And Another Thing... av Eoin Colfer

Tittel: And Another Thing...

Forfatter: Eoin Colfer
Serie: The Hitchhiker's Guide to the Galaxy #6
Sider: 340
Sjanger: Science fiction
Handling:
Arthur Dent led a perfectly ordinary, uneventful life until The Hitchhiker's Guide to the Galaxy hurled him deep into outer space. Now he's convinced a cruelly indifferent universe is out to get him.

And who can blame him?

His life is about to collide with a pantheon of unemployed gods, a lovestruck green alien, a very irritating computer and at least one very large slab of cheese. It, that is, everyone's favourite renegade Galactic President can get him off planet Earth before it is destroyed ... again.

Mine tanker:

Jeg må innrømme at jeg var litt skeptisk til å starte på And Another Thing... En Hitchhiker's Guide-bok skrevet av en annen forfatter en Doulgas Adams. Kunne det gå bra? Dermed ble jeg veldig positivt overrasket da jeg begynte å lese boka og innså at jeg likte den veldig godt. Selvsagt ikke så godt som jeg likte Doulgas Adams' bøker, men And Another Thing... er ikke en dårlig bok i det hele tatt.

Douglas Adams skal visst ha planlagt å skrive en sjette bok, men han døde dessverre før han kom så langt. År etter at han døde, ble Eoin Colfer (mest kjent for Artemis Fowl) utvalgt til å skrive den sjette boka. Jeg, som sikkert mange andre fans, var litt skeptisk til Eoin Colfers bok, for hvordan kunne han fortsette på en så genial serie som The Hitchhiker's Guide to the Galaxy og leve opp til Douglas Adams? Etter å ha lest boka, synes jeg han klarte det godt. Det er en underholdende bok, og vi fikk knyttet sammen noen av de siste røde trådene.

Noe av det jeg likte best med And Another Thing... var det at det var tydelig at Eoin Colfer hadde studert Douglas Adams' måte å skrive på, men samtidig ga han boka sitt eget særpreg. Boka hadde dem samme tørre humoren og overfloden av unødvendig informasjon, men samtidig var historien litt mindre surrealistisk. Jeg likte det godt. Det var litt enklere å følge med på hva som faktisk skjedde, haha.

Det var gøy å lese om Arthur Dent og de andre igjen. Det er fantastisk gode karakterer, og jeg likte godt å se dem utvikle seg videre. Yeah, jeg har nok savnet dem litt. Det er en haug rare folk Douglas Adams har diktet opp, og jeg likte godt hvordan Eoin Colfer skrev videre om dem, selv om jeg kanskje ikke var helt enig med alle valgene han tok.

Alt i alt var And Another Thing... en veldig underholdende bok, og selv om den ikke er like god som Douglas Adams' bøker, er den utrolig morsom og gøy å lese. Jeg vil anbefale den.

Tidligere anmeldelser:

The Hitchhikers's Guide to the Galaxy - bok 1

The Restaurant at the End of the Universe - bok 2

Life, the Universe and Everything - bok 3

So Long, and Thanks for all the Fish - bok 4

Mostly Harmless - bok 5

- Anna

Mostly Harmless av Douglas Adams

Tittel: Mostly Harmless
Forfatter: Douglas Adams
Serie: The Hitchhiker's Guide to the Galaxy #5
Sider: 219
Sjanger: Science Fiction
Baksidetekst:
"The Hitchhiker's Guide to the Galaxy has, in what we laughingly cll the past, had a great deal to say on the subject of parallel universes. Very little of this is, however, at all comprehensible to anyone below the level of Advanced God, and since it is now well-established that all known gods came into existence a good three millionths of a second after the Universe began rather than, as they usually claimed, the previous week, they already have a great deal of explaining to do as it is, and are therefore nor available for comment at this time..."

Mostly Harmless: The Hitchhiker's Guide to the Galaxy Part Five. The book that gives a whole new meaning to the word "trilogy".

Mine tanker:

Det var den siste Hitchhiker's Guide-boka. Det er egentlig litt trist. Nå er det ikke flere bøker igjen i dette fantastisk underlige universet, vel... Eion Colfer har skrevet en, men han er ikke Douglas Adams. Det kan aldri bli det samme.

