Bokhylla mi: Mostly Harmless av Douglas Adams

Tittel: Mostly Harmless
Forfatter: Douglas Adams
Serie: The Hitchhiker's Guide to the Galaxy #5
Sider: 219
Sjanger: Science Fiction
Baksidetekst:
"The Hitchhiker's Guide to the Galaxy has, in what we laughingly cll the past, had a great deal to say on the subject of parallel universes. Very little of this is, however, at all comprehensible to anyone below the level of Advanced God, and since it is now well-established that all known gods came into existence a good three millionths of a second after the Universe began rather than, as they usually claimed, the previous week, they already have a great deal of explaining to do as it is, and are therefore nor available for comment at this time..."

Mostly Harmless: The Hitchhiker's Guide to the Galaxy Part Five. The book that gives a whole new meaning to the word "trilogy".

Mine tanker:

Det var den siste Hitchhiker's Guide-boka. Det er egentlig litt trist. Nå er det ikke flere bøker igjen i dette fantastisk underlige universet, vel... Eion Colfer har skrevet en, men han er ikke Douglas Adams. Det kan aldri bli det samme.

I hvert fall, Mostly Harmless er like forvirrende og morsom som de andre. Her trekkes det sammen tråder fra alle bøkene. Det er ganske interessant å se hvordan han løser det hele, og det mest spesielle er at det funker! Uansett hvor teit det kan høres ut så funker det.

I den forrige boka dukket det opp en som het Fenchurch. Hun var Arthurs store kjærlighet. Vel, nå er hun borte... Hvor hun ble av er det ingen som vet. I det ene øyeblikket satt hun ved siden av Arthur, og i det neste gjorde hun ikke det. Er ikke det snodig? Typisk Douglas Adams.

Random... Arthurs datter. Hvordan? Plutselig, uten at han visste det, har Arthur fått en datter, og hun heter Random. Hvem kaller datteren sin Random? Hun er ikke verdens beste datter heller. Hva hadde du gjort hvis du plutselig fikk vite at du hadde en datter, du måtte passe på henne og hun stadig vekk fikk raserianfall? Jeg synes Arthur takler det bra, med tanke på omstendighetene.

Det er noen virkelig rare planeter der ute. For eksempel NowWhat. Den eneste byen på NowWhat heter OhWell. Dette er et rett og slett deprimerende sted. Det er ingen som vil dra dit; bare folk som vil dra derfra. Det høres ut som et forferdelig sted. Og det bor en type skapning der som kalles Boghog. De kommuniserer med å bite hverandre i låret -.-

Det har kommet en ny robot inn i historien. Denne gangen er det den altfor glade roboten Colin. Han er utrolig søt, men veldig snodig! Han blir glad av alt. Ford kjefter på ham, han svarer: "Jeg blir så glad når du kjefter på meg." Ford sparker ham, han svarer: " Det at du sparker meg gjør med veldig glad. Kan du gjøre det igjen?" Uansett hva som skjer ham, blir han glad. Går det an? Han er stikk motsatt av Marvin; han var alltid sur. Stakkars Marvin... Jeg savner ham.

Bob. Hva er det med navnet Bob? Av en eller annen grunn liker jeg ofte karakterer som heter Bob. Jeg vet ikke hvorfor. Det bare er sånn. Det er for eksempel også en Bob i The House of Hades som jeg likte veldig godt. I Mostly Harmless blir han bare nevnt; han er en gud, men hvor kult er det ikke at de har en gud som heter Bob? Jeg elsker det!

Sånn at jeg ikke glemmer det: Elvis er med! Det var veldig mange referanser til ham, men jeg skjønte det ikke før han begynte å synge forskjellige sanger, og det ble snakk om at han var bortført av aliens. Det er visst en konspirasjonsteori som hvis du skal tro på denne boka er delvis sann. delvis fordi han ikke ble bortført, men valgte å dra frivillig...

Jeg er egentlig litt i sjokk over slutten enda. Det har enda ikke helt gått inn over meg hva som skjedde. Hvis jeg på noen måte kan beskrive hvordan jeg føler meg, må det være slik: