg skulle ønske alle hadde lest disse bøkene, slik at jeg kunne pratet med noen om dem. Jeg trenger å rante litt til noen, men det er ingen jeg kjenner som har lest dem. Whyy?? Som jeg har sagt tidligere, anbefaler jeg dem på det sterkeste, og jeg håper at mange flere begynner å lese All for the Game. Det er en fantastisk serie!

Tidligere anmeldelser:
The Foxhole Court - bok 1
The Raven King - bok 2

- Anna

The Raven King av Nora Sakavic

Tittel: The Raven King
Forfatter: Nora Sakavic
Serie: All for the Game #2
Format: E-bok
Sider: 286
Sjanger: Contemporary
Handling: 
Book 2 of All for the Game; The Raven King follows The Foxhole Court

The Foxes are a fractured mess, but their latest disaster might be the miracle they've always needed to come together as a team. The one person standing in their way is Andrew, and the only one who can break through his personal barriers is Neil.

Except Andrew doesn't give up anything for free and Neil is terrible at trusting anyone but himself. The two don't have much time to come to terms with their situation before outside forces start tearing them apart. Riko is intent on destroying Neil's fragile new life, and the Foxes have just become collateral damage.

Neil's days are numbered, but he's learning the hard way to go down fighting for what he believes in, and Neil believes in Andrew even if Andrew won't believe in himself.

Mine tanker:
Det begynner å bli en stund siden jeg fullførte The Raven King nå. Jeg leste alle bøkene i Nora Sakavics All for the Game i løpet av ca. én uke, men jeg har ikke fått tid til å skrive om dem før nå. The Raven King er om mulig enda bedre enn den første boka i serien, The Foxhole Court.

Boka starter ganske rett inn i handlingen, og det har ikke gått lang tid mellom slutten av den første boka og begynnelsen på bok to. Det er spennende å se hvordan karakterene reagerer på cliff hangeren bok én sluttet med, og jeg likte godt hvordan de taklet det som skjedde.

Jeg er bare så utrolig glad i Neil Josten. Det er så spennende å se ham utvikle seg og å lære mer om bakgrunnen hans. I tillegg liker jeg veldig godt hvordan han er med på å få the Foxes til å samarbeide bedre og åpne opp om ting som plager dem. Jeg liker spesielt godt Neils forhold til Andrew, og hvordan han på en eller annen måte klarer å hjelpe Andrew på vei ut av skallet sitt. Andrew er definitivt en av mine favorittkarakterer i serien, og han fortjener alt godt etter det han har vært gjennom.

Jeg har ikke så veldig mye nytt å påpeke ved disse bøkene, og sa det meste i anmeldelsen min av den første boka, men jeg kan si at alt har blitt hakket bedre i The Raven King. Språket er bedre, historien er enda mer spennende og jeg ble enda mer glad i karakterene. Nora Sakavic har klart det få klarer; nemlig å skrive en oppfølger som er bedre enn den første boka i serien.

Jeg anbefaler disse bøkene på det sterkeste, og har egentlig lyst til å lese dem på nytt igjen med en gang.

Tidligere anmeldelser:
The Foxhole Court - bok 1

- Anna

The Foxhole Court av Nora Sakavic

Tittel: The Foxhole Court
Forfatter: Nora Sakavic
Serie: All for the Game #1
Format: E-bok
Sider: 237
Sjanger: Contemporary
Handling:
Neil Josten is the newest addition to the Palmetto State University Exy team. He's short, he's fast, he's got a ton of potential—and he's the runaway son of the murderous crime lord known as The Butcher.

Signing a contract with the PSU Foxes is the last thing a guy like Neil should do. The team is high profile and he doesn't need sports crews broadcasting pictures of his face around the nation. His lies will hold up only so long under this kind of scrutiny and the truth will get him killed.

But Neil's not the only one with secrets on the team. One of Neil's new teammates is a friend from his old life, and Neil can't walk away from him a second time. Neil has survived the last eight years by running. Maybe he's finally found someone and something worth fighting for.

Mine tanker:
Jeg sitter igjen med så mange følelser etter å ha lest The Foxhole Court av Nora Sakavic. Jeg fikk tak i boka som e-bok gratis fra Amazon for en liten stund siden, men det tok meg en god stund før jeg endelig fikk lest boka. Hvorfor ventet jeg så lenge??? The Foxhole Court er rett og slett helt fantastisk, og jeg har allerede kommet langt over halvveis i boka to. Rett og slett umulig å legge fra seg!

