Pride and Prejudice av Jane Austen

Tittel: Pride and Prejudice
Forfatter: Jane Austen
Sider: 389
Sjanger: Romanse, klassiker
Handling:
With its sparkling wit, clever heroine and moving love story, Pride and Prejudice is an immaculate comedy of manners, and Jane Austen's most popular novel.

Lizzy Bennet finds eligible bachelor Darcy arrogant the first time she meets him, and when she hears he has been meddling in her family's affairs is determined to dislike him even more. Darcy, however, finds himself increasingly attracted to her good looks and lively mind. In the story of misunderstandings that follows, Lizzy is led to question everything she thought she knew.

Mine tanker:
Det var virkelig på tide at jeg fikk lest Pride and Prejudice. Romanen er helt klart Jane Austens mest kjente, og vi kjenner jo egentlig alle historien. Selv har jeg sett filmen, Bollywood-versjonen av historien, Bride and Prejudice, og YouTube-versjonen, The Lizzy Bennet Diaries, og kjenner derfor historien godt. For min del gjorde det bare at jeg likte originalversjonen enda bedre, og det var gøy å sammenlikne forskjellene mellom de forskjellige versjonene jeg har sett og lest.

Etter Romeo og Julie er nok Pride and Prejudice en av de mest kjente romantiske historiene som noen sinne er skrevet, og det er med god grunn. Det er veldig underholdende å følge Elizabeth og Mr Darcy gjennom deres mange møter med hverandre, og man kan ikke la være å heie på dem og håpe at de finner sammen til slutt. De roter seg opp i den ene forviklingen etter den andre, og er dessverre ikke så veldig gode til å kommunisere, men det er jo det som er med på å gjøre historien så spennende og underholdende som den er.

Dialogene i boka er noe av det beste med hele boka hvis du spør meg. Det er sosieteten i England fra sent 1800-tallet, og all dialog er smørt med et tykt lag av høflighet. Likevel er det flere av karakterene i boka som er utrolig passiv aggressive, og det er ikke langt fra høflige fraser til frekke kommentarer og morsomheter på andres bekostning. Disse kommentarene kan være overraskende vanskelige å finne (eller forstå, for oss som ikke har engelsk som morsmål), så godt gjemt som de er, men de er der. Det er helt klart.

Pride and Prejudice er en skarp kritikk av samfunnet fra Jane Austens side, og romanen er overraskende moderne. Noen av problemene Lizzy eller Mr Darcy tar opp kan vi fortsatt se i vårt eget samfunn, og de er begge veldig moderne i tankegangen. Spesielt Lizzy har mange av de samme tankene som moderne kvinner har. Jane Austen var nok veldig forut for sin tid. Likevel kan man se at boka ikke er skrevet i dag. Det er tanker og meninger som kommer frem som vi ikke ser på på samme måte lenger, og da spesielt med tanke på ekteskap.

Pride and Prejudice er en historie jeg aldri kommer til å bli lei av, og det er interessant å se historien satt i ulike kontekster. Likevel må jeg innrømme at originalen er best, og jeg skjønner godt hvorfor denne boka har blitt en klassiker. Jeg tror at dette er en bok som folk kommer til å fortsette å lese i mange år fremover, og hvis man ikke leser for romansen, så kan man lese boka for sarkasmen og de morsomme kommentarene. Uansett om man er en romantiker eller ikke, så er virkelig Pride and Prejudice en bok man burde gi en sjanse.

- Anna

Simon vs. the Homo Sapiens Agenda av Becky Albertalli

Tittel: Simon vs. the Homo Sapiens Agenda
Forfatter: Becky Albertalli
Sider: 303
Sjanger: Contemporary, romanse, realistisk fiksjon
Handling: 
Straight people should have to come out too. The more awkward it is, the better.

Simon Spier is sixteen and trying to work out who he is - and what he's looking for.

But when one of his emails to the very distracting Blue falls into the wrong hands, things get all kinds of complicated. 

Because, for Simon, falling for Blue is a big deal...

It's a holy freaking huge awesome deal.

Mine tanker:
Jeg har lenge hatt lyst til å lese Simon vs. the Homo Sapiens Agenda av Becky Albertalli. Da jeg fikk den til bursdagen, ble jeg utrolig glad. Nå har jeg endelig fått lest boka, og det er jeg så glad for. Simon vs. the Homo Sapiens Agenda er verdens søteste bok, og jeg likte den supergodt.

Boka handler om Simon Spier, seksten år, som prøver å finne ut hvem han er og hva han vil i livet. Simon er ikke akkurat ute av skapet, og han og Blue driver å mailer frem og tilbake hvor de diskuterer alt mulig, og da spesielt når det kommer til seksualitet. Simon og Blue vet ikke hvem den andre er; det eneste de vet er at de går på samme skole. Når en av Simons klassekamerater får tak i noen av disse mailene, bruker han anledningen til å utpresse Simon til å hjelpe han med å bli sammen med en av Simons venner, Abby. Man kan trygt si at Simon er pissed.

Delen hvor Simon blir utpresset er ganske ukomfortabel. Det er så utrolig shitty gjort, og jeg forstår godt hvorfor Simon reagerer slik han gjør. Det verste er vel egentlig det at det er mest sannsynlig andre som har vært i Simons situasjon, og det gjør meg så lei meg å tenke på. Derfor likte jeg godt hvordan problemstillingen blir taklet gjennom historien, og at utpresseren ikke slipper unna det han har gjort. Likevel trodde jeg at denne delen kom til å bli kleinere enn det den egentlig var, og det er jeg utrolig takknemlig for. Jeg hater secondhand embarrassment.

Simon er kjempesøt, og forholdet hans til Blue er bare helt fantastisk. De er så søte sammen, og jeg er så glad for at man får vite hvem Blue virkelig er i løpet av boka. Jeg må innrømme at jeg gjettet hvem det var omtrent halvveis i boka, men det gjorde ikke noe. Simon vs. the Homo Sapiens Agenda er så søt at det gjorde opp for det, og jeg var så glad for at jeg hadde gjettet riktig. Blue var akkurat den personen jeg håpet han kom til å være.

Simons familie og venner var fantastisk å lese om. I tillegg til å være en bok om kjærlighet, handler Simon vs. the Homo Sapiens Agenda også om familieforhold og vennskap, og begge deler var utrolig godt utført. Simons familie var utrolig rar, men også fantastisk, og jeg likte søstrene og foreldrene hans kjempegodt. I tillegg likte jeg kjempegodt Simons rare vennegjeng. Hvem skulle trodd at en slik gruppe med mennesker kunne være venner? De var så utrolig forskjellige, men likevel funket det kjempebra.

Simon vs. the Homo Sapiens Agenda er rett og slett en kjempesøt bok, og jeg har lyst til å rante om den til alle. Vær så snill, les denne boka! I tillegg til at den tar opp viktige temaer som seksualitet, familie og vennskap, er det også en bok om å vokse opp og bli bedre kjent med seg selv. Jeg anbefaler på det aller sterkeste!!

- Anna

Landline av Rainbow Rowell

Tittel: Landline
Forfatter: Rainbow Rowell
Sider: 356
Sjanger: Contemporary, magisk realisme, romanse
Handling: 
What advice would you give the younger you... and would you listen?

As far as time machines go, a magic telephone is pretty useless. TV writer Georgie McCool can't actually visit the past; all she can do is call it, and hope it picks up. Is she going crazy or is this a chance to make things right with her husband, Neal?

Maybe she can fix the things in their past that seem unfixable in the present. Maybe this stupid phone is giving her a chance to start over... if that's what she wants...

A heart-wrenching - and hilarious - take on fate, time, television and true love, Landline asks if two people are ever really on the same path, or whether love just means finding someone who will keep meeting you halfway.

Mine tanker:
Jeg har i lang tid hatt lyst til å lese Landline av Rainbow Rowell. Den har lenge vært den eneste av bøkene hennes jeg ikke hadde lest, og siden jeg likte de andre så utrolig godt, gledet jeg meg veldig til å lese Landline. Det gjorde jeg rett i. Dette er en kjempesøt historie, og den er virkelig verdt å lese.

Georgie innser en dag at det er noe som har gått galt i ekteskapet hennes, og hun ønsker at hun og mannen, Neal, kan løse dette. Så når hun må tilbringe jula i California på grunn av jobben, mens Neal og barna drar til Omaha, innser hun at noe må gjøres. Spørsmålet er: hva kan hun gjøre? Når hun prøver å ringe Neal fra den gamle hustelefonen, er det ikke hennes Neal som tar telefonen. Det er Neal fra før de ble gift. Hva er det som skjer? Begynner Georgie å bli gal? Eller ringer virkelig telefonen tilbake i tid? Kan dette løse konflikten mellom dem?

