September - en oppsummering

Da var september også over. Månedene flyr. Det har egentlig ikke skjedd stort denne måneden. Jeg har for det meste brukt tid på skole, men nå er det høstferie. Yay!

BØKER

1. Daredevil av Bendis og Maleev Ultimate Collection, Book 1

2. Kingsman: The Secret Service av Mark Millar

3. The Sky is Everywhere av Jandy Nelson

4. Deadpool: Dead Presidents av Posehn, Duggan og Moore

5. Black Widow: The Finely Woven Thread av Edmondson og Noto

6. The Unbecoming of Mara Dyer av Michelle Hodkin

7. Saga, Volume One av Brian K. Vaughan og Fiona Staples

8. Xenocide av Orson Scott Card

9. Beauty Queens av Libba Bray

10. Touch of Power av Maria V. Snyder

Wow! Jeg har faktisk lest ti bøker denne måneden. Vel, jeg har lest fem bøker og fem tegneserier, men likevel... Jeg er veldig fornøyd. Dette har vært en god måned, og i tillegg har jeg lest mye bra! Jeg kunne ikke vært mer fornøyd. Noen av bøkene jeg har lest har vært middelmådige, men andre har vært veldig gode, og jeg har likt alle tegneseriene kjempegodt. Jeg har virkelig fått sansen for Marvel-serier. 

Min favoritt denne måneden var...

SAGA, VOLUME ONE av Brian K. Vaughan og Fiona Staples

Det var Saga, Volume One som overrasket meg mest denne måneden. Jeg har hatt den stående på hylla lenge, men har ikke plukket den opp før nå. Det kan jeg ikke forstå hvorfor. Hvorfor leste jeg ikke Saga tidligere? Saga er fantastisk på så mange måter. Les min anmeldelse her.

FILMER

1. Kingsman: The Secret Service (to ganger)

2. The Man From U.N.C.L.E.

3. The Fall

4. Spider-Man 2

5. Ravnen flyr

6. The Scorch Trials

Jeg har sett en del filmer denne måneden, og til og med en to ganger. De aller fleste likte jeg kjempegodt, bortsett fra Ravnen flyr, som var en islendingesaga vi så på skolen. Den var bare veldig dårlig... Så dårlig at den ble morsom. De andre, derimot, var kjempegode, og jeg er så fornøyd med filmene jeg har sett denne måneden.

Min favoritt denne måneden var...

THE MAN FROM U.N.C.L.E.

The Man From U.N.C.L.E. var rett og slett fantastisk. Filmen er basert på en TV-serie fra 60-tallet med samme navn. Den handler om en CIA-agent, Napoleon Solo (Henry Cavill), og en KGB-agent, Illya Kuryakin (Armie Hammer),  som blir tvunget til å jobbe sammen, og den er kjempemorsom og spennende. Dette er en fantastisk film, og hvis du ikke har sett den vil jeg anbefale deg å se den med en gang!

MINE INNKJØP

Jeg har kjøpt en del bøker denne måneden, men jeg har for en gangs skyld lest flesteparten av dem. Det er kun tre jeg ikke har lest. Bøkene jeg har kjøpt er The Sky is Everywhere av Jandy Nelson, (jeg har egentlig ikke kjøpt denne, jeg vant den i en giveaway på Instagram), Kingsman: The Secret Service av Mark Millar, Daredevil: The Man Without Fear! av Bendis og Maleev Ultimate Collection, Book 2, Black Widow: The Finely Woven Thread av Edmondson og Noto, Lair of Dreams av Libba Bray, Beauty Queens av Libba Bray, Touch of Power av Maria V. Snyder og Library of Souls av Ransom Riggs. Jeg er veldig fornøyd med bøkene jeg har kjøpt, og de tre jeg ikke allerede har lest, kommer jeg til å lese veldig snart.

Hvordan har din måned vært?

- Anna

Touch of Power av Maria V. Snyder

Tittel: Touch of Power
Forfatter: Maria V. Snyder
Serie: Healer #1
Sider: 390
Sjanger: Fantasy
Handling:
THEY DESTROYED HER WORLD.
BUT SHE IS THEIR ONLY HOPE...

Avry's power to heal the sick should earn her respect in the plague-torn land of Kazan. Instead she is feared. Her kind are blamed for the horrifying disease that has taken hold of the nation.

When Avry uses her forbidden magic to save a dying child, she faces the guillotine. Until a dark, mysterious man rescues her from her prison cell. His people need Avry's magic to save their dying prince. The very prince who first unleashed the plague on Kazan.

Saving the prince is certain to kill Avry - yet she already faces a violent death. Now she must choose - use her healing touch to show the ultimate mercy or die a martyr to a lost cause?

Mine tanker:
Det var egentlig ganske tilfeldig at jeg plukket opp Touch of Power av Maria V. Snyder. Jeg har ikke lest noe av henne før, men jeg har en annen bok av henne i hylla mi, Poison Study, som jeg gleder meg til å lese. Jeg hadde ikke noen spesielle forventninger til denne boka, og jeg tror det var greit. Touch of Power er en helt grei bok.

Ideen bak boka synes jeg er veldig god. Det er en stilig type magi Maria V. Snyder har funnet på, med magi knyttet til forskjellige elementer (død, liv, skog, jord, stein, luft, og noen andre jeg ikke husker). I tillegg til magikerne er det healerne. Avry, hovedpersonen, er en healer. De var veldig respekterte før pesten kom, men så fikk de skylden for den, og det førte til at mange healere ble drept, og resten ble drevet på flukt. Jeg synes måten healernes magi funker på er veldig kul. De tar skadene eller sykdommen pasienten har og overfører den til seg selv. Det er annerledes fra de fleste andre bøker jeg har lest, og jeg synes det virker mer realistisk. I tillegg må healerne kunne mye om urter og medisiner, så det er ikke allmektige. Takk og lov!

Jeg likte karakterene, og det var morsomt å lese om Avry og Kerrick som kranglet. Det hendte jeg lo høyt på grunn av dem. Belen likte jeg også veldig godt. Avry gir ham kallenavnet "Poppa Bear", og det passer perfekt.

Dessverre var biter av boka litt for forutsigbare, og det gjelder spesielt romansen i boka. Det tok ikke lang til før jeg hadde skjønt hva som kom til å skje, og da det skjedde var det egentlig bare litt kleint skrevet. Såpass kleint at det ble morsomt. Seriøst, jeg har lest bedre skrevet fanfiction... *Sukk* Vel, sånn kan det gå...

Andre deler av boka var litt klisjé. Det var en del fantasyklisjeer og romanseklisjeer, og selv om det ikke var det verste som kunne skje, irriterte det meg litt. Det hendte at jeg følte at jeg hadde lest boka før, bare med noen andre karakterer og en annen setting. Det er altfor mange ungdomsbøker i fantasysjangeren som ligner på Touch of Power...

Touch of Power var underholdende, men litt for forutsigbar. Jeg vet ikke om jeg kommer til å fortsette og lese serien.

- Anna

Beauty Queens av Libba Bray

Tittel: Beauty Queens
Forfatter: Libba Bray
Sider: 390
Sjanger: Contemporary
Handling:  
SURVIVAL. OF THE FITTEST.

The fifty contestants in the Miss Teen Dream Pageant thought this was going to be a fun trip to the beach, where they could parade in their state-appropriate costumes and compete in front of the cameras. But sadly, their airplane had another idea, crashing on a desert island and leaving the survivors stranded with little food, little water, and practically no eyeliner. 

What's a beauty queen to do? Continue to practice for the talent portion of the program - or wrestle snakes to the ground? Get a perfect tan - or learn to run wild? And what should happen when the sexy pirates show up?

Welcome to the heart of non-exfoliated darkness.

Mine tanker:
Jeg vet ikke helt hva som fikk meg til å kjøpe Beauty Queens. Den er helt utenfor hva jeg vanligvis pleier å lese, og jeg var ikke sikker på om jeg kom til å like den. Men siden boka er skrevet av Libba Bray, hun skrev The Diviners som jeg likte kjempegodt, valgte jeg å gi boka en sjanse. Det er jeg så glad for. Jeg hadde ikke sett for meg at jeg kom til å like Beauty Queens så godt som jeg gjorde.

Beauty Queens er lett å lese og veldig morsom. Det hendte flere ganger at jeg lo høyt. Selve scenarioet er ganske spesielt: missekonkurransedeltakere strander på en øde øy. Miss America møter Lord of the Flies. Men hvordan går det egentlig med disse femti jentene? Vel, for å si det som det er, etter å ha lest denne boka kommer jeg aldri til å undervurdere mitt eget kjønn igjen. Det er helt klart.

Beauty Queens er ikke bare lett og morsom. Hele veien ligger det seriøse undertoner under, og boka tar opp temaer alt for få bøker tar opp. Vi møter et samfunn som er veldig opptatt av utseende, og dette gjelder spesielt for jenter. Det skumle er at det er slik vårt samfunn er i dag, og det er utrolig viktig at noen setter ord på dette. Jenter må takle et utrolig stort press når det kommer til hvordan vi skal se ut, men også når det gjelder oppførsel. Vi skal være pene, smile og vinke, og så veldig mange meninger blir egentlig ikke oppfordret til å ha. Vel, det er forskjellig fra person til person, men det er helt tydelig for eksempel på nettet. Hvis en jente har skrevet en lang kommentar på et innlegg et eller annet sted, ender kommentaren ofte med "men det er bare min mening", "sorry for at jeg ranta" eller noe annet unnskyldende. Jeg merker selv at jeg ofte ender med "tror jeg" selv om jeg er helt sikker på at det jeg sier eller skriver er riktig. Hvorfor er det slik i 2015? Hvorfor kan ikke vi jenter få lov til å virke sikre på oss selv? Jeg er så glad for at noen endelig tar det opp. Vi trenger flere bøker som dette.

I tillegg likte jeg også veldig godt at Libba Bray har skrevet om mange forskjellige typer jenter. Hun skriver om heterofile jenter, homofile jenter, trans jenter, cis jenter, fargede jenter, hvite jenter, smarte jenter, dumme jenter, funksjonshemmede jenter og funksjonsfriske jenter og de blir alle behandlet likt av Libba Bray. Ingen var mindre viktige, og det var så gøy å bli kjent dem. De var alle spesielle på sin måte, og alle hadde sitt å bidra med. Tusen takk for et så omfattende portrett av jenter.

Libba Bray gjør også narr av stereotyper. Det er egentlig ganske genialt. Hun skaper mye humor, og jeg får ikke følelsen av at jeg har sett det før. Samtidig er det et stikk til filmer og annen ungdomslitteratur. Jeg har lest noen bøker som var skyldige i mange av stereotypene hun nevner, og det gjør det bare enda bedre.

Boka var litt klisjé til tider, men for min del gjorde det ikke så veldig mye. Av og til gjør det ikke noe med klisjeene, og de kan være ganske morsomme. En veldig sjelden gang var det litt irriterende, men det var ikke med på å trekke ned min oppfatning av boka noe særlig.

Beauty Queens var en interessant, morsom og gøy bok å lese, og det passet perfekt å lese den etter den ganske tunge Xenocide. Jeg anbefaler Beauty Queens for alle jenter, men gutter oppfordres også til å lese den.

- Anna

Xenocide av Orson Scott Card

Tittel: Xenocide

Forfatter: Orson Scott Card
Serie: Ender's Saga #3

Sider: 441

Sjanger: Science fiction, klassiker

Handling:

HE HAS SHAPED HISTORY

BUT CAN HE PREVENT 

ANOTHER ATROCITY?

The award-winning science fiction epic that began with ENDER'S GAME and SPEAKER OF THE DEAD continues...

Mine tanker:

Det er utrolig lenge siden jeg leste de andre bøkene i Ender's Saga. Det var mye jeg hadde glemt, og begynnelsen gjorde det meg veldig forvirret. Heldigvis kom det tilbake til meg etterhvert, og da begynte boka å bli bra. Xenocide er en tung bok, og ikke i nærheten så genial som Ender's Game, men den var underholdende og tankevekkende.

For dere som ikke vet hva xenocide betyr, så er det utryddelsen av en hel intelligent rase. Vi har flere lignende ord. Homicide er mord, suicide er selvmord, genocide er utryddelse av en etnisk gruppe, og xenocide er da utryddelsen av en intelligent rase, og da snakker jeg om romvesener. Aliens. 

Xenocide tar opp veldig mange etiske temaer, og stiller mange viktige spørsmål. Spørsmål som er like reelle nå, som da boka ble skrevet 1991. Hvor langt har vi for eksempel lov til å gå for å redde oss selv? Har vi rett til å utrydde en hel art intelligente vesener bare for å redde oss selv? Eller har de mer rett til å leve enn oss? Det er spørsmål som ikke så ofte blir stilt i science fiction, og spesielt ikke i de historiene om romvesener, og da oftest den typen som angriper Jorda. 

Boka tar for seg det som skjer etter Ender's Game, men også Speaker for the Dead, selv om det er på en mye mindre skala. Ødeleggelsene fra bok én er store, og det er vanskelig å si om det som skjedde var riktig eller ikke. Spesielt Ender er veldig påvirket av dette. Hvis han ikke hadde vært det, hadde han ikke vært et menneske. Derfor likte jeg godt å se hvordan han koper meg skylden, og det er ofte noe jeg synes mangler i science fiction. Hadde vi egentlig rett? Hadde vi lov til å gjøre det vi gjorde? 

