Gone Girl av Gillian Flynn

Tittel: Gone Girl
Forfatter: Gillian Flynn
Sider: 463
Sjanger: Thriller
Baksidetekst: 
THE ADDICTIBE No. 1 US BESTSELLER THAT EVERYONE IS TALKING ABOUT

Who are you?

What have we done to each other?

These are the questions Nick Dunne finds himself asking on the morning of his fifth anniversary, when his wife Amy suddenly disappears. The police suspect Nick. Amy's friends reveal that she was afraid of him, that she was keeping secrets from him. He swears it isn't true. A police examination of his computer shows strange searches. He says they weren't made by him. And then there are the persistent calls on his mobile phone.

So what did happen to Nick's beautiful wife?

Mine tanker:
Det er en stund siden jeg kjøpte Gone Girl. Det var utrolig mye hype rundt boka da den kom ut i 2012, og den ble fort oversatt til norsk (Flink Pike). Jeg hadde hørt så mye bra om boka, så da jeg fant den i en bokhandel i Hirtshals, kjøpte jeg den. (Jeg kjøpte også The Great Gatsby, som jeg leste for en god stund siden.) Etter å ha lest boka, skjønner jeg godt hvorfor den har fått så gode kritikker, men det var ikke helt min "cup of tea".

Språket i boka er utrolig! Gillian Flynn skriver levende, og det er lett å se for seg det hun forteller om. Hun har valgt å la Nick og Amy fortelle annenhvert kapittel. De har begge sin måte å fortelle på, og jeg levde meg lett inn i historien deres. Man fikk se Amy og Nick på deres beste og verste, og de virket veldig levende. Så levende til tider at det ble litt intenst og nesten litt skremmende.

Det er rart å se hvordan Amy og Nick er to helt forskjellige personer ettersom hvem som forteller. Begge får det til å virke som om det er den andre som er den som har ødelagt forholdet deres. Selv tror jeg de begge er skyld i det. Begge har sine gode sider og sine vonde sider.

Etter hvert som Amy og Nick forandrer seg, og det kommer opp nye bevis i forsvinningssaken, varierte det hvem av dem jeg likte. I begynnelsen likte jeg begge to. Ingen av dem var perfekte, men de var ikke dårlige mennesker heller. Så kom det fram ting som fikk meg til å ikke like Nick og synes synd på Amy, men ettersom flere beviser dukket opp, endret mening min seg totalt. Amy var absolutt ikke den jeg trodde. Hun må ha vært splitter pine gal! Og det er ikke en underdrivelse! Til slutt viste jeg ikke helt hva jeg skulle mene. Begge hadde gjennomgått en forandring av dimensjoner.

Boka er full av plot twists. Jeg hadde ingen anelse om hvor historien kom til å ta meg. Den overrasket meg stadig, og jeg satt sjokkert igjen etterpå. De største overraskelsene kom midt i boka og på slutten. Jeg hadde ikke sett for meg at det kom til å ende slik.

Jeg hadde bare noen få problemer med boka. Gone Girl var til tider litt for mørk og far fetched (og jeg elsker fantasy...) for min smak. Jeg synes Amy ble litt for gal til at det kunne ha vært virkelig, og boka ble litt for intens. Jeg liker å kunne sitte lenge med en bok, men med Gone Girl kunne jeg bare klare det i små mengder av gangen. Ellers ville jeg ha blitt dratt inn i Amy og Nicks altoppslukende verden...

Jeg likte Gone Girl veldig godt, men det ble av og til litt for mye av det gode. Jeg vil anbefale boka, men ikke for folk som er yngre enn meg.

- Anna