Historien er veldig søt og morsom, og det hendte flere ganger at jeg lo høyt. Likevel er ikke Landline bare en søt historie. Den er også realistisk, og til tider er boka veldig trist. Det er trist å se hvordan Georgie og Neal, som var perfekte for hverandre, endte opp på feil spor, og man sitter å lurer på om det kan ende godt.

Som alle karakterer skrevet av Rainbow Rowell, er Neal og Georgie fantastiske. De har sine gode sider, men også sine feil, og de er annerledes fra typiske hovedpersoner. Dette er Rainbow Rowells sterkeste side, og jeg elsker å lese om karakterene hennes. Det er så utrolig deilig å slippe unna de typiske stereotypene, og det gjør at flere kan kjenne seg igjen i karakterene hennes.

Det er litt rart å ha lest alle bøkene til en forfatter. Rainbow Rowell har skrevet fem bøker, og jeg har lest dem alle sammen. Wow. Jeg gleder meg utrolig mye til hun kommer ut med flere bøker, og kommer garantert til å lese dem. Hun har faktisk skrevet en novelle, Kindred Spirits, som jeg ikke har lest enda, da. Gleder meg til å gjøre det!

Jeg kan ikke anbefale Rainbow Rowells bøker mange nok ganger, og Landline er intet unntak. Den er søt, men også litt trist. For min del passet det godt å lese den nå, siden jeg har lest mange litt tunge fantasybøker i det siste.

- Anna

The Unbecoming of Mara Dyer av Michelle Hodkin

Tittel: The Unbecoming of Mara Dyer
Forfatter: Michelle Hodkin
Serie: Mara Dyer #1
Sider: 452
Sjanger: Paranormal, romanse
Handling:
When Mara Dyer wakes up in hospital with no memory of how she got there, or any explanation as to why the bizarre accident that caused the death of her boyfriend and two best friends left her mysteriously unharmed, her doctors suggest she start over in a new city, at a new school, and just hope her memories gradually come back. 

But Mara's new start is anything but comforting. She sees the faces of her dead friends everywhere and now she's started to see other peoples's deaths before they happen. Is she going crazy? As if dealing with all this isn't enough, Noah Shaw, the most beautiful boy she's ever seen, can't seem to leave her alone. But does he have her best interests at heart, or another agenda altogether?

Mine tanker:
Jeg har lenge hatt lyst til å lese The Unbecoming of Mara Dyer, men det tok ganske lang tid før jeg fant den i butikken, tror muligens jeg bestilte den på nettet, og så tok det enda lenger tid før jeg fikk lest den. Shame on me... Da jeg endelig fikk lest den, likte jeg den veldig godt.

Jeg vet egentlig ikke helt hva jeg hadde forestilt meg at The Unbecoming of Mara Dyer kom til å handle om. Ofte har jeg noen tanker om hva en bok handler om før jeg har begynt å lese den, men når det kom til The Unbecoming of Mara Dyer, var jeg ikke sikker i det hele tatt. Slik boka var, var i hvert fall ikke det jeg hadde sett for meg. Den overasket meg flere ganger, og det var vanskelig å gjette seg til hva som kom til å skje.

Til tider var The Unbecoming of Mara Dyer skikkelig creepy. Det var av og til vanskelig å skille Maras fantasi fra virkeligheten, og det skapte en ekkel og surrealistisk stemning. Hva skjer faktisk, og hva er bare en del av Maras overaktive fantasi? Det var også disse delene jeg likte best.

I tillegg fikk man sakte, men sikkert vite hva som hadde skjedd i ulykken, og det ble mer og mer ubehagelig. Det var så spennende å se, men det hendte at jeg måtte legge boka fra meg fordi det ble for mye. For creepy. Likevel brukte jeg ikke lang tid på boka. Tre dager, tror jeg.

Michelle Hodkin har skapt et veldig solid persongalleri, og jeg merket fort forskjellene mellom karakterene. Ikke alle var hundre prosent tredimensjonale, men det var fordi vi fikk historien gjennom Mara, som forteller i førsteperson.

Til slutt vil jeg bare si at coveret er nydelig. Det var coveret som fanget interessen min, og det passer til boka. Det er like creepy, haha.

The Unbecoming of Mara Dyer er en veldig god bok, og jeg gleder meg til å lese resten av trilogien.

- Anna

The Sky is Everywhere av Jandy Nelson

Tittel: The Sky is Everywhere
Forfatter: Jandy Nelson
Sider: 313
Sjanger: Contemporary, Romanse, Realistisk fiksjon
Handling: 
Lennie Walker, seventeen, Wuthering Heights obsessed, clarinet player, band geek. Also hopless romantic, prone to scattering poems all over town and as of four weeks ago, sisterless...

A heart-breaking, heart-lifting, utterly compelling and completely unforgettable novel about first love and first loss. 

Mine tanker:
For ikke så veldig lenge siden leste jeg I'll Give You the Sun av Jandy Nelson, og det er en av de beste bøkene jeg har lest i år. Derfor valgte jeg The Sky is Everywhere da jeg vant en giveaway på Instagram. For dere som ikke vet hva en giveaway er så er det når noen bestemmer seg for å gi bort noe, det er ofte snakk om bøker, til en som følger dem. Det kan være på Instagram, Tumblr, Twitter osv. Jeg var så heldig at jeg vant en slik giveaway og kunne velge en hvilken som helst bok jeg hadde lyst på. Jeg valgte The Sky is Everywhere.

Jeg har veldig blandede følelser om The Sky is Everywhere. Den har potensial til å være like god som I'll Give You the Sun, men for meg var det deler av historien som ødela det for meg. Det som ødela det for meg var at deler av historien handlet om et trekantdrama. Vær så snill... Trekantdramaer er bare utrolig kleine, og jeg synes ikke egentlig at de tilfører historien noe. Samtidig kan jeg ikke se for meg historien uten det. Jandy Nelson har gjennomført det bra, og det gir mening, men for meg ble det litt for kleint. Jeg gikk bare å ventet på at det verste skulle skje.

Ellers var det veldig mye som var kjempebra med The Sky is Everywhere. Boka er genialt skrevet, og jeg likte kjempegodt at noen av diktene til Lennie var tatt med. Jandy Nelson skriver kjempegodt, og jeg liker virkelig skrivestilen hennes. Hun bruker sammenlikninger jeg ikke har hørt før, og språket er spenstig og lekent.

"I watch them retreat into the theater arm in arm, whishing I had an eraser so I could wipe her out of this picture. Or a vacuum. A vacuum would be better, just suck her up, gone. Out of his arms. Out of my chair. For good."

I tillegg forteller Jandy Nelson veldig godt om det å miste en kjær person. Lennie har nettopp mistet søsteren sin, og vi følger Lennie mens hun prøver å takle dette. Jandy Nelson har selv opplevd et lignende tap og vet derfor hva hun snakker om. Det gjør at boka virker veldig troverdig, og denne delen av boka likte jeg supergodt. 

Litt blandede følelser om The Sky is Everywhere, ja, og jeg vil nok heller anbefale I'll Give You the Sun. 

- Anna

Dreams of Gods and Monsters av Laini Taylor

Tittel: Dreams of Gods and Monsters
Forfatter: Laini Taylor
Serie: Daughter of Smoke and Bone #3
Sider: 613
Sjanger: Fantasy, Romanse
Handling:
Once upon a time, an angel and a devil pressed their hands to their hearts and started the apocalypse 

Common enemy, common cause.

When Jael's brutal seraph army trespasses into the human world, the unthinkable becomes essential, and Karou and Akiva must ally their enemy armies against the threat. It is a twisted version of their long-ago dream, and they begin to hope that it might forge a way forward for their people.

And, perhaps, for themselves.

But there are bigger threats than Jael in the offing. A vicious queen is hunting Akiva, and, in the skies of Eretz ... something is happening. Massive stains are spreading like bruises from horizon to horizon; the great winged stormhunters are gathering as if summoned, ceaselessly circling, and a deep sense of wrong pervades the world. 

What power can bruise the sky?

From the streets of Rome to the caves of the Kirin and beyond, humans, cimaera and seraphim will fight, strive, love and die in an epic theatre that transcends good and evil, right and wrong, friend and enemy.

At the very barriers of space and time, what do gods and monsters dream of? And does anything else matter?

Mine tanker:
Da har jeg endelig fullført Laini Taylors Daughter of Smoke and Bone-serie. De to første bøkene, Daughter of Smoke and Bone og Days of Blood and Starlight, leste jeg i mai-juni i fjor. Jeg likte de godt nok til at jeg ønsket å lese ferdig serien. Dreams of Gods and Monsters er en god avslutning på serien, men dette er nok ikke en av mine favorittserier.

