lørdag 31. januar 2015

Januar - en oppsummering

Januar er over. Det har allerede gått en måned av det nye året. Tiden går så fort. Hjelp! Jeg startet på skolen igjen tirsdag 6. januar, så jeg fikk lang juleferie i år. Det var utrolig deilig!!! I tillegg har jeg vært på utveksling til Nederland i en uke. Kom hjem i går. Det har vært en utrolig flott og spennende uke, og jeg gleder meg til nederlenderne kommer på besøk til oss i april. Likevel var det fint å komme hjem igjen. Det er slitsomt å være i et fremmed land og bo hos en familie du ikke kjenner.

Her kommer en oppsummering av måneden min i bøker og filmer. 


BØKER
1. Dream Country av Neil Gaiman (grafisk roman)
2. The Slow Regard of Silent Things av Patrick Rothfuss
3. Will Grayson, Will Grayson av John Green og David Levithan
4. Serenity: The Sheperd's Tale av Joss Whedon (grafisk roman)
5. Serenity: Leaves on the Wind av Joss Whedon (grafisk roman)
6. Odinsbarn av Siri Pettersen

Tre bøker og tre tegneserier er ikke dårlig på en måned. Jeg er også halvveis i I Shall Wear Midnight av Terry Pratchett. Jeg er fornøyd. I tillegg har jeg vært veldig fornøyd med denne månedens bøker. Jeg likte alle sammen veldig godt, og det var ingen bøker jeg ikke likte denne måneden. Det har gått mye i fantasy denne måneden, men også litt science fiction. 

Serenity-serien er en sci-fi-tegneserie basert på TV-serien Firefly. De er veldig korte, og derfor har jeg ikke skrevet noen anmeldelser av dem. Jeg tror jeg leste begge i løpet av samme dag... Men de er veldig gode. Jeg fikk vite mer om karakterene i serien, og  jeg elsker den serien. Den ble dessverre kansellert litt for tidlig... 

Den eneste boka jeg har lest denne måneden som ikke er fantasy eller sci-fi er Will Grayson, Will Grayson. En gang i blant leser jeg contemporary-bøker, og jeg liker det veldig godt. Will Grayson, Will Grayson var ikke noe unntak. Jeg likte den utrolig godt. 

Min favoritt denne måneden var...

THE SLOW REGARD OF SILENT THINGS av Patrick Rothfuss


En nydelig liten bok om Auri fra The Kingkiller Chronicle. Dette var boka som gjorde mest inntrykk på meg denne måneden. En vakker liten fortelling om en spesiell karakter. The Slow Regard er ikke på noen måte en vanlig bok, men det er det som gjør den så fantastisk som den er. Dette er en perle av en bok. Les min anmeldelse her.


FILMER
1. X-Men Origins: The Wolverine
2. X-Men: The Last Stand
3. X-Men: Days of Future Past
4. The Wolverine
5. East is East (siste halvdel)
7. 12 Years a Slave
8. We're the Millers
9. Monsteruniversitetet
10. Abducted

Wow. Jeg har sett mange filmer denne måneden. Vanligvis ser jeg ikke så mange... X-Men-filmene og The Wolverine så jeg med Anders i ferien, og siste halvdel av East is East (så første før jul) og 12 Years a Slave så jeg på skolen. 

Det varierte i kvalitet på filmene jeg så. Det gikk fra Oscar-vinnende og Oscar-kandidater til komedier, gode action-filmer og litt kjipe wannabe-actionfilmer. Jeg må innrømme at jeg ikke likte Abducted veldig godt, og jeg ville ikke anbefalt den. Det var heller ikke jeg som valgte at vi skulle se den; jeg så den i Nederland med nederlandsk tekst. Haha, så gøy... Ellers har jeg likt filmene jeg har sett denne måneden. We're the Millers og X-Men: Days of Future Past har jeg sett før, men det var gøy å se dem igjen. 

Disse ti filmene er en salig blanding av action, komedie, historiske, biografier og science fiction. Jeg ser seriøst så godt som alt av filmer. Det viser denne måneden veldig godt. Det eneste jeg holder meg unna er skrekkfilmer. Det er jeg ikke glad i.

Min favoritt denne måneden var...

THE IMITATION GAME


The Imitation Game var en klar favoritt denne måneden, med 12 Years a Slave som en god nummer to. Denne filmen var rett og slett fantastisk, og den gjorde stort inntrykk på meg. Jeg gikk ut av kinosalen og var så imponert. Jeg ser vanligvis ikke så mange biografiske filmer, men nå lurer jeg på om jeg burde begynne med det. Dette er en fantastisk film. Tenk det, en film om Alan Turing er min favoritt. Det hadde jeg egentlig ikke trodd kom til å skje, men det gjorde det. Les min anmeldelse her.

