torsdag 12. desember 2013

Hobbiten: Smaugs ødemark

Hei,

Jeg var på kino i går og så Hobbiten: Smaugs ødemark. Jeg elsket den! Den er helt fantastisk. Filmen varer i ca. to og en halv time, men det føles ikke slik. Det føles som om den er mye kortere. Filmen fortsetter der Hobbiten: En uventet resie slutter. Bilbo og dvergene er på vei mot Ensomfjellet for å ta tilbake Erebor, dvergenes kongerike, fra Smaug, dragen.


Smaugs ødemark er enda bedre enn En uventet reise. Den er ikke like bra som Ringenes Herre, men det er ikke langt unna. Jeg synes i hvert fall at den var fantastisk! Hvor skal jeg begynne? Hvordan skal jeg prøve å fortelle dere hvorfor jeg likte den så godt?

Jeg kan starte med karakterene. Det er så utrolig mange gode karakterer, og skuespillerne er utrolig flinke! For eksempel er det jo sir Ian McKellan som spiller Gandalf. Han begynner å bli en gammel mann nå. Jeg kan ikke fatte at han holder ut; han har en del fysisk krevende scener. Det er helt utrolig! Men jeg er så glad for at han får det til. Det hadde ikke vært det samme om det var en annen som spilte Gandalf. Også har vi Richard Armitage som spiller Thorin, Martin Freeman som spiller Bilbo, Luke Evans som er Bard osv... Jeg kunne sikkert ha ramset opp alle sammen, men jeg stopper her. Bare fordi det sikkert ikke er så spennende å sitte å lese en masse navn... Men  jeg kommer uansett til å skrive om Bombur. Tykke, lille Bombur. Man er bare nødt til å elske ham. Han er så morsom og fantastisk. Du skjønner hva jeg mener hvis du har sett filmen. 

Thorin, Gandalf og Legolas.

Legolas (Orlando Bloom) er tilbake! Egentlig er ikke Legolas med i boka, men de har funnet ut han levde på den tiden det foregikk. Dvergene er å besøker faren hans, Thranduil (Lee Pace), så det er litt rart at han ikke er nevnt. Jeg er glad de tok ham med. Det er jo Legolas det er snakk om. I tillegg har de gitt ham ei venninne, Tauriel (Evangeline Lilly). Hun finnes ikke i boka i det hele tatt, ikke i Ringenes Herre heller. Karakteren hennes ble skapt fordi de som lagde filmen følte at det var en overvekt av mannlige roller; de følte at de trengte en sterk kvinne med. Det fikk de til! Jeg er også glad for at de husket Beorn. Hadde det kun blitt en film, ville nok Beorn vært en av dem som ble droppet. Jeg er så glad de ikke gjorde det. Jeg liker Beorn.

Thranduil, skogsalvenes konge.
Smaug. Smaug, den store skurken i historien. Han er dragen som har invadert Erebor, og det var han som ødela byen Dal og sendte menn og dverger på flukt. Smaug er briljant spilt av  Benedict Cumberbatch. Han har både stemmen og bevegelsene til den store dragen. Av en eller annen grunn synes jeg Smaug ligner ganske mye på Benedict. Det er nesten litt skummelt. Han burde ikke ligne så mye... En ting jeg synes er litt morsomt er at Benedict Cumberbatch gikk i en dyrehage for å se på øglene og hvordan de beveget seg mens han forberedte seg til rollen som Smaug. Han gikk og imiterte øglene og salamanderne. Jaja, slik kan det også gjøres. Og forresten, det er Benedict Cumberbatch som spiller the Necromancer også.

Det er utrolig mange fantastiske scener. Det er så utrolig mye fin natur; majestetisk er det. Flotte fjell og sletter, skoger og elver. Det er rett og slett en fryd for øyet å se på. Det er helt utrolig at slike landskap finnes på jorda. Det gjør de! Filmene er spilt inn på New Zealand. Jeg har fått enda mer lyst til å dra dit. Men det er ikke bare naturen som er nydelig. Scenene i Erebor er også utrolige. Det er helt nydelig. Hvordan alt funker sammen. Det er lett å se at Erebor har vært storslått og nydelig i dvergenes storhetstid. Nå er det derimot litt dystert og mørkt å grunn av Smaug.


Musikken i filmen  er også nydelig. Det er storslått musikk som passer helt perfekt til en slik episk fortelling. Jeg er veldig glad i musikken fra både Hobbiten og Ringenes Herre. Nydelig!

Legolas

Grunnen til at disse filmene er blitt tre filmer i stedet for én er fordi de har tatt med mye ekstramateriale fra Ringenes Herre. Boka, Hobbiten, er bare på noen 300 sider. Det er ikke nok stoff for så mye film som det blir laget. Jeg, som er en stor fan, synes det er veldig interessant og gøy at de har gravd i ekstramateriale, og jeg synes at de får frem poeng og grunner bedre på denne måten. Det forklarer for eksempel mer om orkene, som jeg absolutt ikke liker (ikke kjempeedderkoppene heller for den saks skyld!), og det forklarer litt om hvordan Sauron kom tilbake til Ringenes Herre. Det er veldig gøy! Folk som ikke har lest boka, vil ikke legge merke til dette, da... 