Det er mye jeg liker med Dreams of Gods and Monsters, men det er også ting jeg ikke liker så godt. Dessverre kommer Akiva og Karou, hovedpersonene, under den siste kategorien. Jeg greier bare ikke å heie på dem, og den eneste grunnen til at jeg ønsket at de skulle bli sammen var at jeg var lei av å lese om at de lengtet etter hverandre. Det ble etterhvert litt irriterende, og det gjorde at jeg mistet interessen for plottet, som ellers er veldig bra. Jeg liker best når romansen ikke påvirker plottet, bare spicer det opp, men her styres plottet av romansen. Jeg er egentlig litt lei av det... Det funker i bøker hvor jeg er forberedt på at det er en bok om romanse, men i Dreams of Gods and Monsters vil jeg heller høre om kampene mot Jaels seraphim-hær og hvordan de skal redde verden fra å gå under.

Jeg likte veldig godt det at Akivas seraphim-hær og Karous chimaera-hær endelig jobber sammen. Det førte til interessante situasjoner, og det var spennende å lese om hvordan det funket. Man skulle tro at det aldri ville gå, men så feil kan man ta. Jeg likte godt å se hvordan forholdet mellom de to rasene, seraphim og chimaera, utviklet seg og hvilke problemer som oppstod.

I motsetning til Akiva og Karou, likte jeg bikarakterene kjempegodt. Zuzana og Mik, Karous venner fra jorda, er kjempesøte, og jeg ønsker dem alt godt. Zuzana er skikkelig badass, og Mik er fantastisk der han sitter med fiolinen sin. Jeg liker også Liraz veldig godt. Jeg gjorde ikke det før, men hun har forandret seg mye gjennom den siste boka, og jeg sympatiserte med henne. Ziri er også en av mine favoritter. Han er bare helt nydelig og fortjener det aller beste.

Til slutt vil jeg bare si at jeg synes slutten var litt klisjé og litt cheesy, men ellers likte jeg den ganske godt. Den passet for så vidt godt til boka.

Alt i alt er Dreams of Gods and Monsters en god bok. Historien er god, og jeg liker bikarakterene veldig godt.

Tidligere anmeldelser:
Daughter of Smoke and Bone - bok 1
Days of Blood and Starlight - bok 2

- Anna

I'll Give You the Sun av Jandy Nelson

Tittel: I'll Give You the Sun
Forfatter: Jandy Nelson
Sider: 428
Sjanger: Contemporary, Romanse
Handling: 
Jude and her twin Noah are close until a tragedy drives them apart. Now they are barely speaking - and both falling for boys they can't have. Love's complicated. 

Mine tanker:
Hvor skal jeg starte? Wow! Jeg har ikke ord for hvor fantastisk I'll Give You the Sun er. Den tok pusten fra meg, og jeg tror muligens jeg har opplevd min første "book hangover", som de kaller det. Det vil si at selv om jeg er ferdig med boka, er tankene mine fortsatt i den, og jeg har ikke lyst til å lese noe annet enn I'll Give You the Sun om igjen og om igjen. Jeg kommer ikke til å gjøre det, da. Har altfor mange bøker som står og venter på meg...

I'll Give You the Sun er oversatt til norsk. På norsk heter boka Jeg gir deg sola.

Etter at jeg var ferdig med A Dance with Dragons følte jeg at jeg trengte å lese en comtemporarybok. De er ofte lettleste og perfekte å lese etter litt tung fantasy. Jeg tenkte at jeg skulle gi I'll Give You the Sun en sjanse, og det er jeg så glad for at jeg gjorde. Den er så fantastisk på så mange måter. Så vakkert skrevet, så trist og så morsom på en gang.

Jeg elsket å lese om Jude og Noah. De forteller hver sin del av historien, Noah fra da de var 13-14 år og Jude når de er 16. Sammen nøster de opp i hvorfor de ikke prater sammen lenger. De er veldig forskjellige samtidig som de er like. De er jo tvillinger. Det jeg likte så utrolig godt med dem var at de var annerledes. De skilte seg ut fra de fleste andre hovedpersonene i liknende bøker, og jeg tror at det var noe av grunnen til at jeg elsket I'll Give You the Sun så mye som jeg gjorde. Jude og Noah minnet meg om karakterene til Rainbow Rowell, som også har en spesiell plass i hjertet mitt.

I'll Give You the Sun handler om det å være lidenskapelig om noe. For Noah er det kunst. Uansett hva han gjør, planlegger han bilder han skal tegne, og utfra slik de blir beskrevet, er han utrolig flink. For Jude det også kunst, men for henne betyr kunsten noe helt annet enn for Noah. I tillegg har en gammel bok om overtro etter bestemoren hun stadig vekk siterer; hun lever livet sitt etter denne gamle boka. Det var utrolig å lese om dette fordi det er veldig sjeldent i ungdomsbøker, og jeg elsket måten de to tvillingene tenkte på. Noah tenkte i farger og Jude så på verden slik den var i bestemorens gamle bok.

I tillegg elsket jeg bikarakterene. Oscar, Brian, Guillermo og Jude og Noahs foreldre. De er alle fantastiske karakterer med gode og dårlige sider. Aller best likte jeg Oscar og Brian som var fantastiske, og delene hvor de var med, var noen av de beste i hele boka. De var annerledes. Brian som elsket verdensrommet og Oscar med appelsinene. Det gir nok ikke mening for dere som ikke har lest boka...

I'll Give You the Sun er rett og slett perfekt. Det eneste jeg skulle ønske var at vi fikk vite hva Noah sa til Brian mot slutten av boka. Det må ha vært veldig viktig for dem begge, og jeg skulle gjerne visst hva som skjedde. Ellers var boka perfekt! Alle burde lese I'll Give You the Sun. Jeg har i hvert fall tenkt til å lese Jandy Nelsons andre bok, The Sky is Everywhere.

- Anna

All the Bright Places av Jennifer Niven

Tittel: All the Bright Places
Forfatter: Jennifer Niven
Sider: 378
Sjanger: Contemporary, Realistisk Fiksjon, Romanse
Baksidetekst: 
Theodore Finch is fascinated by death. Every day he thinks of ways he might die, but every day he also searches for - and manages to find - something to keep him here, and alive, and awake.

Violet Markey lives for the future, counting the days until graduation, when she can escape her small Indiana town and her aching grief in the wake of her sister's death.

When Finch and Violet meet on the ledge of the bell tower at school - six stories above ground - it's unclear who saves whom. And when the unlikely pair teams up on a class project to discover the "natural wonders" of their state, they go, as Finch says, where the road takes them: the grand, the small, the bizarre, the beautiful, the ugly, the surprising - just like life.

Soon it's only with Violet that Finch can be himself - a bold, funny, live-out-loud guy, who's not such a freak after all. And it's only with Finch that Violet forgets to count away the days and starts living them. But as Violet's world grows, Finch's begins to shrink.

This is a heart-wrenching, unflinching story of love shared, life lived, and two teens who find one another while standing on the edge. 

Mine tanker:
Jeg kom over All the Bight Places for en liten stund siden i min lokale Norli-butikk, men der var den bare på norsk (Dager med blå himmel). Jeg hadde ikke så veldig lyst til å lese den på norsk, jeg liker mye bedre å lese bøker på engelsk. Det er hvis de er originalt på engelsk. Så da jeg kom over den engelske utgaven i Oslo, kjøpte jeg den.

Jeg tenkte jeg trengte noe litt lett og hyggelig etter å ha lest The Returned av Seth Patrick, som var veldig creepy. Jeg tenkte at All the Bight Places var den rette boka, men jeg tok feil på akkurat det. Jeg tenkte den kom til å være lett og morsom, og i begynnelsen var den det, men etterhvert ble det hele utrolig trist og alvorlig. Ikke misforstå meg, jeg likte boka supergodt, den var bare ikke slik jeg trodde den kom til å være.

Jeg likte veldig godt karakterene, og spesielt Finch. Han var annerledes fra de fleste andre karakterer i bøker. Fra Violets synsvinkel virket han selvsikker, men du fikk se en helt annen side når han selv fortalte. (Han og Violet byttet på å fortelle). Det var utrolig interessant å se så mange sider av et menneske, og Finch var ikke helt vanlig. På skolen kalte de ham Theodore Freak, og det var kanskje ikke helt uten grunn; han gjorde mye rart. Likevel var han lett å bli glad i, og det var utrolig trist å se hvordan han hadde det med seg selv. Se hvordan livet hans falt i biter.

