Goldenhand av Garth Nix

Tittel: Goldenhand
Forfatter: Gath Nix
Serie: The Old Kingdom #5
Sider: 344
Sjanger: Fantasy
Handling:
Lirael is no longer a shy Second Assistant Librarian. She is the Abhorsen-in-Waiting, with Dead creatures to battle and Free Magic entities to bind. She's also a Remembrancer, wielder of the Dark Mirror. Lirael lost one of her hands in the binding of Orannis, but now she has a new hand, one of gilded steel and Charter Magic.

When Lirael finds Nicholas Sayre lying unconscious after being attacked by a hideous Free Magic creature, she uses her powers to save him. But Nicholas is deeply tainted with Free Magic. Fearing it will escape the Charter mark that seals it within his flesh and bones, Lirael seeks help for Nick at her childhood home, the Clayr's Glacier.

But even as Lirael and Nick return to the Clayr, a young woman from the distant North braves the elements and many enemies in a desperate attempt to deliver a message to Lirael from her long-dead mother, Arielle. Ferin brings a dire warning about the Witch With No Face. But who is the Witch, and what is she planning?

Once more a great danger threatens the Old Kingdom, and it must be forestalled not only in the living world but also in the cold, remorseless river of Death.

Goldenhand is the much-anticipated fifth instalment in Garth Nix's New York Times bestselling Old Kingdom series.

Mine tanker:
Jeg har gledet meg til å lese Goldenhand av Garth Nix siden det ble offisielt at han kom til å fortsette serien, og det begynner å bli en god stund siden. Det er lenge siden jeg leste de tre første bøkene i serien for første gang, men jeg leste dem på nytt igjen da bok fire, Clariel, kom ut. Jeg likte dem like godt andre gangen som da jeg leste dem for første gang, og det vil si utrolig godt. Derfor hadde jeg høye forventninger til Goldenhand, og jeg ble ikke skuffet!

Å hoppe inn i Nix' verden i The Old Kingdom-serien var som å ta på seg en favoritt-t-skjorte, veldig behagelig, og jeg følte meg komfortabel med en gang. Det føltes bare ... riktig. Gir det mening? Jeg har ikke hatt en slik følelse før, og det var med på å forbedre opplevelsen min av boka. Jeg hadde ingen problemer med å sette meg inn i historien og verdenen igjen. I stedet var det som å komme hjem. Alt var slik det skulle være, og det føltes trygt og kjent.

Jeg har gledet meg så lenge til å lese mer om Lirael og Nick, og endelig fikk jeg gjøre det. Det var på tide! Og jeg ble ikke skuffet. Lirael og Nick er definitivt favorittene mine i serien, og jeg elsket å se dem få til ting sammen. De var ikke mye sammen i de tidligere bøkene, men jeg likte veldig godt kjemien mellom dem, og ønsket å se mer. De er akkurat så søte sammen som jeg håpet de kom til å være.

Historien i Goldenhand er ikke like mørk som i de tidligere bøkene, men den er likevel spennende, og jeg likte den veldig godt. Nix samler alle de løse trådene, og gir svar på så godt som alt jeg ønsket å vite og mer. Jeg vet ikke om dette er den siste boka han kommer til å skrive i denne serien, men hvis den er det, fikk den en utrolig god avslutning. Jeg er veldig fornøyd, og synes slutten var perfekt.

The Old Kingdom er en av mine favorittserier, og jeg anbefaler den virkelig! Goldenhand er en verdig avslutning på serien, selv om jeg gjerne skulle ha lest mer om denne utrolig fascinerende verdenen Garth Nix har skapt.

Tidligere anmeldelser:

Sabriel - bok 1

Lirael - bok 2

Abhorsen - bok 3

Clariel - bok 4

- Anna

A Game of You av Neil Gaiman

Tittel: A Game of You
Forfatter: Neil Gaiman
Illustratør: Shawn McManus, Colleen Doran, Bryan Talbot, George Pratt, Stan Woch og Dick Giordano
Serie: The Sandman #5
Format: Grafisk roman
Sider: 192
Sjanger: Fantasy, horror
Handling:
A Game of You

The imagined landscapes of childhood form the stage for A GAME OF YOU, the fifth volume of the complete run of  THE SANDMAN. In a long-forgotten corner of the Dreaming, cracks appear in the wall that shields the waking world, and through those gaps a group of young New Yorkers is drawn inexorably into a realm that is both eerily familiar and disturbingly malignant. 