MINE INNKJØP





Jeg har ikke så mye denne måneden, men noe har blitt kjøpt. Jeg kommer ikke til å skrive om klær, sminke osv her. Her kommer jeg bare til å skrive om bøker, filmer, TV-serier, CD'er og sånt. Denne måneden har jeg kjøpt The Lord of the Rings av J. R. R. Tolkien, Half the World av Joe Abercrombie, The Returned av Seth Patrick, sesong to av The Hour og Dear av Keaton Henson (CD). Jeg er til nå veldig fornøyd med disse kjøpene, og jeg gleder meg til å lese bøkene. 

Hvordan har din måned vært?
Er du fornøyd?
Har du lest noen gode bøker? Sett noen gode filmer?

- Anna

søndag 18. januar 2015

Odinsbarn av Siri Pettersen

Tittel: Odinsbarn
Forfatter: Siri Pettersen
Serie: Ravneringene #1
Sider: 614
Sjanger: Fantasy
Baksidetekst:
Tenk deg å mangle noe alle andre har.
Noe som beviser at du hører til i denne verdenen.
Noe så viktig, at uten det, er du ingenting.
En pest. En myte. Et menneske.

Femten vintre gammel får Hirka vite at hun er et odinsbarn - en halelaus råttenskap fra en annen verden. Foraktet. Fryktet. Og jaget. Hun aner ikke lenger hvem hun er, og noen vil drepe henne for at det skal forbli en hemmelighet. Men det finnes verre ting enn odinsbarn, og Hirka er ikke den eneste skapningen som har brutt gjennom portene...

ODINSBARN ER ORIGINAL FANTASY PÅ NORRØN GRUNN. ET EPISK OPPGJØR MED FREMMEDFRYKT, BLIND TRO OG RETTEN ELLER VILJEN TIL Å LEDE. DET ER DEN FØRSTE AV TRE BØKER OM HIRKA, I SERIEN RAVNERINGENE.

Mine tanker:
Jeg leser ikke mange norske bøker, så når jeg gjør det, må jeg ha hørt mye bra om den. Odinsbarn har blitt snakket om overalt, og egentlig er jeg litt treig. Men nå har jeg også lest den, og jeg likte den veldig godt.

Det er veldig mye med Odinsbarn som er bra. Dette er en veldig ambisiøs fantasyroman, og jeg er mektig imponert over det Siri Pettersen har fått til. Boka har alt som trengs for en god og annerledes fantasy. Siri Pettersen har skapt en verden der mennesker er myter, og folket i Ymslanda har alle haler. Alle utenom Hirka...

Det er en veldig god verden Siri Pettersen har skapt. Den er grundig gjennomtenkt, og jeg trodde på den. I fantasysjangeren er dette veldig viktig. Jeg hadde litt problemer med å sette meg inn i verdenen med en gang, men etter at jeg hadde lest en stund, gikk det veldig fint. Det tok ikke lang tid før jeg likte verdenen veldig godt.

Jeg likte veldig godt hvordan norrøn mytologi var blandet inn i historien. Jeg har alltid syntes at mytologier er spennende, og når det blandes inn i bøker, er det et stort pluss. Det passet perfekt inn i boka, og jeg synes det gjorde den mye bedre.

Det var noen småting som jeg ikke likte så godt... Det tok litt lang tid før det skjedde noe særlig. Dette er ikke et stort problem, men det gjorde at jeg brukte lenger tid på boka enn jeg vanligvis ville ha gjort. I tillegg var det deler av boka som var litt forutsigbare... Spesielt når det kommer til forhold mellom karakterene. Jeg har lest nok ungdomsbøker til å skjønne hva som kom til å skje... Men det var ikke mye det er snakk om, og mesteparten av boka kunne jeg ikke gjette meg til. Så jeg er fornøyd.

Jeg har bare en siste ting å si nå før jeg runner av. Før jeg begynte på Odinsbarn, leste jeg noen anmeldelser av boka, for å se hva andre synes. Jeg leste en anmeldelse hvor anmelderen klaget over at det minnet for mye om en ungdomsbok. OK... Hva? Det er en ungdomsbok. Boka står i ungdomsavdelingen i bokhandlene, så du kan ikke trekke den ned på det.