Det var ganske mye i boka som handlet om død og selvmord. Violets søster døde en stund før historien i boka startet, og Finch er fascinert av døden. Egentlig så var det litt deprimerende, men samtidig var det vakkert slik Jennifer Niven hadde skrevet det. Jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare dette. Jeg har ikke ord.

Jeg likte veldig godt hvordan boka tar opp mental helse, og da spesielt bipolar lidelse. Jeg ser på en serie nå for tiden, Shameless, hvor min favorittkarakter er bipolar. Bipolar lidelse virker vanskelig og trist å leve med, både for den som er bipolar, og dem rundt. Egentlig var det ganske utrolig at jeg kom over en serie og en bok med en bipolar karakter på en gang; jeg har ikke lest bøker/sett serier hvor de tar opp dette temaet før. Jeg synes det er utrolig viktig at slike temaer snakkes om. Folk sliter med dette, og det er viktig at de får vite at de ikke er alene.

Slutten var utrolig trist. Jeg satt og gråt da jeg leste den. Av en eller annen grunn skjønte jeg at det kom til å skje, men det gjorde det hele bare verre. Til da hadde historien vært så søt (litt trist, men for det meste søt og rørende), men så kom slutten, og det hele ble bare utrolig trist.

Jeg likte All the Bight Places veldig godt, og anbefaler den til alle. Dette er en viktig, vakker bok alle burde lese.

- Anna

Attachments av Rainbow Rowell

Tittel: Attachments
Forfatter: Rainbow Rowell
Sider: 357
Sjanger: Contemporary, Realistisk Fiksjon, Romanse
Baksidetekst: 
It's 1999 and the internet is still a novelty. At a newspaper office, two colleagues, Beth and Jennifer, e-mail back and forth, discussing their lives in hilarious detail, from love troubles to family dramas. And Lincoln, a shy IT guy responsible for monitoring e-mails, spends his hours reading every exchange.

At first their e-mails offer a welcome diversion, but the more he reads, the more he finds himself falling for one of them. By the time Lincoln realises just how head-over-heals he is, it's too late to introduce himself.

After a series of close encounters, Lincoln eventually decides he must follow his heart... and find out if there is such a thing as love before first sight.

Mine tanker:
Jeg var i byen for en liten stund siden med en venninne. Da så jeg Attachments i hylla i bokhandelen, og fant ut at jeg måtte ha den. Jeg er en stor fan av Rainbow Rowell og hennes bøker. Hun skriver utrolig godt! Jeg har tidligere lest Eleanor & Park og Fangirl, som jeg likte kjempegodt! Jeg hadde store forhåpninger, og Attachments innfridde. Den er ikke like god som Fangirl, men det skal litt til...

Jeg må innrømme at jeg synes Lincolns jobb er veldig merkelig. Han er ansatt for å lese de andre ansattes mail. I følge ledelsen av avisa han jobber i må noen passe på at de ansatte ikke skriver upassende ting i mailene sine. Jeg skjønner godt at Lincoln var ukomfortabel med det hele. Litt sykt at ledelsen følte de måtte ha noen som overvåket mailene til de ansatte...

I boka får man lese noen av mailene mellom Beth og Jennifer. De var veldig morsomme, og jeg så alltid frem til å lese mer fra dem. Det var gøy å lese om Beth og Jennifer og hva som skjedde i livene deres. De hadde mye interessant å skrive om, og jeg følte at jeg ble kjent med dem på en helt spesiell måte. Det var nytt for meg, og jeg likte det veldig godt!

Jeg likte også å lese om Lincolns forhistorie med Sam. De var veldig søte sammen, og minnet meg litt om Charlie og Sam i The Perks of Being a Wallflower. Det har kanskje noe med at begge jentene heter Sam... Ellers var det bare noe som fikk meg til å se likhetstrekk. Jeg vet ikke helt hvorfor, men noe var det...

Attachments er veldig søt og morsom. Det er en feel good-bok, (heter det det? Jeg vet man bruker uttrykket om filmer, men bøker?), og jeg likte den veldig godt. Boka inneholder noen litt triste deler, og jeg begynte nesten å gråte litt. Dette var en bok som fikk meg til å føle noe, og det er veldig bra! Den er veldig rørende.

Jeg liker Rainbow Rowells skrivestil veldig godt. Hun klarer alltid å få meg hekta, og jeg leser ut bøkene hennes veldig fort. Det er noe med måten hun skriver på som fanger meg... Jeg kan ikke forklare det helt... I tillegg liker jeg det at hun ikke skriver om perfekte personer. Hun skriver ikke om de kule. Hun skriver om de som er litt annerledes, og karakterene hennes er lette å kjenne seg igjen i.

Attachments er en typisk Rainbow Rowell-bok, og jeg anbefaler den hvis du liker noen av hennes andre bøker eller er en fan av John Green. Han skriver lignende bøker. Boka er også perfekt hvis du ser etter noe lett og hyggelig å lese.

- Anna

An Abundance of Katherines av John Green

Sorry for få anmeldelser i det siste. Jeg har vært på ferie uten Internett, og har derfor ikke fått tid til å skrive noen anmeldelser. Nå kommer det til å komme mange fortløpende, så bær over med meg. Jeg har fått lest mange bøker på turen, og gleder meg til å dele dem med dere :)

Tittel: An Abundance of Katherines
Forfatter: John Green
Sider: 213
Sjanger: Contemporary, Realistisk Fiksjon, Romanse
Baksidetekst:
19 KATHERINE'S AND COUNTING...

When it comes to relationships, Colin Singleton's type is girls named Katherine. And when it comes to girls named Katherine, Colin is always getting dumped. Nineteen times, to be exact.

On a road trip miles away from home, this anagram-happy, washed-up child prodigy has ten thousand dollars in his pocket, a bloodthirsty feral hog on his trail, and an overweight Judge Judy-loving best friend riding shotgun - but no Katherines. Colin is on a mission to prove The Theorem of Underlying Katherine Predictability, which he hopes will predict the future of any relationship, avenge Dumpees everywhere, and finally win him the girl.

Mine tanker:
Jeg har lest bøker av John Green før. Tidligere har jeg lest The Fault in Our Stars (og sett filmen) og Paper Towns. Nå var det på tide å lese en John Green-bok til. Denne gangen ble det An Abundance of Katherines, og som de andre bøkene hans, imponerte den meg veldig. Jeg har virkelig begynt å like John Greens bøker veldig godt, og jeg kommer til å lese alt han har skrevet. Det er virkelig verdt det!

An Abundance of Katherines handler om Colin Singleton. Han er et vidunderbarn; veldig smart, og han liker veldig godt å lage anagrammer av ord. I tillegg til dette dater han bare jenter som heter Katherine, og kun Katherine. Ikke Caty, Kathy, Catherine eller Katherin. Han vet ikke helt hvorfor, men slik er det. I begynnelsen av boka har nettopp Katherine nummer 19 eller K-19, som han kaller henne, dumpet ham. Derfor drar bestevennen hans, Hassan, han med ut på en road trip. Dette blir et interessant vendepunkt i livene deres.

Jeg likte godt både Colin og Hassan. Begge var morsomme og litt keitete til tider. Colin er et vidunderbarn, og har alltid visst at han er det. Han har for vane å fortelle masse unyttige fakta, og Hassan må fortelle ham at det ikke er interessant. Colin er litt sosialt klein og vet ikke helt hvordan han skal oppføre seg. Derfor er han veldig glad han har Hassan som kan fortelle ham hva som er interessant og ikke.

Hassan er Colins beste venn. Han er muslim og feit. I tillegg elsker han Juge Judy, tv-programmet. Han er morsom, og han er stor hjelp for Colin. Jeg likte veldig godt hvordan vennskapet mellom Hassan og Colin utfoldet seg, og jeg synes det virket som et sunt vennskap for dem begge; jeg tror de hadde veldig godt av det.

Ellers var boka full av gode, forfriskende karakterer, som alle hadde sine sider og sitt å bidra med. Spesielt godt likte jeg Lindsey, som de møtte underveis. Både Hassan og Colin hadde godt av å møte henne. Hun hjalp dem med å se hva som var viktig i livet. Og hva som ikke var det. I tillegg hadde hun selv godt av å møte Colin og Hassan. De hjalp henne å skjønne hva som betyr noe.

Boka er full av fotnoter. Det likte jeg veldig godt. De hadde mye å bidra med til historien og var både morsomme og lærerike. Det er et avbrekk fra tekst, og det funker utrolig bra! Jeg har tidligere lest bøker med fotnoter, f.eks. Jonathan Strouds Bartimeus-trilogi; en fantastisk serie! Fotnotene hadde en morsom tone, og de hjalp meg med å forstå historien bedre.

