Filmanmeldelser

Jeg vil bare si at jeg ikke kommer til å skrive flere filmanmeldelser. Det har jeg dessverre ikke tid til. Jeg kommer fortsatt til å skrive om filmer i mine månedlige oppsummeringer, men jeg kommer ikke til å anmelde flere filmer. I hvert fall ikke fast. Sorry. Jeg har bare ikke tid til det.

- Anna

Skammerens datter

Som bursdagsgave tok Anders Synne og meg med på kino for å se Skammerens datter. Filmen er basert på den første boka i Skammar-serien til den danske forfatteren Lene Kaaberbøl. Bøkene er oversatt til nynorsk, og den første heter Skammarens dotter. Det er veldig lenge siden mamma og pappa leste bøkene for oss, så jeg husket ikke så mye av hva som skjedde.

Dina (Rebecca Emillie Sattrup) og moren hennes, Melussina Tonerre (Maria Bonnevie), har skammerevnene. Når de ser folk i øynene, husker de alt de skammer seg over. Når fyrsten av Dunark, hans kone og unge sønn blir funnet drept i kammerset sitt, og fyrstens eldste sønn, Nicodemus (Jakob Oftebro), får skylden, blir Dinas mor hentet for å finne sannheten. Drakan (Peter Plaugborg), Nicos halvbror, får ikke de svarene han ønsker, og henter derfor Dina til Dunark. Kanskje hun kan gi ham de svarene han ønsker. Men hva er det egentlig Drakan vil? Er Nico skyldig? Og hvorfor kan Drakan se Dina i øynene uten å skamme seg?

Skammerens datter er danskprodusert. Etter som jeg forstod det, er alle skuespillerne danske bortsett fra Jakob Oftebro. Han snakket godt dansk, men jeg er kanskje ikke den rette til å dømme det. Heldigvis var det norsk tekst, for ellers hadde ikke jeg forstått noe særlig. Jeg forstår ikke dansk... Det var litt rart å se en film hvor de snakket dansk; jeg er så vant til at de alltid snakker engelsk på film, men det var spennende å se noe annerledes. Jeg likte det.

Ettersom historien utspilte seg, husket jeg mer og mer av boka. Jeg kan ikke fortelle deg om filmen er helt tro mot boka, men utifra det jeg husket, virket det sånn. Jeg likte spesielt godt hvordan de hadde fått med små detaljer som at Dina hadde annerledes hår en moren og søsknene. Det blir viktig senere i serien når spørsmålet om hvem faren hennes egentlig er kommer opp, så jeg synes det var bra at de hadde tatt det med.

Jeg synes skuespillerne gjorde en god jobb. Mange av skuespillerne er veldig unge, og til å være så unge, var de veldig flinke. Når man ser filmen, må man tenke på at dette ikke er en Hollywood-film. Så med tanke på det, synes jeg skuespillerne var veldig flinke. Jeg trodde på dem, og det er det viktigste.

I løpet av filmen får Dina håret sitt klippet kort. I enkelte øyeblikk lignet hun litt på Asa Butterfield, som spiller Bruno i Gutten i den stripete pyjamasen, Hugo i Hugo og Ender i Ender's Game. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg kom til å tenke på mens vi så filmen. 

I starten var jeg litt usikker på han som spilte Drakan. Jeg har alltid sett for meg Drakan med et mer ondskapsfullt utseende, så i starten synes jeg han var litt for pen. Jeg endret fort mening. Peter Plaugborg gjorde en veldig god jobb som Drakan, og jeg skjønner godt at de valgte ham. 

Jeg likte godt dragene. De var ikke så majestetiske som de er i andre filmer, og det passet veldig godt. I Skammerens datter er ikke dragene majestetiske. De er ondskapsfulle vesener, og det var slik de så ut. Jeg likte også at de ikke hadde vinger. Jeg husker ikke om de hadde det i boka eller ikke, men det gjorde at de så mer groteske ut. Vinger har en viss eleganse over seg. 

Jeg likte filmen, og jeg vil absolutt anbefale andre å se den. Du burde kanskje lese bøkene først. De er veldig gode. Jeg håper de filmer de andre bøkene også! 

- Anna

The Imitation Game

Jeg har nettopp vært på kino og sett The Imitation Game med pappa og Anders. Filmen er basert på boka Alan Turing: The Enigma av Andrew Hodges Jeg har hatt lyst til å se denne filmen siden den kom ut, og jeg har bare hørt bra ting om den. Derfor hadde jeg høye forhåpninger, men jeg kan helt trygt si at The Imitation Game innfridde.

The Imitation Game handler om Alan Turing (Benedict Cumberbatch), matematisk geni og datamaskinens far. Under andre verdenskrig hjalp ham til med å knekke tyskernes Enigmakoder. Filmen viser tre viktige deler av livet hans; da han var på kostskole som tenåring, under krigen da han jobbet med å knekke Enigmakodene og etter krigen da han ble tiltalt for homofili og dømt. Filmen er basert på en sann historie.

Dette er en fantastisk film. Det at den er basert på en sann historie gjør det hele enda mer utrolig. Filmen er veldig rørende, til tider trist, og jeg ble fort veldig glad i Alan Turing, som var fantastisk spilt av Benedict Cumberbatch. Dette er helt klart hans beste rolle så langt. I tillegg til å være rørende, var filmen også morsom til tider. Det var Alan Turings manglene sosiale antenner som gjorde dette. Han svarte ikke slik andre ville ha svart, og det skapte morsomme situasjoner.

Fra venstre: Joan Clarke (Keira Knightley), Peter Hilton (Matthew Beard),
Hugh Alexander (Matthew Goode), Alan Turing (Benedict Cumberbatch) og
John Cairncross (Allen Leech).

Skuespillerne i The Imitation Game har gjort en utrolig god jobb. Benedict Cumberbatch, som spiller hovedrollen, var fantastisk, men også de som spilte bikarakterene var utrolige. Matthew Goode, Allen Leech, Matthew Beard og Keira Knightley gjorde alle en fantastisk jobb, og de skildret karakterene de spilte veldig godt. Jeg skjønner godt at The Imitation Game er nominert til flere Golden Globes og er en mulig Oscarkandidat.

Tittelen The Imitation Game kan virke litt uforståelig først, men når man har sett filmen, gir det mening. Alan Turing skrev en artikkel om det han kalte The Imitation Game, dette var et spill hvor man kunne finne ut om den man snakket med var enten maskin eller menneske. Ok, jeg vet ikke om jeg greier å forklare det på noen god måte, men det er noe sånt...

Alan Turing foran maskinen Christopher.

Jeg kom plutselig til å tenke på ordet enigma. Når vi snakker om enigma, snakker vi om en gåte; noe vi ikke forstår. Det er det ordet betyr på gresk. Kanskje det er derfor de kalte krypteringmaskinen for Enigma. Den var en gåte; ingen kunne løse den. Dette er bare mine tanker. Noen andre som har noen tanker om det?

Musikken i filmen er laget av Alexandre Desplat. Jeg likte musikken veldig godt, og synes den passet perfekt til filmen. Musikk skaper stemning, både når den er der og når den ikke er det, og slik synes jeg det var i The Imitation Game.

Jeg er veldig imponert over The Imitation Game, og jeg anbefaler virkelig andre å gå og se den. Den er virkelig verdt det!!!


- Anna

Blade Runner

I familien vår har vi i det siste valgt en film hver vi skal se på lørdagene. Mamma, Anders og jeg har valgt tidligere, og denne gangen var det pappa sin tur. Han valgte Blade Runner, en science fiction-klassiker av Ridley Scott (Gladiator) fra 1982. Jeg likte filmen godt, men den var ganske forstyrrende.