Xenocide er helt klart en av de tyngste bøkene jeg har lest. Det er veldig mange filosofiske samtaler og mye vitenskapelig språk. Det var flere ganger jeg ikke hang med, og jeg har ikke peiling på om vitenskapen faktisk stemmer eller ikke. Likevel var det interessant å lese, og jeg ble tvunget til å tenke annerledes enn jeg vanligvis gjør. Det er på denne måten Ender's Game skiller seg fra resten av serien. Den første boka er mye mer rett fram og action, mens resten av serien handler om snøskredet som handlingene i den første boka satte i gang. 

Det som irriterte meg mest var at det var veldig mye portugisisk i boka. Ender lever i en portugisisk koloni på planeten Lusitania. Derfor var det mange som snakket portugisisk der. Så det gir mening, men jeg forstår ikke portugisisk. Mye var oversatt, men det var likevel noe som ikke var det, og jeg følte at jeg mistet noe. Det går hvis det bare er et ord her eller der, men av og til var det hele setninger. Det var ikke så gøy...

Historien var veldig spennende. I motsetning til bok to, var det noe som stod på spill, og jeg var redd for at de ikke skulle klare det. Den var ikke like spennende som Ender's Game, men mye mer spennende enn Speaker for the Dead. Ender in Exile, som er mellom bok én og to, er ikke i nærheten en gang. 

Alt i alt likte jeg Xenocide godt, den var bedre enn bok to, men ikke i nærheten så genial som bok én. Den var litt for tung til det. 

Tidligere anmeldelser:

Ender's Game - bok 1

Ender in Exile - bok 1.5

Speaker for the Dead - bok 2

- Anna

Saga, Volume One av Brian K. Vaughan og Fiona Staples

Tittel: Saga, Volume One
Forfatter: Brian K. Vaughan
Illustratør: Fiona Staples
Serie: Saga #1
Format: Grafisk roman
Sider: 160
Sjanger: Fantasy, science fiction
Handling:
From award-winning writer BRIAN K. VAUGHAN (Y: The Last Man, television's Lost) and critically acclaimed artist FIONA STAPLES (Mystery Society, North 40), SAGA is the sweeping tale of one young family fighting to find their place in the universe. When two soldiers from opposite sides of a never-ending galactic war fall in love, they risk everything to bring a fragile new life into a dangerous old world. Fantasy and science fiction are wed like never before in the first volume of this sexy, subversive ongoing epic.

Mine tanker:
Wow! Mind blown! Det er ikke så mye annet jeg kan si om Saga, Volume One. I april kjøpte jeg det første volumet av Saga, og jeg kan absolutt ikke forstå hvorfor jeg ventet så lenge med å lese det. Det er absolutt fantastisk!!

Saga handler om Marko og Alana, to soldater på hver sin side av en intergalaktisk krig. De forelsker seg, gifter seg og får en datter sammen. Når deres overordnede får høre om dette, gjør de alt de kan for å ta livet av Marko og Alana.

Alana og Marko

Saga er veldig annerledes fra de andre tegneseriene jeg har lest. Serien blander fantasy og science fiction, og det er derfor ganske vanskelig å kategorisere den. Men alt gir mening. Det er en grundig uttenkt verden Brian K. Vaughan og Fiona Staples har skapt. Jeg er kjempeimponert, og hadde veldig vanskelig for å legge Saga fra meg. 

Jeg likte Alana og Marko kjempegodt. De var så dyktig skapt, og hadde sine gode og ikke fullt så gode sider. Selv om Alana har vinger og Marko har horn kunne disse to godt ha fantes i virkeligheten, og jeg likte kjempegodt interaksjonene mellom dem. De var så morsomme sammen, og småkranglingen deres var fantastisk. 

Historien blir fortalt av datteren deres, Hazel. Jeg likte veldig godt hvordan det fungerte, og Hazels måte å fortelle på passet perfekt til historien. Hun har små kommentarer her og der, og hadde ofte noe morsomt å si. 

Fiona Staples har gjort en fantastisk jobb med illustrasjonene. De var så vakre og detaljrike. Jeg har ikke andre ord enn: wow!

Alt med Saga, Volume One var fantastisk, og det er muligens den beste tegneserien jeg har lest! Jeg kan ikke noe annet enn å anbefale, men ikke til altfor unge. Det er en del litt grafiske bilder.

- Anna

The Unbecoming of Mara Dyer av Michelle Hodkin

Tittel: The Unbecoming of Mara Dyer
Forfatter: Michelle Hodkin
Serie: Mara Dyer #1
Sider: 452
Sjanger: Paranormal, romanse
Handling:
When Mara Dyer wakes up in hospital with no memory of how she got there, or any explanation as to why the bizarre accident that caused the death of her boyfriend and two best friends left her mysteriously unharmed, her doctors suggest she start over in a new city, at a new school, and just hope her memories gradually come back. 

But Mara's new start is anything but comforting. She sees the faces of her dead friends everywhere and now she's started to see other peoples's deaths before they happen. Is she going crazy? As if dealing with all this isn't enough, Noah Shaw, the most beautiful boy she's ever seen, can't seem to leave her alone. But does he have her best interests at heart, or another agenda altogether?

Mine tanker:
Jeg har lenge hatt lyst til å lese The Unbecoming of Mara Dyer, men det tok ganske lang tid før jeg fant den i butikken, tror muligens jeg bestilte den på nettet, og så tok det enda lenger tid før jeg fikk lest den. Shame on me... Da jeg endelig fikk lest den, likte jeg den veldig godt.

Jeg vet egentlig ikke helt hva jeg hadde forestilt meg at The Unbecoming of Mara Dyer kom til å handle om. Ofte har jeg noen tanker om hva en bok handler om før jeg har begynt å lese den, men når det kom til The Unbecoming of Mara Dyer, var jeg ikke sikker i det hele tatt. Slik boka var, var i hvert fall ikke det jeg hadde sett for meg. Den overasket meg flere ganger, og det var vanskelig å gjette seg til hva som kom til å skje.

Til tider var The Unbecoming of Mara Dyer skikkelig creepy. Det var av og til vanskelig å skille Maras fantasi fra virkeligheten, og det skapte en ekkel og surrealistisk stemning. Hva skjer faktisk, og hva er bare en del av Maras overaktive fantasi? Det var også disse delene jeg likte best.

I tillegg fikk man sakte, men sikkert vite hva som hadde skjedd i ulykken, og det ble mer og mer ubehagelig. Det var så spennende å se, men det hendte at jeg måtte legge boka fra meg fordi det ble for mye. For creepy. Likevel brukte jeg ikke lang tid på boka. Tre dager, tror jeg.

Michelle Hodkin har skapt et veldig solid persongalleri, og jeg merket fort forskjellene mellom karakterene. Ikke alle var hundre prosent tredimensjonale, men det var fordi vi fikk historien gjennom Mara, som forteller i førsteperson.

