Armada av Ernest Cline

Tittel: Armada
Forfatter: Ernest Cline
Sider: 349
Sjanger: Science Fiction
Handling: 
Zack Lightman has spent his life dreaming. Dreaming that the real world could be a little more like the countless science-fiction books, movies and video games he's spent his life consuming. Dreaming that one day, some fantastic, world-altering event will shatter the monotony of his humdrum existence and whisk him off on some grand space-faring adventure.

But hey, there's nothing wrong with a little escapism, right? After all, Zack tells himself, he knows the difference between fantasy and reality. He knows that here in the real world, aimless teenage gamers with anger issues don't get chosen to save the universe.

And then he sees the flying saucer.

Even stranger, the alien ship he's staring at is straight out of the video game he plays every night, a hugely popular online flight simulator called Armada - in which gamers just happen to be protecting the earth from alien invaders. 

No, Zack hasn't lost his mind. As impossible as it seems, what he's seeing is all to real. And his skills - as well as those of millions of gamers across the world - are going to be needed to save the earth from what's about to befall it.

It's Zack's chance, at last, to play the hero. But even through the terror and exhilaration, he can't help thinking back to all those science-fiction stories he grew up with, and wondering: doesn't something about this scenario seem a little... familiar?

Mine tanker:
For to år siden leste jeg Ready Player One, som jeg likte supergodt. Da jeg så at Ernest Cline hadde gitt ut en ny bok, kjøpte jeg den så fort jeg fant den i min lokale bokhandel. Dessverre var ikke Armada like bra som Ready Player One, og jeg hadde muligens hatt litt for høye forventninger. Det kan hende jeg hadde likt den bedre hadde jeg ikke lest Ready Player One først.

Ready Player One var utrolig original, og jeg hadde ikke lest noe lignende før. Armada, derimot, er som en krysning mellom Ender's Game og Agents of S.H.I.E.L.D. Ikke at det er noe dumt, jeg liker begge historiene kjempegodt, men det gjorde at jeg følte at jeg hadde lest boka før. Hvis du skjønner hva jeg mener?

Historien bli dessverre litt klisjé og da spesielt mot slutten. Det er også litt enkelt å gjette seg til hva som kommer til å skje videre, og det var ingen store overraskelser i plottet. Det er litt dumt. Det gjør at boka kan bli litt kjedelig. Heldigvis var ikke det et stort problem. Armada var veldig underholdende og gøy å lese, selv om plottet var litt forutsigbart.

Zack Lightman var lett å like, men til tider var han litt irriterende. Han hadde sinneproblemer, og ble derfor ofte veldig sur, og jeg skjønte ikke hvorfor. I tillegg tok han noen dårlige valg. Men jeg tror at det var dette som gjorde han menneskelig. Han virket virkelig. Selv om jeg ikke kjenner noen som minner om ham.

Akkurat som i Ready Player One er boka full av referanser til andre bøker, filmer, TV-serier, spill og musikk. Jeg liker denne delen supergodt, men jeg kan forstå hvis det blir litt for mye for andre. Jeg, derimot, synes det er utrolig kult, og det var spesielt gøy med referansene jeg tok.

Jeg liker coveret utrolig godt. Det var med på å gjøre at jeg kjøpte boka så fort. Det er enkelt, men jeg synes det er utrolig kult. Fargene passer godt sammen, og Armada er rett og slett en utrolig fin bok å se på.

I tillegg elsker jeg skrivestilen til Ernest Cline. Den reddet mye av boka for meg. Han skriver på en sarkastisk og morsom måte, og jeg synes det er fantastisk. Jeg satt flere ganger og lo litt for meg selv mens jeg leste boka. Han har beskrivelser jeg aldri har lest før, og jeg synes alltid at det er gøy.

Alt i alt var Armada en underholdende bok, men dessverre litt for uoriginal for min del. Les heller Ready Player One.

- Anna