For Colin var fakta og anagrammer veldig viktig. Jeg synes det var morsomt at boka var full av unyttige fakta. Jeg har alltid synes det er morsomt med unyttige fakta, og i An Abundance of Katherines hjalp det meg å forstå Colin som person. I tillegg lager han anagrammer av alt mulig. Det var gøy å lese om hvordan han vred på ord og setninger og fikk det til å bety noe helt annet. For eksempel "yrs forever" gjorde han om til "sorry fever". Det var litt snålt, men morsomt.

Boka er veldig morsom, men også litt trist. Det vil si: en typisk John Green-bok. Og det er positivt. Jeg liker John Greens bøker veldig godt, og jeg kommer garantert til å lese mer av ham. Jeg vil anbefale andre å lese An Abundance of Katherines. Den er morsom, med originale karakterer, men den er også veldig dyp, med underliggende meninger og alvorlige temaer.

- Anna

The Great Gatsby

Da har jeg endelig fått sett filmen The Great Gatsby. Jeg har lenge hatt lyst til å se den, men har ikke kommet så langt før nå. Filmen er basert på F. Scott Fitzgeralds bok med samme navn, som jeg likte veldig godt. Boka er en av klassikerne, og en av de aller første klassikerne jeg leste.

Bak fra venstre: Jordan Baker, Nick Carraway, Jay Gatsby, Tom Buchanan
og Myrtle Wilson. Foran: Daisy Buchanan.

Året er 1922, og forfatterspiren Nick Carraway (Tobey Magiure) drar fra Chicago for å oppleve storbylivet i New York. Her blir han dratt inn i en verden av festing, lav moral og glitrende jazz. Her møter han millionæren og partyløven Jay Gatsby (Leonardo DiCaprio). Han og Nicks kusine, Daisy (Carey Mulligan), drar Nick inn i et liv fylt av fest, kjærlighet, rikdom, illusjoner og svik. Hvordan kommer dette til å ende for dem? Og hvem er egentlig Jay Gatsby?

Jeg likte boka veldig godt og var derfor spent på hvordan filmen kom til å bli. Boka er veldig kort, bare 115 sider, derfor kunne de gjøre filmen veldig lik boka. Det var ikke mye de ikke hadde med, og historien i filmen var tett opp til boka. Det er rart hvordan historien kom tilbake til meg underveis i filmen. Jeg husket flere detaljer og kunne forklare deler som ble litt uklare for dem jeg så filmen med. Det er tegn på at filmatiseringen er god. 

Filmen starter ganske overveldende og vilt, med store fester, mye musikk og vakre kostymer. Etter hvert roer det seg ned, og man blir bedre kjent med karakterene. Man ser personene bak kostymene, blir mer nysgjerrige på hvem de er. Sakte, men sikkert ser man at de ikke har det så bra som det vil at det skal se ut som, og da filmen var slutt, satt jeg igjen med en følelse av at jeg kom til å trenge tid til å tenke over hva det var filmen egentlig ville si. Filmen tar opp viktige temaer som kjærlighet, ensomhet og vennskap. 

Skuespillet i filmen er veldig bra! Leonardo DiCaprio er alltid god. Han fortjener en Oscar. De andre skuespillerne har jeg ikke sett i filmer tidligere, men jeg var imponert over hvordan de fikk formidlet historien. Tobey Magiure, som spiller Nick Carraway, er tidligere kjent som Spiderman; han er forgjengeren til Andrew Garfield. Han gjorde en fantastisk jobb som Nick, og han fikk tydelig frem at selv om Nick er hovedpersonen, er han helt klart et tredje hjul på vogna. Jeg er imponert!

Det var brukt en del animasjon i filmen. Jeg vet ikke helt hva jeg synes om det. Det var en visuelt vakker film, med flotte scener og overblikk over hus, fester og steder. Av og til så det litt for animert ut, dessverre. Ellers var det med på å skape stemning og en følelse av overvelde. Alt var sort og flott, i hvert fall nesten alt... Et område de måtte kjøre gjennom for å komme fra Long Island, der de bodde, til New York var grått og trist. Stedet var hele tiden overvåket av et skilt med et par litt skumle øyne. Jeg har en idé om at disse øynene er et symbol på Gud. At han overvåker alt og ser alt som skjer. 

De litt skumle øynene...

Jeg liker godt hvordan de brukte moderne musikk i filmen. Det passet veldig bra og skapte stemning. Jeg synes det passet veldig godt til filmen. Selv om filmen er satt til 1922, gjorde det ikke noe at musikken var moderne. Den hadde et preg av 20-tallet over seg... 

Etter hvert som historien kom tilbake til meg, husket jeg hvordan boka endte. Det er egentlig en ganske tragisk slutt... Jeg synes de taklet det bra, og slutten ble boka verdig. Av og til blir slutten tullet bort i filmer, men i The Great Gatsby fikk de gjort den ordentlig. Nick skriver ned historien om sine opplevelser i New York, og han funker som en fortellerstemme gjennom hele filmen. Jeg synes det funker aller best på slutten, og man får se F. Scott Fitzgeralds geniale språk. Mye av det Nick forteller som fortellerstemme er utdrag tatt rett fra boka. Det likte jeg veldig godt! 

"So we beat on, boats against the current, borne back ceaselessly into the past."

Jeg synes filmatiseringen av The Great Gatsby er veldig bra og anbefaler den!

- Anna

The Fault in Our Stars

Da har jeg vært på kino og sett The Fault in Our Stars med Anne Regine. Filmen er basert på John Greens bok med samme navn. Boka er en av mine favoritter, så jeg var veldig spent på hvordan filmen kom til å bli. Jeg hadde hørt at forfatteren, John Green, var fornøyd med hvordan filmen ble. Da må den være bra! tenkte jeg, og det var den!!!

Hazel Grace Lancaster (Shailene Woodley) er en 17 år gammel jente. Hun er ikke som alle andre tenåringer; hun har kreft. En dag, mens hun er på et møte i støttegruppen for unge med kreft, møter hun Augustus Waters (Ansel Elgort), som tidligere har hatt kreft og måtte amputere det ene beinet. The Fault in Our Stars handler om hvordan forholdet mellom dem utvikler seg. Filmen handler om vennskap, kjærlighet, men også kreft og hvordan det er å miste en kjær.

Jeg er veldig fornøyd med hvordan The Fault in Our Stars ble. Jeg var veldig engstelig, siden den er en av mine favorittbøker, men jeg trengte ikke å være nervøs. Filmen er fantastisk. Produsentene har gjort en veldig god jobb! Jeg liker godt at filmen er lik boka. Det er selvfølgelig noen scener fra boka som ikke var med i filmen, men de scenen som var med, foregikk slik som i boka. Det liker jeg veldig godt! Jeg har sett filmen hvor det ikke var mulig å kjenne igjen historien... *kremt* Percy Jackson: Lyntyven *kremt* Det er så utrolig kjipt... Heldigvis var ikke The Fault in Our Stars slik! 

Jeg synes Shailene Woodley og Ansel Elgort gjorde en fantastisk jobb som Hazel og Augustus. Det har vært noen som har klaget på at det var dem som fikk rollene; de spiller søsken i Divergent, og noen synes det var rart at de spiller søsken i en film og kjærester i en annen. Vel, de er jo skuespillere... Er det ikke det skuespillere gjør? Jeg synes i hvert fall ikke det var rart. Så har jeg ikke sett Divergent enda, da... Jeg kan ikke se for meg noen andre spille rollene som Hazel og Augustus. Shailene og Ansel passet perfekt i rollene :) 

Musikken som ble brukt i filmen passet perfekt. Den fikk frem de riktige følelsene på rett tidspunkt. Av og til lo jeg, andre ganger gråt jeg. Noen ganger er filmen morsom og søt, andre ganger er den utrolig trist. Jeg visste jeg kom til å gråte, og det gjør det ikke mindre trist :'( Uff... Utrolig trist... Men filmen var veldig, veldig bra. Jeg tror jeg liker triste filmer og bøker... 

Det er virkelig verdt å se The Fault in Our Stars. Både hvis du har lest boka, og hvis ikke. Filmen er perfekt!

- Anna

Daughter of Smoke & Bone av Laini Taylor

Tittel: Daughter of Smoke & Bone
Forfatter: Laini Taylor
Serie: Daughter of Smoke & Bone #1
Sider: 418
Sjanger: Fantasy, Romanse
Baksidetekst:
SHE HAD BEEN INNOCENT ONCE, A LITTLE GIRL PLAYING WITH FEATHERS ON THE FLOOR OF A DEVIL'S LAIR. SHE WASN'T INNOCENT NOW....