Til slutt vil jeg bare si at coveret er nydelig. Det var coveret som fanget interessen min, og det passer til boka. Det er like creepy, haha.

The Unbecoming of Mara Dyer er en veldig god bok, og jeg gleder meg til å lese resten av trilogien.

- Anna

Ny layout

Dere, jeg har akkurat laget en ny layout. Har hatt lyst til det lenge, men har ikke kommet så langt før nå. Hva synes dere? Er den bedre enn den forrige, eller burde jeg bytte tilbake igjen?

- Anna

Black Widow: The Finely Woven Thread av Edmondson og Noto

Tittel: Black Widow: The Finely Woven Thread
Forfatter: Nathan Edmondson
Illustratør: Phil Noto
Serie: Black Widow (Marvel Now) #1
Format: Grafisk roman
Sider: 144
Sjanger: Superhelt
Handling:
HOME IS WHERE THE HURT IS!

And the Black Widow has plenty of that. She may be an Avenger and an agent of S.H.I.E.L.D., but the Widow has her own mission: to atone for her past as a KGB assassin. Her methods are dirty. Her heart is cold. But her work is flawless. On an undercover assignment in Russia, she finds that the Hand of God is reaching for her - and it's as merciless as its name. Outmatched by the brute force of this powerful new villain, Natasha discovers a deadly global-spanning plot. It's a race against time, and the Widow has nowhere to turn for answers. The trail of blood and destruction will test her strength and cunning - but it may also test her faith.

Mine tanker:
Black Widow: The Finely Woven Thread er også et nylig innkjøp. Som du sikkert har skjønt, har jeg vært veldig i humør for tegneserier i det siste, og det er så mange gode der ute. Skulle ønske det var bedre utvalg av tegneserier i nærheten av hvor jeg bor. Dessverre må jeg dra et godt stykke for å få litt større utvalg...

Jeg har lenge synes at Natasha Romanoff aka Black Widow er en av de kuleste Marvel-karakterene. Hun har en utrolig spennende bakgrunn, som KGB-spion og leiemorder, men man får dessverre vite ganske lite om henne i filmene. Derfor bestemte jeg meg for å lese noen av tegneseriene om henne. The Finely Woven Thread var så god!

Scarlett Johansson spiller Black Widow i Avengers-filmene

Black Widow er mye mer seriøs enn Deadpool, som var den forrige boka/tegneserien jeg leste. Noe annet hadde ikke passet. Den minner litt om Daredevil egentlig, men Matt og Natasha er helt forskjellige som personer. Det var veldig gøy å lære mer om Natasha, og jeg likte veldig godt å se henne jobbe alene. Hun har ingen filmer hvor hun er hovedrollen, noe jeg absolutt ikke kan forstå. Kan ikke Marvel forstå at alle har lyst på en Black Widow-film?? Det hadde vært så spennende å se hvor hun kommer fra, og hvordan hun er blitt den hun er. 

Én ting jeg likte veldig godt var Natashas indre monolog. Man fikk et innblikk i tankene hennes, og det gjorde det lettere å forstå valgene hun tok. I tillegg ga det meg stor innsikt i hvem hun er som person. Det og tegningene var det jeg likte best med The Finely Woven Thread. 

Black Widow: The Finely Woven Thread var fantastisk, og hvis du bare er bitte litt nysgjerrig på hvem hun egentlig er, så må du lese denne tegneserien.

- Anna 

Deadpool: Dead Presidents av Posehn, Duggan og Moore

Tittel: Deadpool: Dead Presidents 
Forfatter: Brian Posehn og Gerry Duggan
Illustratør: Tony Moore
Serie: Deadpool (Marvel Now) #1
Format: Grafisk roman
Sider: 136
Sjanger: Superhelt
Handling:
IN WADE WE TRUST!

When a cadre of dead U.S. presidents - from George Washington to Gerald Ford - rise from the grave to terrorize their countrymen, Marvel's top super heroes can't afford to risk their public image by laying the smackdown on these American patriots. Only someone with the already-sullied reputation, indiscriminate killing skills and implicit insanity defence of a heavily armed madman can be trusted with this abhorrent operation. But who in the Marvel Universe will dirty their hands by bashing in these resurrected heads of state?

NOW! is the time for Deadpool!

Mine tanker:
For litt siden kjøpte jeg en del Marvel-tegneserier, og Deadpool: Dead Presidents var en av dem. Det kommer snart ut en film om Deadpool, hvor Ryan Reynolds spiller Wade Wilson aka Deadpool. Filmen ser kjempegøy ut, og jeg har ellers bare hørt bra ting om Deadpool, så da jeg fant Dead Presidents i bokhandelen, kjøpte jeg den. Det er jeg så glad for!

Jeg hadde hørt at Deadpool var morsom, men jeg hadde ikke sett for meg hvor morsom. Det hendte flere ganger at jeg lo høyt. Deadpool tar seg selv utrolig lite seriøst, og han har alltid en kommentar på lager. Seriøst, han holder ikke kjeft en eneste gang i løpet av 136 sider, og det er ustyrtelig morsomt. Men jeg kan forstå hvis ikke alle synes det er morsomt. Deadpool har ganske røff humor, og til tider er den ganske grov.

Ryan Reynolds som Deadpool fra Deadpool-traileren

Deadpool er ikke en typisk helt; han er en leiesoldat og snikmorder, og den eneste grunnen til at han får jobben å kvitte seg med alle de døde presidentene som har dukket opp, er at Captain America og de andre Avengers-karakterene må passe på ryktet sitt. Så egentlig er Deadpool perfekt til jobben. Han kan ikke dø, takket være en behandling han fikk en gang, han driter fullt i hva andre synes om ham og han er Canadier.

Hele historien med de døde presidentene er fantastisk. Alle de tidligere amerikanske presidentene, kjente og ukjente, har kommet tilbake fra de døde, og de er fast bestemte på å ødelegge USA. Hvorfor? Hvem vet... Deadpool har fått i oppdrag å sende dem tilbake igjen, og med Benjamin Franklins spøkelse på laget, gjør Deadpool det han kan for å kvitte seg med dem.

Tegnestilen og fortellerstilen i Deadpool er utrolig god. Tegningene er uttrykksfulle og levende, kanskje litt for detaljerte til tider, og replikkene er treffende og morsomme. Spesielt godt likte jeg det at Deadpool henvendte seg til leseren, og de andre karakterene spurte hvem han snakket til. Det var veldig kult og var med på å skape mye humor.

Deadpool var kjempegøy å lese, og jeg anbefaler på det sterkeste, men tegneserien passer ikke for yngre barn. Hvis du leter etter noe annet enn perfekte superhelter, er Deadpool tegneserien for deg.