Jeg likte Odinsbarn veldig godt, og kommer garantert til å lese den neste boka, Råta. Dette er en serie jeg anbefaler.

- Anna

lørdag 10. januar 2015

The Imitation Game

Jeg har nettopp vært på kino og sett The Imitation Game med pappa og Anders. Filmen er basert på boka Alan Turing: The Enigma av Andrew Hodges Jeg har hatt lyst til å se denne filmen siden den kom ut, og jeg har bare hørt bra ting om den. Derfor hadde jeg høye forhåpninger, men jeg kan helt trygt si at The Imitation Game innfridde.


The Imitation Game handler om Alan Turing (Benedict Cumberbatch), matematisk geni og datamaskinens far. Under andre verdenskrig hjalp ham til med å knekke tyskernes Enigmakoder. Filmen viser tre viktige deler av livet hans; da han var på kostskole som tenåring, under krigen da han jobbet med å knekke Enigmakodene og etter krigen da han ble tiltalt for homofili og dømt. Filmen er basert på en sann historie.

Dette er en fantastisk film. Det at den er basert på en sann historie gjør det hele enda mer utrolig. Filmen er veldig rørende, til tider trist, og jeg ble fort veldig glad i Alan Turing, som var fantastisk spilt av Benedict Cumberbatch. Dette er helt klart hans beste rolle så langt. I tillegg til å være rørende, var filmen også morsom til tider. Det var Alan Turings manglene sosiale antenner som gjorde dette. Han svarte ikke slik andre ville ha svart, og det skapte morsomme situasjoner.

Fra venstre: Joan Clarke (Keira Knightley), Peter Hilton (Matthew Beard),
Hugh Alexander (Matthew Goode), Alan Turing (Benedict Cumberbatch) og
John Cairncross (Allen Leech).

Skuespillerne i The Imitation Game har gjort en utrolig god jobb. Benedict Cumberbatch, som spiller hovedrollen, var fantastisk, men også de som spilte bikarakterene var utrolige. Matthew Goode, Allen Leech, Matthew Beard og Keira Knightley gjorde alle en fantastisk jobb, og de skildret karakterene de spilte veldig godt. Jeg skjønner godt at The Imitation Game er nominert til flere Golden Globes og er en mulig Oscarkandidat.

Tittelen The Imitation Game kan virke litt uforståelig først, men når man har sett filmen, gir det mening. Alan Turing skrev en artikkel om det han kalte The Imitation Game, dette var et spill hvor man kunne finne ut om den man snakket med var enten maskin eller menneske. Ok, jeg vet ikke om jeg greier å forklare det på noen god måte, men det er noe sånt...

Alan Turing foran maskinen Christopher.

Jeg kom plutselig til å tenke på ordet enigma. Når vi snakker om enigma, snakker vi om en gåte; noe vi ikke forstår. Det er det ordet betyr på gresk. Kanskje det er derfor de kalte krypteringmaskinen for Enigma. Den var en gåte; ingen kunne løse den. Dette er bare mine tanker. Noen andre som har noen tanker om det?

Musikken i filmen er laget av Alexandre Desplat. Jeg likte musikken veldig godt, og synes den passet perfekt til filmen. Musikk skaper stemning, både når den er der og når den ikke er det, og slik synes jeg det var i The Imitation Game.

Jeg er veldig imponert over The Imitation Game, og jeg anbefaler virkelig andre å gå og se den. Den er virkelig verdt det!!!


- Anna

Topp 10 den tiende - Topp 10 fantasybøker

Det ser ut til at det blir Topp 10 den tiende i år også. Jeg hadde egentlig ikke tenkt til det siden jeg ikke hadde noen idéer, men Elena på Boknerdens bokblogg ga meg mange tips. Tusen takk :) Derfor blir det Topp 10 i år også.

Denne gangen skal det handle om fantasybøker. Det er det jeg leser mest av. Jeg kommer til å skrive om både serier og frittstående bøker; veldig mye god fantasy er serier. Det kommer nok til å dukke opp noen bøker jeg har skrevet om tidligere, men samme det... I tillegg kan det hende at rekkefølgen ikke er helt riktig alle steder, men det er fordi jeg liker bøkene omtrent like godt. Helt på begynnelsen er det riktig, da...

