Preludes & Nocturnes av Neil Gaiman

Tittel: Preludes & Nocturnes
Forfatter: Neil Gaiman
Illustratør: Sam Keith, Mike Dringenberg og Malcolm Jones III
Serie: The Sandman #1
Format: Grafisk Roman
Sider: 240
Sjanger: Fantasy, Horror
Baksidetekst:
Preludes & Nocturnes

The first of the twelve volumes collecting the complete run of THE SANDMAN begins a storytelling saga unique in graphic literature, introducing readers to a dark and enchanting world of dreams and nightmares - the home of Morpheus, the King of Dreams, and his kin, the Endless.

Mine tanker:
Jeg er veldig glad i Neil Gaimans bøker; har lest tre, og jeg har visst en stund at det var tegneserien The Sandman som gjorde ham populær. Da jeg var i Oslo for en liten stund siden, bestemte jeg meg for å kjøpe det første volumet i Sandman-serien, Preludes & Nocturnes.

The Sandman er en tegneserie, eller grafisk roman, som man også kan kalle den. Jeg har ikke lest mye tegneserier før. Jeg har for det meste lest gamle belgiske og franske tegneserier som Asterix, Viggo, Sprint, Lucky Luke og Tintin, og jeg har lest bittelitt anime. Ellers har jeg lest Maus av Art Spiegelman og en tegneserie basert på tv-serien Firefly. Men det er det. Jeg var aldri så veldig glad i Donald Duck for eksempel, men siden det er Neil Gaiman som har skrevet The Sandman, bestemte jeg meg for å prøve. Jeg har lenge tenkt at jeg burde lese flere grafiske romaner, så The Sandman var grei å starte med.

Preludes & Nocturnes introduserer karakteren the Sandman, en karakter med mange navn; han er også kjent som Morpheus, the King of Dreams og Dream. I dette første volumet av serien får man vite hvem Morpheus er, hva han driver med, og det fungerer rett og slett som en introduksjon. Det hele starter med at han blir fanget av en gal vitenskapsmann, Roderick Burgess (oppkalt etter Anthony Burgess, forfatteren av A Clockwork Orange?), og historien som følger forteller hva som skjer etter det. Karakteren Morpheus fascinerer meg. Hvem er han? Og hvem er brødrene og søstrene hans, the Endless? Jeg vil veldig gjerne lære mer om Morpheus, men liker ham veldig godt allerede.

Slik ser han ut... Jeg er sikker på at jeg har sett ham før...

Jeg likte historien veldig godt. Den er mørk, dyster, til tider litt forstyrrende, men også drømmende. Dette er en veldig spesiell historie om en veldig spesiell mann. Neil Gaiman fortsetter å imponere meg! Tegningene i Preludes & Nocturnes er ganske mørke og dystre til tider, men de inneholder også sterke farger. Hvis man ser fort gjennom tegneserien uten å lese tekstene, virker serien ganske grusom. Og den er forsåvidt det, men på en helt annen måte enn man skulle trodd. Mye av det som skjer i Preludes & Nocturnes er nemlig drømmer, så det er ikke så ille som det ser ut. 

En ting jeg synes var litt rart var at Batman og Robin dukket opp. Andre DC karakterer skal også ha gjort det, men jeg kjenner ikke til dem. Neil Gaiman lagde The Sandman for DC Comics, så det er nok derfor, men han sier selv at det ikke passet helt. De forsvinner visst fra serien underveis, og det er kanskje like bra.

Preludes & Nocturnes er den første historien i Neil Gaimans The Sandman, og jeg likte den kjempegodt! Jeg kommer garantert til å lese flere Sandman-historier.

- Anna

Half a King av Joe Abercrombie

Tittel: Half a King
Forfatter: Joe Abercrombie
Serie: Shattered Sea #1
Sider: 365
Sjanger: Fantasy
Baksidetekst:
PRINCE YARVI HAS VOWED TO REGAIN HIS THRONE

First he must survive cruelty, chains and the bitter waters of the Shattered Sea. And he must do it all with only one good hand.

THE DECEIVED WILL BECOME THE DECIEVER

Born a weakling in the eyes of the world, Yarvi cannot grip a shield or swing an axe, so he must sharpen his mind to a deadly edge.

THE BETRAYED WILL BECOME THE BETRAYER

Gathering a strange fellowship of the outcast, he finds they can help him more than any noble could.

WILL THE USURPED BECOME THE USURPER?

Even with loyal friends at his side, Yarvi's path may end as it began - in twists, and traps and the death of a king...

Mine tanker:
Jeg hadde hørt mye om Half a King før jeg kjøpte den. Forfattere jeg liker godt har skrevet mye godt om boka, og jeg fikk lyst til å lese den. I tillegg har jeg lenge hatt lyst til å lese noe av Joe Abercrombie, så jeg tenkte at hans nye ungdomsbok var boka å starte med.

Da jeg fant Half a King i en bokhandel i Oslo, kjøpte jeg den med en gang. Det første jeg la merke til var det utrolig vakre coveret! Bare se på det! Det er utrolig nydelig med den store snøkrystallen i hjørnet. Det blålilla og det hvite og grå passer perfekt sammen, og det passer veldig godt til innholdet i boka. Det er et av de peneste coverne jeg har sett på lenge.

