Light av Michael Grant

Tittel: Light
Forfatter: Michael Grant
Serie: Gone #6
Sider: 435
Sjanger: Dystopi
Språk: Engelsk
Baksidetekst:
88 HOURS 39 MINUTES

SUDDENLY IT'S A WORLD WITHOUT ADULTS AND NORMAL HAS CRASHED AND BURNED. WHEN LIFE AS YOU KNOW IT ENDS AT 15, EVERYTHING CHANGES.

All eyes are in Perdido Beach. The Barrier wall is now as clear as glass and life in the FAYZ is visble for the entire outside world to see. Life inside the dome remains a constant battle and the darkness, away from watchful eyes, grows and grows...

The society that Sam and Astrid have struggled so hard to build is about to be shattered for good. Who will survive to see the light of day?

Mine tanker:
Jeg elsker Gone-serien, og Light var en verdig avslutning på den. Light er veldig, veldig spennende, og boka er skrevet i Michael Grants vanlige stil; med humor og grøss om hverandre. Noen av detaljene i boka er ganske grusomme, og det skjer mye felt. Jeg må si at det er en del detaljer og scener jeg kunne vært foruten, men boka ville ikke vært den samme uten dem.

Jeg elsker det faktum at Sam og Caine ENDELIG jobber sammen mot et felles mål. Nå har de fått en felles fiende, og jeg er så glad at de har skjønt at det er Gaiaphagen, fienden, de må kjempe mot og ikke hverandre.

Gjennom hele boka satt jeg og tenkte: Nå ser det ut til å gå bra... Nei det gjør det visst ikke. Men nå da, nå må det gå bra... Michael Grant, hvorfor ødelegger du livene til disse stakkars barna/ungdommene? Åh, heldigvis, der fikk de ordnet det. Nå må det gå bra, ikke sant...? Tydeligvis ikke... -.- Michael Grant, hvorfor gjør du dette mot meg?

Mens jeg leste, gikk det opp for meg hvor mye Sam og Astrids forhold minner meg om forholdet til Percy og Annabeth i Heroes of Olympus av Rick Riordan. Astrid og Annabeth er hjernene i forholdene, mens Percy og Sam er de som har kreftene/styrken til å kjempe. Sam har sine dødelige lysstråler han kan skyte ut av håndflatene, og han kan lage helt ufarlig lys. Percy er utrolig flink med sverd og har noen skikkelig bad ass vannkrefter. (Sånn er det når du er sønn av havguden (: )

Jeg elsket slutten på serien, men jeg synes at det var for mange som måtte dø underveis. Hadde håpet at flere ville overleve...

Jeg anbefaler virkelig denne serien og boka!!!

Anmeldelse av tidligere bøker:
Løgner - bok 3
Plague - bok 4
Fear - bok 5

- Anna

Fear av Michael Grant

Tittel: Fear
Forfatter: Michael Grant
Serie: Gone #5
Sider: 549
Sjanger: Dystopi
Språk: Engelsk
Baksidetekst:
65 HOURS 11 MINUTES

SUDDENLY IT'S A WORLD WITHOUT ADULTS AND NORMAL HAS CRASHED AND BURNED. WHEN LIFE AS YOU KNOW IT ENDS AT 15, EVERYTHING CHANGES.

Night is falling in the FAYZ. Permanently. The barrier that surrounds the town of Perdido Beach is turning black, blotting out the sun and plunging its inhabitants into perpetual gloom.

And as the shadows deepen, the Darkness stirs. From its lair beneath the earth, the gaiaphage reaches out for what it needs most - a human bode into which it can be born...

Mine tanker:
Jeg elsker disse bøkene. De er kjempespennende og omtrent umulige å legge fra seg. Michael Grant skriver veldig bra, og jeg gleder meg til å lese siste boka i serien, Light. Jeg er utrolig spent på hvordan det kommer til å ende.

I denne boka får man deler av historien fra de på utsiden sin synsvinkel. Det gir et helt nytt perspektiv til historien. Plutselig får man vite hva som har skjedd med de voksne og alle andre over femten som forsvant da barrieren dukket opp. Man får også vite hva som hente med Mary Terrafino, som valgte å ta spranget da hun ble femten...

Astrid har forandret seg veldig i løpet av Plague og Fear. Om det er til det bedre vet jeg ikke helt enda... Jeg liker i hvert fall den nye Astrid litt bedre enn den gamle. Det er mange andre som også forandrer seg. Sam innser til slutt at ikke alt ligger på hans skuldre. Endelig. Nå kan du endelig gjøre det du må, Sam!

Så er det jo Penny, da. Grusomme lille heks! Jeg synes så synd på stakkars Cigar, som ble satt i hennes varetekt i tolv timer. Tenk det, tolv timer med Penny, hvor hun kan gjøre hva hun vil med deg! (For dere som ikke vet det; Penny kan skape illusjoner som ser og føles helt ekte ut.)

Fear vekket ikke like mange følelser i meg som det Plague gjorde. Derfor likte jeg Plague hakket bedre enn Fear. Likevel anbefaler jeg boka på det sterkeste!

