The Song of Achilles av Madeline Miller

Tittel: The Song of Achilles
Forfatter: Madeline Miller
Sider: 352
Sjanger: Historisk fiksjon, myter
Handling: 
Greece in the age of heroes. Patroclus, an awkward young prince, has been exiled to the court of King Peleus and his perfect son Achilles. Despite their differences, Achilles befriends the shamed prince, and as they grow into young men skilled in the arts of war and medicine, their bond blossoms into something deeper - despite the displeasure of Achilles's mother Thetis, a cruel sea goddess. But when word comes that Helen of Sparta has been kidnapped, Achilles must go to war in distant Troy and fulfill his destiny. Torn between love and fear for his friend, Patroclus goes with him, little knowing that the years that follow will test everything they hold dear.

Mine tanker:
Jeg har lenge gått og tenkt på at jeg må få lest The Song of Achilles av Madeline Miller. Gresk mytologi har alltid fascinert meg, og historien om Akilles og den trojanske krigen er en av de mest kjente av mytene. Akilles er en fascinerende skikkelse, som jeg har hatt lyst til å lære mer om, og selv om The Song of Achilles ikke er hundre prosent riktig i forhold til de originale mytene, ga den et nytt innblikk i hans karakter, som var med på å gjøre ham lettere og forstå for min del.

Vi ser historien gjennom Patroklos øyne. Han er Akilles' beste venn, og i denne versjonen av myten mer enn det også. Det er faktisk uenigheter blant de gamle grekerne om hva som egentlig var forholdet mellom Akilles og Patroklos. Xenofon er en av dem som mente at forholdet kun var platonisk, mens Platon, på den andre siden, mente at forholdet var modellen for romantisk kjærlighet, og forholdet mellom Akilles og Patroklos skal ha inspirert Aleksander den store og hans nære forhold til vennen Hefaistion. The more you know...

I hvert fall, så fører denne synsvinkelen til at vi får se en annen side av Akilles enn den vi ser i mytene om den trojanske krigen, hvor han som regel kun blir fremstilt som en arrogant drittsekk. Det var han til tider, men det må ha vært andre sider ved ham også siden Patroklos stod ved hans siden hele tiden. Det er disse sidene vi blir kjent med i The Song of Achilles. Den menneskelige Akilles. Det er med på å forklare hvorfor Akilles handler slik han gjorde i den trojanske krigen, og forholdet mellom ham og Patroklos forklarer mange av valgene han tar.

The Song of Achilles er en utrolig trist bok, og jeg gråt så mye mens jeg leste den. Jeg kjente historien om Akilles før jeg startet boka, og visste dermed hvordan den kom til å ende, og det gjorde den egentlig bare mye tristere. Greske myter er egentlig generelt sett ganske triste, og myten om Akilles er intet unntak.

Boka er utrolig vakkert skrevet, og skrivestilen passet utrolig godt. Det er Patroklos som forteller historien, og han har en enkel måte å fortelle på, som likevel er veldig poetisk. Det gjør at The Song of Achilles er lettere tilgjengelig enn mange av de greske mytene, som er skrevet med ganske innviklet og tungt språk. I tillegg virket boka mer personlig, og det ble lagt vekt på de menneskelige delene ved myten og også ved Akilles, som er halvgud. Patroklos så mennesket Akilles, og ikke halvguden, som mange andre så.

Så langt i år er The Song of Achilles en av mine favoritter, og jeg anbefaler den på det aller sterkeste!

- Anna

Lair of Dreams av Libba Bray

Tittel: Lair of Dreams
Forfatter: Libba Bray
Serie: The Diviners #2
Sider: 613
Sjanger: Paranormal, Historisk fiksjon,
Handling:
After a supernatural showdown with a serial killer, Evie O'Neill has outed herself as a Diviner. With her uncanny ability to read people's secrets, she's a media darling. It seems like everyone's in love with New York City's latest It Girl - their 'Sweetheart Seer'.

But while Evie is enjoying the high life, her fellow Diviners Henry DuBois and Ling Chan will fight to keep their powers secret.

A malevolent force is at large, infecting people's dreams and claiming victims in their sleep. At the edge of it all lurks a man in a stovepipe hat who has plans of nightmare proportions...

AS THE SICKNESS SPREADS, CAN THE DIVINERS DESCEND INTO THE DREAMWORLD TO SAVE THE CITY?

Mine tanker:
Jeg har endelig fått muligheten til å lese Lair of Dreams. Leste den første boka, The Diviners, for over et år siden, og har gledet meg veldig til bok to. Jeg likte The Diviners supergodt, og hadde derfor høye forventninger til Lair of Dreams. Det var heldigvis ingen grunn til å være nervøs. Libba Bray leverer det ene solide verket etter det andre. Lair of Dreams var rett og slett fantastisk!

Jeg har savnet Libba Brays karakerer så mye, og det var kjempegøy å bli bedre kjent med dem. Libba Bray skriver utrolig gode karakterer. De er flerdimensjonale og med stort mangfold. Man tror man har funnet ut av hvordan de er, men så viser Libba Bray nye sider ved dem, og jeg blir bare mer og mer imponert. I tillegg likte kjempegodt de nye karakterene Libba Bray introduserte i denne boka. Alle karakterene er forskjellige, og jeg liker det kjempegodt. De er så levende.

Lair of Dreams er like creepy som den første. Historien er kjempespennende, og det var nesten umulig å legge den fra seg. Mesteparten av historien kretser rundt drømmer, og da er det ikke snakk om gode drømmer. Muligens en dårlig idé å lese om like før jeg skulle sove. Ehe... men det var så utrolig spennende!!