Det er en imponerende verden Joe Abercrombie har skapt. Jeg får en følelse av en viking-ish verden. Jeg vet ikke helt hvorfor. Det kan ha noe med at landet Yarvi er prins i heter Gettland; det høres litt vikingaktig ut... Og kvinnene er viktige, de har nøklene til huset slik vikingkvinnene også hadde. I tillegg reiser de gjennom et snøland... Vel, jeg liker det i hvert fall! Og det er en solid verden Joe Abercrombie skriver om i Half a King.

Karakterene er også solide. De er alle gode karakterer, og det var lett å bli glad i dem. Alle hadde sin egen personlighet, og de utfylte hverandre veldig godt. Jeg blir alltid imponert når en forfatter klarer å skape karakterer som kunne ha levd; karakterer det er lett å kjenne seg igjen i. Yarvi likte jeg veldig godt. Han hadde sine problemer, noen store og noen små, men han overvant dem. Det liker jeg! Han slet virkelig med kun en god hånd, men etter hvert greide han å bruke den dårlige på en måte han aldri hadde klart tidligere. Bravo!

Temaene i boka er veldig viktige. Joe Abercrombie forteller en historie om vennskap, tillit, svik, mot, ansvar og mye mer. Dette er temaer som er viktige når man er ung, og når man er eldre. Jeg synes Abercrombie har fått det frem på en veldig god måte. Han har virkelig gjort en god jobb!

Språket i boka er veldig godt. Jeg kunne lett se for meg det som skjedde. Skrivestilen til Joe Abercrombie var spesiell siden han repeterte en del. Han repeterte gjerne viktige nøkkelsetninger som var blitt sagt tidligere, og det passet perfekt. Språket i boka er rikt og spennende, og jeg likte godt måten han brukte språklige virkemidler som repetering. I tillegg likte jeg veldig godt metaforen og sammenligningene i boka. Det er også litt humor i boka, og det var noen av de beste delene.

"What is the world coming to when an honest man cannot burn corpses without suspicion?"

Historien var veldig spennende, men litt treg. Jeg kom ikke ordentlig inn i boka før rundt side 100, men det kan ha noe med at jeg ikke tok meg tiden til å sette meg ned og lese lenge i boka. Jeg har vært for opptatt med skolestart, startet på videregående, og Friends, tv-serien, som jeg har fått helt hekta på. Men jeg likte historien godt, ikke misforstå meg. Det er virkelig verdt å sjekke ut Joe Abercrombies Half a King.

Half a King er en veldig god bok, som jeg anbefaler. Jeg kommer i hvert fall til å lese mer av Joe Abercrombie.

- Anna

Speaker for the Dead av Orson Scott Card

Tittel: Speaker for the Dead
Forfatter: Orson Scott Card
Serie: Ender's Saga #2
Sider: 314
Sjanger: Science Fiction
Baksidetekst:
A FALLEN HERO

HAUNTED BY HIS PAST

BUT CAN HE CHANGE

THE FUTURE?

In this brilliant sequel to ENDER'S GAME, one of the greatest stories in the history of science fiction continues...

Mine tanker:
Jeg har lenge lett etter Speaker for the Dead. Det er nå litt under et år siden jeg leste første boka i Ender's Saga, Ender's Game, som jeg elsket! Bok nummer én og én halv, som jeg leste kort tid etter, Ender in Exile, likte jeg ikke fullt så godt som den første, men jeg likte den likevel godt. Da jeg fant Speaker for the Dead i min lokale bokhandel, kjøpte jeg den. Jeg hadde skyhøye forventninger til boka, og jeg må innrømme at den ikke innfridde helt.

Det er veldig mye med Speaker for the Dead som er helt fantastisk. Språket for eksempel er helt utrolig. Orson Scott Card skriver levende og vakkert, og beskrivelsene hans er utrolig nydelige! Jeg elsker språket i boka, og det kunne umulig ha vært bedre. Du skal lete lenge etter like vakkert språk!

I boka dukker det opp en ny rase romvesner. De kalles the Piggies, Grisene, fordi de ligner på griser. Mye av historien i boka skjer rundt disse små romvesnene og xenologene som forsker på dem. Jeg likte the Piggies godt. De var søte, og det var spennende å få vite mer om dem. Det var interessant å se hva forskjellige mennesker tenkte om dem. For eksempel var det diskusjoner om de var raman, tenkende på linje med oss mennesker, eller varelse, dyr. Dette skapte spennende konflikter i boka, og det ga forfatteren en mulighet til å leke psykolog. Hvordan er det vi mennesker oppfører oss ovenfor det nye og ukjente? Hva gjør vi hvis de er raman? Hva gjør vi hvis de er varelse? Hva forteller de reglene vi har laget om kontakt med the Piggies om oss selv? Det er interessante spørsmål, og jeg synes Orson Scott Card besvarer dem godt.

Det var gøy å lese om Ender igjen. Jeg har savnet karakteren og gledet meg til å se hvordan han utviklet seg. Dessverre må jeg si at jeg ikke kjente han helt igjen. I Ender's Game er han en liten gutt, men likevel veldig voksen. Jeg likte karakteren hans i den boka veldig godt! Han hadde sine problemer, men han greide seg. I Speaker for the Dead synes jeg han har forandret seg litt for mye. Han er nå i tredveårene og ikke lenger den lille gutten jeg husker fra Ender's Game. Han var seg selv lik på mange måter, men samtidig var han ikke det. Så selv om jeg likte veldig godt å lese om Ender igjen, var det litt trist at han ikke var den lille gutten jeg ble kjent med i Ender's Game lenger.