I hvert fall, Mostly Harmless er like forvirrende og morsom som de andre. Her trekkes det sammen tråder fra alle bøkene. Det er ganske interessant å se hvordan han løser det hele, og det mest spesielle er at det funker! Uansett hvor teit det kan høres ut så funker det.

I den forrige boka dukket det opp en som het Fenchurch. Hun var Arthurs store kjærlighet. Vel, nå er hun borte... Hvor hun ble av er det ingen som vet. I det ene øyeblikket satt hun ved siden av Arthur, og i det neste gjorde hun ikke det. Er ikke det snodig? Typisk Douglas Adams. 

Random... Arthurs datter. Hvordan? Plutselig, uten at han visste det, har Arthur fått en datter, og hun heter Random. Hvem kaller datteren sin Random? Hun er ikke verdens beste datter heller. Hva hadde du gjort hvis du plutselig fikk vite at du hadde en datter, du måtte passe på henne og hun stadig vekk fikk raserianfall? Jeg synes Arthur takler det bra, med tanke på omstendighetene.

Det er noen virkelig rare planeter der ute. For eksempel NowWhat. Den eneste byen på NowWhat heter OhWell. Dette er et rett og slett deprimerende sted. Det er ingen som vil dra dit; bare folk som vil dra derfra. Det høres ut som et forferdelig sted. Og det bor en type skapning der som kalles Boghog. De kommuniserer med å bite hverandre i låret -.-

Det har kommet en ny robot inn i historien. Denne gangen er det den altfor glade roboten Colin. Han er utrolig søt, men veldig snodig! Han blir glad av alt. Ford kjefter på ham, han svarer: "Jeg blir så glad når du kjefter på meg." Ford sparker ham, han svarer: " Det at du sparker meg gjør med veldig glad. Kan du gjøre det igjen?" Uansett hva som skjer ham, blir han glad. Går det an? Han er stikk motsatt av Marvin; han var alltid sur. Stakkars Marvin... Jeg savner ham.

Bob. Hva er det med navnet Bob? Av en eller annen grunn liker jeg ofte karakterer som heter Bob. Jeg vet ikke hvorfor. Det bare er sånn. Det er for eksempel også en Bob i The House of Hades som jeg likte veldig godt. I Mostly Harmless blir han bare nevnt; han er en gud, men hvor kult er det ikke at de har en gud som heter Bob? Jeg elsker det! 

Sånn at jeg ikke glemmer det: Elvis er med! Det var veldig mange referanser til ham, men jeg skjønte det ikke før han begynte å synge forskjellige sanger, og det ble snakk om at han var bortført av aliens. Det er visst en konspirasjonsteori som hvis du skal tro på denne boka er delvis sann. delvis fordi han ikke ble bortført, men valgte å dra frivillig...

Jeg er egentlig litt i sjokk over slutten enda. Det har enda ikke helt gått inn over meg hva som skjedde. Hvis jeg på noen måte kan beskrive hvordan jeg føler meg, må det være slik:

Men jeg har ikke tenkt å fortelle hva som skjedde. Du må lese boka selv...

Jeg anbefaler virkelig denne serien! 

Anmeldelse av tidligere bøker:

The Hitchhikers's Guide to the Galaxy - bok 1

The Restaurant at the End of the Universe - bok 2

Life, the Universe and Everything - bok 3

So Long, and Thanks for all the Fish - bok 4

- Anna 

So Long, and Thanks for all the Fish av Douglas Adams

Tittel: So Long, and Thanks for all the Fish
Forfatter: Douglas Adams
Serie: The Hitchhiker's Guide to the Galaxy #4
Sider: 191
Sjanger: Science Fiction
Baksidetekst:
SO LONG, AND THANKS FOR ALL THE FISH

Just as Arthur Dent's sense of reality is in its dickiest state he suddenly finds the girl of his dreams. He finds her in the last place in the Universe in which he would expect to find anything at all, but which 3,976,000,000 people will find oddly familiar. They go in search of God's Final Message to His Creation and, in a dramatic break with tradition, actually find it.