- Anna

The Sky is Everywhere av Jandy Nelson

Tittel: The Sky is Everywhere
Forfatter: Jandy Nelson
Sider: 313
Sjanger: Contemporary, Romanse, Realistisk fiksjon
Handling: 
Lennie Walker, seventeen, Wuthering Heights obsessed, clarinet player, band geek. Also hopless romantic, prone to scattering poems all over town and as of four weeks ago, sisterless...

A heart-breaking, heart-lifting, utterly compelling and completely unforgettable novel about first love and first loss. 

Mine tanker:
For ikke så veldig lenge siden leste jeg I'll Give You the Sun av Jandy Nelson, og det er en av de beste bøkene jeg har lest i år. Derfor valgte jeg The Sky is Everywhere da jeg vant en giveaway på Instagram. For dere som ikke vet hva en giveaway er så er det når noen bestemmer seg for å gi bort noe, det er ofte snakk om bøker, til en som følger dem. Det kan være på Instagram, Tumblr, Twitter osv. Jeg var så heldig at jeg vant en slik giveaway og kunne velge en hvilken som helst bok jeg hadde lyst på. Jeg valgte The Sky is Everywhere.

Jeg har veldig blandede følelser om The Sky is Everywhere. Den har potensial til å være like god som I'll Give You the Sun, men for meg var det deler av historien som ødela det for meg. Det som ødela det for meg var at deler av historien handlet om et trekantdrama. Vær så snill... Trekantdramaer er bare utrolig kleine, og jeg synes ikke egentlig at de tilfører historien noe. Samtidig kan jeg ikke se for meg historien uten det. Jandy Nelson har gjennomført det bra, og det gir mening, men for meg ble det litt for kleint. Jeg gikk bare å ventet på at det verste skulle skje.

Ellers var det veldig mye som var kjempebra med The Sky is Everywhere. Boka er genialt skrevet, og jeg likte kjempegodt at noen av diktene til Lennie var tatt med. Jandy Nelson skriver kjempegodt, og jeg liker virkelig skrivestilen hennes. Hun bruker sammenlikninger jeg ikke har hørt før, og språket er spenstig og lekent.

"I watch them retreat into the theater arm in arm, whishing I had an eraser so I could wipe her out of this picture. Or a vacuum. A vacuum would be better, just suck her up, gone. Out of his arms. Out of my chair. For good."

I tillegg forteller Jandy Nelson veldig godt om det å miste en kjær person. Lennie har nettopp mistet søsteren sin, og vi følger Lennie mens hun prøver å takle dette. Jandy Nelson har selv opplevd et lignende tap og vet derfor hva hun snakker om. Det gjør at boka virker veldig troverdig, og denne delen av boka likte jeg supergodt. 

Litt blandede følelser om The Sky is Everywhere, ja, og jeg vil nok heller anbefale I'll Give You the Sun. 

- Anna

Topp 10 den tiende - Topp 10 dystopier

Da var det denne tiden igjen. På tide med en ny Topp 10-liste. Dette blir nok en av de siste jeg skriver. Jeg kommer til å fortsette ut året, men etter det blir det ikke noe mer. Jeg har dessverre ikke tid til disse postene lenger. De tar ganske lang tid å skrive og planlegge.

I dag skal det handle om dystopier. Jeg har lest en del dystopier, noen gode og noen ikke fullt så gode. En dystopi er det motsatte av en utopi. Det er en fremtid du helst ikke vil leve i. Her er mine ti favoritter.

1. Chaos Walking av Patrick Ness
Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har skrevet om denne serien nå, men jeg kan aldri få reklamert nok for den. Chaos Walking av Patrick Ness er helt fantastisk! Jeg kan ikke forstå hvorfor ikke flere har lest serien.

Serien handler om Todd Hewitt; den siste gutten i en by hvor det bare bor menn. Todd lever i en verden hvor alle kan høre hverandres tanker, og da er det ikke mulig å ha hemmeligheter... ikke sant? Det er i hvert fall det Todd tror inntil han finner et sted som er helt stille. Ingen lyder, ingenting. Hva er det som skjer? Og hvorfor må Todd rømme?

Les min anmeldelse av den første boka, The Knife of Never Letting Go, her.

2. More Than This av Patrick Ness
Ja, jeg er virkelig glad i Patrick Ness' bøker. Han skriver så utrolig godt, og dystopiene hans er originale og spennende. More Than This er ikke et unntak. Patrick Ness skriver om et mulig liv etter døden. Er det mer enn dette?

En ung gutt drukner. Det er det aller første vi får vite. Han drukner. Dør. Men så våkner han igjen. Hvor er han? Hva er det for et sted han har kommet til? Og er det noen andre enn ham der?

Les min anmeldelse av More Than This her.

3. Nineteen Eighty-four av George Orwell
George Orwell var en av de første klassiske forfatterne jeg leste bøker av. Det tok ikke lang tid før jeg skjønte at han var genial. Nineteen Eighty-four er skremmende på en måte mesteparten av dystopiene som blir skrevet for tiden ikke er. I de fleste dystopier går det bra til slutt, men i Nineteen Eighty-four sitter man igjen og er like frustrert etter at boka er ferdig. Det er et skremmende styresett Orwell beskriver, og mange ord og uttrykk vi bruker i dag stammer fra denne boka. Hvem har vel ikke hørt uttrykket "storebror ser deg", og ja, det er like creepy som det høres ut.

Boka beskriver et totalitært samfunn. Alle blir overvåket, og til og med tankene til folk blir holdt øye med. Wilson Smith lever midt oppi dette systemet, men han er ikke helt fornøyd. Etter hvert begynner han å gjøre opprør. Bare små ting av gangen. Så han ikke blir tatt. Men vil han klare å holde det hemmelig?

Les min anmeldelse av Nineteen Eighty-four her.

4. Kamerat Napoleon av George Orwell

Veldig dårlig bilde, jeg vet.
Sorry...

Animal Farm eller Kamerat Napoleon, som boka heter på norsk, var den første George Orwell-boka jeg leste. Det var en skremmende opplevelse. I begynnelsen virket boka som en koselig historie om dyr på en gård, men det var den ikke. Historien ble sakte, men sikkert mer og mer creepy, og jeg merket flere likhetstrekk med den russiske revolusjonen.

En dag bestemmer dyrene på Manor Farm at de skal ta over. De trenger ikke menneskene lenger. Etter å ha kvittet seg med menneskene, prøver dyrene å finne ut hvordan de best kan styre gården. Sakte, men sikkert ser man at bestemte grupper med dyr tar over, og har det virkelig blitt bedre etter at de kvittet seg med menneskene?

Les min anmeldelse av Kamerat Napoleon her.