Når man leser sammendraget av boka, høres den sykt lame ut, men jeg kan love at den er langt fra lame. Historien er superspennende, og jeg klarte ikke å legge den fra meg. Jeg tok fram Kindlen min hver eneste gang jeg hadde tid. Historien omhandler den fiktive sporten Exy, men man trenger ikke å være en fan av sport for å like boka. Selv er jeg ikke så veldig glad i sport kun sportsanime ehe, men delene av boka som omhandler Exy, er gjort veldig interessante, og jeg synes det var skikkelig gøy å lære mer om sporten.

Karakterene er det beste ved boka. De er en gjeng ustabile tenåringer fra dysfunksjonelle familier, og mange av dem er noen drittsekker. What a bunch of assholes smh... Likevel var det umulig å ikke bli glad i dem, og man fikk lett sympati med dem. Det tar tid før man får vite hva som egentlig har skjedd i fortiden deres, men å nøste opp i historiene deres er så verdt det.

Nora Sakavic tar opp mange tunge temaer i løpet av boka, så den passer ikke for sarte sjeler. Her er det temaer som voldtekt, narkotikamisbruk, vold, mord og selvmord, men også temaer som vennskap, kjærlighet (selv om det ikke er fokus på forhold i den første boka (nice)), familie, samarbeid, lagånd og det å lære seg å stole på andre. Det er så utrolig viktig! Sakavic tar opp temaer folk faktisk sliter med, og jeg kan bare si: tusen, tusen takk!

Men kan vi snakke om seksualiteter? Sakavic tar det opp på en fantastisk måte, men hun gjør det ikke til fokuset i boka, og det beste er at hun ikke bare inkluderer homofile og heterofile karakterer. Hun skriver også om demiseksuelle karakterer (!!!), og det er første gang jeg har opplevd det. For dere som ikke vet hva demiseksualitet er, så er det beslektet med aseksualitet. Er man aseksuell, har man ikke seksuell tiltrekning til noen. Demiseksuelle kan utvikle seksuell tiltrekning, men bare hvis de har et helt spesielt nært bånd til personen det gjelder. Dette er temaer vi snakker altfor lite om. Veldig mange vet ikke at det finnes en gang. Vi trenger bedre representasjon når det kommer til forskjellige seksualiteter, og aseksualitet og demiseksualitet er like viktig som andre!

Som du kanskje skjønner er The Foxhole Court definitivt blant mine favoritter i år, og jeg kan ikke vente på å se hva som skjer videre. Jeg anbefaler disse bøkene på det aller sterkeste!

- Anna 

The Ladies of Grace Adieu and Other Stories av Susanna Clarke

Tittel: The Ladies of Grace Adieu and Other Stories 
Forfatter: Susanna Clarke
Format: Novellesamling
Sider: 235
Sjanger: Fantasy
Handling:
Faerie is never as far away as you think. Sometimes you find you have crossed an invisible line and must cope, as best you can, with petulant princesses, vengeful owls, ladies who pass their time embroidering terrible fates or with endless paths in deep, dark woods and houses that never appear the same way twice. The heroines and heroes bedevilled by such problems in these fairy tales include a conceited Regency clergyman, an eighteenth-century Jewish doctor and Mary, Queen of Scots, as well as two characters from Jonathan Strange & Mr Norrell: Strange himself and the Raven King.

Mine tanker:
Jeg fant The Ladies of Grace Adieu and Other Stories på Outland for ganske lenge siden, og jeg kunne ikke la være å kjøpe den. Jeg elsket Susanna Clarkes Jonathan Strange and Mr Norrell, og da jeg fant ut at hun har skrevet en bok med noveller, måtte jeg bare ha den. Likevel tok det meg lang tid før jeg faktisk fikk lest boka, men jeg er glad for at jeg endelig fikk gjort det.

Jeg er så utrolig fascinert av Susanna Clarkes skrivestil, og da spesielt hvordan hun klarer å skrive forskjellig fra historie til historie- Hun tilpasser stilen til det som passer best for historien. Det er utrolig synd at hun ikke har skrevet flere bøker. Jeg ville gladelig ha lest flere bøker av henne bare for å oppleve skrivestilen hennes.