Bard the Bowman

Første gang man ser dvergene ved siden av menn, Bard for det meste, ser de ut som små mennesker, men det er vel egentlig det de er, er det ikke? Jeg synes bare det så litt snodig ut. Thorin så ut som om han hadde veldig lite hode... Samme det.

Filmen var i 3D. Disse 3D-brillene er litt irriterende. Noen andre som synes det? De glir nedover nesa mi hele tiden. Men 3D-effektene i filmen var veldig gode. Jeg var imponert. Jeg har sett en del dårlige 3D-effekter tidligere. Jeg har til og med sett filmer hvor jeg ikke har sett noe til 3D-effektene i det hele tatt. Det var bedre effekter i traileren på en annen film jeg så før filmen begynte-.-

Selv om det er scener som fikk meg til å skvette, var filmen kjempespennende, og jeg anbefaler den virkelig. Du må selvfølgelig se den første først. Og mens jeg husker det, hvis du ser filmen, se etter om du kan finne Peter Jackson, regissøren. Han er med. Jeg fant ham, kan du?

- Anna 

tirsdag 10. desember 2013

The Restaurant at the End of the Universe av Douglas Adams

Tittel: The Restaurant at the End of the Universe
Forfatter: Douglas Adams
Serie: The Hitchhiker's Guide to the Galaxy #2
Sider: 187
Sjanger: Science Fiction
Baksidetekst:
THE RESTAURANT AT THE END OF THE UNIVERSE

When all questions if space, time, matter and the nature of being have been resolved, only one question remains - "Where shall we have dinner?" The Retaurant at the End of the Universe provides the ultimate gastronomic experience, and For once there is no morning after to worry about.

VOLUME TWO IN THE TRILOGY OF FOUR

Mine tanker:
Jeg begynte på denne rett etter at jeg var ferdig med The Hitchhiker's Guide to the Galaxy. Om mulig er The Restaurant at the End of the Universe enda morsommere enn den forrige. I denne boka trenger ikke Douglas Adams å bruke tid på å introdusere personene. De er de samme som i den forrige boka. Det kommer noen nye bikarakterer, men de trenger ikke en så veldig lang introduksjon. Dette gjør at forfatteren kan bruke mer tid på å skape morsomme og absurde situasjoner. Vi kjenner jo allerede til Arthurs situasjon, og vi har fått en forklaring på tid og sted i The Hitchhiker's Guide to the Galaxy. Boka er morsom fra første side. Den starter med:

"The story so far:
In the beginning the Universe was created.
This has made a lot of people very angry and been widely regarded as a bad move.[...]"

Det skjer så utrolig mye rart, og alt virker egentlig helt merkelig. Det er aldri mulig  gjette seg til hva som kommer til å skje, og har du gjettet på noe, er det svært lite sannsynlig at du har rett. Men vet du hva, det er utrolig gøy, og det gjør disse bøkene enda morsommere  lese. Det er en reise, en reise sammen med Arthur Dent, som er akkurat like forvirret som leseren. Jeg vil tro det er det som er meningen fra forfatterens side; å forvirre leseren mest mulig. 

Jeg må bruke litt tid til å skrive om denne restauranten. Det er en restaurant på slutten av Universet. Først så trodde jeg at den var der Universet sluttet stedsmessig, men det går jo ikke an siden Universet er uendelig. Jeg fant ut etter hvert at restauranten ligger der Universet slutter tidsmessig. Det vil si; du kan sitte å spise mens du nyter synet av at Universet slutter. Hvis du har lyst. Like etter at Universet har gått under, blir restauranten trukket tilbake i tid til like før Universet går under, og så er det påen igjen. Hvis det ikke var nok for deg å se Universets undergang, har de en hamburgerbar på begynnelsen av Universet også. Der kan du se skapelsen av Universet. 

Det er på tide at noen bruker litt tid på å sette pris på disse fantastiske navnene Douglas Adams har funnet på. For hvem har vel ikke lyst til å kalle barnet sitt for Slartibartfast (det er et guttenavn)? Er ikke det et helt vanlig navn? Jeg kan ikke skjønne at det er mulig å finne på et slikt navn. Han som heter det i boka, synes ikke navn er så veldig viktig. Det kan jeg godt forstå! Det er ikke det eneste. Vi har også Zarniwoop, Hotblack Desiato, Zaphod Beeblebrox og Ford Prefect, han valgte det selv, men skjønte ikke at det ikke var et navn som mennesker brukte; det er navnet på en bil, en Ford for å være mer presis. Du må ha ganske god fantasi for finne på noe slikt! Jeg hadde aldri fått det til, det er helt sikkert. 

Det er mange snodige raser ute i Universe. The Golgafrichans er en av dem. Hvordan er det mulig å være så utrolig dumme? Jeg kan ikke forstå det. Det verste er hvem de viser seg å være. Jeg kommer ikke til å si det. Du får lese boka selv. Det er utrolig morsomt og nesten litt tragisk. Uff... Er det mulig? I tillegg, disse yrkene de har, telephone sanitizer (telefonrengjører?) for eksempel, er det et ordentlig yrke? Er det noen som jobber som det?

Men... når alt dette er sagt... du burde virkelig lese denne boka. Den er så utrolig morsom!!!

Anmeldelse av tidligere bøker:

- Anna