Jeg elsker settingen i The Diviners-serien. Libba Bray skriver om "the roaring twenties" som om hun har opplevd det selv. Det er detaljerte beskrivelser og settingen er full av liv. Libba Bray har lagt like mye fokus på settingen som karakterene, og det er med på å gjøre boka så mye bedre. Det er som om man blir transportert tilbake i tid. Jeg trenger ingen tidsmaskin, jeg trenger bare en Libba Bray-bok.

Boka er full av plot twists, og jeg kan ikke vente på at neste bok skal komme ut. Det er så mye jeg må ha svar på, og så mye jeg har lyst til å se mer av. Jeg savner allerede å lese om Evie og vennene hennes, og med den avslutningen boka hadde, håper jeg virkelig at neste bok kommer ut snart. Jeg kan ikke tro at den endte på den måten.

Lair of Dreams er fantastisk, og jeg kan ikke vente på neste bok. Gleder meg så mye allerede. Anbefales på det sterkeste.

Tidligere anmeldelser:
The Diviners - bok 1

- Anna

Memoirs of a Geisha av Arthur Golden

Tittel: Memoirs of a Geisha
Forfatter: Arthur Golden
Sider: 428
Sjanger: Historisk fiksjon, Klassiker
Handling:
This story is a rare and utterly engaging experience. It tells the extraordinary story of a geisha -summoning up a quarter century from 1929 to the post-war years of Japan's dramatic history, and opening a window into a half-hidden world of eroticism and enchantment, exploitation and degradation. A young peasant girl is sold as servant and apprentice to a renowned geisha house. She tells her story many years later from the Waldorf Astoria in New York. Her memoirs conjure up the perfection and the ugliness of life behind rice-paper screens, where young girls learn the arts of geisha - dancing and singing, how to wind the kimono, how to walk and pour tea, and how to beguile the land's most powerful men.

Mine tanker:
Jeg har lenge hatt lyst til å lese Memoirs of a Geisha av Arthur Golden (tror den heter Geisha på norsk), og endelig fikk jeg sjansen. Dette er en veldig spesiell bok om en ganske ukjent kultur, og selv om den er litt tung, er den virkelig verdt å lese.

Memoirs of a Geisha handler om geishaen Sayuri som forteller om livet sitt som en geisha i Gion i Kyoto. Hun forteller om hvordan hun endte opp i den situasjonen og hvordan livet som geisha er. Jeg visste så godt som ingenting om livet som geisha, og folk fra vesten har ofte et helt feil syn på det. Vi tror ofte at geishaene var prostituerte, men det var de ikke. De var underholdningsdamer. Det var veldig interessant å lære mer om denne tradisjonen, som ikke ligner på noe vi kjenner.

Boka var tung til tider. Språklig var den veldig enkel å lese, men det hendte at det ikke var så mye som skjedde, og da ble det litt tungt og kjedelig å lese. Dette gjelder spesielt begynnelsen. Heldigvis var det ikke sånn hele tiden, og til tider var Memoirs of a Geisha veldig spennende. Det var drama og intriger, og det var gøy å se forskjellene mellom japansk kultur og vår egen.

Karakterene var veldig levende. Man får historien gjennom Sayuri, så alt man lærer om de andre, får man gjennom hennes øyne. Det hadde stor innflytelse på hva jeg synes om de andre karakterene. Jeg likte best de som var snille mot Sayuri, og de som ikke var det, likte jeg ikke.

Memoirs of a Geisha er vakkert skrevet. Språket er elegant, og det gjør boka virkelig verdt å lese. Av og til bruker Sayuri noen japanske ord, men de blir alltid godt forklart, så jeg følte ikke at jeg mistet noe. Det er veldig bra.

Memoirs of a Geisha er en veldig spesiell bok, som alle burde lese, men den kan være litt tung til tider.

- Anna

Topp 10 den tiende (veldig forsinket) - Topp 10 historiske filmer / TV-serier

Jeg er så lei for det; jeg har helt glemt å skrive et Topp 10 den tiende-innlegg denne måneden. Jeg kom på det da jeg ryddet rommet i dag og fant notatene mine. Men her kommer månedens innlegg likevel. Åtte dager for sent. Sorry.

Denne gangen skal det handle om historiske filmer og TV-serier. Jeg liker veldig godt filmer og TV-serier satt i fortiden, men jeg må innrømme at da jeg skulle sette meg ned å lage lista mi med ti stykker, kom jeg nesten ikke på noen. Det var nesten litt flaut. Så derfor kan det hende at disse ti ikke akkurat er mine topp ti, men mange av dem stemmer.

1. The Hour
På femtitallet i London jobber et BBC-team med å lage nyhetshowet The Hour. Med den kalde krigen som bakgrunn gjør de alt de kan for å få frem sannheten. Dette skaper problemer for dem, og vil de få frem sannheten på tross av russiske spioner, regler fra regjeringen og kriser i inn- og utlandet?

The Hour er en BBC-serie med to sesonger. Jeg ble utrolig fascinert med en gang jeg begynte å se serien, og har kjøpt begge sesongene på DVD. Femtitallets London er spennende, og jeg likte godt både historien og karakterene. Jeg hadde ikke trodd at jeg skulle like en serie om et nyhetsprogram så godt, men det gjorde jeg, og The Hour er en av mine favorittserier.

2. Ripper Street
Like etter Jack the Ripper-mordene løser Edmund Reid, Bennet Drake og Homer Jackson mordmysterier i Whitechapel i London. Hele tiden henger trusselen om at Jack the Ripper skal ha kommet tilbake over dem.