Filmen handler om Rick Deckard (Harrison Ford) som må finne og drepe fire replikanter, kunstige mennesker. Disse replikantene har stjålet et romskip og returnert til jorda for å finne skaperen deres. Siden replikantene blir regnet som farlige, må Rick Deckard, en Blade Runner - en type spesialpoliti, finne og drepe dem. Filmen er basert på boka Do Androids Dream of Electrical Sheep? av Philip K. Dick.

Jeg gledet meg til å se Blade Runner, og av oss som ikke hadde sett filmen før; det vil si mamma, Anders og meg, var det nok jeg som likte den best. Anders fortalte oss stadig hvor forstyrrende filmen var, og mamma forlot TV-rommet litt over halvveis i filmen. Hun synes den ble for voldelig. Jeg kan si meg enig i at noen av scenene var ganske ekle, men jeg må innrømme at jeg til tider har sett verre. Håper ikke mamma eller pappa leser dette... Men en ting er klart; det er en grunn til at det er 15-års-aldersgrense på filmen. 

Det er Harrison Ford som spiller hovedrollen, Rick Deckard, i Blade Runner. Han er mest kjent som Han Solo fra Star Wars og Indiana Jones fra Indiana Jones-filmene. Jeg synes han gjorde en god rolle i denne filmen, men han er ikke så kjekk som alle skal ha det til. Spesielt ikke nå lenger. Nå er han gammel... 

Det var veldig lett å se når filmen var laget. Damene hadde puddelhår, og klesstilen var inspirert av 80-tallet. Det skal forestille 2019, men jeg tror ikke verden kommer til å være sånn om 5 år. Jeg håper virkelig ikke verden kommer til å være så deprimerende og mørk i 2019. I tillegg regnet det utrolig mye...

Man skulle trodd at spesialeffektene ville vært dårligere siden filmen er fra begynnelsen av 80-tallet (1982). Det er overraskende bra! Så lenge det er bedre enn Star Trek (serien - den originale med Spock og Kaptein Kirk) er jeg glad. Det så ikke så fake ut, og det var ikke noe som så ut som isopor. Det er et pluss. 

Historien i filmen var bra. Det var spennende, og jeg hadde veldig lyst til å vite hvordan det kom til å ende. Til tider var det litt forvirrende, men ikke så forvirrende at jeg ikke skjønte noe. Dette trakk ikke filmen ned noe særlig i mine øyne. 

Musikken i filmen var ganske merkelig. Det passet godt til filmen, men var utrolig snål... Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det, men det passet bare veldig bra. Dette gir sikkert ikke noe mening... Unnskyld... 

Alt i alt likte jeg Blade Runner, men den var litt forstyrrende. Jeg vil ikke anbefale den til noen under 15 år, og du må tåle litt blod og gørr.

- Anna

Hobbiten: Femhærslaget

I går var jeg og så Hobbiten: Femhærslaget på kino med noen venninner. Jeg hadde utrolig store forventninger til den siste Hobbit-filmen, og den innfridde! Noe så til de grader!!!

Filmen starter der den forrige, Smaugs ødemark, slutter. Smaug (Benedickt Cumberbatch) flyr ut for av Erebor for å brenne Lake Town. Samtidig er en hær av orker og varger på vei mot Erebor. Hvordan skal det gå for Bilbo (Martin Freeman), Thorin (Richard Armitage) og resten av dvergfølget?

Jeg er så imponert over hva Peter Jackson, regissøren, har laget ut av boka Hobbiten. Det er en 300 sider lang bok, og han har greid å lage tre opp mot tre timer lange filmer. Selvfølgelig har de skrevet inn nytt materiale, men det aller meste er hentet fra tillegget i Ringenes herre. Jeg liker det veldig godt og synes de har laget tre veldig gode filmer. 

Det er utrolig trist at dette er den siste filmen fra Midgard, Tolkiens fantasiverden. Jeg kommer virkelig til å savne den. Heldigvis er det mulig å besøke igjen gjennom bøkene og filmene. 

Filmen heter Femhærslaget fordi det er et stort slag i ekte Peter Jackson-stil. Striden er mellom menn (1), alver (2), dverger (3), orker og varger (4) og ørner (5). Altså fem hærer. I boka er det tusser og varger og ikke orker, men det er ikke så viktig i den store sammenhengen. Tussene er også med i filmen.

Det er så mye som er bra med Hobbiten, så jeg vet nesten ikke hvor jeg skal starte. Skuespillerne, jeg kan starte med dem. Skuespillerne var utrolig flinke. De fikk frem nye sider av karakterene, og jeg blir stadig vekk overrasket over hvordan de utviklet karakterene. Den som imponerte meg mest var Richard Armitage, som spiller Thorin Oakenshield. Han fikk tydelig frem "dragesyken" i karakteren, og jeg ble nesten skremt av den versjonen av Thorin han portretterte. Det var en tydelig endring i karakteren, og det ble fantastisk utført.

Alle tretten dvergene. Du kan se bildet bedre ved å klikke på det :)

Hobbiten har mange storslåtte og vakre scener. Det er utrolig vakre landskap, og jeg blir nesten overveldet. Filmen er filmet inn i New Zealand, og jeg får bare mer og mer lyst til å dra dit. Synd det er så langt unna... Kanskje jeg får dratt dit en gang? Håper det.

Sånn omtrent halvveis i filmen begynte jeg å gråte. Først fordi jeg ble rørt, men så fordi det ble utrolig trist. Jeg var ikke den eneste i salen som gråt! Det var helt stille i salen, og plutselig hørte jeg et høyt hulk. Jeg skal vedde på at de fleste i salen følte med den det gjaldt. Jeg må innrømme en ting. Jeg har aldri grått så mye på grunn av en film noen gang før. Jeg og Astrid, en venninne av meg, satt og gråt gjennom hele rulleteksten etterpå. Så forferdelig var det, og det at jeg visste hva som kom til å skje gjorde det ikke noe bedre. Det ble bare verre...

Fra venstre: Gandalf (Sir Ian McKellen), Bilbo Lommelun (Marin Freeman),
Legolas (Orlando Bloom), Thorin Oakenshield (Richard Armitage),
Tauriel (Evangeline Lily), Bard the Bowman (Luke Evans), Galadriel
(Cate Blanchett) og Thranduil (Lee Pace). 

En ting som irriterer meg når jeg går på kino er fjortiser. Der sitter jeg, det er en utrolig emosjonell scene, også sitter det søren meg en fjortis like ved meg og LER!!! HVA??? RESPEKTER ANDRES FØLELESER!!! Sorry, jeg blir bare så utrolig irritert på grunn av den typen folk som bare ser filmer fordi det er main stream, og så ødelegger de opplevelsen for andre. Anne Regine, en venninne av meg, satt mellom meg, som gråt, og noen fjortiser som lo. Vær så snill, ikke le! Det er ikke morsomt at andre er lei seg. Vær så snill!!

Musikken i filmen er utrolig passende og vakker. Spesielt godt liker jeg sangen som ble spilt under rulleteksten. I Smaugs ødemark brukte de en ganske moderne sang, I See Fire av Ed Sheeran, som jeg elsker(!), men i Femhærslaget har Billy Boyd, Pippin fra Ringenes herre, skrevet og framført en sang. Sangen heter The Last Goodbye, og passer perfekt til filmen. Den er mer fantasyaktig, og, jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare dette, den passer bedre hele sangen. Her kommer den:

Bildene i videoen er hentet fra både Hobbiten-trilogien og Ringenes herre-filmene.

Alt i alt elsket jeg Hobbiten: Femhærslaget, og jeg kommer garantert til å se den igjen. Anbefales på det sterkeste. Her kommer traileren, med Billy Boyd som framfører The Edge of Night (også kalt Pippin's Song) fra Ringenes herre.