Mange av novellene i The Ladies of Grace Adieu har elementer som minner om Jane Austens bøker. Da er det ikke bare det at historiene er satt til omtrent samme tid som er grunnen. Clarke skriver om noen fantastiske kvinnelige karakterer, og hun har mye av den samme passive aggressiviteten og humoren som Jane Austen har.

Jeg likte utrolig godt at vi fikk møte Jonathan Strange igjen. Jeg har virkelig savnet karakterene fra Jonathan Strange and Mr Norrell, og Strange var en av mine favoritter da jeg leste boka. Derfor likte jeg veldig godt å se ham igjen i en av novellene i denne samlingen. I tillegg var det også gøy å lære mer om the Raven King, John Uskglass, og jeg likte godt novellen om ham.

En fellesnevner for alle historiene, var at de på en eller annen måte inneholdt feer. Clarkes versjon av disse mytiske vesenene er utrolig fascinerende, og jeg liker kjempegodt å lære mer om hennes feer. Vanligvis er jeg ikke så veldig glad i feer, men Susanna Clarkes feer kan jeg lese masse om.

Jeg likte godt novellene i The Ladies of Grace Adieu and Other Stories, og vil anbefale folk å lese den, men man burde ha lest Jonathan Strange and Mr Norrell først.

- Anna

Summerhouse Land av Roderick Gordon

Tittel: Summerhouse Land

Forfatter: Roderick Gordon

Sider: 492

Sjanger: Fantasy

Handling:

Eternity can feel like a very long time...

There's a place you might go when you die, but it's not heaven.

Mine tanker:

Jeg har tidligere lest Roderick Gordons Tunneler-serie, og da jeg hørte at han skulle komme ut med en ny bok, bestemte jeg meg for at den måtte jeg ha. Summerhouse Land ble gitt ut i et begrenset opplag, så det finnes kun 500 kopier av boka, så jeg føler meg litt spesiell som har en av dem. Hver kopi er nummerert, min er nummer 41, og de er i tillegg signert av forfatteren. Jeg er veldig glad for at jeg bestilte en kopi av boka, selv om den var litt dyr. 

Det finnes svært lite informasjon om hva Summerhouse Land faktisk handler om, og det er jeg egentlig veldig glad for. Det at jeg visste så lite om boka, gjorde den mye mer spennende og uforutsigbar, og dermed også mye mer emosjonell for min del. Derfor kommer ikke jeg til å si noe særlig om hva boka handler om her, og heller la boka være mystisk. Det er litt som med More Than This av Patrick Ness. 

Den første delen av boka er så utrolig godt skrevet! Det var flere ganger jeg satt med en vond klump i magen og tårer som rant nedover kinnene mine. Samtidig var det noe varmt med beskrivelsene til Roderick Gordon, og man merket at forfatteren virkelig brydde seg om karakterene sine. Det hendte at jeg måtte legge boka fra meg fordi jeg ble overveldet av for mange følelser. 

Temaet død er viktig gjennom hele boka, men likevel er ikke boka hundre prosent deprimerende. Roderick Gordon skriver om temaet på en respektfull måte, og man skjønner at dette er personlig for ham. Summerhouse Land er på en måte forfatterens måte å prosessere en traumatisk hendelse fra barndommen hans. 

Noe av det jeg liker best ved boka er at det ikke er det gode mot det onde. Roderick Gordon har skrevet noen veldig grå karakterer, og det er av og til vanskelig å vite hvem man skal heie på. Han viser at livet (og døden) ikke er svart/hvitt, og selv de karakterene som gjør forferdelige ting, skaper han forståelse for. Det er til tider litt skremmende. 

Summerhouse Land er en veldig spesiell bok, som jeg likte utrolig godt. Det var en emosjonell berg-og-dalbane, og jeg er så glad for at jeg kjøpte en kopi av boka. Den kan minne om Patrick Ness' More Than This, så hvis du liker den boka, vil jeg anbefale Summerhouse Land. 