Historien i Speaker for the Dead er god. Det er mye som skjer, men jeg savner målbevisstheten i Ender's Game. I Ender's Game hadde karakterene et mål og oppnå, mens i Speaker for the Dead bare skjedde ting. Om du skjønner hva jeg mener? Jeg savnet den følelsen at det hele hadde en mening; at det var er mål med det hele. Det var en av tingene jeg likte godt med Ender's Game, og både i Ender in Exile og Speaker for the Dead manglet dette formålet. Ikke misforstå meg, alle bøkene jeg leser må ikke ha et mål. En av mine favorittbøker, Fangirl av Rainbow Rowell, har ikke det, men jeg synes ikke at karakterene i Speaker for the Dead er interessante nok til å drive boka fremover; jeg koblet ikke med dem på et emosjonelt nivå. Så selv om historien var bra, og jeg liker Ender veldig godt som karakter, savnet jeg et mål karakterene kunne jobbe mot.

Boka inneholder mange gode tanker om hva det vil si å være menneske. Noen av de beste delene av boka er delene hvor menneskelighet blir tatt opp. Hvem er vi? Hvorfor gjør vi som vi gjør? Jeg synes Orson Scott Card har spesielt gode tanker om hvordan vi oppfører oss ovenfor andre. Hvordan vi ofte ser ned på andre og føler oss større og bedre. Dette er tendenser vi ser i samfunnet vårt langt tilbake i tid, og jeg tror ikke de vil forsvinne så fort heller.

Sitat fra Speaker for the Dead

Speaker for the Dead er har en helt grei historie, og det som trekker boka opp er det fantastiske språket(!) og Orson Scott Cards tanker om menneskelighet. I disse passasjene er dette en helt fantastisk bok! Dessverre så savnet jeg et mål, siden karakterene ikke var interessante nok til å drive boka fremover. (Bortsett fra Ender, da.) Jeg kommer likevel til å lese de to siste bøkene i serien, Xenocide og Children of the Mind.

Anmeldelser av tidligere bøker:
Ender's Game - bok 1
Ender in Exile - bok 1.5

- Anna

A Clockwork Orange av Anthony Burgess

Tittel: A Clockwork Orange
Forfatter: Anthony Burgess
Sider: 306
Sjanger: Dystopi
Baksidetekst:
'What's it going to be then, eh?'

This special edition of A Clockwork Orange restores the text of Anthony Burgess's novel as he originally wrote it, and includes a glossary of his teen slang 'Nadsat', pages from the original typescript, explanatory notes, interviews, articles and reviews, shedding light on the enduring fascination of the book's 'sweet and juicy criminality'.

Mine tanker:
Da mamma og pappa kom hjem fra Island, hadde de kjøpt noen gaver til søsknene mine og meg. Jeg fikk et skjerf, som jeg likte veldig godt, og boka A Clockwork Orange. Jeg har lenge hatt lyst til å lese A Clockwork Orange, men jeg har ikke funnet den i bokhandelen. Derfor ble jeg veldig glad da jeg fikk den av mamma og pappa.

Min utgave av A Clockwork Orange inneholder romanen A Clockwork Orange og artikler, anmeldelser og intervjuer skrevet av forfatteren og andre. De omhandler temaer som har med boka eller filmen å gjøre. Noen handlet ikke om boka, men om temaer som inspirerte forfatteren da han skrev boka. Jeg likte veldig godt at de hadde tatt med disse tekstene. De hjalp meg å forstå historien bedre.

Historien omhandler en femten år gammel gutt som heter Alex. Han lever i en by hvor gatene er styrt av ungdomsgjenger om natten. Selv er han leder for en slik gjeng, og i denne boka forteller han om sine opplevelser. Med tanke på innhold, er A Clockwork Orange ikke noen hyggelig bok. Den inneholder vold, mord, voldtekt og hjernevasking. Etter å ha lest boka sitter man igjen med spørsmål om hvem som egentlig er de slemme. Er det Alex og vennene hans? Eller er det regjeringen? Er det noen helt andre? Jeg er ikke helt sikker.

Alex er en karakter full av kontraster. En del av livet hans er fylt med vold, sex og lovbrudd, mens en annen del er fylt med klassisk musikk og foreldrene hans. Det er veldig rart å se forskjellen, og Anthony Burgess har klart å få det frem på en veldig god måte. Man får se forskjellige versjoner av karakteren Alex, og til tider er det nesten litt skremmende. Jeg klarte ikke å like Alex, men samtidig syntes jeg synd på ham. Selv om han ikke er et englebarn, gjennomgår han mye han ikke fortjener.

Boka er skrevet veldig muntlig. Det er Alex som forteller, og han snakker tenåringsslangen "Nadsat" - tenåring på russisk. Nadsat er basert på russisk og østeuropeiske språk. Det er utrolig gjennomført, men det gjorde at det ble vanskelig å komme seg inn i boka. Heldigvis var det en ordliste i boka. Det trengte jeg virkelig! Etter hvert lærte jeg meg noen av ordene, og da ble det lettere å lese boka. Det var en litt spesiell opplevelse. Prøv å les dette. Slik starter boka:

"What's it going to be then, eh?"