Jeg er veldig fascinert av 1800-tallet, og jeg synes krim er veldig spennende. En blanding av de to tingene må jo bare bli bra, og det skal jeg love deg det har blitt. Ripper Street er en av de mest fascinerende krimseriene jeg har sett! I tillegg bryr jeg meg om karakterene, og det er ikke alltid slik i krimserier. Dette er virkelig en serie det er verdt å sjekke ut.

3. 12 Years a Slave
En svart, fri mann blir kidnappet midt på lyse dagen og tvunget inn i slaveri. Dette er historien om Solomon Northup, Filmen er basert på en sann historie, og er en utrolig sterkt opplevelse. Vi følger Solomon gjennom de tolv årene han er slave, og vi ser hvordan han sakte, men sikkert bryter sammen. Hvordan skal det gå for Solomon Northup?

Vi så 12 Years a Slave på skolen, og dette er en av filmene som har gjort mest inntrykk på meg noen sinne. Jeg visste ikke hvor grusom slavetiden i USA var, og 12 Years a Slave åpnet øynene mine på det området. Det forundrer meg ikke at den vant Oscar for beste film i fjor. 

4. Downton Abbey
På godset Downton Abbey bor Jarlen av Grantham, hans kone og døtre, og i underetasjen bor tjenerne. Vi følger familien og deres tjenere fra 1912, gjennom 1. verdenskrig, og videre ut i 1920-årene. Her er det drama, krangler, død, fødsler og alt som skjer i livet til en familie gjennom årene.

Jeg elsker Downton Abbey, og gleder meg utrolig mye til sesong 6 som kommer ut i år. Her er det drama i massevis, og det er utrolig spennende å følge med på hvordan familien og tjenerne deres utvikler seg. I tillegg ble jeg fort veldig glad i karakterene, og jeg håper de får det bra i neste sesong. Jeg tviler litt på det da...

5. The Book Thief
Under 2. verdenskrig blir Liesel Meminger sendt for å bo hos familien Hubermann. Alt går fint inntil fosterforeldrene hennes bestemmer seg for å gjemme en jøde i kjelleren. Hvordan skal de klare å holde det hemmelig? Hva vil Nazistene gjøre hvis de finner ut av det?

The Book Thief er en historie om krig, en historie om motstand mot Nazistregimet, men det er også en historie om en ung jentes kjærlighet til bøker, en historie om vennskap og en historie om ord. Dette er en vakker film. Filmen er basert på Markus Zusaks bok med samme navn, som jeg absolutt anbefaler alle å lese. En ting som skiller denne filmen fra alle andre filmer om 2. verdenskrig er at det er døden som forteller historien. Det er utrolig fascinerende, og man får en helt annen innsikt i historien enn man ville ha gjort ellers. Dette er en fantastisk film. Les min anmeldelse her.

6. The Musketeers
Basert på Alexander Dumas bok om de tre musketerene er The Musketeers en ny versjon av historien. Her er det konger og dronninger, sverdkamp, hester og vakre kvinner, og så må vi ikke glemme hovedpersonene: de tre musketerene og d'Artagnan. De er ute å kjemper for fedreland og ære.

Enda en BBC-serie. BBC er utrolig gode på historiske serier, og The Musketeers er ikke noe unntak. Jeg har selv ikke lest Alexander Dumas' bok, men etter å ha sett serien, har jeg fått veldig lyst til å lese boka. Eller er det flere bøker? Jeg vet ikke, men det jeg vet er at denne serien er utrolig spennende, og jeg gleder meg allerede til neste sesong. 

7. Stolthet og fordom
Jane Austens klassiker. Så klart måtte den med på lista. Vi følger Elisabeth Bennet og hennes søstre. En dag flytter den kjekke Mr Bingley og vennen hans Mr Darcy til landsbyen de bor i. Elisabeth er fascinert, men ikke så veldig imponert over Mr Darcy, men er han virkelig slik han virker? Eller er det mer ved ham en det øyet ser?

Fant ikke noe bedre bilde... 

Dette er en fantastisk søt historie. Jeg tror muligens jeg har sett filmen tre ganger nå. Minst. Hver gang er det like spennende å se hvordan forholdet mellom Mr Darcy og Elisabeth utvikler seg, og jeg tar meg selv i å heie på dem hver gang. Selv om jeg vet hvordan det ender. Les min anmeldelse her.

8. Gutten i den stripete pyjamasen
En ung, tysk gutt flytter sammen med familien sin ut på landet. Her har faren fått en viktig jobb, men unge Bruno er ikke så fornøyd med tilværelsen. Det er områder på eiendommen han ikke for lov til å utforske, og han har fått klar beskjed om at han ikke må gå til det store gjerdet. Bruno gjør det likevel, og på andre siden av gjerdet finner han en gutt på hans alder. En gutt i en stripete pyjamas.

I niende klasse leste vi boka av John Boyne og så filmen. Gutten i den stripete pyjamasen er en utrolig sterk og trist opplevelse, og jeg synes fortsatt den er en av de beste filmene jeg har sett fra andre verdenskrig. Asa Butterfield, som spiller Bruno, gjør en fantastisk jobb, og det er en vakker, men også utrolig trist film. Jeg anbefaler!

9. The Great Gatsby
Nick Carraway forteller historien om da han møtte Jay Gatsby. I USA på 1930-tallet møter Nick Carraway Jay Gatsby, og de to blir venner. Gatsby drar med seg Carraway på alt mulig, men har han de så fint som han vil ha det til? Sakte, men sikkert nøster Nick Carraway opp historien rundt denne mannen Gatsby. Hvem er han egentlig? Hvor kommer han fra? Hva er sant?