Around the world, black handprints are appearing on doorways, scorched there by winged strangers who have crept through a slit in the sky.

In a dark dusty shop, a devil's supply of human teeth grows dangerously low.

And in the tangled lanes of Prague, a young art student is about to be caught up in a brutal otherworldly war.

Mine tanker:
Da var det tilbake til å lese YA-bøker. Yay! For dere som ikke vet det betyr YA young adult :) Jeg har hatt Daughter of Smoke & Bone stående i hylla mi ganske lenge. Over ett år... Endelig bestemte jeg meg for å begynne på den. Jeg har hørt veldig mye bra om boka, og den er til og med oversatt til norsk, Mørk engel. Grei nok oversettelse. "Datter av røyk og bein" høres litt teit ut, så jeg er glad de ikke oversatte tittelen til det...

Jeg visste ikke helt hva jeg skulle forvente av boka da jeg begynte på den. Jeg hadde egentlig bare hørt at den var bra, og at Karou, hovedpersonen, hadde blått hår. Jeg trodde at det var en helt vanlig fantasybok med typisk kamp mellom det gode og onde. Jeg hadde både rett og galt. For det første er det ingen av sidene som er typisk gode eller onde. Du får historien fra begge sider, og det gjør at du forstår at begge sider kan ha rett. Det virket veldig sannsynlig, og det var lett å se at konflikter kan bli presentert på forskjellige måter etter som hvem som forteller om konflikten. Det gjorde spesielt inntrykk på meg siden jeg nå har jobbet med samfunnsfagpresentasjon om den kalde krigen til eksamen. Jeg kunne se likhetstegn, på en måte...

En ting som kom som et sjokk på meg var hvor mye fokus det var på kjærlighet. Jeg hadde ikke sett for meg at det var en kjærlighetsroman og var ikke forberedt på det. Vanligvis synes jeg at det kan fungere som et fint tillegg til historien, men her synes jeg det ble litt for mye fokus på det. Jeg ville heller høre mer om verdenen og historien rundt konflikten Karou havnet midt oppi.

Ellers likte jeg boka veldig godt. Historien var spennende og det at Karou ikke visste hvem hun var i begynnelsen, likte jeg godt. Det var interessant å lese om at hun fant ut mer om seg selv og om verdenen hun kom fra. Engler, demoner og chimaeraer... Jeg synes det var en ny tvist på fantasysjangeren. Det er ikke mange bøker jeg har lest som handler om engler og demoner. Jeg synes det er spennende med nye vinklinger innenfor fantasy. Det er en sjanger man kan gjøre omtrent hva man vil i...

Språket i boka er veldig godt. Laini Taylor skriver veldig vakkert, og beskrivelsene hennes er nydelige. Spesielt måten hun beskriver Praha. Jeg fikk veldig lyst til å dra til Praha selv. Det hørtes ut som en veldig vakker by. Det er en av grunnene til at jeg likte begynnelsen bedre enn slutten. Det var mer om Praha i begynnelsen :) I tillegg likte jeg delene om Karou bedre enn dem om Madrigal...

Jeg likte Daughter of Smoke & Bone veldig godt og anbefaler den! Jeg har allerede startet på bok nummer to, Days of Blood & Starlight, og jeg gleder meg til å lese bok nummer tre, den siste, Dreams of Gods & Monsters.

- Anna

Fangirl av Rainbow Rowell

Tittel: Fangirl

Forfatter: Rainbow Rowell

Sider: 461

Sjanger: Contemporary, Realistisk Fiksjon, Romanse

Baksidetekst:

Cath and Wren are identical twins and until recently they did absolutely everything together. Now they're off to university and Wren's decided she doesn't want to be one half of a pair any more - she wants to dance, meet boys, go to parties and let loose. It's not so easy for Cath. She would rather bury herself in the fanfiction she writes where there's romance far more intense than anything she's experienced in real life.

Now Cath has to decide whether she's ready to open her heart to new people and new experiences, and she's realizing that there's more to learn about love than she thought ever possible...

A tale of fanfiction, family and first love.

Mine tanker:

Jeg har hørt mye om Fangirl, og hadde veldig lyst til å sjekke den ut. I tillegg har jeg lest Eleanor & Park, som forresten har kommet ut på norsk nå under samme navn, av Rainbow Rowell, og jeg elsket den. Så jeg satte den på ønskelista mi og var så heldig at jeg fikk den til bursdagen. Yay! Nå har jeg fått lest Fangirl, og jeg må innrømme at jeg elsker den! Den er helt fantastisk, så mye bedre enn Eleanor & Park!!!

 
Jeg begynte å lese Fangirl på fredag, og allerede nå, på søndag, er jeg ferdig med den. Den var umulig å legge fra seg. Så avhengighetsskapende at det nesten, men bare nesten, var litt skummelt. Det er svært få bøker som fanger meg på den måten. Hadde det ikke vært for at jeg måtte gjøre litt andre ting, kunne jeg ha sittet hele dagen med Fangirl.

Jeg tror at én av grunnene til at jeg elsket Fangirl så høyt var karakterene. Alle var så lette å like, og de minnet meg om meg selv og mine venner. Da blir det mer personlig. Jeg kunne se personlighetstrekk hos Levi, Nick, Cath, Wren og mange andre karakterer hos mine egne venner, men også hos meg selv. Det gjør leseropplevelsen bedre for meg, og jeg blir bare mer oppslukt i boka. For eksempel kjenner jeg meg selv igjen i Cath. Det at hun ikke er så veldig god med nye mennesker og nye steder. Litt i klesstilen også...

Levi var bare så skjønn. Han minner meg litt om en jeg kjenner, men Levi smiler mye mer. Tenk å smile så mye... Vel, han virker i hvert fall som verdens mest fantastiske venn, men samtidig virker han levende. Han er ikke endimensjonal; ingen av karakterene i boka er det. Jeg likte godt scenene med Levi og Cath. Både med og uten Reagan.

Har du noen gang hatt den følelsen av at du bare skulle ønske at en bok kunne fortsette og fortsette i det uendelige? Vel, jeg har en slik følelse akkurat nå. Jeg skulle ønske at Fangirl aldri sluttet, og at jeg kunne lese mer om Cath, Wren, Levi og de andre. Dessverre er Fangirl en frittstående bok... Skulle ønske det var en bok til, selv om boka føles avsluttet.

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal få frem hvor godt jeg likte Fangirl. Hvordan er det mulig å uttrykke slike følelser? Boka er morsom, smart, søt og litte granne trist. Den er perfekt! Den er min favorittbok så langt i år, og jeg tviler på at noen kan overgå den. Eneste er hvis jeg leser Ringenes herre igjen, men jeg tviler på at jeg kommer til å gjøre det; jeg har altfor mange bøker jeg ikke har lest.

Selvfølgelig anbefaler jeg Fangirl!!! Jeg elsker denne boka så høyt, og kommer til å lese alt Rainbow Rowell skriver. Gleder meg for eksempel til å lese Attachments som hun har skrevet.

- Anna

Emma

Hei,

I går så jeg filmen Emma med mamma, pappa og Anders. Filmen er basert på Jane Austens bok med samme navn.

Emma (Gwyneth Paltrow) er en ung, naiv sosietetsdame. Etter at hun greide å spleise guvernanten sin med Mr. Weston, prøver hun igjen. Denne gangen er det hennes venninne, Harriet Smith, hun prøver å finne en mann til. Dessverre går ikke dette så veldig bra. Og hva skal hun gjøre når hun selv blir forelsket?

Emma er en veldig søt historie. Filmen er morsom, romantisk og lett underholdning. Jeg likte den veldig godt. Tidligere har jeg sett Stolthet og fordom, basert på en annen Jane Austen-bok. Jeg må innrømme at jeg likte Stolthet og fordom litt bedre enn Emma, men jeg likte Emma veldig godt!

Det er veldig mange rare karakterer i Emma. Emma selv var til tider veldig morsom. Andre ganger var hun så blind. Det var nesten litt irriterende, men det skapte noen morsomme scener. Mrs. Elton er en annen snodig karakter. Litt av en hurpe. Hun var irriterende, hun! Men morsom...

Skuespillerne var veldig flinke. De levde seg fint inn i historien, og det gjør det mye gøyere å se på. Av en eller annen grunn syntes jeg Jeremy Northam, som spilte Mr. Knightley, lignet på Colin Firth. Jeg vet ikke hvorfor, men han minnet meg om Colin Firth... 