There was me, that is Alex, and my three droogs, that is Pete, Georgie, and Dim, Dim being really dim, and we sat in the Korova Milkbar making up our rassoodocks what to do with the evening, a flip dark chill winter bastard though dry. The Korova Milkbar was a milk-plus mesto, and you may, O my brothers, have forgotten what these mestos were like, things changing so skorry these days and everybody very quick to forget, newspapers not being much read neither."

Vell..? Hvor mye fikk du ut av det? Det som står der er at Alex introduserer seg selv og vennene hans, Pete, Georgie og Dim. Dim er ikke den skarpeste kniven i skuffen. De sitter i Korova Milkbar og planlegger hva de skal gjøre den kvelden. Korova Milkbar en et sted hvor man kan få melk med narkotika i. Han sier også at han tror folk har glemt hvordan slike steder var siden ting forandrer seg så fort disse dagene, alle glemmer så fort og avisene blir ikke lest så mye heller. Det er omtrent det som står i utdraget. Hadde du kunnet gjette det? Da skjønner du kanskje at det var litt vanskelig å komme seg inn i boka?

A Clockwork Orange er Anthony Burgess mest kjente roman. Litt ironisk siden det er den han likte minst... Jeg likte den godt, og jeg anbefaler den, men du burde ha gode engelskkunnskaper. Den kan være litt vanskelig å lese. 

- Anna

PS! Boka ble gjort om til film på 70-tallet av Stanley Kubrick. 

Topp 10 den tiende - Topp 10 bokserier

Da var det den tiende igjen. Det betyr en ny Topp 10 den tiende-post. Denne gangen skal jeg skrive om mine favorittserier. Det er mange jeg kunne ha skrevet om her, men jeg skal plukke ut de jeg liker best. Så... Her kommer de:

1. Chaos Walking av Patrick Ness
Todd Hewitt er den siste gutten i Prentisstown. Prentisstown er ikke som andre byer. Det bor kun menn der, og i tillegg kan alle høre alles tanker. Det er ikke noe privatliv, ingen løgner, bare Støy. Men er det det? Og hva skjer når Todd finner et sted hvor det er helt stille?

Jeg har elsket Patrick Ness' bøker helt siden jeg leste den første boka i Chaos Walking-serien, The Knife of Never Letting Go. Han skriver utrolig godt, og jeg likte spesielt godt måten han skrev på i denne serien. Boka er skrevet veldig muntlig, som om det er Todd som forteller. I tillegg har boka uforglemmelige karakterer, og jeg elsket forholdet mellom Todd og Viola. Det er ingenting med handlingen som føles påtvungen, og historien flyter lett. Jeg bare elsker denne serien så mye!

Chaos Walking består av tre bøker. The Knife of Never Letting Go, The Ask and the Answer og Monsters of Men.

2. The Kingkiller Chronicle av Patrick Rothfuss
I et vertshus i en liten landsby forteller verten sin historie. Han forteller om tiden han var Kvothe og om hvordan han ble den mest kjente magikeren hans tid har sett. Det starter med oppveksten hans i en omreisende trupp. Senere forteller han om livet som fattig i en storby, og om hvordan han kom inn på Universitetet - det største og mest kjente, magiske universitetet i hele Temerant.

Kvothes historie fanget meg fra begynnelsen. Den har alt en god fantasy trenger. Patrick Rothfuss har skapt en troverdig verden, fantastiske karakterer og en utrolig historie. Vi følger Kvothes liv slik han forteller det, og det er en utrolig historie. Full av magi, kamper, vennskap, forelskelse, heltedåder og spenning er The Kingkiller Chronicle en av de beste fantasy-seriene jeg noen sinne har lest!

Til nå består The Kingkiller Chronicle av The Name of the Wind, The Wise Man's Fear og novellene The Slow Regard of Silent Things og The Lightning Tree. Patrick Rothfuss holder på med den siste boka, Doors of Stone.

3. Percy Jackson and the Olympians / Heroes of Olympus av Rick Riordan
Percy Jackson er en vanlig gutt, tror han. Det tror han helt til mattelæreren hans prøver å ta livet av ham. Det viser seg at de gamle greske gudene lever, og Percy er sønn av en av dem. Percy og bestevennen hans, Grover, må reise til Camp Half-Blood, det eneste stedet slike som Percy er trygge. Når de kommer frem, får de vite at Zevs' lyn er stjålet, og Percy er hovedmistenkt. Han må da finne Zevs' lyn i løpet av ti dager og levere det tilbake til Zevs.

Heroes of Olympus starter en stund etter at Percy Jackson and the Olympians ender. Percy er blitt borte, og det dukker opp nye karakterer.

Jeg har vært interessert i gresk mytologi ganske lenge, og da jeg fikk vite at det fantes en serie basert på gresk mytologi, måtte jeg lese den. Etter det har Rick Riordan vært en av mine favorittforfattere. Han skriver veldig godt, og det er noe med måten han skriver på som gjør meg helt hekta. Det startet med Percy Jackson and the Olympians, som jeg elsket, og fortsatte med Heroes of Olympus. Det er gøy å se hvordan Percy og vennene hans vokser gjennom bøkene. Bøkene er fulle av gode karakterer, vanskelige oppgaver, vennskap, mot og magi. Jeg liker disse bøkene kjempegodt!

