Queen of Sorcery av David Eddings

Tittel: Queen of Sorcery
Forfatter: David Eddings
Serie: The Belgariad #2
Sider: 447
Sjanger: Fantasy
Språk: Engelsk
Baksidetekst:
Mistress of the will and the word...

Lagends tell how Belgarath the sorcerer and his daugther Polgara defeated the evil God Torak, imprisoning him in an endless sleep. But now a priest of Torak is racing to his God with the Orb of Aldur - racing to reawaken him.

Belgarath and Polgara are on his trail. With them is Garion, a simple farm boy only months before. And with each league the group travel - through Arendia and Tolnedra and on into Nyissa, the land of the Serpent Queen - the power of sorcery is growing in Garion...

QUEEN OF SORCERY is the second book in a magnificent fantasy epic set against a history of seven thousand years of struggles between Gods and Kings and men.

Mine tanker:
Jeg er egentlig litt usikker på hva jeg synes om denne boka. Den er kjempebra skrevet, historien er spennende og alt sånn, men likevel er jeg litt usikker. Jeg brukte litt tid på å komme meg inn i boka. Jeg tror at det kan ha noe med det at det er utrolig lenge siden jeg leste første boka, og at jeg brukte lang tid på å huske hvem som var hvem og slikt. Jeg tror også at dette kan ha noe med at jeg er litt usikker på boka. 

Teknisk er boka fantastisk. Den er veldig godt skrevet og utrolig spennende. Til tider er den nesten umulig å legge vekk. Hvis  du liker Ringenes Herre, er dette virkelig boka for deg. 

Hovedpersonen er Garion. Til tider er det litt vanskelig å forstå hva slags person han er. Han virker som en helt gjennomsnittlig person, bortsett fra at han kan bruke magi. Det hendte av og til (sjeldent) at jeg ikke skjønte helt hvorfor han reagerte slik han gjorde. Han har et veldig nært forhold til Polgara, eller Aunt Pol som han kaller henne. Hun er det nærmeste han kommer en mor, siden begge foreldrene hans døde da han var liten. Jeg liker godt hans vennskap til Ce'Nedra. Hun er en snodig karakter. I det ene øyeblikket ser hun nesten opp til Garion, og i det neste rakker hun ned på ham. Store deler av tiden krangler de, men de er likevel gode venner. 

Hvis du har lest Arven-syklusen til Christopher Paolini, vil du se tydelige likhetstrekk med denne serien. Dessverre. Paolini har vært litt for inspirert av The Belgariad og Ringenes Herre da han skrev om Eragon. Men hva annet kan man forvente seg. Han var jo bare femten da han skrev den første boka. 

Jeg vil anbefale denne boka, men du må lese første boka, Pawn of Prophecy, først. Ellers vil du ikke forstå noen ting!

- Anna