A Storm of Swords: Blood and Gold av George R. R. Martin

Tittel: A Storm of Swords: Blood and Gold
Forfatter: George R. R. Martin
Serie: A Song of Ice and Fire #3.2
Sider: 554
Sjanger: Fantasy
Handling:
THE THIRD BOOK, PART TWO OF A SONG OF ICE AND FIRE

The Starks are scattered.

Robb Stark may be King in the North, but he must bend to the will of the old tyrant Walder Frey if he is to hold his crown. And while his youngest sister, Arya, has escaped the clutches of the depraved Cersei Lannister and her son, the capricious boy-king Joffrey, Sansa Stark remains their captive.

Meanwhile, across the ocean, Daenerys Stormborn, the last heir of the Dragon King, delivers death to the slave-trading cities of Astapor and Yunkai as she approaches Westeros with vengeance in her heart.

Mine tanker:
Siste halvdel av A Storm of Swords er ferdiglest. Det tok tid, men jeg kom meg gjennom den til slutt. Jeg har dessverre hatt lite tid til å lese for tiden. Det har vært så mye annet som har skjedd, og jeg har hatt masse å gjøre på skolen. For eksempel måtte jeg lese Billy Elliot i engelsktimene, og må nå lese en bok av en norsk forfatter til en norskoppgave. Det gjør at jeg ikke kommer meg gjennom A Song of Ice and Fire så fort som jeg skulle ønske, men jeg skal bli ferdig før sommerferien. Det er mitt mål. Jeg skal forresten lese Appelsinpiken av Jostein Gaarder til norskoppgaven.

Jeg elsket A Storm of Swords: Blood and Gold så mye. Jeg har sagt det i tidligere anmeldelser, men jeg sier det igjen. Disse bøkene blir bare bedre og bedre, og nå er denne min favoritt. Jeg kan ikke helt forklare hvorfor...

A Storm of Swords: Blood and Gold var superspennende, og jeg klarte nesten ikke legge den fra meg. Det var et problem siden jeg ikke hadde mye tid til å lese. Jeg hadde hele tiden lyst til å lese videre, men jeg hadde ikke tid, og det var ikke noe gøy. Det var både distraherende og kjipt.

I denne boka dør de søren meg som fluer. Jeg har ikke lest noen andre bøker hvor så mange navngitte karakterer dør. Jeg skal love deg at det ikke er gøy... Vel, noen av dem som døde fortjente det virkelig, men andre var bare helt unødvendig. Hvorfor?! Jeg visste at mange kom til å dø i løpet av serien, men ikke så mange på en gang. Bare i løpet av de tre siste kapitlene døde fire karakterer. Det er ganske godt gjort. Man skulle trodd at det var fordi det er krig i boka de dør, men de fleste dør ikke i slag engang. Huff... Jaja, sånn kan det gå.

Arya vil aldri komme seg hjem vil hun? Jeg har hatt en følelse av det lenge nå, og det ser ikke akkurat lyst ut. Hun var så nærme, men selvfølgelig måtte det komme noe i veien. Det gjør alltid det. Stakkars Arya. Arya er en av mine favoritter. Det er kanskje litt farlig å si at jeg har favoritter, for da kommer de sikkert til å dø senere i serien... Det har allerede skjedd én gang, så det kan fint skje igjen. George R. R. Martin er ond sånn.

Det er flere karakterer som dukker opp på helt uventede steder. De har tidligere forsvunnet fra serien, og nå, plutselig, dukker de opp igjen, og det på steder jeg absolutt ikke hadde forventet. Det er litt rart. De hører liksom ikke til der, og jeg ble flere ganger litt forvirret, men jeg liker det. Det er uventet og gjør at jeg ikke kan gjette meg til hva som skjer videre.

Jeg liker ikke Petyr Baelish aka Littlefinger. Seriøst. Han er så ekkel, og han er absolutt ikke til å stole på. Jeg hadde litt medfølelse for ham i de første bøkene, men nå virker han bare utrolig sleip, og det er ubehagelig. Jeg vet aldri hvor jeg har ham og hvem han kommer til å forråde neste gang. Littlefinger, jeg får frysninger på ryggen av ham. Vel, hva kan man forvente seg av en som kalles Littlefinger...

Jeg er så fornøyd med A Storm of Swords: Blood and Gold, og jeg skulle ønske jeg kunne starte på A Feast for Crows med en gang, men jeg må lese Appelsinpiken, så det kan jeg ikke. Anbefales på det sterkeste.

Tidligere anmeldelser:
A Game of Thrones - bok 1
A Clash of Kings - bok 2
A Storm of Swords: Steel and Snow - bok 3 del 1

- Anna