Percy Jackson and the Olympians består av The Lightning Thief, The Sea of Monsters, The Titan's Curse, The Battle of the Labyrinth og The Last Olympian.

Heroes of Olympus består av The Lost Hero, The Son of Neptune, The Mark of Athena og The House of Hades. Siste boka, The Blood of Olympus, kommer ut til høsten.

4. Harry Potter av J. K. Rowling
Harry Potter, en foreldreløs gutt, bor hos tanta og onkelen sin. De behandler han ikke godt. En dag får Harry vite at han er en trollmann, og han skal begynne på Galtvort skole for hekseri og trolldom. Det åpner seg en verden full av magi og undere for Harry. Han får venner og lærer magi. Hele tiden ligger det en mørk skygge over det hele. Harry er nemlig den utvalgte. Den eneste som kan overvinne den onde Voldemort.

Hvem har vel ikke lest Harry Potter? Det er en fantastisk verden J. K. Rowling har skapt, og Harrys historie fenger folk i alle aldre, verden rundt. Jeg er imponert over hva Rowling har klart å lage, og beundrer henne veldig. Hun skriver veldig godt, og bøkene hennes er oversatt til veldig mange språk. Jeg liker godt karakterene i bøkene, temaene som blir tatt opp og historien. Det er noe magisk over det hele, og jeg tror at Harry Potter alltid vil være en av mine favoritter.

Harry Potter består av De vises stein, Mysteriekammeret, Fangen fra Askaban, Ildbegeret, Føniksordenen, Halvblodsprinsen og Dødstalismanene.

5. The Hitchhiker's Guide to the Galaxy av Douglas Adams
Arthur Dent har en skikkelig dårlig dag. Først får han vite at huset hans skal rives; det skal lages motorvei der. Senere får han vite at Jorda skal fjernes; det skal lages en intergalaktisk motorvei. Kan det bli verre? Arthur og vennen Ford Prefect greier å rømme fra jorda før den ødelegges, og de legger ut på en lang reise.

Jeg må innrømme at The Hitchhiker's Guide to the Galaxy er en av de rareste seriene jeg noen sinne har lest. Det hele virker veldig random, og historien gir egentlig ikke noen mening. Men bøkene er utrolig morsomme. Douglas Adams skriver fantastisk morsomt! Jeg tror ikke jeg har ledd så mye av en bok noen gang. Arthur Dent og Ford Prefect har mange latterlige eventyr, og jeg elsker det hele. Jeg elsker karakterene, settingen, skrivestilen til Douglas Adams, humoren og mest av alt elsker jeg Marvin; den deprimerte roboten. Dette er virkelig en serie jeg anbefaler!

The Hitchhiker's Guide to the Galaxy består av The Hitchhiker's Guide to the Galaxy, The Restaurant at the End of the Universe, Life, the Universe and Everything, So Long, and Thanks for all the Fish og Mostly Harmless. Eoin Colfer har skrevet en siste bok etter Douglas Adams døde, And Another Thing....

6. The Diviners av Libba Bray
Evie O'Neill har blitt sendt til onkelen sin i New York. Han eier et museum som stiller ut okkulte gjenstander. Etter at politiet finner et lik, tilkaller de Evies onkel. Evie skjønne fort at hun kan hjelpe til å løse en mordgåte. Dette drar henne inn i en verden av det mystiske og det okkulte.

Til nå har det bare kommet ut en bok i serien om Evie O'Neill. The Diviners tar oss med inn i en verden satt i 1920-tallets New York, men alt er ikke slik det ser ut. Dette er en verden full av det paranormale, det okkulte og magi. Jeg elsker det! The Diviners er utrolig spennende, og jeg gleder meg utrolig mye til neste bok kommer ut. Boka er full av fantastiske karakterer, mørke hemmeligheter og mystikk, og jeg klarer ikke å vente på neste bok. Det er altfor lenge til den kommer ut... Det er virkelig verdt å sjekke ut The Diviners.

Til nå består The Diviners av én bok, The Diviners. Bok to, Lair of Dreams, kommer ut senere.

7. Septimus Heap av Angie Sage
Septimus Heap blir erklært død dagen han blir født. Samme natt finner Septimus' far, Silas, en bylt i snøen. Det viser seg å være en nyfødt jente. Silas tar henne med seg hjem, og han og kona Sara kaller henne Jenna. Men hvem er egentlig Jenna, og hva skjedde med deres egen sønn, Septimus?

Jeg har likt Septimus Heap utrolig lenge, og det er ikke lenge siden jeg leste den siste boka, Ild. Boka har fantastiske karakterer, god, varm humor og godt språk. Jeg liker veldig godt måten Angie Sage skriver på. Hun forteller varmt og morsomt. Det har vært utrolig gøy å følge Septimus, og jeg likte godt å se hvordan han vokste og forandret seg gjennom bøkene. For meg har Septimus Heap samme stilling som Harry Potter. Dette er fantastiske bøker.

Septimus Heap består av Magi, Skyggen, Alkymi, Toktet, Sirene, Mørke og Ild.