5. The Maze Runner av James Dashner
Det er ganske lenge siden jeg leste James Dashners Maze Runner-serie, men for tiden filmes bøkene i serien. Den første filmen kom på kino i fjor, tror jeg, og den andre kommer nå i september. Serien er kjempespennende og original. Det er folk som sier at den ligner på The Hunger Games, men da kan jeg bare si at det er motsatt. The Maze Runner kom ut før The Hunger Games.

Når Thomas våkner i et slags heislignende rom, er det eneste han husker navnet sitt. Ikke noe mer. Han finner fort ut at han er i midten av en labyrint. Her bor en gruppe gutter. Alle kom dit på samme måte som Thomas. Men når det noen dager senere dukker opp en jente, er det ingen som vet hva de skal gjøre. Det eneste de vet er at de må finne en vei ut.

Les min anmeldelse av den første bok, The Maze Runner, her.

6. Gone av Michael Grant
Gone var én av de første dystopi-seriene jeg leste. Jeg ble helt hekta, og for noen år siden leste jeg den siste boka, som var helt fantastisk. Gone har en helt spesiell plass i hjertet mitt. Den er kjempespennende, og i tillegg er den sykt creepy. Serien er ikke noe for dem som blir lett skremt..

En dag skjer det, det som ingen trodde kunne skje. Alle over femten år forsvinner, og det dannes en kuppel rundt Perdido Beach, California. I begynnelsen synes barna det er spennende og gøy. Ingen voksne! De kan gjøre akkurat som de vil. Men hva skal de gjøre når de begynner å gå tom for mat? Og hva med de barna som begynner å mutere?

Les min anmeldelse av den tredje boka, Løgner, her.

7. Ready Player One av Ernest Cline
Ready Player One er nok egentlig en science fiction-bok, men den kan like fint klassifiseres som en dystopi. I hvert fall er det en genial bok! Det var litt tilfeldig at jeg leste den; jeg trodde ikke egentlig den var noe for meg, men så feil er det mulig å ta. Ready Player One er helt utrolig, og jeg synes det var kjempegøy med alle referansene til 80-tallets popkultur. Nå ser det ut som om Steven Spielberg skal lage en film av boka og at Ernest Cline skriver på en oppfølger. Jeg gleder meg så mye!!

Året er 2044. Jorda er overbefolket, men de det er nesten ingen som lever i den virkelige verden lenger. De lever alle sammen i spillet OASIS. Wade Owen Watts er intet unntak. Nå er skaperen av OASIS på letning etter en arving til imperiet sitt. Han bestemmer seg for å lage en konkurranse, og lover at den som vinner skal arve alt. Selvfølgelig må Wade være med på det. Men er OASIS så bra som Wade alltid har trodd?

Les min anmeldelse av Ready Player One her.

8. The Hunger Games av Suzanne Collins
Jada, selvfølgelig måtte The Hunger Games meg på denne lista. Noen vil kanskje synes at jeg setter den litt langt ned på lista, men for meg er det her den passer. The Hunger Games er veldig spennende, og serien er kjempekjent hele verden over. Den siste filmen kommer ut nå i november, og jeg gleder meg kjempemye. Hvis den er som den forrige, må den være bra.

Det som tidligere var USA er delt i tretten områder, hovedstaden, Capitol, og de tolv distriktene. For å holde styr på distriktene, arrangeres det årlige Hunger Games, hvor tjuefire barn, én gutt og én jente fra hvert av distriktene må sloss mot hverandre til kun en står igjen levende. Katniss Everdeen bor i distrikt tolv. Det fattigste av de alle. Når lillesøsteren hennes blir trukket ut til å delta i årets Hunger Games, melder Katniss seg frivillig. Hvordan kommer det til å gå med Katniss i lekene?

9. A Clockwork Orange av Anthony Burgess 
Enda en klassiker. Jeg må innrømme at A Clockwork Orange var en tung bok. Det er derfor den ikke kommer høyere opp på lista. Ellers er det en utrolig bok. Den skremte meg skikkelig, at noen kan være så grusomme, og jeg taklet bare små doser av boka av gangen. Det er sjeldent det skjer, og vanligvis betyr det at jeg ikke liker boka. Slik var det ikke med A Clockwork Orange. Boka var bare så utrolig intens.

Vi følger tenåringen Alex. Han interesserer seg for vold, sex og klassisk musikk, spesielt Beethoven. Alex er leder for en gjeng som herjer i gatene og bryr seg mitt bak om andre. Det er en marerittversjon av fremtiden Anthony Brugess har sett for seg, og av alle dystopiene jeg har lest, er dette den mest forstyrrende. I de fleste bøker blir onde handlinger forklart på en eller annen måte, både gode og dårlige grunner, men Alex' eneste grunn er at han liker det...

Les min anmeldelse av A Clockwork Orange her.

10. The Bone Season av Samantha Shannon
The Bone Season er en ganske ny dystopisk serie. Jeg synes ideen bak serien er utrolig god, og Samantha Shannon skriver bra. Til nå har to av bøkene kommet ut, og jeg likte dem veldig godt. Ideen er original, og fremtiden Shannon har skapt er nøye gjennomført.

Paige Mahoney lever i en verden hvor noen mennesker blir sett på som kriminelle bare ved å leve. Hun er nemlig en clairvoyant, en som kan ta kontakt med åndeverdenen, og i verdenen hun lever er dette forbudt. De blir jaktet på, og er ikke trygge noen steder. Men hvorfor er det slik? Og hvor blir det av de som blir fanget?

Les min anmeldelse av den første boka, The Bone  Season, her.

Det var alt for denne gang. Har du lest mange dystopier? Noen favoritter?

- Anna

Kingsman: The Secret Service av Mark Millar

Tittel: Kingsman: The Secret Service
Forfatter: Mark Millar
Illustratør: Dave Gibbons
Format: Grafisk Roman
Sider: 180
Sjanger: Thriller
Handling:
FROM THE WRITER OF KICK-ASS, THE ARTIST OF WATCHMEN, AND THE DIRECTOR OF X-MEN: FIRST CLASS!

Around the globe, pop-culture celebrities are being abducted and no one knows why. Jack London - superspy - is on the cause.

But Jack has problems of his own: a deadbeat sister and her out-of-control son. Young Eggsy has fallen in with the wrong crowd, and his life is circling the drain. Only Jack stands between his nephew and a jail cell. But seeing something of himself in Eggsy, Jack offers him one last chance for a future - in spy school. Out of his element, surrounded by the best and the brightest, are Eggsy's street smarts enough for him to make a secret agent? Does he have what it takes to help his uncle find the celebrities and save the world?

Class conflict meets the war on terror as Mark Millar, Dave Gibbons and Matthew Vaughan reinvent espionage for the 21st century. 

Mine tanker:
Jeg kjøpte Kingsman: The Secret Service kort tid etter at jeg så filmen med samme navn. Jeg likte filmen utrolig godt; det er en av de beste jeg har sett på lenge! Den og The Man From U.N.C.L.E.. Jeg ville gjerne lese tegneserien filmen var basert på, og da jeg fant Kingsman i bokhandelen, kunne jeg ikke dy meg. Jeg måtte ha den.