- Anna

Daredevil: Guardian Devil av Smith, Quesada og Palmiotti

Tittel: Daredevil: Guardian Devil
Forfatter: Kevin Smith
Illustratør: Joe Quesada og Jimmy Palmiotti
Serie: Daredevil Marvel Knights #1
Format: Grafisk roman
Sider: 232
Sjanger: Superhelt
Handling:
A scared teenager on the run. An infant child some say is humanity's saviour. A former lover whose life is now hobbled by a terrible secret. A law partner accused of a horrible crime. A city being overcome by an inscrutable menace. 

They need a guardian. Someone to protect them. Someone with faith in them. They need Daredevil. 

Guardian Devil found Kevin Smith (Clerks, Chasing Amy) confidently transitioning from writing acclaimed screenplays to comics that hit the top of the sales charts and critics' lists. It also found artist Joe Quesada at his peak as the stylist who would usher Marvel Comics into the 21st century - both as an artist and its future editor in chief. It's a landmark story now available in this special 10th anniversary edition that looks back to the inaugural offering of the Marvel Knights imprint.

Mine tanker:
Jeg har hatt Guardian Devil liggende i hylla mi ganske lenge nå, men har ikke fått lest den før nå. Har tidligere lest noen volumer med Daredevil-tegneserier, og Daredevil er helt klart en av mine favorittsuperhelter. Jeg likte også dette volumet godt, selv om det ikke er like bra som de jeg har lest tidligere.

Matt Murdock, aka Daredevil, er en utrolig fascinerende karakter, og jeg liker utrolig godt å se ham utvikle seg gjennom volumene. Jeg lærer stadig vekk noe nytt om ham, og det gjorde jeg også i Guardian Devil. Spesielt godt liker jeg å lese om hans vennskap med Franklin "Foggy" Nelson og Karen Page. Jeg har nemlig blitt kjent med dem gjennom Netflix-serien Daredevil, og liker godt å lære mer om dem.

Det er historien som er det beste i Guardian Devil. Kevin Smith skriver godt, og jeg liker hans versjon av Daredevil veldig godt. Jeg er derimot ikke like imponert over tegningene i dette volumet, og må innrømme at jeg liker bedre hvordan karakterene er tegnet i de andre volumene jeg har lest. Likevel er de ikke dårlige. Jeg bare prefererer andre tegneres stiler.

I tillegg fikk jeg en del forklaringer på ting i dette volumet som jeg har lurt på tidligere. Det er jeg veldig fornøyd med, siden noen av disse spørsmålene har irritert meg litt, var det veldig fint å få svar på dem.

Alt i alt er Guardian Devil et solid volum, men det er ikke mitt favorittvolum om Daredevil. Likevel anbefaler jeg det siden det svarer på en del spørsmål jeg hadde lurt på lenge.

Tidligere anmeldelser:
Daredevil Ultimate Collection, Book 1 - bok 3, 4 og 5
Daredevil Ultimate Collection, Book 2 - bok 6, 7, 9 og 10

- Anna

Red Seas Under Red Skies av Scott Lynch

Tittel: Red Seas Under Red Skies
Forfatter: Scott Lynch
Serie: Gentlemen Bastard #2
Sider: 628
Sjanger: Fantasy
Handling:
Thief and con-man extraordinaire, Locke Lamora, and the ever lethal Jean Tannen have fled their home city and the wreckage of their lives. But they can't run forever and when they stop they decide to head for the richest, and most difficult, target on the horizon. The city state of Tal Verarr. And the Sinspire.

The Sinspire is the ultimate gambling house. No-one has stolen so much as a single coin from it and lived. It's the sort of challenge Locke simply can't resist...

... but Locke's perfect crime is going to have to wait.

Someone else in Tal Verarr wants the Gentlemen Bastards' expertise and is quite prepared to kill them to get it. Before long, Locke and Jean find themselves engaged in piracy. Fine work for thieves who don't know one end of a galley from another.

Scott Lynch has woven an engrossing and exciting tale of the high seas and the lowest cunning, a tale of trust and betrayal, a tale of friendship tested to breaking point. Fast moving, full of thrills and intricately plotted, Lynch's second novel is a sure-fire hit for all lovers of fantasy and the art of the con.

Mine tanker:
Det begynner å bli en stund siden jeg leste The Lies of Locke Lamora nå, men det var likevel ikke noe problem å komme inn i Red Seas Under Red Skies. Bok to fortsetter der den forrige boka sluttet, og vi følger Locke og Jean videre. Red Seas Under Red Skies er ikke like god som den første, men det er likevel en veldig god bok, og jeg er veldig fornøyd med hvor Scott Lynch har tatt historien.