- Anna

The Hunger Games: Mockingjay part 1

I  går var jeg og så Mockingjay part 1 på kino. Det er den tredje filmen om Katniss Everdeen, (den første er The Hunger Games og den andre er Catching Fire). Jeg har gledet meg lenge til denne filmen, og den var helt fantastisk!!!

Katniss (Jennifer Lawrence) ble reddet ut far arenaen i slutten av forrige film. Hun ble tatt til distrikt 13, distriktet som ikke fantes, eller det var i hvert fall det alle trodde. I distrikt 13 vil de at Katniss skal være deres spottekråke (Mockingjay), deres symbol på opprøret mot Capitol. Hva vil Katniss velge, og hvordan reagerer hun når hun får vite at Peeta (Josh Hutcherson) er fange i Capitol?

Jeg synes filmskaperne har laget en utrolig bra film. Mange regner Mockingjay som den svakeste boka i Hunger Games-trilogien, men blant filmene er det motsatt. Jeg synes Mockingjay er den beste filmen til nå. Så er det bare å vente et år til på del 2... Det er altfor lenge...

Jeg synes skuespillerne fikk mer å jobbe med i denne filmen, og Jennifer Lawrence var fantastisk som vanlig. Hun er utrolig flink, og spiller på et bredt register av følelser. For meg er hun den perfekte Katniss Everdeen. Men det var ikke bare Jennifer Lawerence som var fantastisk i denne filmen. Josh Hutcherson har vokst så mye siden The Hunger Games, og jeg synes han skinte i denne filmen. Han gjorde en fantastisk jobb som Peeta, og han greide å få frem den skadede siden ved karakteren, som virkelig trengs i Mockingjay.

Mockingjay er utrolig vakker scenisk. Det var mange flotte scener, som passet perfekt sammen med musikken. Hvordan skal jeg forklare det? Mange av scenene, spesielt dem i distrikt 12, var grusomme, men på samme tid vakre. Gir det mening?

Som det emosjonelle vraket jeg er, begynte jeg å gråte i løpet av filmen, og det var spesielt to scener. Den ene var en av Katniss' monologer, og den andre var en scene hvor Katniss synger, som går over til at mange folk er med. Jeg vil ikke si så mye om det... Spoilers! Men jeg kan si at det var rørende, vakkert og grusomt på en gang, og så vil jeg dele sangen Katniss synger med dere. Her kommer The Hanging Tree sunget av Jennifer Lawrence.



Det er litt rart å sitte og vite hva som kommer til å skje. Jeg satt og ventet på det forferdelige jeg visste kom til å skje. Likevel ble jeg like forferdet som vennene mine, som ikke har lest boka, da det skjedde. Det er ganske surrealistisk egentlig; å vite hva som kommer til å skje, og likevel er det som om det er første gangen jeg får vite historien.

Jeg anbefaler virkelig Mockingjay. Den er fantastisk!!! Her er traileren:


- Anna

Cloud Atlas

I går så jeg Cloud Atlas. Grunnen til at jeg så den var at jeg måtte se en film til en filmanmeldelse jeg skulle skrive. Anmeldelsen skulle skrives på engelsk. Jeg har lyst til å poste den her, og jeg håper at det ikke gjør noe at den er på engelsk. Jeg gidder ikke å oversette den til norsk... 

"Our lives are not our own. From womb to tomb, we are bound to others. Past and present. And by each crime and every kindness, we birth our future."

The movie Cloud Atlas is based on David Mitchell’s book with the same title. The movie came out in 2012, and was directed by Tom Tykwer, Andy Wachowski and Lana Wachowski. The main cast, consisting of Tom Hanks, Halle Berry, Hugh Grant, Jim Broadbent, Hugo Weaving, Jim Sturgess, Doona Bae and Ben Wishaw, played different characters in the different parts of the movie. 

The movie tells the stories of six completely different persons, in six completely different lives. In the 19th century, a young American lawyer, Adam Ewing, travels with a ship across the Pacific. A young composer, Robert Frobisher, sends letters to his lover in the 1930s. In the 1970s, a young journalist, Luisa Rey, investigates a mystery surrounding a new nuclear power plant. An old publisher, Timothy Cavendish, is tricked to enrol in a nursing home in 2012. In a future Korea, 2144, a fabricant, Sonmi-451, opposes her programming and joins a rebellion. And in a post-apocalyptic future at Hawaii, a young man, Zachry, does everything he can to survive. Their stories are all connected. From the 19th century to a post-apocalyptic future, every action is a ripple in the water and creates waves.

As I said earlier, Cloud Atlas is based on a book by David Mitchell. It is a long time since I read Cloud Atlas, but as far as I can tell, the movie is true to the book. I recognised the essence of the story and most of it was the same as the book. Of course, some of the story was cut out of the movie, but I realised why, and it weren’t important parts. I really liked that the script writer had kept David Mitchell’s beautiful language, and I recognised a lot of the lines. The language is poetic and has a huge impact on the story. I loved the way lines from one story blended together with the action of another perfectly.

I really liked the way the six stories blended together in the movie. It is different from the book, but as a movie it was absolutely perfect. The scenes changed often, and it helped prove the point that all the six stories were somehow mixed together; they were connected. It felt like one story, not six separate. I understand that the changing of scenes can be confusing, and I have to say that this is a movie you have to concentrate on while watching; it’s not a movie you watch just because you are bored. You have to commit to the cause when you watch this movie, but don’t let this put you off. It is really worth it.

I loved how each of the stories were original. They were all different from each other, but most of them were quite dramatic. Because of that it was great to have the story about Timothy Cavendish. It felt like the movie’s comic relief, and I did laugh out loud sometimes. Old people running away from a nursing home are actually hilarious, and Jim Broadbent played Timothy Cavendish perfectly. Where the stories of Robert Frobisher, the composer, and Zachry, the post-apocalyptic man, made me cry at times, Timothy Cavendish made up for it by making me laugh.

The cast in Cloud Atlas was brilliant. Playing that many different characters in one movie must have been hard, and I, as an amateur actress, can really appreciate their work. It was great seeing them in the different roles, and it made me feel like the stories were connected. I suppose that’s why the directors decided to tell the story like that. I think it worked really well.

Noen av de viktigste karakterene. Fra venstre: Robert Frobisher (Ben Wishaw),
Sonmi-451 (Doona Bae), Adam Ewing (Jim Sturgess), Luisa Rey (Halle Berry),
Zachry (Tom Hanks), Lloyd Hooks (Hugh Grant), Abbess (Susan Sarandon)
og Timothy Cavendish (Jim Broadbent).

The cinematic part of the movie was amazing. Some of the scenes were absolutely stunning; shots of mountain ranges and the sailing ship at the Pacific. It took my breath away. I always love landscape shots in movies, and Cloud Atlas had some really beautiful ones.

The music in the movie was also beautiful. I like to listen to movie soundtracks, and I am sure going to listen to Cloud Atlas’s soundtrack. The music fitted the story perfectly. It made scenes suspenseful, sad, romantic and everything else the soundtrack is supposed to. Robert Frobisher composes a piece of music, The Cloud Atlas Sextet, in the movie, and it is a really beautiful piece of music. It fitted the movie and the theme of the story very well.

I really liked this movie, and even though I want to say that the book was better I am not so sure. The book was better at some points, but the movie at others. The book was, for example, hard to read at times because the different stories were written in a way that made it seem like they were written at the particular time they were meant to describe. The 19th century text was one of the texts that were a bit hard to understand. In the movie it was much easier. But there were much more happening in the book, and I felt like I got to know the characters better.