1. Ringenes herre av J. R. R. Tolkien
I fantasysjangeren er det én klar favoritt. Ringenes herre. Ingen over, ingen ved siden. Dette er en bok som betyr veldig mye for meg, og enhver fantasyelsker med respekt for seg selv burde lese denne. Man må ikke la seg stoppe av at den er ganske tykk. Tenk heller på Ringenes herre som tre bøker, som den originalt er; Ringens brorskap, To tårn og Atter en konge.

Boka handler om Frodo Lommelun. Han får en magisk ring av onkelen sin. Dette viser seg å være den ene ringen; den onde Saurons ring, og hvis de ønsker fred, må ringen ødelegges. Frodo og vennene hans, ringens brorskap (Frodo, Aragorn, Boromir, Legolas, Gimli, Munti, Pippin, Sam og Gandalv), legger ut på en lang reise til Mordor og Dommedagsfjellet; det eneste stedet ringen kan ødelegges.

For en liten stund siden så jeg den første filmen, The Fellowship of the Ring, sammen med søsknene mine, fetteren min og kusinene mine og fikk veldig lyst til å lese boka på nytt. Så jeg bestilte den på engelsk på Internett. Det betyr at det kan hende det kommer en anmeldelse av den før eller senere.

2. The Kingkiller Chronicle av Patrick Rothfuss
Jeg begynte å lese The Kingkiller Chronicle i fjor, og jeg falt pladask for serien. Det finnes svært få serier jeg har elsket så mye. Dette er kvalitetsfantasy med komplekse karakterer og en historie som fenger. I tillegg er språket utrolig bra.

Serien handler om Kvothe som forteller sin livshistorie. Han forteller om da han vokste opp på gata i storby, hans tid på Universitet og hvordan han ble en person som er kjent som en myte over hele Temerant.

Jeg vet ikke helt hva jeg skal si annet enn at dette er fantastiske bøker som alle burde lese. Liker man Ringenes herre er dette bøker man burde prøve seg på. Serien består av The Name of the Wind, The Wise Man's fear, The Slow Regard of Silent Things, en novelle, og The Doors of Stone, som ikke har kommet ut enda.

3. Jonathan Strange & Mr Norrell av Susanna Clarke
I desember i fjor leste jeg Jonathan Strange & Mr Norrell. Jeg var så imponert og kåret boka til fjorårets favoritt. Den har alt en god fantasy trenger. I tillegg er handlingen satt på attenhundretallet. Et stort pluss.

To magikere, Jonathan Stragne og Mr Norrell, prøver å innføre magi til England på nytt. Samtidig herjer Napoleonskrigene i Europa. Kan de to magikerne hjelpe England til seier? Og hva skjer når de finner ut at de ikke er enige på mange områder?

Jeg har ikke noe annet å si enn: LES DENNE BOKA!!! Den er fantastisk. Den er litt treg i starten, men når man har fått lest de første 100 sidene, tar den seg veldig opp. Les min anmeldelse her.

4. Harry Potter av J. K. Rowling
Selvfølgelig måtte Harry Potter opp på denne lista. Harry Potter er en viktig grunn til at jeg begynte å lese masse. Det er rett og slett en viktig del av min karrière som lesehest. Jeg har så godt som vokst opp med Harry Potter.

Harry er en ung gutt, og når han er elleve, får han vite at han er trollmann. Dette fører ham til Galtvort, en skole for hekser og trollmenn. Her lærer han magi, og han får vite at han er den utvalgte; den eneste som kan stoppe Lord Voldermort, en ond trollmann som prøver å ta over verden.

Harry Potter burde være en del av alles oppvekst. Var serien ikke det for deg, burde man lese den så fort som mulig. Dette er fantastiske bøker. Serien består av De vises sten, Mysteriekammeret, Fangen fra Askaban (min favoritt), Ildbegeret, Føniksordenen, Halvblodsprinsen og Dødstalismanene.

5. Percy Jackson and the Olympians / Heroes of Olympus av Rick Riordan
Jeg har interessert meg for gresk mytologi siden jeg var ganske liten. Da jeg fikk vite at det fantes bøker basert på gresk mytologi måtte jeg bare lese dem. Percy Jackson and the Olympians og Heroes of Olympus er egentlig to serier, men de henger sammen.

Perseus "Percy" Jackson er en vanlig gutt. Tror han. Men en dag prøver mattelæreren hans å drepe ham, og han får vite at han ikke er den han trodde. Han er halvblods; sønn av en gud og et menneske. Faren hans viser seg å være Poseidon, havguden. Percy rekker så vidt å komme seg i sikkerhet i Camp Half-Blood før han må ut igjen. Noen har stjålet lynet til Zevs, og Percy er hovedmistenkt. I tillegg til dette har Percy en profeti hengene over hodet sitt.