Jeg likte Emma veldig godt og anbefaler den til andre. Spesielt hvis du liker en romantisk, morsom film med et lett innhold. 

- Anna 

Eleanor & Park av Rainbow Rowell

Tittel: Eleanor & Park
Forfatter: Rainbow Rowell
Sider: 325
Sjanger: Contemporary, Realistisk Fiksjon, Romanse
Baksidetekst:
Eleanor is the new girl in town, and with her chaotic family life, her mismatched clothes and unruly red hair, she couldn't stick out more if she tried.

Park is the boy at the back of the bus. Black T-shirts, headphones, head in a book - he thinks he's made himself invisible. But not to Eleanor... never to Eleanor.

Slowly, steadily, through late-night conversations and an ever-growing stack of mix tapes, Eleanor and Park fall for each other. They fall in love the way you do the first time, when you're young, and you feel as if you have nothing and everything to lose.

Mine tanker:
Unnskyld for en altfor sen anmeldelse. Jeg har vært på hyttetur, og derfor har jeg ikke fått skrevet noen anmeldelse før nå. Sorry...

Da det er sagt, vet jeg ikke helt hvordan jeg skal skrive denne anmeldelsen. Jeg har ikke ord for hvor mye jeg elsker denne boka. Den er så fantastisk!

Jeg elsker alt med denne boka! Karakterene er fantastiske, historien er så søt og Rainbow Rowells skrivestil passer helt perfekt! Er det mulig å elske en bok så mye? Jeg har lest svært få bøker som har gjort så stort inntrykk på meg. Jeg begynte å lese den på ettermiddagen for noen dager siden og sluttet ikke å lese før jeg måtte legge meg. Dagen etter avsluttet jeg boka. Jeg greide ikke å legge fra meg boka. Det er få bøker som er slik. Den eneste boka jeg kan trygt si at jeg liker bedre er Ringenes herre.

Egentlig så tenkte jeg at Eleanor & Park kom til å bli en lett, hyggelig bok jeg kunne slappe av med etter The Perks of Being a Wallflower, som var ganske trist. Det visste seg at det ikke ble helt slik. Jeg leser sjeldent romantiske bøker; det er egentlig litt utenfor min komfortsone. Derfor overrasket det meg at jeg elsket denne boka så høyt. Den er trist, rørende, søt og helt fantastisk. Det ble ikke den lette, hyggelige boka jeg hadde sett for meg. Jeg ble mer følelsesmessig involvert i Eleanor & Park enn jeg ble i The Perks. Jeg vet ikke helt hva jeg skal si...

Handlingen i boka er satt over ett skoleår og begynner på høsten i 1986. Det er gøy å lese om den tiden, men det er noe tidløst over historien, og den kunne fint ha vært satt i nåtiden. Det er noen småting som forteller at handlingen ikke er satt i nåtid. Eleanor og Park har ikke mobiltelefoner og de lager kassetter med favorittartistene sine på. Det er ikke noen som gjør det lenger. Nå lager vi heller en spilleliste på Spotify.

Karakterene Eleanor og Park er utrolig godt skrevet. Begge virket virkelige, og det er helt sannsynlig at de kunne ha levd. Jeg liker dem begge veldig godt. De har sine sterke og svake sider. Eleanor og Park kommer fra to helt forskjellige familier. Eleanor kommer fra en familie som har ganske lite penger. Hun bor sammen med moren, de fire yngre søsknene og stefaren, Riche (Richie er den støste idioten noen sinne!!! Åh, jeg hater ham...). De bor veldig trangt og har nesten ikke råd til mat. Eleanor går kledd i gamle klær etter faren hennes, som hun har lappet og fikset på selv. Park, derimot, kommer fra en ganske rik familie. Moren er fra Korea, og faren er veteran fra Koreakrigen. Han har en mindre bror, Joshua. Hos Park er alt på stell. Denne store forskjellen mellom Eleanor og Park skaper litt trøbbel...

Når jeg tenker på denne boka, begynner jeg å tenke på en ting Amy Pond i Doctor Who sa om kjæresten sin, Rory Williams. Det passer helt perfekt til Park og hvordan han ser på Eleanor. Det er bare helt perfekt!

"You know when sometimes you meet someone so beautiful — and then you actually talk to them and five minutes later they're as dull as a brick; but then there's other people. And you meet them and you think, "Not bad, they're okay," and when you get to know them ... their face just, sort of, becomes them, like their personality's written all over it, and they just — they turn into something so beautiful. Rory's the most beautiful man I've ever met."

Bare bytt ut Rory med Eleanor og man med girl...

Dessverre er slutten trist. Ikke altfor trist, men trist likevel. Jeg tenkte gjennom store deler av boka at det kom til å skje noe. Det kom til å skje noe som ødela for Eleanor og Park. Dessverre hadde jeg rett :'( Jeg hadde så lyst til å ikke ha rett... 

Jeg anbefaler virkelig Eleanor & Park! Jeg elsker den så høyt! Boka passer kanskje best for jenter, men det betyr ikke at gutter ikke kan lese den. Det bør de.

Og ja, forfatteren heter Rainbow til fornavn... Det er litt snodig. Regnbue. Jeg vet ikke om det er et pseudonym, da, men jeg tror ikke det er det. 

- Anna

The Perks of Being a Wallflower av Stephen Chbosky

Tittel: The Perks of Being a Wallflower
Forfatter:  Stephen Chbosky
Sider: 231
Sjanger: Contemporary, Realistisk Fiksjon, Romanse
Baksidetekst: 
"I walk around the school hallways and look at the people. I look at the teachers and wonder why they're here. Not in a mean way. In a curious way. It's like looking at all the students and wondering who's had their heart broken that day... Or wondering who did the heart breaking and wondering why."

Charlie is a freshman. And while he's not the biggest geek in the school, he is by no means popular. Shy, introspective, intelligent beyond his years yet socially awkward, he is a wallflower, caught between trying to live his life and trying to run from it.  Charlie is attempting to navigate his way through uncharted territory: the world of first dates and mixed tapes, family dramas and new freinds; the world of sex, drugs, and The Rocky Horror Picture Show, when all one requires is that perfect song on that perfect drive to feel infinite. But Charlie can't stay on the sideline forever. Standing on the fringes of life offers a unique perspective. But there comes a time to see what it looks like from the dance floor.

The Perks of Being a Wallflower is a deeply affecting coming-of-age story that will spirit you back to those wild and poignant roller-coaster days known as growing up.

Mine tanker:
For en liten stund siden så jeg filmen The Perks of Being a Wallflower. Jeg likte filmen utrolig godt, og begynte å lese boka kort tid etterpå. Dere har sikkert hørt det før, men boka er mye bedre. Filmen er en veldig god versjon og er virkelig verdt å se, men boka er best! Den er utrolig god <3 Jeg leste den på to dager, det sier litt...

Jeg liker veldig godt måten Charlie forteller historien på. Han forteller den gjennom brev han skriver. Han nevner aldri hvem det er han skriver til, og han skriver at  personen han skriver til ikke kjenner han, men at han føler for å skrive til noen. Han skriver at personen han skriver til virker som en grei person fordi han eller hun ikke lå med en person på en fest bare fordi han eller hun kunne. Ganske interessant logikk, og Charlie tenker slik. Fordi det og det skjedde, må han eller hun være sånn eller sånn. Hva slags person Charlie er, kommer det mye tydeligere fram  i boka enn i filmen.

Charlies beste venner er Patrick og Sam, to eldre elever. Jeg liker begge to kjempegodt. De er nyanserte karakterer, og det er lett å like dem. Både Sam og Patrick har triste historier, men jeg synes Patricks historie er den tristeste. (Jeg kommer ikke til å fortelle hva det gjelder fordi det er en viktig del av plottet i boka...) Stakkars Patrick :(

Det er rørende og trist til tider å følge Charlies historie. Den strekker seg over et helt skoleår, og man får innblikk i Charlies liv og tanker gjennom året. Charlie er en person det er veldig lett å bli glad i. Derfor ble jeg glad på hans vegne når alt gikk bra, og når det ikke gikk så bra, ble jeg veldig trist. Som jeg kanskje har nevnt tidligere her på bloggen, er de beste bøkene de som får meg til å føle noe. The Perks kommer garantert inn i den kategorien.

The Perks er en vakker historie. Den er trist og rørende, men det som er det beste er at den kunne ha vært om hvilken som helst familie. Man kan kjenne seg igjen. Alle har sine problemer, og det kommer frem i boka. Men selv om du har det vanskelig, vil det ordne seg etter hvert. Jeg tror at det er budskapet i boka, og det er et veldig viktig budskap. Mange har det vanskelig i tenårene. Derfor er det viktig å få høre det at det vil bli bedre.