I would really recommend Cloud Atlas. It is a beautiful, exciting, sad and humorous story, which I believe most people will find entertaining. The plot is original, the cast is amazing and the story really makes you think about life in general; do I affect the lives of others? Check it out. It’s worth a try.

“Fear, belief, love. Phenomena that determined the course of our lives. These forces begin long before we are born and continue after we perish.”

Håper det ikke gjorde noe at anmeldelsen er på engelsk. 

- Anna

The Maze Runner

På søndag var jeg på kino og så The Maze Runner med noen venner. Jeg hadde lenge gledet meg til å se denne filmen fordi jeg likte boka veldig godt. Boka filmen er basert på, The Maze Runner, er skrevet av James Dashner, og jeg synes den var veldig spennende. Jeg hadde forventninger til filmen, og den leverte!

Når Thomas (Dylan O'Brian) våkner befinner han seg i en heis som beveger seg oppover. Han kan ikke huske noe om seg selv, og når han kommer opp, finner han ut at han er i en lysning sammen med en gjeng andre gutter. De kan heller ikke huske noe annet om seg selv en navnene sine, og de forteller Thomas at de befinner seg i midten av en labyrint. Målet deres er å komme seg ut. Litt etter at Thomas ankom lysningen kommer en jente, og da forandrer alt seg...

The Maze Runner er veldig spennende, og det er mye action. Det var en av tingene jeg likte med boka, og jeg synes det funker veldig bra på film. The Maze Runner funker generelt veldig bra som film! Jeg synes Wes Ball, regissøren, har gjort en veldig god jobb, og han har laget en dramatisk og fengslende film.

Filmen har holdt seg tett opptil boka, men de har måtte forandre noen småting. Jeg synes det er bra hvor stor respekt de har hatt for boka da de lagde filmen, og jeg skjønner godt at de måtte gjøre noen endringer. Det er ikke alt som funker like godt på film som i bok. De endringene de har gjort, er lett å forstå, og det er tydelig at de har blitt gjort for at ikke filmen skulle bli for lang. Jeg synes resultatet ble veldig bra.

Dylan O'Brian som Thomas i blå genser.

Jeg synes skuespillerne som spilte i filmen var veldig flinke. De er alle veldig unge, og jeg er imponert over det de har fått til. Dylan O'Brian spilte Thomas akkurat slik jeg hadde sett ham for meg, og Thomas Brodie-Sangster passer perfekt som Newt; min favorittkarakter :) Jeg er veldig spent på hvordan de kommer til å utvikle seg i de neste filmene; hvis det kommer flere filmer. Jeg håper de filmer de to andre bøkene, The Scorch Trials og The Death Cure. Jeg er nemlig veldig spent på hvordan de kommer til å fremstille the Scorch, som er området ungdommene befinner seg i i de neste bøkene.

The Maze Runner var veldig godt filmet, og jeg er spesielt imponert over labyrinten. Jeg hadde selvfølgelig bilder i hodet av labyrinten, men slik den ser ut i filmen overgår mine villeste tanker. Det er utrolig imponerende det de har fått til å lage, og det var visuelt vakkert.

I filmen er det et monster kalt sørgerne, the Grivers. Jeg er så imponert! Selv hadde jeg aldri klart å se for meg noe slikt. Beskrivelsene i boka er ganske vage, så effektteamet har ikke hatt mye å jobbe med. Resultatet er grotesk og veldig riktig. Det var lett å se at de var redde for dem; de var skikkelig ekle.

En ting jeg synes filmen mangler, er at de ikke forteller om navnene. De navnene ungdommene har er ikke deres egne. De er alle sammen oppkalt etter kjente vitenskapsfolk. Thomas er oppkalt etter Thomas Alva Edison, Newt er Isaac Newton, Gally er Galileo Galilei, Alby er Albert Einstein osv...  Jeg synes det var veldig stilig, og savnet det i filmen.

Jeg vet det er veldig mange som sammenligner The Maze Runner med The Hunger Games. Til dere som mener at The Maze Runner er en rip off av The Hunger Games vil jeg bare si: Maze Runner kom ut først. Den ble bare ikke like populær med en gang. Selv liker jeg The Maze Runner best. Det er på grunn av plottet og karakterene; jeg synes det er bedre i The Maze Runner.

Da vi kom ut av kinoen, sa vennene mine at de fikk lyst til å se den neste filmen og lese boka. Det sier litt om at det er en bra film som det er verdt å se. Jeg likte den i hvert fall veldig godt!

- Anna

The Great Gatsby

Da har jeg endelig fått sett filmen The Great Gatsby. Jeg har lenge hatt lyst til å se den, men har ikke kommet så langt før nå. Filmen er basert på F. Scott Fitzgeralds bok med samme navn, som jeg likte veldig godt. Boka er en av klassikerne, og en av de aller første klassikerne jeg leste.

Bak fra venstre: Jordan Baker, Nick Carraway, Jay Gatsby, Tom Buchanan
og Myrtle Wilson. Foran: Daisy Buchanan.

Året er 1922, og forfatterspiren Nick Carraway (Tobey Magiure) drar fra Chicago for å oppleve storbylivet i New York. Her blir han dratt inn i en verden av festing, lav moral og glitrende jazz. Her møter han millionæren og partyløven Jay Gatsby (Leonardo DiCaprio). Han og Nicks kusine, Daisy (Carey Mulligan), drar Nick inn i et liv fylt av fest, kjærlighet, rikdom, illusjoner og svik. Hvordan kommer dette til å ende for dem? Og hvem er egentlig Jay Gatsby?

Jeg likte boka veldig godt og var derfor spent på hvordan filmen kom til å bli. Boka er veldig kort, bare 115 sider, derfor kunne de gjøre filmen veldig lik boka. Det var ikke mye de ikke hadde med, og historien i filmen var tett opp til boka. Det er rart hvordan historien kom tilbake til meg underveis i filmen. Jeg husket flere detaljer og kunne forklare deler som ble litt uklare for dem jeg så filmen med. Det er tegn på at filmatiseringen er god. 

Filmen starter ganske overveldende og vilt, med store fester, mye musikk og vakre kostymer. Etter hvert roer det seg ned, og man blir bedre kjent med karakterene. Man ser personene bak kostymene, blir mer nysgjerrige på hvem de er. Sakte, men sikkert ser man at de ikke har det så bra som det vil at det skal se ut som, og da filmen var slutt, satt jeg igjen med en følelse av at jeg kom til å trenge tid til å tenke over hva det var filmen egentlig ville si. Filmen tar opp viktige temaer som kjærlighet, ensomhet og vennskap. 

Skuespillet i filmen er veldig bra! Leonardo DiCaprio er alltid god. Han fortjener en Oscar. De andre skuespillerne har jeg ikke sett i filmer tidligere, men jeg var imponert over hvordan de fikk formidlet historien. Tobey Magiure, som spiller Nick Carraway, er tidligere kjent som Spiderman; han er forgjengeren til Andrew Garfield. Han gjorde en fantastisk jobb som Nick, og han fikk tydelig frem at selv om Nick er hovedpersonen, er han helt klart et tredje hjul på vogna. Jeg er imponert!

Det var brukt en del animasjon i filmen. Jeg vet ikke helt hva jeg synes om det. Det var en visuelt vakker film, med flotte scener og overblikk over hus, fester og steder. Av og til så det litt for animert ut, dessverre. Ellers var det med på å skape stemning og en følelse av overvelde. Alt var sort og flott, i hvert fall nesten alt... Et område de måtte kjøre gjennom for å komme fra Long Island, der de bodde, til New York var grått og trist. Stedet var hele tiden overvåket av et skilt med et par litt skumle øyne. Jeg har en idé om at disse øynene er et symbol på Gud. At han overvåker alt og ser alt som skjer. 