Heroes of Olympus starter litt etter at PJO er ferdig. Percy har forsvunnet, og det har dukket opp andre halvblods i hans sted. I tillegg er kommet en ny profeti. Hvem handler den om? Og hvor er Percy?

Jeg er utrolig imponert over det Rick Riordan har fått til, og disse to seriene er fantastiske. Vil du lese litt annerledes fantasy, er dette seriene for deg.

PJO består av The Lightning Thief, The Sea of Monsters, The Titan's Curse, The Battle of the Labyrinth og The Last Olympian.

HoO består av The Lost Hero, The Son of Neptune, The Mark of Athena, The House of Hades og The Blood of Olympus.

6. The Old Kingdom av Garth Nix
Disse er det lenge siden jeg leste, men jeg husker godt hvor mye jeg elsket dem. The Old Kindom er mørk fantasy satt i en fantasiverden. Her er det magi, mørke krefter, og nekromani; magi som reiser de døde.

Sabriel er datter av Abhorsen. Abhorsen er den eneste lovlige nekromaneren i the Old Kingdom. Han er den som sender de døde tilbake igjen. Sabriel har hele livet sitt levd utenfor muren som skiller the Old Kingdom fra resten av verden. Men når faren hennes forsvinner, hvem skal da passe på at de døde forblir døde?

Jeg elsket denne serien så mye da jeg leste den. I tillegg til å være genial fantasy, inneholder den kick ass kvinnelige karakterer, som er komplekse og godt skrevet. I første boka er det Sabriel, i bok nummer to og tre Lirael. Dette er bøker som virkelig burde leses.

Serien består av Sabriel, Lirael, Abhorsen, Nicholas Sayre and the Creature in the Case, en novelle, og Clariel, som jeg ikke har lest enda.

7. Good Omens av Terry Pratchett og Neil Gaiman
Jeg leste Good Omens i fjor, og jeg likte den supergodt. Jeg hadde aldri trodd at en bok om verdens undergang kom til å være så morsom. Neil Gaiman og Terry Pratchett sammen er fantastisk, og jeg kunne kjenne igjen begges måter å skrive. Terry Pratchetts merkelige humor, og Neil Gaimans vakkert skrevne horror. Dette er en fantastisk blanding.

Armageddon er på vei. Den siste krigen mellom engler og demoner er ikke langt unna. Men er alle glade for dette? En engel og en demon er ikke det. De har blitt så vant til livet på jorda, og liker det veldig godt, men hva kan de gjøre? Verdens undergang er like rundt hjørnet, men det ser ut som om noen har mistet Antikristen...

Dette er en veldig snodig bok, men den er fantastisk morsom. Det er så mye som er helt absurd, men jeg liker det! Jeg anbefaler. Les min anmeldelse her.

8. The Night Circus av Erin Morgenstern
Da jeg begynte på The Night Circus sommeren for to år siden, ante jeg ikke hva det var jeg la meg ut på. Dette er en fantastisk reise med magi, sirkus og fantastiske karakterer. I tillegg er boka vakkert skrevet. Noen av kapitlene er skrevet i andreperson, du-form, noe som var litt rart i starten, men jeg ble fort vant til det, og da likte jeg det veldig godt.

The Night Circus kommer når du minst venter det. En dag er det der helt plutselig. Ingen vet hvor det kommer fra, eller hvordan de får det opp så fort, men alle vil besøke det. Du også. Så om natten, når sirkuset er åpent, drar du. Alle sanseinntrykkene overvelder deg. Alt er perfekt, men bak den perfekte fasaden pågår en duell i magi du aldri kunne ha sett for deg.

Denne boka er perfekt på så mange måter. Jeg elsker coveret, historien, karakterene og rett og slett alt. Alle burde lese denne boka. Les min anmeldelse her.

9. Engelsfors-trilogien av Mats Strandberg og Sara B. Elfgren
Svensk fantasy leser jeg ikke mye av, men da jeg leste Sirkelen ble jeg helt hekta. Engelsfors-trilogien er utrolig god, men det som imponerte meg aller mest med denne serien var karakterene. Forfatterne har greid å skrive komplekse og troverdige kvinnelige karakterer; noe som dessverre mangler i en del ungdomsbøker. Her får vi flere. Alle har sine gode og dårlige sider, og det kommer tydelig frem at ingen er perfekte.