Det er en stund siden jeg så filmen, og enda lenger siden jeg leste boka av F. Scott Fitzgerald, likevel er dette en film som gjorde inntrykk på meg. Jeg elsker det de har fått til, og det er utrolig spennende hvordan de har flettet moderne musikk inn i en 1930-tallsfilm. Dette er en visuelt vakker film, og den er utrolig godt laget. Verdt å se. Les min anmeldelse her.

10. En dag uten krig
Basert på en sann historie. Det er første året av første verdenskrig. Julaften. Plutselig stopper kampene opp, og soldatene fra begge sider kommer opp av skyttergravene og feirer jul sammen. De glemte krigen, men krigen glemte ikke dem.

Elendig bilde, men jeg fant ikke noe bedre...

Dette er en helt spesiell historie, og med tanke på at den er sann gjør den enda mer spesiell. Alle kampene bare stanser opp, og alle feirer jul sammen. Tyskere, franskmenn, engelskmenn og alle andre. Vi så filmen på skolen da vi hadde om første verdenskrig, og den gjorde inntrykk på meg. Tenk at noe sånt kunne skje midt i en krig. Det er helt utrolig.

Dette var mine topp ti historiske filmer og TV-serier. Har du hørt om noen av dem? Unnskyld igjen for at denne posten kommer altfor sent. Unnskyld. Jeg kommer ikke til å glemme det neste gang. Har satt på varsel på mobilen. 

Har du noen favoritter når det kommer til historiske filmer og TV-serier? 

Har du sett noen av dem jeg nevnte?

Hva synes du?

- Anna 

Jonathan Strange & Mr Norrell av Susanna Clarke

Tittel: Jonathan Strange & Mr Norrell
Forfatter: Susanna Clarke
Sider: 782
Sjanger: Fantasy, Historisk Fiksjon
Baksidetekst:
Two magicians shall appear in England
The first shall fear me
The second shall long to behold me

Centuries ago, when magic still existed in England, the greatest magician of all was the Raven King, a human child brought up by fairies. Now at the beginning of the nineteenth century, he is barely more than a legend, and England, with its mad King and its dashing poets, no longer believes in practical magic.

Then the reclusive Mr Norrell of Hurtfew Abbey appears and news spreads of the return of magic to England. Persuaded that he must help the government in the war against Napoleon, Mr Norrell goes to London where he meets a brilliant young magician, Jonathan Strange. Together they dazzle the country with their feats.

But the partnership soon turns to rivalry. Mr Norrell has never conquered his lifelong habits of secrecy, while Strange will always be attracted to the wildest, most perilous magic. He becomes fascinated with the shadowy figure of the Raven King, and his heedless pursuit of long-forgotten magic threatens not only his partnership with Norrell, but everything he holds dear.

Elegant, witty and utterly compelling, Jonathan Strange & Mr Norrell creates a past world of great mystery and beauty that will hold the reader in thrall until the last page.

Mine tanker: 
Nå er det utrolig lenge siden jeg har skrevet noe sist, og det er spesielt lenge siden jeg har anmeldt en bok. Oooops... Sorry, Jonathan Strange & Mr Norrell har bare tatt så utrolig lang tid å lese. Presset inn mellom de siste prøvene på skolen, turer til Oslo og diverse vennebesøk og andre julebesøk, har jeg endelig greid å lese ferdig boka.

Nesten 800 sider er ikke så mye når jeg tenker på andre bøker jeg har lest, men det er få bøker jeg har brukt så lang tid på som Jonathan Strange & Mr Norrell. Det er vel kun Ringenes herre, med det er en helt annen sak... Hadde du sett den utgaven av boka jeg låner av pappa, hadde du mest sannsynlig trodd at det var mange flere sider enn 782. Det trodde i hvert fall jeg. Det er litt av en murstein, og i tillegg er skriften veldig liten. Dette er noen av grunnene til at boka har tatt meg så lang tid.

Jeg startet på Jonathan Strange & Mr Norrell fordi jeg fikk vite at BBC lager en TV-serie av boka. Det skal ikke være så veldig lenge til serien kommer ut, og jeg hadde lyst til å lese boka først. Jeg har lenge planlagt å lese Jonathan Strange & Mr Norrell, men den har ikke vært øverst på leselista mi. I følge pappa er dette en av de beste fantasybøkene som er skrevet dette tiåret, og det kan jeg si meg enig i.

Jonathan Strange & Mr Norrell er en utrolig sterk debutroman. Susanna Clarke begynte å skrive på romanen i 1993, og boka ble gitt ut i 2004. Underveis har hun skrevet noveller fra samme univers, men hun har ikke skrevet flere bøker. Jeg er utrolig imponert over det hun har fått til!!!

Jeg er veldig glad i både fantasy og historisk fiksjon, og sammen ble det utrolig kult og fascinerende. Jeg har ikke lest mye i historisk fantasy-sjangeren før, men jeg kommer definitivt til å lese mer av det. Det at Susanna Clarke har valgt Napoleonskrigene som bakteppe, liker jeg spesielt godt. Det er noe med hele attenhundretallsatmosfæren som passer spesielt godt til denne formen for magi. I tillegg har jeg alltid funnet attenhundretallet fascinerende.

Karakterene i Jonathan Strange & Mr Norrell er utrolig godt skrevet. Hverken Jonathan Strange eller Mr Norrell er slik jeg trodde de skulle være, og det var en gledelig overraskelse. Begge er svært grå i beskrivelsene, og selv om ikke alle i boka er like "likeable", er alle veldig gode karakterer. Jeg er utrolig imponert over persongalleriet!