8. Engelsfors-trilogien av Sara B. Elfgren og Mats Strandberg
En kveld, under en rød måne, trekkes seks forskjellige jenter til den nedlagte folkeparken. Disse jentene har ingenting til felles. Sammen må de bekjempe ondskap i en liten småby i Sverige.

Engelsfors-trilogien er en svensk bokserie. Dette er ungdomslitteratur på sitt aller beste. Her er det spenning fra første side, og karakterene er veldig levende. Historien er utrolig spennende, og jeg gleder meg veldig til siste boka, Nøkkelen, kommer ut på norsk. Jeg håper den blir fantastisk! Det er mye ved denne serien som er bra. Noe av det jeg liker best er at forfatterne greier å skildre seks forskjellige jenter, og alle kunne ha levd. Vanligvis synes jeg kvinnelige karakterer kan bli litt like, men i Engelsfors-trilogien er de ikke det. Der er de alle forskjellige individer. Jeg er mektig imponert. Dette er en serie jeg liker veldig godt!

Engelsfors-trilogien består av Sirkelen, Ild og Nøkkelen, som ikke finnes på norsk enda.

9. Landet under isen av Lars Mæhle
Fire savnede ungdommer. Tre stammer. Ett bortgjemt land under isen. Syv protokoller. Én utvalgt. Én forræder. Den siste striden er her, nå. Midt i blant oss, og Leo Rubin er mot sin vilje valgt til å kjempe mot den onde munken.

Landet under isen er en nynorsk fantasy-serie. Lars Mæhle byr på gode karakterer, spenning og en veldig god historie. Jeg er mektig imponert over det han har fått til. Det er en stund siden jeg leste den første boka i serien, Landet under isen, men jeg husker godt at jeg elsket den. Det er ikke så lenge siden jeg leste bok nummer to, Dødeboka, som jeg også likte kjempegodt. Bøkene er på nynorsk, men det brydde ikke meg noe. Det tok ikke lang tid før jeg ikke la merke til det lenger. Det er virkelig verdt å sjekke ut Landet under isen.

Landet under isen består av Landet under isen og Dødeboka.

10. Gone av Michael Grant
En dag forsvinner alle fra femten år og oppover fra Perdido Beach. Igjen er alle barna. I starten synes de det er veldig morsomt. Ingen voksne som kan bestemme over dem. Men etterhvert begynner det å gå galt. Barna deles i grupper og kjemper mot hverandre. Hvem skal bestemme? Hva skal de gjøre? Hvordan skal de overleve? Hva er det kraftfeltet som ligger som en barrière mellom dem og resten av verden? Og hva skjer når noen av barna begynner å mutere?

Gone er dystopi på et høyt nivå. Michael Grant har skapt et skremmende scenario, og det er et under at noen overlever i det hele tatt. Dette er en serie full av spenning, gode karakterer og noen groteske scener. Jeg synes at bøkene bare ble bedre og bedre, og er veldig fornøyd med hvordan det endte. Dette er en av de beste dystopi-seriene jeg har lest. Historien driver deg videre, og bøkene er nesten umulig å legge fra seg. Men serien er ikke for de bløthjertede. Gone er verdt å sjekke ut.

Gone består av Gone, Hunger, Lies, Plauge, Fear og Light.

Det var alt for denne gang. Jeg kunne sikkert ha nevnt flere serier, men siden jeg måtte veldig ti, gjorde jeg det. Har du lest noen av de samme seriene som meg? Hvilke er dine favorittserier?

- Anna

Attachments av Rainbow Rowell

Tittel: Attachments
Forfatter: Rainbow Rowell
Sider: 357
Sjanger: Contemporary, Realistisk Fiksjon, Romanse
Baksidetekst: 
It's 1999 and the internet is still a novelty. At a newspaper office, two colleagues, Beth and Jennifer, e-mail back and forth, discussing their lives in hilarious detail, from love troubles to family dramas. And Lincoln, a shy IT guy responsible for monitoring e-mails, spends his hours reading every exchange.

At first their e-mails offer a welcome diversion, but the more he reads, the more he finds himself falling for one of them. By the time Lincoln realises just how head-over-heals he is, it's too late to introduce himself.

After a series of close encounters, Lincoln eventually decides he must follow his heart... and find out if there is such a thing as love before first sight.

Mine tanker:
Jeg var i byen for en liten stund siden med en venninne. Da så jeg Attachments i hylla i bokhandelen, og fant ut at jeg måtte ha den. Jeg er en stor fan av Rainbow Rowell og hennes bøker. Hun skriver utrolig godt! Jeg har tidligere lest Eleanor & Park og Fangirl, som jeg likte kjempegodt! Jeg hadde store forhåpninger, og Attachments innfridde. Den er ikke like god som Fangirl, men det skal litt til...

Jeg må innrømme at jeg synes Lincolns jobb er veldig merkelig. Han er ansatt for å lese de andre ansattes mail. I følge ledelsen av avisa han jobber i må noen passe på at de ansatte ikke skriver upassende ting i mailene sine. Jeg skjønner godt at Lincoln var ukomfortabel med det hele. Litt sykt at ledelsen følte de måtte ha noen som overvåket mailene til de ansatte...