Anmeldelse av tidligere bøker:
Løgner - bok 3
Plague - bok 4

- Anna

Plague av Michael Grant

Tittel: Plague
Forfatter: Michael Grant
Serie: Gone #4
Sider: 526
Sjanger: Dystopi
Språk: Engelsk
Baksidetekst:
72 HOURS 7 MINUTES

SUDDENLY IT'S A WORLD WITHOUT ADULTS AND NORMAL HAS CRASHED AND BURNED. WHEN LIFE AS YOU KNOW IT ENDS AT 15, EVERYTHING CHANGES.

Disease is spreading through the streets of Perdido Beach: a devastating, hacking cough that makes the sufferers choke their guts up - literally.

Across town, Little Pete lies unconscious, struck down by the mysterious illness. With the most powerful mutant in the FAYZ out of action, the future of the world hangs in the balance...

Escapism just doesn't get better than this.

Mine tanker:
Bare ved å se på tittelen på denne boka, skjønner man at dette ikke er en koselig historie som passer for små barn. Plague. Pesten. Det er det den heter på norsk. Pesten. Skikkelig koselig-.-

Gone-bøkene pleier alltid å være kjempespennende. Denne er ikke et unntak. Til tider var det så spennende at jeg redd for hva som kom til å skje med karakterene i boka. Og det sier litt!

Historien drev meg framover, og det var umulig å gjette hva som kom til å skje. Michael Grant lar historien ta den ene uventede svingen etter den andre. Jeg elsker denne serien, og jeg er så glad jeg har femte boka, Fear, liggende hjemme, slik at jeg kan begynne på den med en gang.

Av og til lurer jeg på hvor mye vondt og forferdelig de stakkars barna i Perdido Beach må tåle. Og det er to bøker igjen om lidelsene deres! Hvorfor må forfattere gjøre så mye forferdelig mot karakterene sine? Det ville kanskje ikke blitt like spennende, men allikevel...!

Noen scener i boka er bare helt grusomme. For eksempel denne pesten som går. Den får de stakkars barna til å hoste opp lungene sine! Noen hoster så kraftig at de brekker nakken! Det er i disse øyeblikkene at jeg må si til meg selv: "Det er bare en bok, Anna. Det skjer ikke i virkeligheten." Jeg er så glad det bare er en bok. Det er noen bøker man tenker at man ikke har lyst til å se på film. Dette er en av dem.

Jeg liker tanken på at noen av barna har "mutert", fått spesielle krefter/evner. Sam kan for eksempel skyte lysstråler/laserstråler, (jeg vet ikke helt hva jeg skal kalle det), ut av hendene sine, Jack er supersterk og Dekka kan styre tyngdekraften. Dette er bare noen av evnene de forskjellige "mutantene" har.

Boka har fått meg til å le høyt. Den har nesten fått meg til å begynne å gråte. Jeg har blitt veldig glad av noen scener, mens etter jeg hadde lest andre måtte jeg ta en pause mens jeg tenkte: "Hvorfor? Hvorfor gjør du dette mot meg, Michael Grant?" eller "Neeeei!!!" Så måtte jeg skyndte meg å lese videre, for å finne ut hva som kom til å skje.

Anbefales virkelig! Men ikke for folk som blir fort redd.

Anmeldelse av tidligere bøker:
Løgner - bok 3

- Anna

Løgner av Michael Grant

Tittel: Løgner
Originaltittel: Lies
Forfatter: Michael Grant
Oversetter: Torleif Sjøgren-Erichsen
Serie: Gone #3
Sider: 446
Språk: Norsk
Originalspråk: Engelsk
Baksidetekst:
Perdido Beach står i flammer og konfliktene raser: Astrid mot byrådet, The Human Crew mot mutantene og Sam mot Drake - som er gjenoppstått fra de døde og klar for å avslutte det han og Sam begynte på.

Samtidig er et uhyggelig rykte, satt ut av Orsay og Nerezza, i ferd med å spre seg. De påstår at døden er den eneste veien ut av REBUS.

Forholdene er verre enn noen gang, og barna er desperate. Men er de desperate nok til å tro at døden setter dem fri?

Mine tanker:
Dette er en utrolig sterk fortsettelse på Gone-serien. Jeg elsket Forsvunnet og Mørke krefter, de to første bøkene i serien. 

Løgner er utrolig spennende og vanskelig å legge fra seg. Noen av tingene som skjer er skremmende å tenke på. Tenk om det hadde skjedd i virkeligheten? Hvordan hadde vi klart oss?

Da jeg leste de to første bøkene, syntes jeg at de som var 15 år, de var store, de kunne klare alt. Men nå er jeg snart 15 selv. Nå kan jeg ikke skjønne at de holder ut, at de er så modige som de er. Jeg vet ikke om jeg hadde taklet det.

Boka er godt skrevet, og det er en god oversettelse. Det er en av de bedre oversettelsene jeg har lest. Creds til oversetteren!

Gone-serien og Løgner anbefales virkelig! Men ikke for dem som blir veldig fort redd. 

- Anna