De litt skumle øynene...

Jeg liker godt hvordan de brukte moderne musikk i filmen. Det passet veldig bra og skapte stemning. Jeg synes det passet veldig godt til filmen. Selv om filmen er satt til 1922, gjorde det ikke noe at musikken var moderne. Den hadde et preg av 20-tallet over seg... 

Etter hvert som historien kom tilbake til meg, husket jeg hvordan boka endte. Det er egentlig en ganske tragisk slutt... Jeg synes de taklet det bra, og slutten ble boka verdig. Av og til blir slutten tullet bort i filmer, men i The Great Gatsby fikk de gjort den ordentlig. Nick skriver ned historien om sine opplevelser i New York, og han funker som en fortellerstemme gjennom hele filmen. Jeg synes det funker aller best på slutten, og man får se F. Scott Fitzgeralds geniale språk. Mye av det Nick forteller som fortellerstemme er utdrag tatt rett fra boka. Det likte jeg veldig godt! 

"So we beat on, boats against the current, borne back ceaselessly into the past."

Jeg synes filmatiseringen av The Great Gatsby er veldig bra og anbefaler den!

- Anna

The Fault in Our Stars

Da har jeg vært på kino og sett The Fault in Our Stars med Anne Regine. Filmen er basert på John Greens bok med samme navn. Boka er en av mine favoritter, så jeg var veldig spent på hvordan filmen kom til å bli. Jeg hadde hørt at forfatteren, John Green, var fornøyd med hvordan filmen ble. Da må den være bra! tenkte jeg, og det var den!!!

Hazel Grace Lancaster (Shailene Woodley) er en 17 år gammel jente. Hun er ikke som alle andre tenåringer; hun har kreft. En dag, mens hun er på et møte i støttegruppen for unge med kreft, møter hun Augustus Waters (Ansel Elgort), som tidligere har hatt kreft og måtte amputere det ene beinet. The Fault in Our Stars handler om hvordan forholdet mellom dem utvikler seg. Filmen handler om vennskap, kjærlighet, men også kreft og hvordan det er å miste en kjær.

Jeg er veldig fornøyd med hvordan The Fault in Our Stars ble. Jeg var veldig engstelig, siden den er en av mine favorittbøker, men jeg trengte ikke å være nervøs. Filmen er fantastisk. Produsentene har gjort en veldig god jobb! Jeg liker godt at filmen er lik boka. Det er selvfølgelig noen scener fra boka som ikke var med i filmen, men de scenen som var med, foregikk slik som i boka. Det liker jeg veldig godt! Jeg har sett filmen hvor det ikke var mulig å kjenne igjen historien... *kremt* Percy Jackson: Lyntyven *kremt* Det er så utrolig kjipt... Heldigvis var ikke The Fault in Our Stars slik! 

Jeg synes Shailene Woodley og Ansel Elgort gjorde en fantastisk jobb som Hazel og Augustus. Det har vært noen som har klaget på at det var dem som fikk rollene; de spiller søsken i Divergent, og noen synes det var rart at de spiller søsken i en film og kjærester i en annen. Vel, de er jo skuespillere... Er det ikke det skuespillere gjør? Jeg synes i hvert fall ikke det var rart. Så har jeg ikke sett Divergent enda, da... Jeg kan ikke se for meg noen andre spille rollene som Hazel og Augustus. Shailene og Ansel passet perfekt i rollene :) 

Musikken som ble brukt i filmen passet perfekt. Den fikk frem de riktige følelsene på rett tidspunkt. Av og til lo jeg, andre ganger gråt jeg. Noen ganger er filmen morsom og søt, andre ganger er den utrolig trist. Jeg visste jeg kom til å gråte, og det gjør det ikke mindre trist :'( Uff... Utrolig trist... Men filmen var veldig, veldig bra. Jeg tror jeg liker triste filmer og bøker... 

Det er virkelig verdt å se The Fault in Our Stars. Både hvis du har lest boka, og hvis ikke. Filmen er perfekt!

- Anna

Emma

Hei,

I går så jeg filmen Emma med mamma, pappa og Anders. Filmen er basert på Jane Austens bok med samme navn.

Emma (Gwyneth Paltrow) er en ung, naiv sosietetsdame. Etter at hun greide å spleise guvernanten sin med Mr. Weston, prøver hun igjen. Denne gangen er det hennes venninne, Harriet Smith, hun prøver å finne en mann til. Dessverre går ikke dette så veldig bra. Og hva skal hun gjøre når hun selv blir forelsket?

Emma er en veldig søt historie. Filmen er morsom, romantisk og lett underholdning. Jeg likte den veldig godt. Tidligere har jeg sett Stolthet og fordom, basert på en annen Jane Austen-bok. Jeg må innrømme at jeg likte Stolthet og fordom litt bedre enn Emma, men jeg likte Emma veldig godt!

Det er veldig mange rare karakterer i Emma. Emma selv var til tider veldig morsom. Andre ganger var hun så blind. Det var nesten litt irriterende, men det skapte noen morsomme scener. Mrs. Elton er en annen snodig karakter. Litt av en hurpe. Hun var irriterende, hun! Men morsom...

Skuespillerne var veldig flinke. De levde seg fint inn i historien, og det gjør det mye gøyere å se på. Av en eller annen grunn syntes jeg Jeremy Northam, som spilte Mr. Knightley, lignet på Colin Firth. Jeg vet ikke hvorfor, men han minnet meg om Colin Firth... 

Jeg likte Emma veldig godt og anbefaler den til andre. Spesielt hvis du liker en romantisk, morsom film med et lett innhold. 

- Anna 

The Perks of Being a Wallflower

Hei,

I dag har jeg brukt mye av tiden min på å se film med Synne og Anders. Det er så koselig å ha Synne hjemme denne helgen, og i går var hun og jeg på filmkveld hos Lars-Kristian. Til sammen har jeg sett tre filmer denne helgen. Det er egentlig ganske mange... Hos Lars-Kristian så vi Hobbiten. Nå har jeg sett den tre ganger, og den er like gøy hver gang! Tidligere i dag så jeg Stolthet og fordom med Synne. Elsker den filmen :)

Filmen jeg nå skal skrive om, så jeg med Synne og Anders. Det var The Perks of Being a Wallflower. Den er basert på Stephen Chboskys roman med samme navn, og det er forfatteren som har skrevet manus og regissert filmversjonen.

Jeg likte filmen veldig godt! Det er en rørende, morsom og trist film. Filmen handler om Charlie (Logan Lerman), som skal starte på High School. Tidligere har han slitt psykisk, og han er veldig usikker på hvordan dette skal gå. Så møter han Sam (Emma Watson) og Patrick (Ezra Miller), to eldre elever som tar han under vingene sine.

Det veldig gøy å se Emma Watson i en annen rolle. Jeg er vant til å se henne som Hermine i Harry Potter. Det var gøy å se at hun er så allsidig. Sam er en ganske annerledes person enn det Hermine er, og det var gøy å se Emma Watson gjøre noe annet. Jeg glemte nesten at både Hermine og Sam blir spilt av samme skuespiller. Det viser hvor flink hun er!

Det var på samme måte med Logan Lerman. Jeg er vant til å se ham som Percy Jackson i Percy Jackson-filmene. Han spiller bra, og jeg likte godt måten han spilte Charlie. Jeg har dessverre ikke lest boka, så jeg vet ikke hvordan Charlie er i boka, men jeg likte godt hvordan Logan Lerman spilte ham i filmen! Han er veldig flink, og så ser han ut som en fortapt liten selunge...