En kveld under en rød måne blir seks forskjellige jenter trukket mot parken midt i byen Engelsfors. De kjenner ikke hverandre, og har ingenting til felles. Men hvis de vil overleve, må de jobbe sammen. De er de utvalgte. De eneste som kan bekjempe demonene.

Jeg liker veldig godt hvordan fantasyelementene blandes med det hverdagslige. Alle seks av jentene har vanlige liv, samtidig som de må være med på å redde verden. Dette fungerer helt perfekt, og jeg er så imponert.

Engelsfors-trilogien består av SirkelenIldNøkkelen og Fortellinger fra Engelsfors, en samling tegneserier.

10. Septimus Heap av Angie Sage
Selvfølgelig må Septimus Heap være med på denne lista. Jeg har likt serien utrolig lenge, og den har lenge vært en av mine favoritter. Verdenen er grundig gjennomført, og magien i disse bøken har fascinert meg lenge. Det var trist da jeg leste siste boka i serien i fjor, men Angie Sage skriver på en ny serie fra samme univers. Yay! Jeg gleder meg.

Septimus Heap blir erklært død dagen han blir født. Samme natt finner Septimus' far, Silas, en bylt i snøen. Det viser seg å være en nyfødt jente. Silas tar henne med seg hjem, og han og kona Sara kaller henne Jenna. Men hvem er egentlig Jenna, og hva skjedde med deres egen sønn, Septimus?

Det er så mye bra med denne serien. Noen vil kanskje si at serien er for litt yngre barn, men jeg synes ikke det. Den passer for alle. Hvis du liker det du leser, må du ikke la andre fortelle deg noe annet.

Serien består av Magi, Skyggen, Alkymi, Toktet, Sirene, Mørke og Ild.

Her har du mine topp 10 fantasybøker. Jeg kunne nevnt mange andre, men jeg valgte de som imponerte meg mest eller som har vært viktige for meg. Har du lest noen av dem? Hva synes du om dem?

- Anna

tirsdag 6. januar 2015

Will Grayson, Will Grayson av John Green og David Levithan

Tittel: Will Grayson, Will Grayson
Forfatter: John Green og David Levithan
Sider: 308
Sjanger: Contemporary, Realistisk Fiksjon
Baksidetekst:
WILL GRAYSON, MEET WILL GRAYSON.

One cold night, in a most unlikely corner of Chicago, two strangers cross paths. Two teens with the same name, running in two very different circles, suddenly find their lives going in new and unexpected directions, culminating in heroic turns-of-heart and the most epic musical ever to grace the high-school stage. 

Mine tanker:
Det er lenge siden jeg leste noe av John Green. Sommerferien faktisk. Da jeg fikk Will Grayson, Will Grayson til jul, bestemte jeg meg for å lese den så fort jeg var ferdig med The Slow Regard of Silent Things. Jeg angrer ikke på at jeg gjorde det!

Jeg kunne ikke legge fra meg Will Grayson, Will Grayson. Så god er den. Jeg innså ganske fort at denne boka kom til å bli fantastisk, og det gjorde den. Jeg hadde ganske høye forventninger til boka, både på grunn av at jeg tidligere har likt John Greens bøker veldig godt, men også fordi en av mine gode venner sa at hun likte den godt. Likevel greide boka å innfri mine forhåpninger, og til og med overgå dem. Jeg likte Will Grayson, Will Grayson utrolig godt!!!

Karakterene er det som driver boka fremover. Selv om historien i boka er veldig god, usedvanlig god i denne sjangeren (en sjanger som oftest er karakterdrevet), er dette karakterens historie. Dette er Will, Will, Tiny, Jane, Gideon og alle de andres historie. Her er det de som regjerer, og det gjør de med stil. De er veldig komplekse til å være ungdomsbøker. Ikke misforstå meg. Jeg elsker ungdomsbøker, men av og til føles det som om forfatteren ikke tar ungdommer seriøst. Som om ungdommer ikke er like komplekse som voksne. Heldigvis er det mange forfattere der ute som tar ungdom seriøst, og John Green og David Levithan er noen av dem.

Jeg har ikke lest noe av David Levithan før. Hørt mye om ham, ja, men ikke lest noe av ham. Alt jeg har hørt er gode ord, så jeg kommer garantert til å lese bøkene hans før eller senere. Forhåpentlig vis før. Etter å ha lest Will Grayson, Will Grayson kan jeg egentlig ikke skjønne hvorfor jeg ikke har lest noe av ham tidligere. Språket hans er genialt, og jeg må innrømme, så mye som jeg elsker John Greens bøker, likte jeg aller best David Levithans del av Will Grayson, Will Grayson.