I boka får man lese noen av mailene mellom Beth og Jennifer. De var veldig morsomme, og jeg så alltid frem til å lese mer fra dem. Det var gøy å lese om Beth og Jennifer og hva som skjedde i livene deres. De hadde mye interessant å skrive om, og jeg følte at jeg ble kjent med dem på en helt spesiell måte. Det var nytt for meg, og jeg likte det veldig godt!

Jeg likte også å lese om Lincolns forhistorie med Sam. De var veldig søte sammen, og minnet meg litt om Charlie og Sam i The Perks of Being a Wallflower. Det har kanskje noe med at begge jentene heter Sam... Ellers var det bare noe som fikk meg til å se likhetstrekk. Jeg vet ikke helt hvorfor, men noe var det...

Attachments er veldig søt og morsom. Det er en feel good-bok, (heter det det? Jeg vet man bruker uttrykket om filmer, men bøker?), og jeg likte den veldig godt. Boka inneholder noen litt triste deler, og jeg begynte nesten å gråte litt. Dette var en bok som fikk meg til å føle noe, og det er veldig bra! Den er veldig rørende.

Jeg liker Rainbow Rowells skrivestil veldig godt. Hun klarer alltid å få meg hekta, og jeg leser ut bøkene hennes veldig fort. Det er noe med måten hun skriver på som fanger meg... Jeg kan ikke forklare det helt... I tillegg liker jeg det at hun ikke skriver om perfekte personer. Hun skriver ikke om de kule. Hun skriver om de som er litt annerledes, og karakterene hennes er lette å kjenne seg igjen i.

Attachments er en typisk Rainbow Rowell-bok, og jeg anbefaler den hvis du liker noen av hennes andre bøker eller er en fan av John Green. Han skriver lignende bøker. Boka er også perfekt hvis du ser etter noe lett og hyggelig å lese.

- Anna

Gone Girl av Gillian Flynn

Tittel: Gone Girl
Forfatter: Gillian Flynn
Sider: 463
Sjanger: Thriller
Baksidetekst: 
THE ADDICTIBE No. 1 US BESTSELLER THAT EVERYONE IS TALKING ABOUT

Who are you?

What have we done to each other?

These are the questions Nick Dunne finds himself asking on the morning of his fifth anniversary, when his wife Amy suddenly disappears. The police suspect Nick. Amy's friends reveal that she was afraid of him, that she was keeping secrets from him. He swears it isn't true. A police examination of his computer shows strange searches. He says they weren't made by him. And then there are the persistent calls on his mobile phone.

So what did happen to Nick's beautiful wife?

Mine tanker:
Det er en stund siden jeg kjøpte Gone Girl. Det var utrolig mye hype rundt boka da den kom ut i 2012, og den ble fort oversatt til norsk (Flink Pike). Jeg hadde hørt så mye bra om boka, så da jeg fant den i en bokhandel i Hirtshals, kjøpte jeg den. (Jeg kjøpte også The Great Gatsby, som jeg leste for en god stund siden.) Etter å ha lest boka, skjønner jeg godt hvorfor den har fått så gode kritikker, men det var ikke helt min "cup of tea".

Språket i boka er utrolig! Gillian Flynn skriver levende, og det er lett å se for seg det hun forteller om. Hun har valgt å la Nick og Amy fortelle annenhvert kapittel. De har begge sin måte å fortelle på, og jeg levde meg lett inn i historien deres. Man fikk se Amy og Nick på deres beste og verste, og de virket veldig levende. Så levende til tider at det ble litt intenst og nesten litt skremmende.

Det er rart å se hvordan Amy og Nick er to helt forskjellige personer ettersom hvem som forteller. Begge får det til å virke som om det er den andre som er den som har ødelagt forholdet deres. Selv tror jeg de begge er skyld i det. Begge har sine gode sider og sine vonde sider.

Etter hvert som Amy og Nick forandrer seg, og det kommer opp nye bevis i forsvinningssaken, varierte det hvem av dem jeg likte. I begynnelsen likte jeg begge to. Ingen av dem var perfekte, men de var ikke dårlige mennesker heller. Så kom det fram ting som fikk meg til å ikke like Nick og synes synd på Amy, men ettersom flere beviser dukket opp, endret mening min seg totalt. Amy var absolutt ikke den jeg trodde. Hun må ha vært splitter pine gal! Og det er ikke en underdrivelse! Til slutt viste jeg ikke helt hva jeg skulle mene. Begge hadde gjennomgått en forandring av dimensjoner.

Boka er full av plot twists. Jeg hadde ingen anelse om hvor historien kom til å ta meg. Den overrasket meg stadig, og jeg satt sjokkert igjen etterpå. De største overraskelsene kom midt i boka og på slutten. Jeg hadde ikke sett for meg at det kom til å ende slik.

Jeg hadde bare noen få problemer med boka. Gone Girl var til tider litt for mørk og far fetched (og jeg elsker fantasy...) for min smak. Jeg synes Amy ble litt for gal til at det kunne ha vært virkelig, og boka ble litt for intens. Jeg liker å kunne sitte lenge med en bok, men med Gone Girl kunne jeg bare klare det i små mengder av gangen. Ellers ville jeg ha blitt dratt inn i Amy og Nicks altoppslukende verden...

Jeg likte Gone Girl veldig godt, men det ble av og til litt for mye av det gode. Jeg vil anbefale boka, men ikke for folk som er yngre enn meg.