VOLUME FOUR IN THE TRILOGY OF FOUR

Mine tanker:
Først av alt vil jeg bare si at jeg elsker tittelen. So Long, and Thanks for all the Fish. Den er så teit og intetsigende... Det er akkurat en slik tittel som ville fått meg til å ta boka ut av hylla i bokhandelen og kjøpt den. Noe jeg ikke trengte siden pappa allerede hadde boka. Utrolig lang er den også, så hver gang jeg nevner tittelen gidder jeg ikke å skrive So Long, and Thanks for all the Fish. Det er mye lettere å skrive So Long... Det er akkurat det samme med navnet på serien, The Hitchhiker's Guide to the Galaxy. Jeg skriver heller The Hitchhiker's Guide. Du skjønner vel hva jeg mener?

I motsetning til de tre første bøkene i denne serien, foregår handlingen i So Long... på jorda. Det er litt snodig fordi jorda ble ødelagt i den første boka... Det gjør også at mesteparten av handlingen er om Arthur. Ford blir nevnt en gang i blant mens Trillian og Zaphod ikke er med i det hele tatt. Historien blir derfor ikke fullt så utrolig, rar og forvirrende, men det skjer mye snodig likevel.

Huset til Arthur er forsåvidt også tilbake. Ble ikke det også ødelagt? Hmm... Jeg har ikke tenkt til å fortelle hvordan dette går til. Spoilers! Men jeg kan si at det har noe med  at alle delfinene har forsvunnet... Nå kan du lure.

Som vanlig er det et galleri av latterlige karakterer. For eksempel møter man på Rob McKenna, en "helt vanlig" lastebilsjåfør som det alltid regner over. Uten at han vet det er han en regngud, som hater regn. Jeg holdt på å skrive rein, men da hadde det blitt reinsdyr ikke regn, som i vann som faller ned fra himmelen... Det er jo litt kjipt. Alle skyene vil gjøre ham glad med å regne over ham, men han hater regn. Uff da...

Fenchurch er også en ny karakter. Hun er oppkalt etter Fenchurch stasjon, hvor hun ble født i billettkøen. Det er visst veldig kjedelig å stø i kø der. Jeg må ikke glemme John Watson, ikke han i Sherlock Holmes, dette er en annen mann. Han kaller seg forresten Wonko the Sane. Høres ikke helt normal ut spør du meg... Men han er veldig morsom. Den teiteste beskrivelsen i boka er av ham. Noe om to-tre David Bowier oppå hverandre. Helt merkelig! Greide ikke helt å se det for meg, men jeg lo høyt!

Det hendte at jeg satt på stua og leste. Hvis jeg da lo høyt, så Anders rart på meg. Han synes nok jeg er litt snodig, men han har ikke lest boka, så han vet ikke hvor morsomt det er. Og så har han litt dårlig humor. Synes jeg.

Meg mens jeg leste denne boka. Rettere sagt hele serien.

Ford kommer tilbake! Jeg liker Ford. Han er morsom, men hva det er han har drevet med, det er jeg ikke sikker på. Ett eller annet snodig og rart er det i hvert fall... Marvin, den paranoide androiden, er tilbake! Yay! Har savnet hans sure svar og gretne replikker. En deprimert android... Er det mulig?! Jeg kommer ikke over det, men jeg elsker ideen.

Slutten var litt trist :( Jeg likte ikke at det måtte ende slik. Det er ikke det at slutten ikke var bra... Den passet veldig godt! Jeg er bare så lei meg over en av tingene som skjedde, spoilers(!), og det gjør at jeg ikke liker slutten. Skjønner du hva jeg mener? Jeg håper det.

Alt i alt kan jeg anbefale So Long, and Thanks for all the Fish. Den er veldig morsom!