Perspektivet i Will Grayson, Will Grayson skifter mellom Will og Will. Dette kan virke veldig vanskelig å holde styr på, men det er det ikke. John Green og David Levithan har skrevet om hver sin Will Grayson, og de har gjort dem veldig forskjellige. Samtidig er det noen likhetstrekk mellom karakterene. Jeg likte veldig godt hvordan dette fungerte, og fungerte gjorde det. Jeg var aldri forvirret, og det er slik det skal være. Selv om det er førsteperson som forteller, skal det være mulig å skille dem fra hverandre, og det var veldig lett her.

Will Grayson, Will Grayson er en god blanding av morsom og trist. Av og til satt jeg med tårer i øynene, og andre ganger satt jeg og lo høyt. Jeg vet ikke om dette betyr så mye for andre siden jeg er en veldig emosjonell person og gråter av det meste... I tillegg er humoren min kanskje litt dårlig, men ikke fortell meg at jeg sa det, jeg elsker humoren min :)

Boka tar opp mange viktige temaer, og jeg synes John Green og David Levithan gjør dette på en veldig viktig måte. De tar opp temaer som depresjon, homofili, kjærlighet, vennskap, familie og mange andre. Noe av det jeg likte veldig godt var at dette ikke var en typisk homo-bok; det at noen av karakterene var homofile var bare slik det var, og de gjorde ikke så mye ut av det. Det ble helt naturlig. Boka viste variasjon når det gjaldt homofile, og den holdt seg ikke til stereotypene. Tusen takk! Slike bøker trengs. Slike bøker kan hjelpe ungdom som sliter med hvem de er, og jeg er så glad for at den er så bra.

Som du skjønner, likte jeg Will Grayson, Will Grayson veldig godt, og jeg kommer garantert til å lese Looking for Alaksa og Let it Snow, de to siste bøkene til John Green som jeg ikke har lest, og jeg kommer garantert til å lese noe av David Levithan.

- Anna

mandag 5. januar 2015

The Slow Regard of Silent Things av Patrick Rothfuss

Tittel: The Slow Regard of Silent Things
Forfatter: Patrick Rothfuss
Serie: The Kingkiller Chronicle #2.5
Sider: 149
Sjanger: Fantasy
Baksidetekst:
Deep below the University, there is a dark place. Few people know of it: a broken web of ancient passageways and abandoned rooms. A young woman lives there, tucked among the sprawling tunnels of the Underthing, snug in the heart of this forgotten place.

Her name is Auri, and she is full of mysteries.

The Slow Regard of Silent Things is a brief, bittersweet glimpse of Auri's life, a small adventure all her own. At once joyous and  haunting, this novella offers a chance to see the world through Auri's eyes. And it gives the reader a chance to learn things that only Auri, one of The Kingkiller Chronicle's most enigmatic characters, knows...

Full of secrets and mysteries, this is the story of a broken girl trying to live in a broken world.

Mine tanker:
Dette er den søteste boka jeg noen gang har lest! The Slow Regard of Silent Things er IKKE bok nummer tre i The Kingkiller Chronicle, bare så det er sagt. Det er sikkert noen som ville blitt litt skuffet hvis de trodde det. Dette er en novelle som omhandler en av karakterene i serien, Auri. Derfor vil jeg si allerede nå: Har du tenkt til å lese Pat Rothfuss' bøker, er dette ikke boka du skal starte med. Som han selv sier i forordet vil ikke denne boka gi mening hvis man ikke har litt innsikt i verdenen i serien. Du må starte med The Name of the Wind, som er bok én.

The Slow Regard of Silent Things har det søteste coveret, som passer perfekt til historien. Coveret avbilder Auri, og det er utrolig bra designet. Det er lett for meg som har lest boka å si at det passer, kanskje ikke så lett for dere som ikke har det å forstå. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det, men dere må bare tro meg når jeg sier det. Det passer perfekt.

Dette er ikke noen vanlig historie. Det er kun én karakter, ingen dialog, og andre ting som en vanlig historie mangler også. Likevel er dette en av de vakreste bøkene jeg har lest. Språket er utrolig poetisk, og selv om det ikke skjer så mye, fanget The Slow Regard of Silent Things meg. Jeg måtte vite hva som kom til å skje videre.