Mine tanker:
The Sandman av Neil Gaiman er en av de beste tegneseriene jeg har lest. Jeg blir like overrasket over hvor god serien er hver gang jeg leser et nytt volum. A Game of You er ikke et unntak. Serien er forstyrrende og vakker, og den er rett og slett fantastisk.

A Game of You er et av de beste volumene så langt. Det er tydelig at Neil Gaiman har blitt tryggere på historien og karakterene, og det gjør at han kan gjøre mye mer med dem. For eksempel er ikke Morpheus, the Sandman, så mye med i dette volumet. Det sier litt hvor god serien og bikarakterene er når den funker perfekt uten hovedpersonen. Likevel er det veldig gøy når han faktisk dukker opp. Morpheus er en veldig interessant karakter.

Jeg liker kjempegodt at Neil Gaiman har skapt et mangfoldig persongalleri. Han har skapt så mange forskjellige karakterer, og de virker alle veldig virkelige. Det er helt utrolig! Neil Gaiman er helten min. Jeg har funnet ut at noen av de beste karakterene finnes i tegneserier, og da mange i The Sandman.

Tegningene i serien er helt utrolige. De er vakre og forstyrrende og passer generelt sett perfekt til serien. Karakterene har sitt helt eget særpreg, og jeg liker utrolig godt stilen til tegnerne. Sandman er verdt å lese bare med tanke på tegningene.

Jeg elsker denne serien så mye, og vil absolutt anbefale den!

Tidligere anmeldelser:
Preludes & Nocturnes - bok 1
The Doll's House - bok 2
Dream Country - bok 3
Season of Mists - bok 4

- Anna

Daredevil av Bendis og Maleev Ultimate Collection, Book 1

Tittel: Daredevil
Forfatter: Brian Michael Bendis
Illustratør: Alex Maleev, David Mack, Manuel Gutierrez og Terry Dodson
Serie: Daredevil Ultimate Collection #1, Daredevil Marvel Knights #3, #4 og #5
Format: Grafisk roman
Sider: 480
Sjanger: Superhelt
Handling:
During a character-defining run, Brian Michael Bendis crafted a pulp-fiction narrative that exploited the Man Without Fear's rich tapestry of characters and psychodrama, and resolved them in an incredibly nuanced, modern approach. Earning an Eisner Award for Best Continuing Series, Bendis and artist Alex Maleev restored Daredevil to a luster worthy of the all-time greats. Now, their historic collaboration is collected across three titanic trade paperbacks!

Collecting Daredevil #16-19 and #26-40 - written by Bendis and illustrated by Maleev with David Mack, Manuel Gutierrez and Terry Dodson.

Mine tanker:
For en liten stund siden hørte jeg ved en tilfeldighet om TV-serien Daredevil laget som et samarbeid mellom Marvel og Netflix. Jeg hørte bare gode ting om serien og synes den så spennende ut, så jeg bestemte meg for å begynne å se på serien. Det er et av de beste valgene jeg har tatt! Jeg ble helt hekta med en gang, og så hele sesong 1 i løpet av noen få dager. Siden jeg likte serien så godt, tenkte jeg at jeg kunne sjekke ut tegneserien serien er basert på. Da jeg prøve å finne en å starte med, viste det seg å ikke være så enkelt. Daredevil har blitt laget siden 1964. Derfor spurte jeg på Twitter, og der ble jeg anbefalt å starte med Bendis og Maleevs historier. Det er jeg så glad jeg gjorde. Dette en en fantastisk tegneserie.

Daredevil er nok ikke en av Marvels mest kjente serier. Den har kommet ut på norsk under navnene Demonen og Våghalsen, men det er en stund siden. Serien handler om Matt Murdock. Om dagen er han advokat, og en god en i tillegg, om natten tar han loven i egne hender som superhelten Daredevil. Og det glemte jeg nesten å si, Matt er blind. Da han var ni år reddet han en gammel mann som holdt på å bli påkjørt. Selv endte Matt opp blind, men de andre sansene hans ble forbedret. Ikke lenge etter drepte en simpel kjeltring faren hans. Likevel kom Matt seg gjennom jusstudiene og startet opp advokatfirmaet Nelson and Murdock - Attorneys at Law sammen med bestevennenen, Foggy Nelson, og nå, når han ikke er i retten, sørger han for ro og orden i Hell's Kitchen i New York.