Anmeldelse av tidligere bøker:

The Hitchhikers's Guide to the Galaxy - bok 1

The Restaurant at the End of the Universe - bok 2

Life, the Universe and Everything - bok 3

- Anna

Life, the Universe and Everything av Douglas Adams

Tittel: Life, the Universe and Everything
Forfatter: Douglas Adams
Serie: The Hitchhiker's Guide to the Galaxy #3
Sider: 162
Sjanger: Science Fiction
Baksidetekst:
LIFE, THE UNIVERSE AND EVERYTHING

In consequence of a number of stunning catastrophes, Arthur Dent is surprised to find himself living in a hideously miserable cave on prehistoric Earth. However, just as he thinks that things cannot possibly get any worse, they suddenly do. He discovers that the Galaxy is not only mind-bogglingly big and bewildering but also that most of the things that happen in it are strangely unfair.

VOLUME THREE IN THE TRILOGY OF FOUR

Mine tanker:
Da var enda en Hitchhiker's Guide-bok lest. Jeg er fortsatt veldig imponert. De er veldig morsomme og utrolig rare. Alt er helt absurd. Det er så snodig. Det er ikke mulig å forklare det ordentlig; du må lese bøkene selv.

Når boka starter, er Arthur fanget på den forhistoriske jorda. For ham er det veldig kjedelig. Han vet ikke hvordan han skal komme seg vekk derfra, og det er ikke noe å gjøre. Det skjedde ikke stort på jorda på den tiden. Ford Prefect, som også er strandet sammen med Arthur, vet han ikke hvor er hen.

"Time is the worst place, so to speak, to get lost in, as Arthur Dent could testify, having been lost in both time and space a good deal. At last being lost in space kept you busy."

En ting som skjer mens Arthur vandrer rundt på den forhistoriske jorda er at han får besøk. Han får besøk av Wowbagger the Infinite som kommer kun for å fornærme ham. Wowbagger har på en eller annen måte blitt udødelig, og han har bestemt seg for å reise rundt i verdensrommet og fornærme alt og alle i alfabetisk rekkefølge. Det er ikke spesielt meningsfullt, men det er en mening. Det mener i hvert fall Wowbagger. Han er utrolig snodig! Hva hadde du sagt hvis det kom en grønn liten alien bort til deg og fortalte deg at du var en drittsekk? Jeg tror ikke at jeg hadde greid å si noe som helst. Tror jeg hadde vært ganske sjokket...

Det er så utrolig mye rart som skjer i denne boka. De møter på de snodigste folkene. Tor med hammeren dukker opp. De møter på Krikkitfoket. Et folk som nesten er for snille, bortsett fra at de vil utslette alle som ikke er fra Krikkit... Men ellers er de veldig snille og fredsommelige. Også er det de hvite morderrobotene. Det er noen rare greier. De har et romskip som, når det dukker opp, høres ut som mange mennesker som sier "wop". Jeg vet ikke hva jeg skal si. Det er utrolig morsomt!

Det er veldig mange rare beskrivelser. Det er visst noe med en sang the Masters of Krikkit synger som får Arthur til å tenke på Paul McCartney som er på picknick og ikke vet helt hvor han skal dra. Det er ikke akkurat det jeg ville tenkt på, men... Andre ganger kan Douglas Adams ha beskrevet et sted, og så kan han komme med en setning som ikke har noe med det som har skjedd før å gjøre. For eksempel:

"A magician wandered along the beach, but no one needed him."

Det gjør det hele mer og mer absurd!

Det kan føles som om han trekker inn ting som ikke har noe å si for historien, men Douglas Adams er utrolig flink til å samle trådene på en måte det er mulig å "tro" på. (Hvis det i det hele tatt er mulig å tro på noe som helst i disse bøkene (: ). Det er ganske genialt hvordan han får alt til å passe sammen til slutt. 

Jeg har ledd høyt mens jeg leste Life, the Universe and Everything. Anbefales på det sterkeste. Disse bøkene finnes også på norsk. Haikerens guide til Galaksen er første boka.

Hvis du ikke er så veldig glad i å lese, kan disse være noe for deg. De er veldig korte og morsomme. 

Anmeldelse av tidligere bøker:

The Hitchhikers's Guide to the Galaxy - bok 1

The Restaurant at the End of the Universe - bok 2

- Anna 

PS! Det blir nevnt et romskip som heter GSS Suicidal Insanity. Måtte bare nevne det...