Filmen tar opp mange temaer rundt det å vokse opp. Ungdomsårene. De kan være de vanskeligste, men selv om du har det hardt, blir det bedre! Det er viktig å tro på seg selv. I tillegg tar filmen opp temaer rundt kjærlighet. Charlie kjenner mange som er sammen med personer som kanskje ikke er den beste innflytelsen eller som bare er noen drittsekker. Han tenker en del på hvorfor de har valgt å ha det slik. Engelsklæreren hans sier noe veldig sant om akkurat det; vi aksepterer kjærligheten vi tror vi fortjener. Det kan være vanskelig å overbevise en annen om at han eller hun fortjener mer.

Jeg likte filmen veldig godt! Den var nydelig, rørende, morsom og litt trist, og jeg gleder meg til å lese boka. Jeg anbefaler den virkelig!

- Anna

Hundreåringen som klatret ut gjennom vinduet og forsvant

Hei,

I går var jeg på kino og så Hundreåringen som klatret ut gjennom vinduet og forsvant sammen med Anne Regine. Den var utrolig morsom! Filmen er basert på Jonas Jonssons bok med samme navn.

Filmen handler om Allan Karlsson (Robert Gustafsson), en hundre år gammel mann, som på hundreårsdagen sin, klatrer ut av vinduet og forsvinner fra gamlehjemmet. På ferden sin møter han på en mc-gjeng, en elefant som heter Sonja, en koffert full av penger og mye mer. I tillegg forteller han om da han var ung og reiste rundt i verden. Han har møtt mange av verdens mest hatte diktatorer og andre kjente mennesker. 

Filmen er ufattelig morsom! Det er sjeldent jeg har ledd så mye av en film. Alt er så utrolig usannsynlig. Jeg lurer på om noe av det kunne skjedd i virkeligheten... Det gjorde i hvert fall at det aldri var mulig å gjette seg til hva som kom til å skje, og det er slik det skal være. 

Filmen skiftet fint mellom nåtiden og fortiden. Det var aldri forvirrende eller usannsynlig da skiftene skjedde. I andre filmer jeg har sett, har slike skift vært litt forvirrende. I Hundreåringen... greide de det veldig fint! Det er jeg glad for. Mye av gleden med å se en film forsvinner hvis slike skift er forvirrende.

Allan er litt Forrest Gump-aktig. Begge to roter seg bort i mye rart uten å helt skjønne hva det er som skjer. Allan, i motsetning til Forrest Gump, er veldig glad i å sprenge ting. Er det noe som kan sprenges, kan du være sikker på at Allan Karlsson er der. Utrolig morsom karakter!

 Musikken de brukte i filmen var egentlig veldig god. Den passet perfekt til filmen og var morsom. Det er slik det skal være.

Filmen er svensk, og derfor snakket mange av skuespillerne svensk. Men det var også noen som snakket engelsk, russisk, tysk og spansk. Det var utrolig mye dårlig svensk-engelsk som var med på å skape humor. Haha!

Her kommer traileren:

Dette er den snodigste filmen jeg har sett! Jeg anbefaler den virkelig, og jeg kommer helt klart til å lese boka.

- Anna

Mandela - veien til frihet

Hei,

På onsdag så jeg Mandela - veien til friheten med klassen på kino. Filmen er basert på Nelson Mandelas biografi, The Long Walk to Freedom. Det var en god film, med godt skuespill!

Filmen handler om Nelson Mandela (Idris Elba), hans liv og arbeid mot at Sør-Afrika ble et fritt land. Det blir skildret veldig godt i filmen, og jeg merket at jeg ikke kjente historien så godt som jeg trodde. Det var interessant.

Jeg fikk se at Mandela var litt annerledes enn jeg hadde trodd; i hvert fall da han var ung. Jeg så ham for meg som en Gandhi-type. Det var han ikke. Han var villig til å ty til vold hvis det var eneste utvei. Det var også interessant å se hvor viktig kona hans, Winnie (Naomie Harris), var for opprøret. Mens Mandela var i fengsel, var det hun som ledet det hele.

Dessverre synes jeg det var lagt litt for mye vekt på det at han var glad i damer som ung. De kunne spart seg noe av det. Filmskaperne ville vel gi en versjon som var så riktig som mulig og følte derfor at det var nødvendig. Jeg synes det ble litt i overkant mye...

Underveis i filmen ble det vist nyhetsklipp fra virkeligheten. Jeg hadde ikke forventet dette og ble derfor gledelig overrasket. Det passet veldig godt inn og fungerte bra som et virkemiddel. Det gjorde at dette ble mer enn en film; jeg ble minnet på at det var virkeligheten i Sør-Afrika noen år tilbake. Det var utrolig grusomt. De sparte ikke på voldsscener og grusomheter. Ingenting ble malt over; alt kom tydelig fram, og jeg forstod for første gangen hvor forferdelig de fargede hadde det i Sør-Afrika under Apartheid-regimet.

En ting som trakk det litt ned for meg, var at de hoppet mellom forskjellige scener på en forvirrende måte. Jeg var aldri helt sikker på om scenen var noen timer, dager, måneder eller år etter den forrige. Derfor slet jeg litt med å følge med i starten, men det gikk seg til etter hvert.

Til slutt vil jeg bare nevne at afrikansk musikk og klesstil egentlig er ganske stilig!

Jeg synes det er verdt å se Mandela - veien til frihet. Spesielt for folk på min alder og oppover.

- Anna

The Book Thief

Hei,

Har nettopp vært på kino og sett The Book Thief. Det er en nydelig film! Det er en av de flotteste jeg har sett i år. Vel, i år har ikke vart så veldig lenge, men... Den gjorde så sterkt inntrykk på meg og er så rørende.

Det er andre verdenskrig. I Tyskland. Liesel Meminger (Sophie Nélisse) blir sendt til fosterforeldre. Moren kan ikke ta vare på henne lenger. Hos de nye fosterforeldrene Hans (Geoffrey Rush) og Rosa (Emily Watson) møter hun Rudy Steiner (Nico Liersch). De blir fort venner. Alt blir snudd på hodet når Liesels nye fosterforeldre tar inn en jøde i kjelleren, Max Vandenburg (Ben Schnetzer). 

Vennskapet mellom Liesel og Max er vist på en veldig fin måte i The Book Thief.

Jeg er veldig imponert over skuespillprestasjonene i The Book Thief. Spesielt Canadiske Sophie Nélisse som spiller Liesel. Hun får virkelig vist hva Liesel føler, og hun virket veldig troverdig. Det gjør også Nico Liersch som spiller Rudy. Jeg elsker Rudy. Han er så utrolig skjønn! 

The Book Thief er veldig fint filmet. Jeg liker godt hvordan de har gjort det. Delene hvor Liesel leser, for eksempel, er veldig fine! Jeg synes de har valgt de viktigste scenene fra boka. (Filmen er basert på The Book Thief av Markus Zusak. Les min anmeldelse her.) Det er scener de har utelatt, men det er ikke viktige scener. Det går greit. Jeg liker godt at de har holdt seg så tett opp til boka med de scenene de har med. Det gjør det til en veldig fin opplevelse for meg!

I boka er det døden som forteller historien. Jeg synes måten de taklet det på i filmen er både fin og interessant. Ha det som en voice over var en god idé! Det ga meg et nytt syn på historien og gjorde den ekstra rørende!

Jeg likte godt bruken av musikk. Det passet veldig godt til filmen, og musikken var veldig fin. 

Slutten er så utrolig trist :'( Jeg gråt og gråt. Tårene rant nedover kinnene mine. Det kan hende at det at jeg visste hvordan det kom til å ende, gjorde det enda tristere for meg, men jeg mener at hvis du ikke blir rørt og lei deg, eier du ikke følelser... Det er så utrolig trist!!!