Matt Murdock slik han ser ut i serien spilt av briten
Charlie Cox.

Dette volumet inneholder to historier, Wake Up og Underboss, som er satt sammen av Underboss og Out. Den første historien ser vi gjennom journalisten Ben Urich sine øyne. Han får høre om en gutt, Timmy, opplevd noe så traumatisk at han har blitt katatonisk. Ben skjønner etterhvert at det har noe med Timmys far, skurken Leapfrog, og Daredevil å gjøre, men hva for en grusom opplevelse er det Timmy har opplevd? Den andre historien er mer kompleks. Noen har tatt Wilson Fisk, the Kingpin, av dage, og det har blitt lyst ut en belønning til den som kan få drept Matt Murdock, advokaten, ikke Daredevil. Er det noen som har fått vite at Matt er Daredevil? Og hvem er denne Mr Silke som har dukket opp blant Fisks folk?

Begge historiene var kjempespennende. Stemningen er, som i serien, ganske mørk, men samtidig realistisk. I Daredevil virker kriminalsakene virkelige, og selv om en karakter er skurk, får man likevel medfølelse med karakteren. I motsetning til det meste Marvel har produsert er Daredevil mørk og dyster, serien er voldelig og blodig, men det funker. Det funker perfekt. Selv kan jeg bli litt lei av blankpolerte superhelter, og da kan jeg alltid vende tilbake til Daredevil, som ikke er slik.

Flere av karakterene i disse to historiene er også i serien. Det var så gøy å se Matt, Foggy, Ben, Fisk og Vanessa igjen. Jeg merker at jeg har savnet dem, og likte kjempegodt å lære mer om dem. Spesielt godt liker jeg Matt Murdock. Han har klart seg veldig godt gjennom livet selv om han er blind. Det er rett og slett helt utrolig.

Tegningene i Daredevil passer kjempegodt til historien, og de er med på å skape den mørke stemningen. Fargepaletten er mørk, med innslag av knallrødt til Daredevils drakt. Jeg er kjempeimponert! Tegningene har så mye å si i en tegneserie, og Maleev, illustratøren, har virkelig gjort en fabelaktig jobb.

Jeg kommer garantert til å lese flere Daredevil-tegneserier, og jeg anbefaler både tegneseriene og serien.

- Anna

A Dance with Dragons av George R. R. Martin

Tittel: A Dance with Dragons
Forfatter: George R. R. Martin
Serie: A Song of Ice and Fire #5
Sider: 1117
Sjanger: Fantasy
Handling: 
THE FIFTH BOOK OF A SONG OF ICE AND FIRE

In the aftermath of a colossal battle, new threats are emerging from every direction.

Tyrion Lannister, having killed his father, and wrongfully accused of killing his nephew, King Joffrey, has escaped from King's Landing with a price on his head.

To the north lies the great Wall of ice and stone - a structure only as strong as those guarding it. Eddard Stark's bastard son Jon Snow has been elected 998th Lord Commander of the Night's Watch. But Jon has enemies both inside and beyond the Wall. And in the east Daenerys Targaryen struggles to hold a city built on dreams and dust. 

Mine tanker:
Da var jeg ferdig med den siste publiserte boka i George R. R. Martins A Song of Ice and Fire-serie. Hva skal jeg gjøre nå? Det er ikke flere bøker å lese; de to siste har ikke kommet ut enda. Kanskje jeg endelig får tid til å lese alle de andre bøkene jeg har... Vel, uansett, jeg gleder meg utrolig til neste bok, The Winds of Winter, kommer ut. Kan ikke vente på å få vite hva som skjer videre!