The Restaurant at the End of the Universe av Douglas Adams

Tittel: The Restaurant at the End of the Universe
Forfatter: Douglas Adams
Serie: The Hitchhiker's Guide to the Galaxy #2
Sider: 187
Sjanger: Science Fiction
Baksidetekst:
THE RESTAURANT AT THE END OF THE UNIVERSE

When all questions if space, time, matter and the nature of being have been resolved, only one question remains - "Where shall we have dinner?" The Retaurant at the End of the Universe provides the ultimate gastronomic experience, and For once there is no morning after to worry about.

VOLUME TWO IN THE TRILOGY OF FOUR

Mine tanker:
Jeg begynte på denne rett etter at jeg var ferdig med The Hitchhiker's Guide to the Galaxy. Om mulig er The Restaurant at the End of the Universe enda morsommere enn den forrige. I denne boka trenger ikke Douglas Adams å bruke tid på å introdusere personene. De er de samme som i den forrige boka. Det kommer noen nye bikarakterer, men de trenger ikke en så veldig lang introduksjon. Dette gjør at forfatteren kan bruke mer tid på å skape morsomme og absurde situasjoner. Vi kjenner jo allerede til Arthurs situasjon, og vi har fått en forklaring på tid og sted i The Hitchhiker's Guide to the Galaxy. Boka er morsom fra første side. Den starter med:

"The story so far:

In the beginning the Universe was created.

This has made a lot of people very angry and been widely regarded as a bad move.[...]"

Det skjer så utrolig mye rart, og alt virker egentlig helt merkelig. Det er aldri mulig  gjette seg til hva som kommer til å skje, og har du gjettet på noe, er det svært lite sannsynlig at du har rett. Men vet du hva, det er utrolig gøy, og det gjør disse bøkene enda morsommere  lese. Det er en reise, en reise sammen med Arthur Dent, som er akkurat like forvirret som leseren. Jeg vil tro det er det som er meningen fra forfatterens side; å forvirre leseren mest mulig. 

Jeg må bruke litt tid til å skrive om denne restauranten. Det er en restaurant på slutten av Universet. Først så trodde jeg at den var der Universet sluttet stedsmessig, men det går jo ikke an siden Universet er uendelig. Jeg fant ut etter hvert at restauranten ligger der Universet slutter tidsmessig. Det vil si; du kan sitte å spise mens du nyter synet av at Universet slutter. Hvis du har lyst. Like etter at Universet har gått under, blir restauranten trukket tilbake i tid til like før Universet går under, og så er det påen igjen. Hvis det ikke var nok for deg å se Universets undergang, har de en hamburgerbar på begynnelsen av Universet også. Der kan du se skapelsen av Universet. 

Det er på tide at noen bruker litt tid på å sette pris på disse fantastiske navnene Douglas Adams har funnet på. For hvem har vel ikke lyst til å kalle barnet sitt for Slartibartfast (det er et guttenavn)? Er ikke det et helt vanlig navn? Jeg kan ikke skjønne at det er mulig å finne på et slikt navn. Han som heter det i boka, synes ikke navn er så veldig viktig. Det kan jeg godt forstå! Det er ikke det eneste. Vi har også Zarniwoop, Hotblack Desiato, Zaphod Beeblebrox og Ford Prefect, han valgte det selv, men skjønte ikke at det ikke var et navn som mennesker brukte; det er navnet på en bil, en Ford for å være mer presis. Du må ha ganske god fantasi for finne på noe slikt! Jeg hadde aldri fått det til, det er helt sikkert. 

Det er mange snodige raser ute i Universe. The Golgafrichans er en av dem. Hvordan er det mulig å være så utrolig dumme? Jeg kan ikke forstå det. Det verste er hvem de viser seg å være. Jeg kommer ikke til å si det. Du får lese boka selv. Det er utrolig morsomt og nesten litt tragisk. Uff... Er det mulig? I tillegg, disse yrkene de har, telephone sanitizer (telefonrengjører?) for eksempel, er det et ordentlig yrke? Er det noen som jobber som det?

Men... når alt dette er sagt... du burde virkelig lese denne boka. Den er så utrolig morsom!!!