Jeg liker godt at Red Seas Under Red Skies er ganske annerledes fra The Lies of Locke Lamora. Den første boka er genial, og jeg elsket plottet i boka, men man kan ikke kjøre det samme på nytt i bok to. Det ville vært litt kjedelig. Derfor liker jeg godt plottet i bok to, siden det er så forskjellig fra bok én. Bok én handlet for det meste om et heist, mens i bok to blir Locke og Jean tvunget til å bli pirater. Eller i hvert fall å spille rollen som pirat. Det gir oss ett nytt syn på karakterene, og vi får se dem vokse på en annen måte enn det de tidligere har gjort.

Jeg liker utrolig godt måten Scott Lynch skriver på, og det faktum at han hopper mye frem og tilbake i tid. Jeg synes ikke det var forvirrende, men i stedet synes jeg det gjorde boka mye mer spennende, og man må tenke litt for å følge med. Scott Lynch serverer ikke historien med teskje, og takk og lov for det! Dette gjør at han kan slenge inn den ene plot twisten etter den andre, og jeg bare måtte vite hva som skjedde videre.

Locke og Jean er utrolige karakterer, og jeg elsker å lese om dem. De utvikler seg så mye i løpet av bøkene, og vi får stadig vekk se nye sider ved dem. I tillegg er de absolutt ikke perfekte, og har både svake og sterke sider. Locke, for eksempel, er utrolig arrogant til tider, men samtidig er han utrolig lojal mot vennene sine (les: Jean). Locke er en av mine favorittkarakterer, og jeg elsker å lese om ham, og da spesielt hans vennskap med Jean.

En av tingene jeg likte utrolig godt med The Lies of Locke Lamora var at det ikke var noe fokus på kjærlighet. Ja, det ble nevnt, men de hadde ikke egentlig tid til sånt. Jeg håpet egentlig at det kunne bli noe liknende i bok to, men oh well, man kan ikke alltid få det man ønsker. Det er ikke en stor del av plottet, men det endrer dynamikken mellom Locke og Jean når det plutselig kommer en dame inn i blandingen. Likevel må jeg si at Scott Lynch taklet temaet bra, og takk og lov (!) for at han ikke laget et trekantdrama ut av det.

Så alt i alt er jeg utrolig fornøyd med Red Seas Under Red Skies. Den er ikke like god som den første boka, The Lies of Locke Lamora, men det skal ganske mye til. Jeg gleder meg til å lese mer om Locke og Jean i neste bok, og etter slutten på Red Seas Under Red Skies bare MÅ jeg vite hva som skjer videre. Ugh, det er nesten litt slemt å slutte en bok på den måten. Jeg anbefaler virkelig Scott Lynch's Gentlemen Bastard-serie.

Tidligere anmeldelser:
The Lies of Locke Lamora - bok 1

- Anna

When Marnie Was There av Joan G. Robinson

Tittel: When Marnie Was There

Forfatter: Joan G. Robinson

Sider: 279

Sjanger: Magisk realisme, klassiker

Handling:

NOW A MAJOR MOTION PICTURE BY STUDIO GHIBLI

Anna and the girl eyed each other in the half light. "Are you real?" Anna whispered at last. "Yes, are you?"

Sent away from her foster home one long, hot summer to a sleepy Norfolk village by the sea, Anna dreams her days away among the sandhills and marshes. She never expected to meet a friend like Marnie, someone who doesn't judge Anna for being ordinary and not-even-trying. But no sooner has Anna learned the loveliness of friendship than Marnie vanishes...

 

Mine tanker:

Jeg fikk When Marnie Was There til bursdagen av en venninne. Selv hadde jeg aldri hørt om boka før, men jeg så at den nå nylig har blitt gjort om til en film av Studio Ghibli. Jeg har ikke sett noen av Studio Ghiblis filmer selv, men venninna mi som jeg fikk When Marnie Was There av, er en fan av filmene deres. 

When Marnie Was There er en barnebok fra 1967, så den er langt fra det jeg vanligvis leser. Av og til er det gøy å prøve seg på nye sjangere og andre typer bøker, og for meg var When Marnie Was There veldig annerledes fra det jeg vanligvis leser. 

