Touch of Power av Maria V. Snyder

Tittel: Touch of Power
Forfatter: Maria V. Snyder
Serie: Healer #1
Sider: 390
Sjanger: Fantasy
Handling:
THEY DESTROYED HER WORLD.
BUT SHE IS THEIR ONLY HOPE...

Avry's power to heal the sick should earn her respect in the plague-torn land of Kazan. Instead she is feared. Her kind are blamed for the horrifying disease that has taken hold of the nation.

When Avry uses her forbidden magic to save a dying child, she faces the guillotine. Until a dark, mysterious man rescues her from her prison cell. His people need Avry's magic to save their dying prince. The very prince who first unleashed the plague on Kazan.

Saving the prince is certain to kill Avry - yet she already faces a violent death. Now she must choose - use her healing touch to show the ultimate mercy or die a martyr to a lost cause?

Mine tanker:
Det var egentlig ganske tilfeldig at jeg plukket opp Touch of Power av Maria V. Snyder. Jeg har ikke lest noe av henne før, men jeg har en annen bok av henne i hylla mi, Poison Study, som jeg gleder meg til å lese. Jeg hadde ikke noen spesielle forventninger til denne boka, og jeg tror det var greit. Touch of Power er en helt grei bok.

Ideen bak boka synes jeg er veldig god. Det er en stilig type magi Maria V. Snyder har funnet på, med magi knyttet til forskjellige elementer (død, liv, skog, jord, stein, luft, og noen andre jeg ikke husker). I tillegg til magikerne er det healerne. Avry, hovedpersonen, er en healer. De var veldig respekterte før pesten kom, men så fikk de skylden for den, og det førte til at mange healere ble drept, og resten ble drevet på flukt. Jeg synes måten healernes magi funker på er veldig kul. De tar skadene eller sykdommen pasienten har og overfører den til seg selv. Det er annerledes fra de fleste andre bøker jeg har lest, og jeg synes det virker mer realistisk. I tillegg må healerne kunne mye om urter og medisiner, så det er ikke allmektige. Takk og lov!

Jeg likte karakterene, og det var morsomt å lese om Avry og Kerrick som kranglet. Det hendte jeg lo høyt på grunn av dem. Belen likte jeg også veldig godt. Avry gir ham kallenavnet "Poppa Bear", og det passer perfekt.

Dessverre var biter av boka litt for forutsigbare, og det gjelder spesielt romansen i boka. Det tok ikke lang til før jeg hadde skjønt hva som kom til å skje, og da det skjedde var det egentlig bare litt kleint skrevet. Såpass kleint at det ble morsomt. Seriøst, jeg har lest bedre skrevet fanfiction... *Sukk* Vel, sånn kan det gå...

Andre deler av boka var litt klisjé. Det var en del fantasyklisjeer og romanseklisjeer, og selv om det ikke var det verste som kunne skje, irriterte det meg litt. Det hendte at jeg følte at jeg hadde lest boka før, bare med noen andre karakterer og en annen setting. Det er altfor mange ungdomsbøker i fantasysjangeren som ligner på Touch of Power...

Touch of Power var underholdende, men litt for forutsigbar. Jeg vet ikke om jeg kommer til å fortsette og lese serien.

- Anna