Anmeldelse av tidligere bøker:

The Hitchhikers's Guide to the Galaxy - bok 1

- Anna  

The Hitchhiker's Guide to the Galaxy av Douglas Adams

Tittel: The Hitchhiker's Guide to the Galaxy
Forfatter: Douglas Adams
Serie: The Hitchhiker's Guide to the Galaxy #1
Sider: 159
Sjanger: Science Fiction
Baksidetekst:
THE HITCHHIKER'S GUIDE TO THE GALAXY

One Thursday lunchtime the Earth gets unexpectedly demolished to make way for a new hyperspace bypass. For Arthur Dent, who has only just had his house demolished that morning, this seems already to be more than he can cope with. Sadly, however, the weekend has only just began, and the Galaxy is a very strange and startling place.

VOLUME ONE IN THE TRILOGY OF FOUR

Mine tanker:
Først vil jeg bare si: volum en i en trilogi på fire... Trilogi... Jeg trodde det betydde at det var tre bøker i en serie. Tydeligvis ikke nå lenger! Og vel, det er ikke fire bøker i serien; det er  fem pluss en skrevet av Eion Colfer (forfatteren av Artemis Fowl). Han fikk lov til å skrive en sjette bok av Douglas Adams enke. Så egentlig er dette en trilogi på seks. Det gir ingen mening...

Og så vil jeg også si at jeg er litt forvirret når det gjelder hvordan man staver "hitchhiker". Boka jeg har skrev det i to ord "hitch hiker", men alle andre steder er det stavet i ett ord "hitchhiker". Hva er riktig? Noen som vet det? Internett vil ha det i ett ord, da.

Pappa har lenge fortalt meg hvor morsomme disse bøkene er, og jeg følte meg litt deprimert etter Patrick Ness' Chaos Walking-serie, så jeg trengte noe morsomt å lese. Derfor valgte jeg The Hitchhiker's Guide to the Galaxy. Den er utrolig morsom. Det var flere ganger jeg lo høyt. Alt er så utrolig urealistisk og ulogisk , og det er helt latterlig. Noen av tingene som skjer er så utrolig usannsynlig, som for eksempel aper som har skrevet Hamlet. (Vel, det skjedde mens de kjørte i usannsynlighetsmodus; det kan være grunnen, men likevel...)

"It was crazier than a mad monkey."

                                                                                               - Ford Prefect

Jeg likte veldig godt hvordan boka var skrevet. Jeg kan se at den ikke er skrevet i dag, men jeg likte det veldig godt. Det passet veldig godt til historien.

Karakterene er veldig morsomme, og jeg likte dem veldig godt. Arthur Dent. Stakkars fyr. Først ødelegges huset hans for å bygge motorvei, så ødelegges jorda for å bygge intergalaktisk motorvei. Uff, litt uheldig? Jeg skjønner godt at han er litt muggen. Ford, Trillian og Zaphod likte jeg også veldig godt. Jeg kan ikke forklare det, men de bare passet inn i historien, om du skjønner hva jeg mener... Mest sannsynlig ikke, men det får gå. Den beste av alle karakterene var Marvin. Marvin er en manisk deprimert robot. Hvordan kommer man opp med en slik idé i det hele tatt? Han er utrolig morsom, og noen av de aller beste scenene er med ham. Jeg elsker ham!

Jeg bare må fortelle om Babelfisk. Babelfisk er små fisk som sitter inni øret ditt og oversetter alle språk i hele universet. Visste du at det er en ordbok på Internett som heter Babel Fish? Den er oppkalt etter Douglas Adams Babelfisk. Tenk så snodig det må være å ha en fisk i øret. En fisk! Jeg hadde aldri kommet opp med en slik idé. Det er helt snodig. Skjønner du nå hva jeg mener med urealistisk, usannsynlig og ufattelig morsomt?

Jeg likte boka veldig godt, og har tenkt til å lese den neste The Restaurant at the End of the Universe. The Hitchhiker's Guide to the Galaxy finnes også på norsk. Da heter den Haikerens guide til galaksen. Jeg anbefaler virkelig!!!

- Anna

PS! Det er til og med en henvisning til Bob Dylans Blowing in the Wind. Se om du kan finne den!