- Anna

Rogues redigert av George R. R. Martin og Gardner Dozois

Tittel: Rogues
Redaktør: George R. R. Martin og Gardner Dozois
Format: Novellesamling
Sider: 806
Baksidetekst:
If you're a fan of fiction that's more than just black and white, this latest story collection from #1 New York Times bestselling author George R. R. Martin and award-winning Gardner Dozois is filled with subtle shades of gray. Twenty-one all-original stories, by an all-star list of contributors, will delight and astonish you in equal measure with their cunning twists and dazzling reversals. And George R. R. Martin himself offers a brand-new Game of Thrones tale chronicling one of the biggest rogues in the entire history of the Ice and Fire saga. 

Follow along with the likes of Gillian Flynn, Joe Abercrombie, Neil Gaiman, Patrick Rothfuss, Scott Lynch, Cherie Priest, Garth Nix, and Connie Willis, as well as other masters of literary sleight-of-hand, in this rogues gallery of stories that will plunder your heart - and yet leave you all the richer for it.

Mine tanker:
Jeg har gått en stund og ventet på at Rogues kom ut. Jeg oppdaget den på Patrick Rothfuss' blogg. Han skrev om at han var så heldig at han fikk delta med en novelle. Da jeg så det, måtte jeg bare ha den. Jeg elsker Pat Rothfuss' bøker, og leser alt jeg kommer over som han har skrevet. Jeg fikk bestilt Rogues, og begynte å lese så fort jeg kunne. Siden jeg bestilte den fra Pat Rothfuss' egen nettbutikk, The Tinker's Packs, fikk jeg den signert av Pat Rothfuss. Yay!

I Rogues har George R. R. Martin (Ja, det er forfatteren av A Song of Ice and Fire, mest kjent som Game of Thrones...) og Gardner Dozois (Noen som vet hvem det er?) samlet historier om rogues - tyver, kjeltringer, svindlere og andre som ikke har helt rent mel i posen. De har fått 21 forfattere, inkludert George R. R. Martin, til å skrive historier om karakterer som ikke er helt svart-hvite, og satte dem sammen til en bok. George R. R. Martin har skrevet en introduksjon, Everybody Loves a Rouge, hvor han forteller om hvorfor de har valgt akkurat dette temaet. Han forteller om kjente og kjære rouge karakterer, og hvorfor folk liker dem så godt. Eksempler på slike karakterer er Han Solo i Star Wars, Captain Jack Sparrow i Pirates of the Caribbean og Captain Jack Harkness fra Doctor Who og Torchwood.

Jeg bestilte Rogues mest på grunn av at Pat Rothfuss hadde en historie i boka, men da jeg så at andre forfattere jeg har lest bøker av også hadde historier i boka, måtte jeg ha den. Både Garth Nix og Neil Gaiman, to av mine favorittforfattere, hadde historier i boka, og jeg gledet meg veldig til å lese dem. Det var også historier av forfattere jeg har ønsket å lese bøker av lenge i boka. For eksempel Joe Abercrombie, Gillian Flynn og Scott Lynch.

Boka overrasket meg positivt. Det var så mange gode noveller i den, og det var ikke én jeg ikke likte. Selvfølgelig likte jeg ikke alle like godt, men ingen var dårlige. Boka er full av originale historier og karakterer. Det var flere forfattere jeg fant ut at jeg må lese mer av.

Novellene i boka har forskjellige sjangere. Det er mange fantasy-historier, men det er også science fiction, krim, thrillere og romanser. Alle de forskjellige forfatterne hadde sitt særpreg, selv om noen var litt like. Jeg likte godt at ikke alle novellene var i samme sjanger. Det gjorde novellene mer forskjellige, og det var lettere å se forskjellene på forfatternes skrivestiler.

Mine favoritter er Joe Abercrombies Tough Times All Over, Gillian Flynns What Do You Do?, Scott Lynch' A Year and a half in Old Therandale, Lisa Tuttles The Curious Affair of the Dead Wives, Neil Gaimans How the Marquis Got His Coat Back, Garth Nix' A Cargo of Ivories, Connie Willis Now Showing og Patrick Rothfuss' The Lightning Tree. Disse åtte historiene skilte seg ut. Både språkmessig og innholdsmessig. De appellerte til meg, og jeg likte historiene veldig godt. Jeg har planer om å lese mer av de respektive forfatterne.

Jeg brukte ganske lang tid på Rogues. Det er flere grunner til det. Jeg valgte å bruke litt tid på hver novelle. Det er utrolig hvor mye en forfatter kan få sagt i løpet av 20 - 50 sider! Derfor følte jeg at jeg måtte fordøye hver novelle før jeg kunne begynne på en ny. I tillegg har jeg begynt på en ny tv-serie, Torchwood, som jeg ble veldig hekta på. Det gikk mye tid til å se på Torchwood. Jeg har også sett en serie videoer på YouTube basert på Jane Austens bok Pride and Prejudice. The Lizzie Bennet Diaries, som de heter, er en moderne versjon av Pride and Prejudice, og jeg likte videoene veldig godt. De er verdt å sjekke ut :)

Jeg likte Rogues veldig godt, og boka er verdt å sjekke ut selv om du bare kjenner til noen få av forfatterne. Jeg anbefaler virkelig!

- Anna