Boka handler om en ung jente som heter Anna. Hun bor i fosterhjem etter at hun mistet foreldrene sine som veldig ung. Når boka starter, blir hun sent til Norfolk for å bo hos noen venner av fostermoren. Der møter hun Marnie, men hvem er Marnie egentlig? Og hva skal Anna gjøre når Marnie plutselig en dag forsvinner?

Boka er for det meste en realistisk bok om vennskap, men den inneholder også enkelte magiske innslag. Det er derfor jeg har valgt å kategorisere boka som magisk realisme. Selv føler jeg ikke at den var magisk nok til å være fantasy, men samtidig var den ikke fullstendig realistisk heller. Gir det mening? I hvert fall så likte jeg det veldig godt, og det var med på å skape et mysterium som gjorde boka spennende å lese.

Jeg leste ut When Marnie Was There på en dag. Språket var lett å lese, og jeg fløy gjennom boka. Historien om Anna og Marnie er utrolig søt, men til tider trist. Likevel var det en historie som gjorde meg veldig glad, og jeg er veldig takknemlig for at jeg fikk sjansen til å lese denne boka. 

Noe av det beste med boka er hvor mye Anna vokser som person gjennom historien. Hun går fra å være en stille og ensom person, til å skjønne at det å få venner kanskje ikke er så vanskelig som hun først trodde, og mye av dette er Marnies fortjeneste. Det gjorde meg glad å se hvor mye tryggere Anna ble, og hvor mye bedre hun fikk det. 

When Marnie Was There er en veldig søt bok, selv om den ikke er hva jeg vanligvis leser. Nå har jeg veldig lyst til å se Studio Ghiblis filmatisering av boka. 

- Anna

And Another Thing... av Eoin Colfer

Tittel: And Another Thing...

Forfatter: Eoin Colfer
Serie: The Hitchhiker's Guide to the Galaxy #6
Sider: 340
Sjanger: Science fiction
Handling:
Arthur Dent led a perfectly ordinary, uneventful life until The Hitchhiker's Guide to the Galaxy hurled him deep into outer space. Now he's convinced a cruelly indifferent universe is out to get him.

And who can blame him?

His life is about to collide with a pantheon of unemployed gods, a lovestruck green alien, a very irritating computer and at least one very large slab of cheese. It, that is, everyone's favourite renegade Galactic President can get him off planet Earth before it is destroyed ... again.

Mine tanker:

Jeg må innrømme at jeg var litt skeptisk til å starte på And Another Thing... En Hitchhiker's Guide-bok skrevet av en annen forfatter en Doulgas Adams. Kunne det gå bra? Dermed ble jeg veldig positivt overrasket da jeg begynte å lese boka og innså at jeg likte den veldig godt. Selvsagt ikke så godt som jeg likte Doulgas Adams' bøker, men And Another Thing... er ikke en dårlig bok i det hele tatt.

Douglas Adams skal visst ha planlagt å skrive en sjette bok, men han døde dessverre før han kom så langt. År etter at han døde, ble Eoin Colfer (mest kjent for Artemis Fowl) utvalgt til å skrive den sjette boka. Jeg, som sikkert mange andre fans, var litt skeptisk til Eoin Colfers bok, for hvordan kunne han fortsette på en så genial serie som The Hitchhiker's Guide to the Galaxy og leve opp til Douglas Adams? Etter å ha lest boka, synes jeg han klarte det godt. Det er en underholdende bok, og vi fikk knyttet sammen noen av de siste røde trådene.

Noe av det jeg likte best med And Another Thing... var det at det var tydelig at Eoin Colfer hadde studert Douglas Adams' måte å skrive på, men samtidig ga han boka sitt eget særpreg. Boka hadde dem samme tørre humoren og overfloden av unødvendig informasjon, men samtidig var historien litt mindre surrealistisk. Jeg likte det godt. Det var litt enklere å følge med på hva som faktisk skjedde, haha.

Det var gøy å lese om Arthur Dent og de andre igjen. Det er fantastisk gode karakterer, og jeg likte godt å se dem utvikle seg videre. Yeah, jeg har nok savnet dem litt. Det er en haug rare folk Douglas Adams har diktet opp, og jeg likte godt hvordan Eoin Colfer skrev videre om dem, selv om jeg kanskje ikke var helt enig med alle valgene han tok.