Jeg synes alle burde lese The Perks. Jeg tror at folk i forskjellige aldere vil tolke boka forskjellig, men alle kan få noe ut av den. Kanskje bortsett fra små barn... Ungdomsskolen og oppover er nok den beste alderen. Hvis man ikke er så glad i å lese, burde man se filmen. Jeg synes egentlig at man burde både lese boka og se filmen. De gir litt forskjellig syn på historien, men er fortsatt veldig like. Den største forskjellen er nok at i filmen er noen av scenen i boka slått sammen, men det gjør ikke så mye.

Etter at jeg var ferdig med boka, var jeg ganske trist. Boka ender trist, og jeg har funnet ut at jeg begynner veldig lett å gråte og lever meg lett inn i andres situasjoner. Derfor var følelsene mine litt i ulage. Jeg tenkte som så: for å gjøre det bedre, kunne jeg se noen episoder med Supernatural, en tv-serie jeg ser på. Det var ikke noen god idé. Jeg hadde kommet til sesongfinalen av sesong 5, og sesongfinalene er alltid veldig triste eller følelsesladede for meg. Så jeg satt og gråt og gråt og fant fort ut at det ikke var noe sjakktrekk å se på Supernatural akkurat da...

Nå tror jeg at jeg må lese noe lett. Jeg håper Eleanor & Park av Rainbow Rowell er den riktige boka. Det er i hvert fall den jeg har tenkt til å starte på.

- Anna

The Perks of Being a Wallflower

Hei,

I dag har jeg brukt mye av tiden min på å se film med Synne og Anders. Det er så koselig å ha Synne hjemme denne helgen, og i går var hun og jeg på filmkveld hos Lars-Kristian. Til sammen har jeg sett tre filmer denne helgen. Det er egentlig ganske mange... Hos Lars-Kristian så vi Hobbiten. Nå har jeg sett den tre ganger, og den er like gøy hver gang! Tidligere i dag så jeg Stolthet og fordom med Synne. Elsker den filmen :)

Filmen jeg nå skal skrive om, så jeg med Synne og Anders. Det var The Perks of Being a Wallflower. Den er basert på Stephen Chboskys roman med samme navn, og det er forfatteren som har skrevet manus og regissert filmversjonen.

Jeg likte filmen veldig godt! Det er en rørende, morsom og trist film. Filmen handler om Charlie (Logan Lerman), som skal starte på High School. Tidligere har han slitt psykisk, og han er veldig usikker på hvordan dette skal gå. Så møter han Sam (Emma Watson) og Patrick (Ezra Miller), to eldre elever som tar han under vingene sine.

Det veldig gøy å se Emma Watson i en annen rolle. Jeg er vant til å se henne som Hermine i Harry Potter. Det var gøy å se at hun er så allsidig. Sam er en ganske annerledes person enn det Hermine er, og det var gøy å se Emma Watson gjøre noe annet. Jeg glemte nesten at både Hermine og Sam blir spilt av samme skuespiller. Det viser hvor flink hun er!

Det var på samme måte med Logan Lerman. Jeg er vant til å se ham som Percy Jackson i Percy Jackson-filmene. Han spiller bra, og jeg likte godt måten han spilte Charlie. Jeg har dessverre ikke lest boka, så jeg vet ikke hvordan Charlie er i boka, men jeg likte godt hvordan Logan Lerman spilte ham i filmen! Han er veldig flink, og så ser han ut som en fortapt liten selunge...

Filmen tar opp mange temaer rundt det å vokse opp. Ungdomsårene. De kan være de vanskeligste, men selv om du har det hardt, blir det bedre! Det er viktig å tro på seg selv. I tillegg tar filmen opp temaer rundt kjærlighet. Charlie kjenner mange som er sammen med personer som kanskje ikke er den beste innflytelsen eller som bare er noen drittsekker. Han tenker en del på hvorfor de har valgt å ha det slik. Engelsklæreren hans sier noe veldig sant om akkurat det; vi aksepterer kjærligheten vi tror vi fortjener. Det kan være vanskelig å overbevise en annen om at han eller hun fortjener mer.

Jeg likte filmen veldig godt! Den var nydelig, rørende, morsom og litt trist, og jeg gleder meg til å lese boka. Jeg anbefaler den virkelig!

- Anna

Dark Flame av Alyson Noël

Tittel: Dark Flame
Forfatter: Alyson Noël 
Serie: The Immortals #4
Sider: 320
Sjanger: Paranormal, Romanse
Språk: Engelsk
Baksidetekst:
SOME SECRETS MUST NEVER BE REVEALED...

Roman. Damen. Jude. One is Ever's deadly enemy. One her great love. And the third might be the answers to all her problems. But Ever is trapped - bound by secerts, magyck and an uncontrollable passion beating in her veins.

She's being drawn towards someone - something - that risks everything she holds dear. And the one thing that can save her will also drive Damen away forever...

Book four in THE IMMORTALS series

Mine tanker:
Okeeey... Jeg er egentlig ikke helt sikker på hvorfor jeg leste denne boka. Det var nok mest på grunn av det faktum at jeg har den og at jeg fikk dårlig samvittighet fordi den bare lå der. Den var jo en julegave.

Det er helt utrolig at jeg har lest så mange som FIRE bøker av denne serien. (Jeg burde ha stoppet etter bok

 to!) Hverken bok tre eller fire er noe bra. Jeg likte veldig godt bok én og bok to var helt grei, så jeg ble litt skuffet over at treeren og fireren er så dårlige som de er. I tillegg elsket jeg en annen av Alyson Noël sine seier. Serien om Evers lillesøster Riley er fantastisk (anbefales virkelig!).

Dark Flame var dessverre bare klein å lese. Det var mange ting jeg ikke likte med boka. Mest av alt synes jeg at hovedpersonen, Ever, bare er slitsom og irriterende. Hun bruker den første halvdelen av boka på å klage over livet sitt og prate om hvor forferdelig hun har det. Og alt det som er galt har skjedd på grunn av hennes utrolig mange, dumme valg. Hun gjør mange flere dumme valg enn alle andre. Er det mulig! Når hun ikke klager, tenker hun på hvor fantastisk kjæreste hun har. Hvor fantastisk, kjekk, pen, vakker, sexy, smart, snill osv. Damen er og hvor lite hun fortjener han. Og så er det det med "gropen i halsen hans hvor hodet hennes passer perfekt!"

Selvfølgelig er er det ikke nok med at Ever er så teit. Det er jo tre gutter med her også. TRE! Her er det ikke trekantdrama, her er det firkant. Det er litt i overkant mye. Ingen av disse tre er spesielt interessante heller, og jeg fikk ikke noe særlig sansen for noen av dem. Damen er alt for overbeskyttende, Roman er bare slem og Jude, jeg vet ikke helt hva jeg skal si om Jude. Han skjønte jeg ingenting av. 

Oppi alt dette har vi bestevenninnen til Ever, Haven. Vel... De er vel ikke akkurat bestevenninner lenger. Haven hater Ever fordi Ever hater Roman som Haven elsker. Litt komplisert. Så de to krangler også mye.

Etter at Ever er ferdig med å klage i første halvdel av boka, bruker hun resten av boka på å snakke og tenke som en hippie. Alt blir bra hvis man bare tenker positivt. Alt er flott. Jeg elsker alle. Utrolig irriterende! Jeg holdt på å dø-.- 

Alt i alt så anbefaler jeg ikke denne serien til noen. Den er virkelig ikke verdt det!

- Anna

Stolthet og fordom

Filmen Stolthet og fordom eller Pride and Prejudice, som den heter på engelsk, er basert på Jane Austens bok med samme navn. Den handler om Elizabeth Bennet, Lizzi (spilt av Keira Knightley), som møter den mystiske Mr. Darcy (spilt av Matthew Macfayden). Først synes Elizabeth at Mr. Darcy virker som en drittsekk, men er alt slik det ser ut?

Filmen er veldig søt, morsom og rørende til tider. Jeg lo høyt flere ganger. Som oftest var det på grunn av moren til Elizabeth. Hun var litt irriterende, men mest morsom! Veldig masete! Jeg synes skuespillerne er flinke, og filmen er veldig bra.

Det virker litt slitsomt å vokse opp med fem søstre, men Elizabeth ser ut til klare seg fint. Søstrene kan være litt masete, men de er veldig søte og skaper mye liv! 

I løpet av filmen får man se litt av hvordan samfunnet var på den tiden, og det er veldig interessant. 

Anbefales hvis du har lyst til å se en lystig og morsom romantisk film!

- Anna