Egentlig så holder jeg på å lese The Sky is Everywhere av Jandy Nelson nå, men jeg følte at jeg trengte en liten pause fra boka, og da tenkte jeg at Kingsman var perfekt å lese. Filmen Kingsman er genial. Jeg likte den så utrolig godt, og tegneserien var også veldig god. Den er kort, og det tok meg under én dag å lese hele historien. Historien var litt annerledes fra filmen, men det gjorde ikke noe. Handlingen var den samme selv om detaljene var annerledes.

Tegneserien handler om unge Gary 'Eggsy' Unwin, som blir rekruttert av onkelen sin til å bli spion. Spørsmålet er om Eggsy klarer prøvelsene som ligger foran ham. I tillegg har flere kjendiser forsvunnet. Eggsy blir nødt til å hjelpe onkelen sin med å finne svaret på hva det er som skjer.

Tegneserien var veldig underholdende, og den var et perfekt avbrekk fra The Sky is Everywhere. Historien var spennende, og det var gøy å se Eggsy vokse som person; fra en ung gutt med problemer med loven til en ung mann som prøver å gjøre sitt aller beste.

Jeg vil anbefale Kingsman: The Secret Service hvis du er på leting etter gode tegneserier. Kingsman er veldig spennende, men filmen er nok hakket bedre.

- Anna

Daredevil av Bendis og Maleev Ultimate Collection, Book 1

Tittel: Daredevil
Forfatter: Brian Michael Bendis
Illustratør: Alex Maleev, David Mack, Manuel Gutierrez og Terry Dodson
Serie: Daredevil Ultimate Collection #1, Daredevil Marvel Knights #3, #4 og #5
Format: Grafisk roman
Sider: 480
Sjanger: Superhelt
Handling:
During a character-defining run, Brian Michael Bendis crafted a pulp-fiction narrative that exploited the Man Without Fear's rich tapestry of characters and psychodrama, and resolved them in an incredibly nuanced, modern approach. Earning an Eisner Award for Best Continuing Series, Bendis and artist Alex Maleev restored Daredevil to a luster worthy of the all-time greats. Now, their historic collaboration is collected across three titanic trade paperbacks!

Collecting Daredevil #16-19 and #26-40 - written by Bendis and illustrated by Maleev with David Mack, Manuel Gutierrez and Terry Dodson.

Mine tanker:
For en liten stund siden hørte jeg ved en tilfeldighet om TV-serien Daredevil laget som et samarbeid mellom Marvel og Netflix. Jeg hørte bare gode ting om serien og synes den så spennende ut, så jeg bestemte meg for å begynne å se på serien. Det er et av de beste valgene jeg har tatt! Jeg ble helt hekta med en gang, og så hele sesong 1 i løpet av noen få dager. Siden jeg likte serien så godt, tenkte jeg at jeg kunne sjekke ut tegneserien serien er basert på. Da jeg prøve å finne en å starte med, viste det seg å ikke være så enkelt. Daredevil har blitt laget siden 1964. Derfor spurte jeg på Twitter, og der ble jeg anbefalt å starte med Bendis og Maleevs historier. Det er jeg så glad jeg gjorde. Dette en en fantastisk tegneserie.

Daredevil er nok ikke en av Marvels mest kjente serier. Den har kommet ut på norsk under navnene Demonen og Våghalsen, men det er en stund siden. Serien handler om Matt Murdock. Om dagen er han advokat, og en god en i tillegg, om natten tar han loven i egne hender som superhelten Daredevil. Og det glemte jeg nesten å si, Matt er blind. Da han var ni år reddet han en gammel mann som holdt på å bli påkjørt. Selv endte Matt opp blind, men de andre sansene hans ble forbedret. Ikke lenge etter drepte en simpel kjeltring faren hans. Likevel kom Matt seg gjennom jusstudiene og startet opp advokatfirmaet Nelson and Murdock - Attorneys at Law sammen med bestevennenen, Foggy Nelson, og nå, når han ikke er i retten, sørger han for ro og orden i Hell's Kitchen i New York.

Matt Murdock slik han ser ut i serien spilt av briten
Charlie Cox.

Dette volumet inneholder to historier, Wake Up og Underboss, som er satt sammen av Underboss og Out. Den første historien ser vi gjennom journalisten Ben Urich sine øyne. Han får høre om en gutt, Timmy, opplevd noe så traumatisk at han har blitt katatonisk. Ben skjønner etterhvert at det har noe med Timmys far, skurken Leapfrog, og Daredevil å gjøre, men hva for en grusom opplevelse er det Timmy har opplevd? Den andre historien er mer kompleks. Noen har tatt Wilson Fisk, the Kingpin, av dage, og det har blitt lyst ut en belønning til den som kan få drept Matt Murdock, advokaten, ikke Daredevil. Er det noen som har fått vite at Matt er Daredevil? Og hvem er denne Mr Silke som har dukket opp blant Fisks folk?

Begge historiene var kjempespennende. Stemningen er, som i serien, ganske mørk, men samtidig realistisk. I Daredevil virker kriminalsakene virkelige, og selv om en karakter er skurk, får man likevel medfølelse med karakteren. I motsetning til det meste Marvel har produsert er Daredevil mørk og dyster, serien er voldelig og blodig, men det funker. Det funker perfekt. Selv kan jeg bli litt lei av blankpolerte superhelter, og da kan jeg alltid vende tilbake til Daredevil, som ikke er slik.

Flere av karakterene i disse to historiene er også i serien. Det var så gøy å se Matt, Foggy, Ben, Fisk og Vanessa igjen. Jeg merker at jeg har savnet dem, og likte kjempegodt å lære mer om dem. Spesielt godt liker jeg Matt Murdock. Han har klart seg veldig godt gjennom livet selv om han er blind. Det er rett og slett helt utrolig.

Tegningene i Daredevil passer kjempegodt til historien, og de er med på å skape den mørke stemningen. Fargepaletten er mørk, med innslag av knallrødt til Daredevils drakt. Jeg er kjempeimponert! Tegningene har så mye å si i en tegneserie, og Maleev, illustratøren, har virkelig gjort en fabelaktig jobb.

Jeg kommer garantert til å lese flere Daredevil-tegneserier, og jeg anbefaler både tegneseriene og serien.

- Anna

August - en oppsummering

Da var august også over. Det har ikke egentlig skjedd stort denne måneden. Jeg har jobbet et par uker og begynt på skolen igjen. Jeg har nettopp begynt i andre klasse på realfagslinja på studiespesialisering og har fått fagene historie og filosofi, kjemi, fysikk og matte R1. Det kan bli et slitsomt, men interessant år. Jeg er i hvert fall fornøyd med fagkombinasjonen min. Selv om den kanskje virker litt rar...