Det er flere av karakterene jeg ikke ble så veldig glad i, nesten flere enn jeg faktisk likte... Drawlight for eksempel, den lille sniken, eller Lascelles. Selv om de to byttet plass i mine øyne etter hvert. Jeg ble heller aldri så veldig glad i Mr Norrell. Jeg synes han av og til oppførte seg som et bortskjemt barn. Mine sympatier lå med Jonathan Strange. Det må jeg innrømme. Selv om han var utrolig vimsete og ofte neglisjerte dem han burde ta vare på, skjønte jeg ham bedre enn Mr Norrell.

Er det en ting med denne boka jeg kan klage på, er det at den tar litt tid å komme inn i. Boka starter med Mr Norrell, som er en tørrpinn og rett og slett litt ubehagelig. Det er ikke det at jeg ikke likte å lese det. Det er mer det at de første sidene var veldig tunge, om du skjønner hva jeg mener... Det tar seg opp med en gang Jonathan Strange kommer på banen, og boka blir utrolig spennende mot slutten. Jeg er kjempefornøyd med boka, men det er ingen ungdomsbok, så jeg regnet ikke med at den kom til å bli like fast paced som en ungdomsroman.

Jonathan Strange & Mr Norrell er fantastisk skrevet! Språket er poetisk og veldig vakkert. Det er lett å se for seg det som skjer, og dette er noe av det jeg liker aller best med boka. Til tider er boka morsom, andre ganger er den mørk, spennende, av og til litt forvirrende - men da er det meningen. Spesielt godt liker jeg en scene hvor Childermass; Norrells tjener og høyre hånd, blir angrepet av magi og blir nesten transportert inn i feverdenen. Akkurat den scenen gjorde sterkt inntrykk på meg, og har festes seg i hukommelsen min. Dette sier vel ikke dere som ikke har lest boka så mye, men jeg vil dele et sitat fra denne scenen.

"... the sky looked at him. He felt the earth shrug because it felt him upon its back.

The sky spoke to him.

It was a language he had never heard before. He was not even certain there were words. Perhaps it only spoke to him in the black writing the birds made. He was small and unprotected and there was no escape. He was caught between earth and sky as if cupped between to hands. They could crush him if they chose.

The sky spoke to him again.

'I do not understand,' he said."

I boka er det med jevne mellomrom noen bilder. Jeg likte dem veldig godt. De var med på å skape en atmosfære rundt historien, og de var et lite avbrekk fra all teksten. Illustrasjonene er tegnet av Portia Rosenberg. 

Jonathan Strange kommer spaserende ut av et
speil etter at han har reist på "the King's Road".

Boka er også full av fotnoter. Helt siden pappa leste Bartimeus-trilogien av Jonathan Stroud for meg og Anders har jeg likt fotnoter veldig godt. I Jonathan Strange & Mr Norrell forteller fotnotene det historien ikke forteller, av og til med en litt sarkastisk tone. Jeg likte disse fotnotene veldig godt! 

Jeg har, som du skjønner, svært lite å påpeke på ved Jonathan Strange & Mr Norrell. Dette er en fantastisk bok, og jeg håper virkelig at serien kommer til å være boka verdig. Jeg anbefaler virkelig Jonathan Strange & Mr Norrell!!!

- Anna

Between Shades of Gray av Ruta Septys

Tittel: Between Shades of Gray
Forfatter: Ruta Septys
Format: E-bok
Sider: 338
Sjanger: Historisk Fiksjon
Omtale fra Goodreads:
It's 1941 and fifteen-year-old artist Lina Vilkas is on Stalin's extermination list. Deported to a prison camp in Siberia, Lina fights for her life, fearless, risking everything to save her family. It's a long and harrowing journey and it is only their incredible strength, love, and hope that pull Lina and her family through each day. But will love be enough to keep them alive?

Mine tanker:
Jeg kjøpte Between Shades of Gray på Kindelen min fordi jeg ikke fant den i butikken. Jeg fant kun den norske oversettelsen, En spire av håp. Jeg ville helst lese den på engelsk, så jeg fant ut at jeg måtte kjøpe e-boka hvis jeg ville ha den. Så jeg gjorde det, og leste den da vi var på ferie i Frankrike.

Boka omtaler en del av historien vår jeg ikke kunne noe om. Den handlet om Sovjetunionens deportering av mennesker fra Baltikum: Latvia, Litauen og Estland, og Finland. Dette er en del av historie som har blitt dysset ned, og det kom ikke fram noe særlig før etter Sovjetunionens fall i 1991. Jeg synes det var spennende og fælt å få et innblikk i hvordan det var. Selv om Linas historie er oppdiktet, forteller forfatteren, Ruta Septys, som selv har familie fra Litauen, at folk hadde lignende opplevelser.

Boka skifter mellom nåtid og fortid. Man får et innblikk i livet Lina og familien levde før. Slik kan man sammenligne det med det hun lever nå. Det er helt utrolig forskjellige liv, men sakte, men sikkert kan man se hint til det som kommer til å skje. Det er helt forferdelig, og det er grusomt at det ikke kom frem i lyset før 1991. Selv nå er det mange Russere som fornekter at det skjedde.