Alt i alt var And Another Thing... en veldig underholdende bok, og selv om den ikke er like god som Douglas Adams' bøker, er den utrolig morsom og gøy å lese. Jeg vil anbefale den.

Tidligere anmeldelser:

The Hitchhikers's Guide to the Galaxy - bok 1

The Restaurant at the End of the Universe - bok 2

Life, the Universe and Everything - bok 3

So Long, and Thanks for all the Fish - bok 4

Mostly Harmless - bok 5

- Anna

Brave New World av Aldous Huxley

Tittel: Brave New World
Forfatter: Aldous Huxley
Sider: 229
Sjanger: Dystopi, klassiker
Handling:
Far in the future, the World Controllers have created the ideal society. Through clever use og genetic engineering, brainwashing and recreational sex and drugs, all its member are happy consumers. Bernard Marx seems alone in harbouring an ill-defined longing to break free. A visit to one of the few remaining Savage Reservations, where the old, imperfect life still continues, may be the cure for his distress...

Huxley's ingenious fantasy of the future sheds a blazing light on the present and is considered to his most enduring masterpiece. 

Mine tanker:
Nå som jeg begynner i 3. klasse på videregående, skal jeg skrive særoppgave i norsk. Det er tradisjon på skolen min at alle elevene skriver en særoppgave i 3. klasse, og den kan handle om det vi vil, bare det har en norskfaglig vinkling. Det vanligste er å skrive en litterær oppgave, og jeg har valgt å gjøre et sjangerstudie av tre klassiske dystopier. Brave New World av Aldous Huxley er en av disse tre bøkene jeg skal skrive om. De andre er Fluenes herre av William Golding og Niels Klims reise til den underjordiske verden av Ludvig Holberg.

Jeg bestemte meg for å starte med å lese Brave New World, og leste den mens jeg var på ferie på Cuba. Brave New World er en av de viktigste og mest kjente klassikerne i sjangeren dystopi. Den og 1984 av George Orwell. Aldous Huxley beskriver en fremtid som på noen måter er like skremmende som den i 1984, mens på andre måter er den kanskje mer å foretrekke enn George Orwells. Eller vel, det kan nok diskuteres.

Aldous Huxleys verden er styrt av genmanipulering og hjernevasking, og barna gros i et klekkeri. Det er utvelgelsessamfunnet satt på spissen, og det skremmer meg litt at jeg kan se noen av de samme tendensene i vårt eget samfunn. Før barna blir grodd frem, blir det bestemt hvilken gruppe i samfunnet de skal tilhøre, og dermed hva slags jobb de skal få. Alfaene har det best, så betaene, gammaene, deltaene og epislonene. Jo mindre viktig man er, jo styggere ser man ut, og man får dårligere jobber hvor mindre kunnskap trenges. I tillegg så gror de hundrevis av kloner ut fra et egg i de lavere kastene. Individualitet er et trekk som for det meste alfaene besitter. Det er et skremmende samfunn, og jeg kunne selv aldri tenkt meg å bo der.

For å holde massene fornøyde, deler myndighetene ut et narkotisk stoff som kalles soma, og sex er den vanligste måten å bruke fritidens sin på. Alle tilhører alle, sier de, og familie, ektemann og kone er perverse ord de helst vil slippe å høre. Det er et løssluppent samfunn, og mange mener at dette var Huxleys måte å kritisere den løsslupne Charleston-perioden i USA. I tillegg kan vi se likhetstrekk til vårt eget samfunn hvor seksuelle forhold mellom mennesker ikke er like tabubelagt lenger, og det er på langt nær like skamfullt som det var før i tiden. Dette er nødvendigvis ikke negativt, men det er annerledes fra slik det var da Huxley skrev boka.

Vi ser mye av denne verdenen gjennom Bernard Marx og John the Savage sine øyne. Bernard Marx er en alfa som ikke passer inn i samfunnet. Han ønsker heller å bruke tiden sin alene. I tillegg har han mange tanker og ideer om hvilke endringer de burde gjøre i samfunnet, og det er farlig for dem som styrer. Det er Bernard som tar med seg John fra en Savage Reservation, hvor folk fortsatt lever på gamlemåten. John krasjer fullstendig med samfunnet han blir dratt inn i, og det er interessant å se hans reaksjoner på det som skjer rundt ham.

Brave New World er en skremmende, men samtidig utrolig spennende bok, og jeg gleder meg allerede til å lese de andre bøkene til oppgaven min. Jeg tror det kan bli en utrolig gøy og interessant oppgave å skrive, og jeg har alltid likt å skrive store oppgaver i norsk mye bedre enn korte stiler. I tillegg er de klassiske dystopiene bøker jeg lenge har hatt lyst til å lese, og vel, man kan trygt si at det ikke er rart de er klassikere. Dette er utrolige gode bøker, og selv om de ble skrevet for lenge siden, er mange av dem fortsatt relevante. Det er i hvert fall Brave New World.

- Anna

Pride and Prejudice av Jane Austen

Tittel: Pride and Prejudice
Forfatter: Jane Austen
Sider: 389
Sjanger: Romanse, klassiker
Handling:
With its sparkling wit, clever heroine and moving love story, Pride and Prejudice is an immaculate comedy of manners, and Jane Austen's most popular novel.

Lizzy Bennet finds eligible bachelor Darcy arrogant the first time she meets him, and when she hears he has been meddling in her family's affairs is determined to dislike him even more. Darcy, however, finds himself increasingly attracted to her good looks and lively mind. In the story of misunderstandings that follows, Lizzy is led to question everything she thought she knew.

Mine tanker:
Det var virkelig på tide at jeg fikk lest Pride and Prejudice. Romanen er helt klart Jane Austens mest kjente, og vi kjenner jo egentlig alle historien. Selv har jeg sett filmen, Bollywood-versjonen av historien, Bride and Prejudice, og YouTube-versjonen, The Lizzy Bennet Diaries, og kjenner derfor historien godt. For min del gjorde det bare at jeg likte originalversjonen enda bedre, og det var gøy å sammenlikne forskjellene mellom de forskjellige versjonene jeg har sett og lest.

Etter Romeo og Julie er nok Pride and Prejudice en av de mest kjente romantiske historiene som noen sinne er skrevet, og det er med god grunn. Det er veldig underholdende å følge Elizabeth og Mr Darcy gjennom deres mange møter med hverandre, og man kan ikke la være å heie på dem og håpe at de finner sammen til slutt. De roter seg opp i den ene forviklingen etter den andre, og er dessverre ikke så veldig gode til å kommunisere, men det er jo det som er med på å gjøre historien så spennende og underholdende som den er.

Dialogene i boka er noe av det beste med hele boka hvis du spør meg. Det er sosieteten i England fra sent 1800-tallet, og all dialog er smørt med et tykt lag av høflighet. Likevel er det flere av karakterene i boka som er utrolig passiv aggressive, og det er ikke langt fra høflige fraser til frekke kommentarer og morsomheter på andres bekostning. Disse kommentarene kan være overraskende vanskelige å finne (eller forstå, for oss som ikke har engelsk som morsmål), så godt gjemt som de er, men de er der. Det er helt klart.

Pride and Prejudice er en skarp kritikk av samfunnet fra Jane Austens side, og romanen er overraskende moderne. Noen av problemene Lizzy eller Mr Darcy tar opp kan vi fortsatt se i vårt eget samfunn, og de er begge veldig moderne i tankegangen. Spesielt Lizzy har mange av de samme tankene som moderne kvinner har. Jane Austen var nok veldig forut for sin tid. Likevel kan man se at boka ikke er skrevet i dag. Det er tanker og meninger som kommer frem som vi ikke ser på på samme måte lenger, og da spesielt med tanke på ekteskap.

Pride and Prejudice er en historie jeg aldri kommer til å bli lei av, og det er interessant å se historien satt i ulike kontekster. Likevel må jeg innrømme at originalen er best, og jeg skjønner godt hvorfor denne boka har blitt en klassiker. Jeg tror at dette er en bok som folk kommer til å fortsette å lese i mange år fremover, og hvis man ikke leser for romansen, så kan man lese boka for sarkasmen og de morsomme kommentarene. Uansett om man er en romantiker eller ikke, så er virkelig Pride and Prejudice en bok man burde gi en sjanse.

- Anna