Jeg likte The Book Thief veldig godt, og jeg likte at den var så tro mot boka, som jeg elsket! Alle burde se denne!!!

- Anna 

Life of Pi

Hei,

Så Life of Pi i går. Har lenge hatt lyst til å se den, og jeg ble ikke skuffet! Jeg likte boka veldig godt og hadde derfor ganske store forventninger til filmen. Den var bedre enn jeg hadde trodd! Historien var veldig like boka, men for at filmen ikke skulle bli så veldig lang, måtte de kutte noen scener. Etter hvert husket jeg scener fra boka som ikke var med i filmen, men det var ikke noen viktige, så det gjorde ikke noe for meg.

Life of Pi handler om en ung, indisk gutt, Pi. Foreldrene hans eier en dyrehage i India. En dag bestemmer de seg for å selge alle dyrene og reise til Canada. De tar med seg dyrene og drar med et japansk lasteskip, Tsimtsum. En natt, under en fryktelig storm, synker skipet. De eneste overlevende er Pi, en tiger, en sebra, en hyene, en orangutang og ei rotte. De kom seg alle oppi den samme livbåten. Dette er historien om deres ferd over Stillehavet.

Life of Pi er en nydelig film! Scenene er fantastisk flotte, og fargene nydelige. Jeg har ikke sett mange filmer som er så visuelt vakre. Wow! Jeg vet ikke helt hva jeg skal si... Animasjonene er også veldig gode. Det hadde ikke vært mulig å filme med en ekte tiger; tror ikke det ville godt så veldig bra... De skal visst hatt fire ekte tigere, men hvordan de har fått det til har jeg ikke peiling på. Noen av dyrene er ekte, og noen av dyrene er animerte, men det er ikke lett å se. Utrolig bra laget!

Skuespillerne er veldig flinke. Det meste ligger på Suraj Sharmas (Pi) skuldre. Han bærer hele filmen. Vel, de aller fleste scenene er med ham og en animert tiger så det er kanskje ikke så rart, men han er veldig flink! Jeg liker veldig godt at de har valgt indiske skuespillere til rollene som Pi og familien hans. Spesielt godt liker jeg at de alle sammen snakker indisk engelsk. Det er morsomt å høre på! 

Surikattene var så søte!

Jeg likte veldig godt måten historien ble fortalt på. Filmskaperne hadde valgt å la en voksen Pi fortelle historien til en forfatter. Boka er skrevet på samme måte, men det funket spesielt godt på film. I tillegg har musikken mye å si for historiefortellingen. Jeg synes det funket veldig godt. Musikken de brukte passet veldig godt, og de hadde scener hvor det ikke var musikk i det hele tatt. Alt var med på å skape en fantastisk historie.

Som fortalt tidligere er Life of Pi en nydelig film! Jeg skulle ønske jeg så den på kino. Tenk hvor fantastiske noen av scenene ville blitt på storskjerm!? 

Life of Pi er basert på Yann Martels bok ved samme navn. Les min anmeldelse her.

- Anna

Hobbiten: Smaugs ødemark

Hei,

Jeg var på kino i går og så Hobbiten: Smaugs ødemark. Jeg elsket den! Den er helt fantastisk. Filmen varer i ca. to og en halv time, men det føles ikke slik. Det føles som om den er mye kortere. Filmen fortsetter der Hobbiten: En uventet resie slutter. Bilbo og dvergene er på vei mot Ensomfjellet for å ta tilbake Erebor, dvergenes kongerike, fra Smaug, dragen.

Smaugs ødemark er enda bedre enn En uventet reise. Den er ikke like bra som Ringenes Herre, men det er ikke langt unna. Jeg synes i hvert fall at den var fantastisk! Hvor skal jeg begynne? Hvordan skal jeg prøve å fortelle dere hvorfor jeg likte den så godt?

Jeg kan starte med karakterene. Det er så utrolig mange gode karakterer, og skuespillerne er utrolig flinke! For eksempel er det jo sir Ian McKellan som spiller Gandalf. Han begynner å bli en gammel mann nå. Jeg kan ikke fatte at han holder ut; han har en del fysisk krevende scener. Det er helt utrolig! Men jeg er så glad for at han får det til. Det hadde ikke vært det samme om det var en annen som spilte Gandalf. Også har vi Richard Armitage som spiller Thorin, Martin Freeman som spiller Bilbo, Luke Evans som er Bard osv... Jeg kunne sikkert ha ramset opp alle sammen, men jeg stopper her. Bare fordi det sikkert ikke er så spennende å sitte å lese en masse navn... Men  jeg kommer uansett til å skrive om Bombur. Tykke, lille Bombur. Man er bare nødt til å elske ham. Han er så morsom og fantastisk. Du skjønner hva jeg mener hvis du har sett filmen. 

Thorin, Gandalf og Legolas.

Legolas (Orlando Bloom) er tilbake! Egentlig er ikke Legolas med i boka, men de har funnet ut han levde på den tiden det foregikk. Dvergene er å besøker faren hans, Thranduil (Lee Pace), så det er litt rart at han ikke er nevnt. Jeg er glad de tok ham med. Det er jo Legolas det er snakk om. I tillegg har de gitt ham ei venninne, Tauriel (Evangeline Lilly). Hun finnes ikke i boka i det hele tatt, ikke i Ringenes Herre heller. Karakteren hennes ble skapt fordi de som lagde filmen følte at det var en overvekt av mannlige roller; de følte at de trengte en sterk kvinne med. Det fikk de til! Jeg er også glad for at de husket Beorn. Hadde det kun blitt en film, ville nok Beorn vært en av dem som ble droppet. Jeg er så glad de ikke gjorde det. Jeg liker Beorn.

Thranduil, skogsalvenes konge.

Smaug. Smaug, den store skurken i historien. Han er dragen som har invadert Erebor, og det var han som ødela byen Dal og sendte menn og dverger på flukt. Smaug er briljant spilt av  Benedict Cumberbatch. Han har både stemmen og bevegelsene til den store dragen. Av en eller annen grunn synes jeg Smaug ligner ganske mye på Benedict. Det er nesten litt skummelt. Han burde ikke ligne så mye... En ting jeg synes er litt morsomt er at Benedict Cumberbatch gikk i en dyrehage for å se på øglene og hvordan de beveget seg mens han forberedte seg til rollen som Smaug. Han gikk og imiterte øglene og salamanderne. Jaja, slik kan det også gjøres. Og forresten, det er Benedict Cumberbatch som spiller the Necromancer også.

Det er utrolig mange fantastiske scener. Det er så utrolig mye fin natur; majestetisk er det. Flotte fjell og sletter, skoger og elver. Det er rett og slett en fryd for øyet å se på. Det er helt utrolig at slike landskap finnes på jorda. Det gjør de! Filmene er spilt inn på New Zealand. Jeg har fått enda mer lyst til å dra dit. Men det er ikke bare naturen som er nydelig. Scenene i Erebor er også utrolige. Det er helt nydelig. Hvordan alt funker sammen. Det er lett å se at Erebor har vært storslått og nydelig i dvergenes storhetstid. Nå er det derimot litt dystert og mørkt å grunn av Smaug.

Musikken i filmen  er også nydelig. Det er storslått musikk som passer helt perfekt til en slik episk fortelling. Jeg er veldig glad i musikken fra både Hobbiten og Ringenes Herre. Nydelig!