Lina er hovedpersonen. Hun har en lillebror, Jonas, som blir fanget sammen med henne og moren, Elena Vilkas. Faren, Kostas Vilkas, ble tatt før dem. Lina er veldig modig, og hun gjør alltid det hun mener er best for familien sin. Hun har veldig sterke meninger, spesielt om Stalin og Sovjet, og hun er ikke redd for å si det hun mener. Dette engster foreldrene hennes seg for. Bare Stalin ikke får høre dette, tenker de. Av og til er Lina litt dum. Spesielt oppfører hun seg dumt ovenfor Andrius. Hun skjønner ikke at han sliter like mye som henne. Hun oppførte seg også litt galt ovenfor Kretzsky, men det kan jeg forstå.

Between Shades of Gray forteller om en del av historien som virkelig viser menneskers grusomhet. Bare fordi de får vite at noen er mindre verdt enn dem, tror de at de kan behandle dem som de vil. Det var grusomt å lese om hvordan NKVD, senere KGB, behandlet menneskene de tvangsflyttet. Jeg kan ikke forstå hvordan noen kan være så grusomme? Det kan ligne litt på jødeforfølgelsen som Hitler drev, men Holocaust var verre. Likevel var det helt grusomt det som skjedde i Sovjet.

Språket i boka er utrolig vakkert til tider. Ruta Septys hadde noen nydelige passasjer! Jeg var målløs til tider, så flott var det. Jeg vil gjerne dele mitt favorittsitat med dere.

"A tiny sliver of gold appeared between shades of gray on the horizon. I stared at the amber band of sunlight, smiling. The sun had returned."

For Lina er tegning veldig viktig. Hun bruker tegning for å bearbeide det som skjer rundt henne. I tillegg blir tegning en viktig måte for henne å finne faren sin, som er blitt tatt til et annet sted. Munch er også veldig viktig for Lina. Hans måte å tegne på har inspirert henne, og av og til bruker hun Munch til å beskrive hvordan hun føler seg. Jeg synes det er interessant hvordan en hobby kan bety så utrolig mye for oss. Andre eksempler er An Abundance of Katherines hvor det er anagrammer som betydde mye for Colin, og i The Book Thief var bøker et gjennomgående tema for Liesel. 

Jeg synes det var spennende å se hvordan forskjellige personer reagerte på det de opplevde. Noen, som Lina, reagerte med raseri, andre med redsel, noen ga opp, mens andre var fulle av håp. Det er rart å se hvor forskjellige vi mennesker er. I tillegg ga det historien en ekstra dybde. 

Jeg likte Between Shades of Gray kjempegodt, og jeg tror at dette er en veldig viktig bok. Den er rørende og trist, og slutten passet helt perfekt. Jeg håper at så mange som mulig leser denne boka. Den inneholder et veldig viktig budskap som må nå ut til alle!

- Anna

Stay Where You Are & Then Leave av John Boyne

Tittel: Stay Where You Are & Then Leave
Forfatter: John Boyne
Sider: 247
Sjanger: Historisk Fiksjon
Baksidetekst:
This is a story about a boy.

It's a story about his father.

It's a story about shoeshine
a train journey
a white feather

and it's a story about a secret.

The day the First World War began, Alfie Summerfield's father promised he wouldn't go away to fight - but he broke that promise the very next morning. Four years on, his letters have stopped, and all Alfie knows is that he's far away on a special, secret mission.

Then, while shining shoes at King's Cross Station, Alfie unexpectedly spots his father's name on a stack of papers belonging to a military doctor. Bewildered and confused, Alfie realizes that he's a patient in a hospital close by - a hospital treating soldiers with an unusual condition. And he's determined to rescue his father from this strange, unnerving place...

Mine tanker:
Jeg har tidligere lest to bøker av John Boyne, Gutten i den stripete pyjamasen, hans mest kjente, og Hendelsenes hus. De handler om andre verdenskrig og den russiske revolusjonen. Jeg likte dem begge veldig godt. Jeg er glad i historiske bøker, og jeg ønsket å lese noe om første verdenskrig. Det er mange andre verdenskrig-bøker som finnes, men det er ikke veldig mange som har handlingen satt til første verdenskrig. Derfor ble jeg veldig overrasket da jeg kom over Stay Where You Are & Then Leave da jeg var i London. Endelig en bok om første verdenskrig! Yay!

Første verdenskrig har interessert meg siden vi hadde om den på skolen. Jeg kan omtrent ingenting om krigen, og jeg har lenge hatt lyst til å lære mer. Historiske bøker kan lære deg masse om en tidsepoke, derfor likte jeg Stay Where You Are & Then Leave godt. Den ga et innblikk i hvordan det var for dem som ble igjen i England, og ikke dro til Fronten. Historien er fortalt fra et barns perspektiv, akkurat som Gutten i den stripete pyjamasen. Derfor passer boka godt for unge lesere. Du får ikke alle grusomhetene, men du skjønner likevel at det var en grusom krig.

Bokas hovedperson er Alfie Summerfield. Da boka startet, var han fem, det var da krigen begynte, da boka sluttet, var han tretten, åtte år etter at krigen startet. Man får et innblikk i hvordan han og familien hans levde før krigen, men mesteparten av boka er satt i krigens fjerde, og siste år. Da er Alfie ni år. Han er en modig, liten gutt, og han gjør alt han kan for å hjelpe familien sin. Det at han alltid vil hjelpe familien sin, synes jeg førte til at han tok noen dumme valg, noen veldig dumme valg... Men det gikk bra til slutt, som i de aller fleste barnebøker. Jepp, Stay Where You Are & Then Leave er en barnebok.