Auri er en utrolig interessant karakter. Hun er ikke helt ok; hun er litt ødelagt inni seg, og hun er en av de mest interessante karakterene i The Kingkiller Chronicle. Jeg likte veldig godt å lære mer om henne. Her får man et innblikk i hennes liv, hva som driver henne, hvordan hun lever. Der var gøy å lære mer om henne, samtidig som det var litt trist - hun har det ikke lett.

Historien går over seks dager. Auri går å venter på "ham", jeg ser for meg at dette er Kvothe, hovedpersonen i The Kingkiller Chronicle. Hele tiden går hun å tenker på hva hun skal gi ham; de pleier å gi hverandre en gave når de møtes. Gaven må være perfekt, tenker hun. Det er veldig interessant å se hvordan hun tenker på Kvothe, og hva det er hun fokuserer på.

Hele boka er full av illustrasjoner. De er utrolig vakre og skaper en spesiell stemning. Det er Nate Taylor som har tegnet disse. Tegningene passer perfekt til historien, og de gjør denne boka enda bedre.

Auri tenget av Nate Taylor

Helt på slutten av boka har Pat Rothfuss skrevet en "author's note", en liten hilsen fra forfatteren. Kan jeg kalle det det? Jeg vet ikke helt hva jeg skal kalle det. Men, i hvert fall, dette er et veldig fint skrevet notat om hvordan boka ble til. Her skriver han at dette er ikke en bok som er for alle. Dette er ikke boka for dem som vil ha en vanlig historie, dette er for dem som sympatiserer med Auri, som kjenner seg igjen i henne - de som er litt ødelagt inni; the slightly broken people, skriver han. Jeg synes dette var utrolig fint skrevet. Jeg tror nemlig at dette gjelder de fleste av oss. Hvem har gått gjennom livet uten å møte hindringer, noe som sårer én? Ingen, vil jeg si. Hva vil jeg med dette? Jeg vet ikke, men jeg vet at det ikke er rart å av og til føle seg trist. Jeg tror vi alle har godt av det, selv om det gjør vondt der og da. Vi blir sterkere etterpå, og uansett hvor vondt det gjør, det blir bedre. Det er helt sikkert.

Anmeldelser av tidligere bøker:
The Name of the Wind - bok 1
The Wise Man's Fear - bok 2

- Anna

lørdag 3. januar 2015

Dream Country av Neil Gaiman

Tittel: Dream Country
Forfatter: Neil Gaiman
Illustratør: Kelley Jones, Malcolm Jones III, Colleen Doran og Charles Vess
Serie: The Sandman #3
Format: Grafisk Roman
Sider: 160
Sjanger: Horror, Fantasy
Baksidetekst: 
Dream Country

Four unique episodes make up the tapestry of this third of twelve volumes collecting the complete run of THE SANDMAN: the World Fantasy Award-winning tale of the first performance of William Shakespeare's A Midsummer Night's Dream; the story of Calliope, a beautiful muse enslaved by a novelist to fees his need for material; a cat's-eye view of the tyranny of mankind; and the final memoir of an immortal, indestructible woman who only wants to die. Also included as an additional bonus is Neil Gaiman's original script to "Calliope," annotated by the writer and the artist.

Mine tanker:
Dream Country er det tredje volumet i Sandman-serien. I dette volumet er det ingen historie som går gjennom boka som en rød tråd. Dream Country er fire frittstående historier, som gir oss et innblikk i Morpheus som karakter og hans verden.

Jeg likte disse fire historiene veldig godt. De er veldig forskjellige, og jeg liker best den med katten. Det er en "søt" historie til å være en Sandman-historie. Noen av de andre, Calliope for eksempel, er ganske forstyrrende. Men det er vanlig for historier i denne serien...

Dream Country er ikke like god som de to første. Den er mer som et lite avbrekk fra de lange historiene. Jeg likte den veldig godt, men jeg har mer sansen for historier som strekker seg over litt lengre tid.

Det jeg synes er veldig bra med Dream Country, er at man lærer masse om Morpheus. Jeg skjønte mer av motivene hans, eller egentlig ikke... Men jeg fikk vite flere ting som hadde hendt ham, og det kan hjelpe med å forstå ham bedre. Som jeg har nevnt tidligere, er han utrolig kompleks, og derfor kan jeg aldri forstå ham fullt ut. Men noe kan jeg forstå, og Dream Country har hjulpet meg på veien.

Jeg likte Dream Country veldig godt, men den er ikke like god som de to første. Anbefales!

Anmeldelser av tidligere bøker:
Preludes & Nocturnes - bok 1
The Doll's House - bok 2

- Anna