Legolas

Grunnen til at disse filmene er blitt tre filmer i stedet for én er fordi de har tatt med mye ekstramateriale fra Ringenes Herre. Boka, Hobbiten, er bare på noen 300 sider. Det er ikke nok stoff for så mye film som det blir laget. Jeg, som er en stor fan, synes det er veldig interessant og gøy at de har gravd i ekstramateriale, og jeg synes at de får frem poeng og grunner bedre på denne måten. Det forklarer for eksempel mer om orkene, som jeg absolutt ikke liker (ikke kjempeedderkoppene heller for den saks skyld!), og det forklarer litt om hvordan Sauron kom tilbake til Ringenes Herre. Det er veldig gøy! Folk som ikke har lest boka, vil ikke legge merke til dette, da... 

Bard the Bowman

Første gang man ser dvergene ved siden av menn, Bard for det meste, ser de ut som små mennesker, men det er vel egentlig det de er, er det ikke? Jeg synes bare det så litt snodig ut. Thorin så ut som om han hadde veldig lite hode... Samme det.

Filmen var i 3D. Disse 3D-brillene er litt irriterende. Noen andre som synes det? De glir nedover nesa mi hele tiden. Men 3D-effektene i filmen var veldig gode. Jeg var imponert. Jeg har sett en del dårlige 3D-effekter tidligere. Jeg har til og med sett filmer hvor jeg ikke har sett noe til 3D-effektene i det hele tatt. Det var bedre effekter i traileren på en annen film jeg så før filmen begynte-.-

Selv om det er scener som fikk meg til å skvette, var filmen kjempespennende, og jeg anbefaler den virkelig. Du må selvfølgelig se den første først. Og mens jeg husker det, hvis du ser filmen, se etter om du kan finne Peter Jackson, regissøren. Han er med. Jeg fant ham, kan du?

- Anna 

The Hunger Games: Catching Fire

Hei,

Har vært i Oslo og besøkt Synne. Jeg, Synne og Anders var på kino og så The Hunger Games: Catching Fire. Filmen begynner med at Katniss (Jennifer Lawrence) og Peeta (Josh Hutcherson) skal ut på seiersturne og må ut til alle de andre distriktene. Senere får de vite at deltagerne til de 75. Hunger Games skal trekkes ut blant de tidligere vinnerne. Det vil si at Katniss må ut igjen sammen med Peeta eller Haymitch.

Jeg likte filmen veldig godt. Jeg synes at de har fått med seg det viktigste, og filmen er tro mot boka. Det liker jeg veldig godt. Jeg har sett filmatiseringer av bøker hvor jeg ikke har kjent igjen historien. Her kunne jeg kjenne historien igjen, og filmen var både spennende og trist selv om jeg visste hva som kom til å skje. Jeg begynte å gråte da Katniss og Peeta var i Distrikt 11 og snakket om Rue og Thresh. Utrolig trist :'(

Jennifer Lawrence, som spiller Katniss, er utrolig flink. I anmeldelser har det stått at hun bærer hele filmen. Det kan jeg være enig i. Hun er så fantastisk flink, og det er helt utrolig hvordan hun får det til. Jeg kan ikke forstå det. Så flink til å portrettere følelser som virker riktig utifra situasjonen. Jeg er så imponert!

I filmen var det noen nydelige naturshoots. Det var noen nydelige steder de hadde spilt inn og filmen var veldig flott visuelt. Jeg ble veldig imponert og veldig mye av naturen var fantastisk. Jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare det, men det var utrolig!

Alt i alt likte jeg filmen veldig godt og kan godt tenke meg å se den igjen!

- Anna

Ender's Game

Hei,

Jeg har nettopp vært på kino og sett Ender's Game. Filmen handler om Andrew "Ender" Wiggin (Asa Butterfield), som blir håndplukket til å lede menneskeheten i kampen mot formikene (aliens). Filmen handler om treningen han går gjennom på Kampskolen og på Befalskolen. Den er basert på Orson Scott Cards science fiction-klassiker med samme navn. Les min anmeldelse her.

Filmen var veldig god, og jeg, som er stor fan av boka, var fornøyd. Det var noen ting som irriterte med litt, men slik er det alltid når bøker blir filmatisert. Som vanlig var boka bedre enn filmen, men det betyr ikke at filmen ikke var bra. Det var den!

Jeg var veldig imponert over det visuelle. Mange av scenene var nydelige visuelt sett. For eksempel var jeg veldig imponert over Battle Room, husker ikke hva de oversatte det med, og scenene med simulatoren på slutten var utrolige. Tankespillet var også blitt nydelig, men det var småting som manglet i det. Det gjorde ikke noe særlig.

Det eneste som jeg synes var litt dumt, var at noen av karakterene var blitt en blanding av flere, og det samme hadde skjedd med noen av scenene. Jeg skulle ønske at de hadde brukt litt lenger til på noen av scenene slik at vi kunne fått mer tilgang til Enders tanker og følelser rundt temaet. Det er ganske viktig i boka.

Eller så var den veldig spennende, og i motsetning til andre filmer jeg har sett, kjente jeg historien igjen. Det var utrolig fint! Jeg er veldig fornøyd med hvordan filmen viste seg å bli, og tror at jeg ville likt den enda bedre hvis jeg ikke hadde lest boka først.

Asa Butterfield, som spiller Ender, er utrolig flink. Han fikk portrettert Ender på en måte som gjorde at jeg trodde på det. Jeg tror at Ender er en av de mer vanskelige personlighetene å spille, og det må ha vært en prøvelse. Dette er på grunn av at Ender er en slik komplisert person, og han har så mange tanker og følelser som svirrer rundt oppi hode som han prøver å holde inne. Det å spille en person som prøver å ikke vise følelsene sine, er ikke lett. Du skal la folk skjønne hva karakteren føler samtidig som at det ikke skal bli for tydelig. (Sorry, jeg vet ikke om det ga noen mening...)

Til slutt vil jeg bare klage litt på Aftenpostens anmeldelse av Ender's Game. Når du skriver en anmeldelse av en film, da er det vanlig å skrive om han/hun som spiller hovedpersonen. Det hadde ikke Aftenpostens anmelder gjort. Asa Butterfield var ikke nevnt i anmeldelsen! Er det mulig? Er det bare fordi han er ung? D
e voksne som spiller noen av bikarakterene var nevnt. Det var veldig snodig, spør du meg.

Jeg vil anbefale andre å se Ender's Game. I hvert fall hvis du er glad i science fiction.

- Anna

PS! Ender's Game er den første boka i en serie, men jeg vet ikke om det vil bli flere filmer. Jeg håper det!

Jeg kommer fra nå av til å bare anmelde filmer som er basert på bøker. Det er litt på grunn av at det tar mye tid, og fordi jeg for det meste ser filmer som er basert på bøker. Håper det er greit?

Anne og Alet

På søndag var jeg å så filmen Anne og Alet. Den handler om to søstre som levde på Øyestad på slutten av 1700-tallet. De ble anklaget for giftmord og halshugget.

Filmen var laget som en dokumentar. Det var interessant å høre på dem som var intervjuet. De virket veldig interesserte, og det virket som om de kunne mye. For meg er dette en lokal historie, men jeg hadde ikke hørt den før.

Filmprodusenten, Hergel Film, er en lokal filmprodusent. Derfor var det mange jeg kjente med i filmen. Det var gøy å se dem på kinolerretet. En venninne av meg, Rikke Lydersen, spilte rollen som Anne. Både hun og hun som spilte Alet var kjempeflinke. Noen av de som spilte biroller, spilte dessverre litt for mye teater (ble litt overdrevent, om du skjønner hva jeg mener), men så var jo alle amatørskuespillere.

Selv hadde jeg en liten rolle i filmen, fem sekunder i et vindu hvor man kun ser håret mitt. Litt skuffet over at det ikke var mulig å se at det var meg. Jaja, sånn kan det gå. Det var nok det som passet best.

Alt i alt likte jeg filmen veldig godt, og jeg anbefaler andre å se den!

- Anna