Jeg synes det var interessant å se hvordan de voksne behandlet Alfie, som var helt klart veldig smart. De snakket veldig barnslig til han og lot vær å fortelle ham alt. Det virker nesten som om de trodde han var dum. Moren fortalte han for eksempel ikke at faren var på sykehus; hun sa han var på hemmelig oppdrag. Dette førte bare til at Alfie trodde at faren var død. Er det ikke bedre å vite at han er i live, men på sykehus, enn å tro at han er dø? Jeg ville gjerne visst sannheten, selv. Men det virker som om voksne ikke tror barn takler sannheten. Det er veldig sant og burde ikke være slik. Jeg tror barn burde få vite sannheten hvis det ikke er altfor grusomt... De fortjener det.

Jeg likte Stay Where You Are & Then Leave godt. Den ga et godt innblikk i hvordan det var å være igjen i England under første verdenskrig. Jeg anbefaler boka til folk som liker historiske bøker.

- Anna

Cloud Atlas av David Mitchell

Tittel: Cloud Atlas

Forfatter: David Mitchell

Sider: 529

Sjanger: Science Fiction, Historisk Fiksjon

Baksidetekst:

EVERYTHING IS CONNECTED

Six interlocking lives - one amazing adventure. In a narrative that circles the globe and reaches from the 19th century to a post-apocalyptic future, David Mitchell erases the boundaries of time, genre and language to offer an enthralling vision of humanity's will to power, and where it will lead us.

Mine tanker:

Cloud Atlas er en bok jeg har hatt liggende veldig lenge, men aldri kommet til å lese før nå. Jeg synes ideen rundt boka var veldig spennende, og den hørtes bra ut selv om det virket litt rart. Veldig spesiell. Og det var boka... Veldig spesiell... Jeg vet helt seriøst ikke hva jeg synes om den. Boka er delt inn i seks forskjellige små historier som veves sammen. Det er veldig rart...

På 1800-tallet reiser en amerikansk saksfører ombord en seilbåt på Stillehavet. På 1930-tallet har en ung mann kuttet kontakten med familien sin og går i lære hos en berømt komponist i Belgia. På 70-tallet, Buenas Yerbas, prøver en journalist å finne sannheten rundt atomsatsingen i området. Rundt år 2000 blir en gammel forlegger lurt til å skrive seg inn på et gamlehjem i England. I framtidens Korea gjør en ung jente oppgjør mot sine fabrikkerte gener. I en post-apokalyptisk framtid på Hawaii gjør en ung mann alt han kan for å overleve. 

Disse seks delene er satt sammen på en utrolig, men spesiell måte. Først får man halve The Pacific Journal of Adam Ewing, Letters from Zedelghem, Half-Lives - The First Luisa Rey Mystery, The Gastly Ordeal of Timothy Cavendish, An Orison of Sonmi-451. Så kommer hele Sloosha's Crossin' an' Ev'rytin' After. Så kommer de andre delene i motsatt rekkefølge slik at man slutter der man startet; med The Pacific Journal of Adam Ewing. Det er rart å lese en bok på denne måten, og jeg må innrømme at jeg ble forvirret og ikke alltid husket hva som hadde skjedd tidligere. Det hente at jeg satt og tenkte: "Hvem var det, igjen?"

De forskjellige fortellerne forteller historiene sine forskjellig. Adam Ewing skriver dagbok ombord på seilskipet. Robert Frobisher sender brev fra Belgia til sin gode venn, Rufus Sixsmith. Luisa Reys historie er skrevet som en vanlig bok. Timothy Cavendish skriver sin egen selvbiografi. Sonmi-451, i Korea, blir intervjuet. Og Zachry, på Hawaii, forteller historien sin til barna sine. Jeg tror i hvert fall at det er barna... Han snakker om: dere små. Jeg synes det er ganske stilig at David Mitchell har gjort det på denne måten. Det gjorde det lett å skille mellom de forskjellige historiene. 

I tillegg varierer språket mellom de forskjellige historiene. Det gjorde det vanskelig å sette seg inn i noen av historiene. Adam Ewings var litt treg i begynnelsen siden språket var gammeldags. Og Zachrys framtid var også ikke helt lett å lese om, pga. veldig muntlig, rart språk. Ellers var språket veldig bra, og boka har mange gode sitater. Spesielt de siste sidene var veldig minneverdige. 

Jeg synes David Mitchell skriver godt om tid, med tanke på at tid er en veldig viktig del av historien... 

"Time is what stops history happening at once; time is the speed at which the past disappears."

Jeg greide ikke helt å sette meg inn i Adam Ewings Stillehavsreise, men Robert Frobishers og Luisa Reys historier fanget meg. De var spennende og intense. I tillegg var karakterene lette å like, selv om Robert Frobisher var utrolig dum til tider... Det var da jeg kom til de historiene at jeg virkelig ble interessert i boka. De andre historiene var også bra. Timothy Cavendish føltes litt som bokas comic relief. Sonmi-451s skjebne var bare tragisk. Og selv om Zachrys historie var litt vanskelig å lese, var den spennende. 

Cloud Atlas er en veldig spesiell bok, og jeg sliter med å finne ut hva jeg egentlig synes om den... Den har noen deler som er helt fantastiske og andre som er nesten kjedelige. Det var en bok jeg likte, men jeg tror ikke alle vil like den. 

- Anna

PS! Jeg vet ikke om den finnes på norsk. Sorry! Men den er filmatisert. Jeg har tenkt til å se filmen :)

Emma

Hei,

I går så jeg filmen Emma med mamma, pappa og Anders. Filmen er basert på Jane Austens bok med samme navn.

Emma (Gwyneth Paltrow) er en ung, naiv sosietetsdame. Etter at hun greide å spleise guvernanten sin med Mr. Weston, prøver hun igjen. Denne gangen er det hennes venninne, Harriet Smith, hun prøver å finne en mann til. Dessverre går ikke dette så veldig bra. Og hva skal hun gjøre når hun selv blir forelsket?