BØKER

1. I Am the Messenger av Markus Zusak

2. Armada av Ernest Cline

3. Sabriel av Garth Nix

4. Lirael av Garth Nix 

5. Abhorsen av Garth Nix

6. Nicholas Sayre and the Creature in the Case av Garth Nix

7. Clariel av Garth Nix

8. To Hold the Bridge av Garth Nix

Åtte bøker på en måned er utrolig bra! Selv om Nicholas Sayre... er en novelle, er jeg kjempefornøyd. Jeg fikk lest hele Garth Nix' The Old Kngdom-serie. Jeg er veldig fornøyd med bøkene jeg har lest denne måneden selv om Armada ikke nådde helt opp til forventningene mine. Ellers likte jeg alle bøkene jeg leste kjempegodt. 

Min favoritt denne måneden var...

ABHORSEN av Garth Nix

Det stod mellom Abhorsen og Lirael, men jeg bestemte meg for at det var Abhorsen jeg likte best. Det er andre gang jeg leser disse bøkene, og jeg likte dem muligens bedre nå enn første gangen. Abhorsen har alt som trengs, og den er superspennende. Les min anmeldelse her.

FILMER

1. Spider-Man

2. The Fall

3. The Theory of Everything

4. Soldier's Girl

Fire filmer er bra. Jeg er fornøyd. Jeg har fått sett en del filmer jeg lenge har tenkt lenge på å se, og jeg likte alle skikkelig godt. Spider-Man er fortsettelsen på "Anna ser Marvel-filmer", nå har jeg fem igjen, tror jeg... og jeg likte den veldig godt. Den var veldig morsom og spennende. The Fall var spesiell, søt og tragisk. Det er lenge siden jeg gråt så mye på grunn av en film. The Theory of Everything var annerledes fra hva jeg hadde sett for meg, og historien om Stephen Hawking var rørende og morsom. Soldier's Girl så jeg i veldig dårlig oppløsning, likevel likte jeg den godt. Den var veldig annerledes fra det jeg har sett tidligere, men det er alltid gøy å utforske nye sjangere. 

Min favoritt denne måneden var...

THE FALL

The Fall er en veldig spesiell film som gjorde sterkt inntrykk på meg. Jeg har aldri sett noe lignende før, og jeg skulle ønske jeg så denne for lenge siden. Filmen handler om en liten jente, Alexandria, som har brukket armen. Hun er på sykehus, og handlingen foregår på 1920-tallet i Los Angeles. Der møter hun en felles pasient, Roy Walker, en filmstuntman som har skadet ryggen da han falt mens han prøvde å gjøre et stunt. Han forteller henne en historie om fem helter, og Alexandrias fantasi og Roys sinnstilstand flettes inn i fortellingen til man til slutt ikke vet hva som er fortelling og hva som er virkelig lenger. Dette er en vakker og utrolig trist film. The Fall er absolutt en av mine favorittfilmer noen sinne!

MINE INNKJØP 

Ja, jeg sprakk litt nå i august. Jeg var så flink i juli; kjøpte bare én bok. August, derimot, er en annen historie. Jeg har kjøpt syv bøker: Howl's Movin Castle av Diana Wynne Jones, Shada av Douglas Adams og Gareth Roberts, 12 Doctors 12 Stories av flere forfattere, Xenocide og Children of the Mind av Orson Scott Card, Wild Cards redigert av George R. R. Martin og Percy Jackson's Greek Heroes av Rick Riordan. tre tegneserier/grafiske romaner: Captain Marvel: Higher, Further, Faster, More av DeConnick og Lopez, Deadpool: Dead Presidents av Posehn, Duggan og Moore og Daredevil Ultimate Collection Book 1 av Bendis og Maleev, to CD-er: Chuck og Undrclass Hero av Sum 41, og til slutt én film: The Fall. Jeg fornøyd med det jeg har kjøpt, og jeg har allerede begynt å lese Daredevil, men jeg skal likevel prøve å kjøpe mindre nå i september.

Hvordan har din måned vært? 

Lest noen gode bøker?

- Anna

To Hold the Bridge av Garth Nix

Tittel: To Hold the Bridge
Forfatter: Garth Nix
Format: Novellesamling
Sider: 497
Handling:
Garth Nix proves he is a master of the short story with this intriguing collection of tales. 

Leading with To Hold the Bridge, a rarely seen Old Kingdom novella, readers will be more than satisfied with its richly detailed and thrilling story of Charter Magic - and a deathly duel. All will delight in the subsequent tales, including fantasy and science fiction, with witches, vampires, strange worlds and stranger creatures making their appearance. 

Mine tanker:
Jeg kjøpte To Hold the Bridge mest på grunn av novellen fra The Old Kingdom-serien, som har gitt navn til novellesamlingen. I tillegg liker jeg Garth Nix' skrivestil utrolig godt, og jeg har lest en annen novellesamling av ham, Across the Wall, som jeg likte kjempegodt. Jeg er glad jeg kjøpte To Hold the Bridge fordi jeg likte den utrolig godt.

The Old Kingdom-novellen skuffet ikke. Man fikk lese om en helt ny del av the Old Kingdom, og det var spennende å få høre om. I nord i the Old Kingdom bygges det en stor bro som krysser en bred elv. Vi får høre om Morghan som jobber på broa, og hvordan han får oppgave "to hold the bridge". Det er helt klart den beste novellen i boka.

Ellers likte jeg de andre novellene veldig godt. Det er spennende noveller, morsomme noveller, triste noveller og forvirrende noveller. Hver novelle hadde sin stemning og sin skrivestil, og det funket veldig bra. Ingen var like, og alle hadde sitt eget særpreg. Det var så mange nye, interessante verdener og karakterer jeg gjerne skulle ha fått vite mer om, og det var kjempestilig å se hvordan Garth Nix' måte å skrive på endret seg fra novelle til novelle. Alle novellene unntatt én er enten fantasy eller science fiction.

Noen av novellene var basert på andre historier. Det var for eksempel en novelle satt i Hellboy-universet. Jeg har ikke sett Hellboy, så det ble litt forvirrende. I tillegg var det en basert på Sherlock Holmes, som jeg så klart kjenner til, John Carter, som er en film jeg har sett, og Nix' egen Shade's Children-univers. Jeg har ikke lest Shade's Children, men etter å ha lest en novelle fra det universet, har jeg veldig lyst.

I tillegg er coveret utrolig vakkert. Jeg elsker coverene fra Garth Nix' Old Kingdom-serie, og To Hold the Bridge ser ut som dem. Boka er så fin med tegningen av broa nederst, og vel... alt egentlig.

Jeg anbefaler To Hold the Bridge hvis du liker Garth Nix' bøker. Jeg likte den i hvert fall veldig godt.

- Anna