A Dance with Dragons foregår parallelt med A Feast for Crows. Eller i hvert fall første del av boka. Den tar for seg karakterene som ikke var med i A Feast for Crows, og de store favorittene er med i denne boka. Her får vi høre om Jon Snow, Tyrion Lannister og Daenerys Targaryen. Selv liker jeg best Tyrion av de tre. I tillegg får vi høre mer om min nåværende favoritt, Theon Greyjoy, og vi får også møte søsteren hans, Asha Greyjoy (for serieseere heter hun Yara). Det er også mange andre karakterer, og av og til kan det nesten bli litt mange, men det gikk fint for meg å skille dem fra hverandre. Hvis det blir for forvirrende, er det en oppslagliste bakerst i boka.

Theon, min nåværende favoritt, har ikke vært med i bøkene på lenge. Det var gøy å se ham igjen, selv om kapitlene hans var utrolig triste. Det er så forferdelig det som har skjedd ham, og jeg synes absolutt ikke han fortjener det. Ja, han har gjort ting som ikke er helt greit, men han fortjener ikke den skjebnen han har fått. Stakkars Theon.

Det var utrolig gøy å høre om the Children of the Forrest. De er så utrolig interessante, og hele Brans historie er utrolig kul. Jeg gleder meg utrolig mye til å se hvilken vei den tar i den neste boka.

Tyrion på tur er så gøy å lese om. Det er visst en av historiene hvor det er størst forskjeller mellom serien og boka. Det er så forvirrende å diskutere Tyrion med folk som bare har sett serien. Jeg vet aldri hva de vet, og greier store deler av tiden å spoile noe for dem. Ehe... Sorry...

Melisandre har et kapittel cirka midt i boka. Jeg liker ikke Melisandre, og jeg tror om mulig jeg liker henne enda mindre nå. Ugh! Hun skal alltid rote til ett eller annet. Kan ikke Melisandre bare gå og dø i et hull? Hun gjør i hvert fall ikke noe nyttig.

Jeg ble stadig vekk overrasket av hva som skjedde i A Dance with Dragons. Det er rett å slett umulig å gjette seg til, og det er så intenst. Du vet aldri hvem som dør, og det gjør leseopplevelsen ganske nervepirrende. Hva skjer nå? Hvem er den neste som dør? Og dør gjør de. Det er ikke en A Song of Ice and Fire-bok uten at store deler av persongalleriet dør. Her er det også store forskjeller mellom boka og serien. Det er folk som er i livet i boka som er døde i serien...

Som jeg har sagt i alle de andre anmeldelsene mine av denne serien er dette en serie alle burde lese. Men helst ikke hvis du er under femten.

Tidligere anmeldelser:
A Game of Thrones - bok 1
AClash of Kings - bok 2
A Storm of Swords: Steel and Snow - bok 3 del 1
A Storm of Swords: Blood and Gold -bok 3 del 2
A Feast for Crows - bok 4

- Anna

The Blood of Olympus av Rick Riordan

Tittel: The Blood of Olympus
Forfatter: Rick Riordan
Serie: Heroes of Olympus #5
Sider: 500
Sjanger: Fantasy
Baksidetekst:
THE ONLY THING SCARIER THAN A HUNGRY DEMIGOD IS A HUNGRY EARTH MOTHER...

Despite surviving their many deadly quests, Percy, Jason, Annabeth and the rest of the crew are no closer to defeating the all-powerful Earth Mother, Gaia. Now her army of giants has risen and they're stronger than ever.

They must be stopped before the Feast of Spes, when Gaia will sacrifice two demigods in Athens. She needs their blood - the blood of Olympus - in order to awaken.

But how can a handful of young demigods hope to battle against Gaia's legion of giants? In spite of the terrible danger that awaits them in Athens, they have no choice. 

Because if Gaia wakes, it is game over. For them all.

Mine tanker:
The Blood of Olympus. Endelig! Jeg vet ikke hvor lenge jeg har ventet på denne boka... Det er nå omtrent ett år siden jeg leste The House of Hades, og jeg har gledet meg veldig til The Blood of Olympus. Rick Riordan leverer sin til nå beste bok! Jeg elsket den!!!

