søndag 16. februar 2014

I Am Number Four av Pittacus Lore

Tittel: I Am Number Four
Forfatter: Pittacus Lore
Serie: Lorien Legacies #1
Sider: 374
Sjanger: Science Fiction
Baksidetekst:
THEY KILLED NUMBER ONE IN MALAYSIA.
NUMBER TWO IN ENGLAND.
AND NUMBER THREE IN KENYA.

John Smith is not your average teenager.

He regularly moves from small town to small town. He changes his name and identity. He does not put down roots. He cannot tell anyonne who or what he really is. If he stops moving those who hunt him will find and kill him.

But you can't run forever.

So when he stops in Paradise, Ohio, John decides to try and settle down. To fit in. And for the first time he makes some real friends. People he cares about - and who care about him. Never in John's short life has there been space for friendship, or even love. 

But it's just a matter of time before John's secret is revealed.

He was once one of nine. Three of them have been killed.

John is Number Four. He knows that he is next...

Mine tanker:
Jeg har hatt  I Am Number Four i hylla ganske lenge. Egentlig hadde jeg tenkt til å vente med den, men jeg fikk en forespørsel fra en som gjerne ville lese anmeldelsen min av boka, og derfor har jeg nettopp lest den. Hvis det er andre som vil at jeg skal anmelde en bok eller en film, er det bare å spørre :)

Jeg har lenge synes at ideen bak I Am Number Four er ganske kul. Tanken på at det er en rase romvesner, Loric, som gjemmer seg på jorda. De gjemmer seg fordi en annen gruppe romvesner, Mogadorian, prøver å drepe dem. John er en av ni Loric som ble sendt til jorda. Han er en del av samfunnet som kalles Garde. De har spesielle evner, Legacies. Disse ni Garde, kan bare drepes i rekkefølgen på tallene deres. John er nummer fire. Nummer én, to og tre er allerede døde. Nå er det Johns tur...

Jeg liker at han kaller seg John Smith. Dere som kjenner meg godt, vet at jeg er veldig inne i en tv-serie som heter Doctor Who. Hovedpersonen i serien, the Doctor, kaller seg John Smith når han skal late som om han er et menneske (han er en Time Lord). Jeg synes det er litt morsomt at de begge kaller seg John Smith, begge er aliens (forskjellige typer, da) og begge kjemper mot andre typer romvesner.

Det tok litt tid for meg å komme inn i boka. Jeg brukte tid på å venne meg til Johns måte å fortelle historien. Det er litt trist, det kan ødelegge inntrykket mitt av en bok. Heldigvis ble det bedre, og etter hvert ble jeg veldig glad i John. Han utviklet seg og ble mer moden i løpet av boka. Det eneste som var litt irriterende med ham, var at han var litt for opptatt av Sarah... Hadde likt å lese en YA uten romanse.

Sarah var helt OK. Hun var smart, pen og egentlig helt perfekt. Det er ikke rart John faller for henne. Veldig interessant var hun derimot ikke, og jeg ble litt lei av at John pratet om henne i ett sett. I begynnelsen av den store kampen på slutten, følte jeg at hun ble litt klengete, men hun ble bedre etterhvert.

Sam likte jeg mye bedre. Han er så skjønn! Sam er veldig nerdete og opptatt av konspirasjonsteorier. Han elsker alt som har med romvesner å gjøre. Jeg synes han vokser og blir en sterkere person i løpet av boka. Han er også den av dem som virker mest levende. Ga det mening?

Jeg liker godt hvordan forfatteren får fram bakgrunnshistorien. Historien om hvorfor John er på jorda, hvorfor han rømmer fra the Mogadorians og hva som skjedde med hjemplaneten hans, Lorien. Jeg synes det kommer fram på en interessant måte, som passer godt inn i historien.

Språket er ganske enkelt. Har du ikke lest engelsk før, er dette ei grei bok å starte med. Språket var en av grunnene til at det tok litt tid for meg å komme inn i historien. Den forrige boka jeg leste, The Girl Who Soared Over Fairyland and Cut the Moon in Two, hadde et mye rikere språk med mange flere beskrivelser. Derfor ble det litt rart å begynne å lese I Am Number Four. Jeg var så vant til den forrige boka. Men måten boka er skrevet på passer fint. Det er handlingen som er det viktigste, ikke hvordan himmelen ser ut i I Am Number Four.

Dessverre ble slutten litt klisjé-aktig. Dessverre... Jeg var ikke så fornøyd med den, men den store kampen litt tidligere var kjempespennende. Den likte jeg veldig godt, og jeg var usikker på hvordan det kom til å gå.

Misforstå meg rett. Jeg håper ikke det virker som om jeg ikke likte boka. Det gjorde jeg! Jeg hadde bare noen småting som irriterte meg. Det kan ofte virke som om det er flere dårlige enn gode ting i anmeldelser. Det er fordi det er mye lettere å få fram det man ikke liker, enn det man liker. Skjønner du hva jeg mener?

Coveret liker jeg veldig godt. Det er helt enkelt og fint. Jeg liker det når coveret er sparsommelig. For min det trenger det ikke å være veldig mye som skjer på coveret.

Før jeg glemmer det, Pittacus Lore er et pseudonym. Hvem det egentlig er som har skrevet boka, vet jeg ikke. I boka er Pittacus Lore sjefen blandt de "gamle"; de som bestemte på Lorien. Jeg vet ikke helt hvorfor forfatteren har valgt å gjøre det slik. Vet du hvem det er som er bake pseudonymet?

Jeg likte boka, men jeg det var noen ting som irriterte meg litt. Hvis du liker lett action, er dette boka for deg.

- Anna

PS! Jeg har hørt at det finnes en film av I Am Number Four, men jeg kommer ikke til å se den. Alle sier at den er veldig dårlig. (I hvert fall de som også har lest boka.)

5 kommentarer:

  1. Helt enig! Jeg synes de kyssa, eller John snakket om Sarah alt for mye! Er han ikke midt i en krig? Jeg har lest resten av serien som har kommet ut, og jeg synes de er veldig gode, selv om mange sier at bok nummer blir litt kjedelig, synes ikke jeg det.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg er halvveis i bok 2 nå. Jeg liker den veldig godt! Dessverre har jeg ikke hatt så mye tid til å lese...

      Jeg håper John tar seg sammen og fokuserer mer på kampen mot the Mogadorians. Til nå har han vært litt for opptatt av Sarah...

      Slett
  2. Det er forfatterduoen James Frey og Jobie Hughes som står bak pseudonymet :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk :) Det er sikkert flere enn meg som lurt på det!

      Slett