The Blood of Olympus er siste boka i Heroes of Olympus. For en gangs skyld har jeg sluppet unna de verste spoilerne. Det er utrolig deilig! Jeg hater å få bøker, filmer og serier spoilet... Det at jeg slapp unna spoilere gjorde at jeg ble helt oppslukt av boka. Jeg hadde ingen anelse om hva som kom til å skje, hvordan karakterene kom til å utvikle seg osv... Fantastisk!

Boka er utrolig spennende. Jeg satt hele gårsdagen, søndag, og leste og leste. Kunne ikke legge boka fra meg. Jeg bare MÅTTE vite hvordan det kom til å ende, og slutten var helt perfekt selv om det var spørsmål jeg gjerne skulle fått svar på. Jeg får vel bare dikte opp mine egne historier. Kommer nok ikke til å gjøre det, nei... Har aldri likt det noe særlig. Får heller lese hva andre tenker og håpe på at onkel Rick (fansens navn på Rick Riordan) kommer ut med noen nye noveller eller noe... Dette er en perfekt avslutning på en fantastisk serie.

Det jeg liker aller best med denne serien er karakterene. Jeg bryr meg så mye om dem, og jeg er alltid veldig spent på å se hvordan det kommer til å gå med dem. Det var fantastisk å se hvordan de har vokst, og jeg liker spesielt godt å se hvordan Nico har forandret seg. Hades sønn, Nico di Angelo, er min absolutt favorittkarakter i serien, og det var fantastisk å se at for en gangs skyld hendte det noen gode ting med ham.

!!!SPOILER!!!
Jeg har så lyst til å se hvor vennskapet til Nico og Will Solace tar dem. Det er et slikt fantastisk vennskap, og jeg håper virkelig onkel Rick kommer til skrive noen korte historier om Nico og Will på eventyr. Det hadde vært fantastisk!!!
!!!SLUTT PÅ SPOILER!!!

Jeg liker veldig godt at Nico og Reyna får fortelle noen av kapitlene. Jeg føler at jeg ble mye mer kjent meg dem som karakterer. Reyna er utrolig bad ass, og jeg likte godt å komme inn under huden på henne; skjønne hvem hun er og hvilke motiver hun har. Det var nytt og spennende, og det passet veldig bra!

The Blood of Olympus er utrolig morsom. Onkel Rick skriver så fantastisk morsomt, og jeg elsker humoren hans. Tørr og ironisk. Det hendte flere ganger at jeg lo høyt. Lillebroren min kom inn til meg og lurte på om jeg gråt fordi han hørte at jeg lo... Hahaha! Jeg skjønner for eksempel ikke hvordan man kan gjøre en trist scene morsom. Jeg satt og gråt og lo om hverandre.

Som sagt er boka også trist. Det var flere ganger jeg begynte å gråte, og siden dette er siste boka i serien, var det ganske spesielt for meg. Det ligger så mange følelser i denne serien, og jeg tok meg flere ganger i å smile bredt når det skjedde noe bra og gråte når det skjedde noe trist. Det er ikke mange forfattere som får meg til å føle så mye. Serier og filmer, ja, bøker, nei.

Jeg vet ikke hva mer jeg skal si. The Blood of Olympus er fantastisk, og jeg elskPercy Jackson-serien først; Heroes of Olympus er en slags oppfølger.
er hvordan onkel Rick blander gresk mytologi og den moderne verden. Jeg anbefaler denne serien for alle, men du må lese

Anmeldelser av tidligere bøker:
The Son of Neptune - bok 2
The Mark of Athena - bok 3
The House of Hades - bok 4

- Anna

Mostly Harmless av Douglas Adams

Tittel: Mostly Harmless
Forfatter: Douglas Adams
Serie: The Hitchhiker's Guide to the Galaxy #5
Sider: 219
Sjanger: Science Fiction
Baksidetekst:
"The Hitchhiker's Guide to the Galaxy has, in what we laughingly cll the past, had a great deal to say on the subject of parallel universes. Very little of this is, however, at all comprehensible to anyone below the level of Advanced God, and since it is now well-established that all known gods came into existence a good three millionths of a second after the Universe began rather than, as they usually claimed, the previous week, they already have a great deal of explaining to do as it is, and are therefore nor available for comment at this time..."

Mostly Harmless: The Hitchhiker's Guide to the Galaxy Part Five. The book that gives a whole new meaning to the word "trilogy".

Mine tanker:

Det var den siste Hitchhiker's Guide-boka. Det er egentlig litt trist. Nå er det ikke flere bøker igjen i dette fantastisk underlige universet, vel... Eion Colfer har skrevet en, men han er ikke Douglas Adams. Det kan aldri bli det samme.

I hvert fall, Mostly Harmless er like forvirrende og morsom som de andre. Her trekkes det sammen tråder fra alle bøkene. Det er ganske interessant å se hvordan han løser det hele, og det mest spesielle er at det funker! Uansett hvor teit det kan høres ut så funker det.

I den forrige boka dukket det opp en som het Fenchurch. Hun var Arthurs store kjærlighet. Vel, nå er hun borte... Hvor hun ble av er det ingen som vet. I det ene øyeblikket satt hun ved siden av Arthur, og i det neste gjorde hun ikke det. Er ikke det snodig? Typisk Douglas Adams. 

Random... Arthurs datter. Hvordan? Plutselig, uten at han visste det, har Arthur fått en datter, og hun heter Random. Hvem kaller datteren sin Random? Hun er ikke verdens beste datter heller. Hva hadde du gjort hvis du plutselig fikk vite at du hadde en datter, du måtte passe på henne og hun stadig vekk fikk raserianfall? Jeg synes Arthur takler det bra, med tanke på omstendighetene.

Det er noen virkelig rare planeter der ute. For eksempel NowWhat. Den eneste byen på NowWhat heter OhWell. Dette er et rett og slett deprimerende sted. Det er ingen som vil dra dit; bare folk som vil dra derfra. Det høres ut som et forferdelig sted. Og det bor en type skapning der som kalles Boghog. De kommuniserer med å bite hverandre i låret -.-

Det har kommet en ny robot inn i historien. Denne gangen er det den altfor glade roboten Colin. Han er utrolig søt, men veldig snodig! Han blir glad av alt. Ford kjefter på ham, han svarer: "Jeg blir så glad når du kjefter på meg." Ford sparker ham, han svarer: " Det at du sparker meg gjør med veldig glad. Kan du gjøre det igjen?" Uansett hva som skjer ham, blir han glad. Går det an? Han er stikk motsatt av Marvin; han var alltid sur. Stakkars Marvin... Jeg savner ham.

Bob. Hva er det med navnet Bob? Av en eller annen grunn liker jeg ofte karakterer som heter Bob. Jeg vet ikke hvorfor. Det bare er sånn. Det er for eksempel også en Bob i The House of Hades som jeg likte veldig godt. I Mostly Harmless blir han bare nevnt; han er en gud, men hvor kult er det ikke at de har en gud som heter Bob? Jeg elsker det! 

Sånn at jeg ikke glemmer det: Elvis er med! Det var veldig mange referanser til ham, men jeg skjønte det ikke før han begynte å synge forskjellige sanger, og det ble snakk om at han var bortført av aliens. Det er visst en konspirasjonsteori som hvis du skal tro på denne boka er delvis sann. delvis fordi han ikke ble bortført, men valgte å dra frivillig...

Jeg er egentlig litt i sjokk over slutten enda. Det har enda ikke helt gått inn over meg hva som skjedde. Hvis jeg på noen måte kan beskrive hvordan jeg føler meg, må det være slik:

Men jeg har ikke tenkt å fortelle hva som skjedde. Du må lese boka selv...

Jeg anbefaler virkelig denne serien! 

Anmeldelse av tidligere bøker:

The Hitchhikers's Guide to the Galaxy - bok 1

The Restaurant at the End of the Universe - bok 2

Life, the Universe and Everything - bok 3

So Long, and Thanks for all the Fish - bok 4

- Anna 

Fear av Michael Grant

Tittel: Fear
Forfatter: Michael Grant
Serie: Gone #5
Sider: 549
Sjanger: Dystopi
Språk: Engelsk
Baksidetekst:
65 HOURS 11 MINUTES

SUDDENLY IT'S A WORLD WITHOUT ADULTS AND NORMAL HAS CRASHED AND BURNED. WHEN LIFE AS YOU KNOW IT ENDS AT 15, EVERYTHING CHANGES.

Night is falling in the FAYZ. Permanently. The barrier that surrounds the town of Perdido Beach is turning black, blotting out the sun and plunging its inhabitants into perpetual gloom.

And as the shadows deepen, the Darkness stirs. From its lair beneath the earth, the gaiaphage reaches out for what it needs most - a human bode into which it can be born...

Mine tanker:
Jeg elsker disse bøkene. De er kjempespennende og omtrent umulige å legge fra seg. Michael Grant skriver veldig bra, og jeg gleder meg til å lese siste boka i serien, Light. Jeg er utrolig spent på hvordan det kommer til å ende.

I denne boka får man deler av historien fra de på utsiden sin synsvinkel. Det gir et helt nytt perspektiv til historien. Plutselig får man vite hva som har skjedd med de voksne og alle andre over femten som forsvant da barrieren dukket opp. Man får også vite hva som hente med Mary Terrafino, som valgte å ta spranget da hun ble femten...

Astrid har forandret seg veldig i løpet av Plague og Fear. Om det er til det bedre vet jeg ikke helt enda... Jeg liker i hvert fall den nye Astrid litt bedre enn den gamle. Det er mange andre som også forandrer seg. Sam innser til slutt at ikke alt ligger på hans skuldre. Endelig. Nå kan du endelig gjøre det du må, Sam!

Så er det jo Penny, da. Grusomme lille heks! Jeg synes så synd på stakkars Cigar, som ble satt i hennes varetekt i tolv timer. Tenk det, tolv timer med Penny, hvor hun kan gjøre hva hun vil med deg! (For dere som ikke vet det; Penny kan skape illusjoner som ser og føles helt ekte ut.)

Fear vekket ikke like mange følelser i meg som det Plague gjorde. Derfor likte jeg Plague hakket bedre enn Fear. Likevel anbefaler jeg boka på det sterkeste!

Anmeldelse av tidligere bøker:
Løgner - bok 3
Plague - bok 4

- Anna

Enchanter's End Game av David Eddings

Tittel: Enchanter's End Game
Forfatter: David Eddings
Serie: The Belgariad #5
Sider: 445
Sjanger: Fantasy
Språk: Engelsk
Baksidetekst:
"Come, Belgarion, Child of Light.
I await thee in the City og Night..."

Garion has been crowned as Overlord of the West, the rightful descendant of Riva Iron-grip and the bearer of the Orb of Aldur.

But the Prophecy is not yet fulfilled. Fro across the seas, the evil God Torak is waking once more. While hordes of Murgos and Grolims march under his banner to destroy the free people of the Alorn kingdoms. Garion must ride towards a meeting that has been prophesied since the beginning if time. In the decaying ruins of the City og Endless Night, he must face the Dragon-God in a dread duel, the outcome of which will determine the destiny of the entire world...

ENCHANTER'S END GAME is the final, triumphant book in a magnificent fanasy epic set against a history of seven thousand years of struggle between Gods and Kings and men.

Mine tanker:
En verdig slutt på en fantastisk serie. 

Av og til er det trist når en serie er slutt. Dette er et av de tilfellene. Jeg kommer til å savne verdenen og karakterene (spesielt Silk!). Selv om jeg virkelig gledet meg til å starte på boka som lå klar på nattbordet mitt, The Book Thief, av Markus Zusak, var det litt leit å vite at det ikke er flere bøker i The Belgariad-serien. Heldigvis for meg finnes det en fortsettelsesserien, The Malloreon, som jeg har planer om å lese. Jeg håper virkelig at jeg får møte mange av de samme karakterene, som Barak, Polgara, Silk(!), Durnik, Belgarath og Garion så klart. 

Historien i Enchanter's End Game er veldig spennende, og den drev meg framover. Det var steder i boka hvor jeg lo høy, mens jeg gråt andre steder. Jeg elsket slutten og synes den passet kjempegodt til serien! 

Språket til Eddings er flott, og jeg lærte nye ord for forskjellige ting. Jeg kommer til å savne skrivestilen hans. 

The Belgariad anbefales på det sterkeste!

Anmeldelser av tidligere bøker:
Queen of Sorcery - bok 2
Magician's Gambit - bok 3
Castle of Wizardry - bok 4

- Anna