Emma er en veldig søt historie. Filmen er morsom, romantisk og lett underholdning. Jeg likte den veldig godt. Tidligere har jeg sett Stolthet og fordom, basert på en annen Jane Austen-bok. Jeg må innrømme at jeg likte Stolthet og fordom litt bedre enn Emma, men jeg likte Emma veldig godt!

Det er veldig mange rare karakterer i Emma. Emma selv var til tider veldig morsom. Andre ganger var hun så blind. Det var nesten litt irriterende, men det skapte noen morsomme scener. Mrs. Elton er en annen snodig karakter. Litt av en hurpe. Hun var irriterende, hun! Men morsom...

Skuespillerne var veldig flinke. De levde seg fint inn i historien, og det gjør det mye gøyere å se på. Av en eller annen grunn syntes jeg Jeremy Northam, som spilte Mr. Knightley, lignet på Colin Firth. Jeg vet ikke hvorfor, men han minnet meg om Colin Firth... 

Jeg likte Emma veldig godt og anbefaler den til andre. Spesielt hvis du liker en romantisk, morsom film med et lett innhold. 

- Anna 

The Diviners av Libba Bray

Tittel: The Diviners
Forfatter: Libba Bray
Serie: The Diviners #1
Sider: 578
Sjanger: Historisk Fiksjon, Paranormal
Baksidetekst:
Evie O'Neill has been exiled from her boring old hometown and shipped off to the bustling streets of New York City - and she is pos-i-tute-ly ecstatic. The only catch is that she has to live with her uncle Will and his unhealthy obsession with the occult. But when the police find a murdered girl branded with a cryptic symbol and Will is called to the scene, Evie realizes she could help catch a killer.

As Evie jumps headlong into a dance with a murderer, other storied unfold in the city that never sleeps. A young man named Memphis is caught between two worlds. A chorus girl named Theta is running from her past. A student named Jericho hides a shocking secret. And unknown to all, something dark and evil has awakened...

Mine tanker:
Det har tatt med litt for lang tid å lese The Diviners. Dessverre! Jeg hadde den med meg på hyttetur, men fikk ikke lest noe særlig de fem dagene vi var borte. Ellers har jeg hatt mye å gjøre med skole, trafikalt grunnkurs og så har jeg muligens sett en del på en tv-serie... Men ingenting av dette har noe med boka å gjøre. Jeg elsket den! Den er ufattelig god og til tider litt creepy.

Historien er satt i New York på 1920-tallet, men er ispedd paranormale trekk. Begge deler blir gjort på en mesterlig måte. Libba Bray har vevd sammen 1920-tallets New York med spøkelser og og det okkulte på en veldig troverdig måte. I tillegg liker jeg begge deler veldig godt! Jeg synes 1920-tallet er en av de mest interessante tidsperiodene og liker veldig godt å høre mer om tiden. Jeg liker alt fra måten de oppførte seg på til klesstilen og hårfrisyrene. Dette kan muligens ha noe med Downton Abbey å gjøre... Det er også en av grunnene til at jeg likte The Great Gatsby av F. Scott Fitzgerald så godt.

Jeg liker også veldig godt det paranormale ved historien. Måten gamle myter og historier blir trukket inn. Referanser til kulter og spesielle deler i Bibelen. Jeg er veldig inne i paranormale historier akkurat nå på grunn av en tv-serie jeg ser på, Supernatural. Jeg kunne se mange likhetstrekk mellom The Diviners og Supernatural. Begge refererer til Johannes åpenbaringer i Bibelen og delen som omhandler apokalypsen. Om en "anti-kristus" og "de fire hestemenn". Det er en del av historien jeg aldri har hørt før, og plutselig dukket den opp to steder på en gang. Ellers så er historiene ganske forskjellige...

Måten boka er skrevet på er helt utrolig. Libba Bray skriver så godt! Hun skildrer helt fantastisk, og jeg kjedet med ikke én eneste gang. Jeg var fanget fra første til siste side. Hun fanger stemningen på en måte jeg sjeldent har opplevd, og jeg satt lenket fast til sofaen i flere timer i dag for å få lest boka ferdig. Fantastisk!

Libba Bray har skapt et fantastisk og komplisert persongalleri. Alle har de sine historier og sine hemmeligheter, men det er ikke mulig å ikke bli glad i dem alle sammen. De viktigste karakterene i boka vil jeg si er Evie, Sam, Jericho og Memphis, men Theta, Henri, Isaiah, Mabel og Will er alle viktige for historien. Jeg liker dem alle veldig godt og likte godt måten historien skiftet mellom dem. Det ga forskjellige syn på historien og fungerte veldig bra! Selv om jeg likte alle karakterene veldig godt, var det Memphis jeg likte best. Hans historie var en av de mest spennende å finne ut av, og han var litt mystisk. Veldig kul var han i hvert fall.

Jeg likte overhodet ikke John Hobbes, eller Naughty John, som han likte å kalle seg. Han var fæl og til tider direkte creepy. At noen kan bli sånn? Ugh, er det mulig? Og disse forskjellige kultene... Det er direkte ekkelt å tenke på. Hva mennesker får seg til å gjøre. Jeg kan ikke fatte det.

Jeg likte godt det at man fikk vite litt og litt om de forskjellige karakterene etter hvert. Det at det tok litt tid, gjorde det hele mer spennende for meg, og det er fortsatt mer jeg gjerne vil vite. Jeg vil vite mer om disse evnene noen av dem har, og jeg vil rett og slett vite mer om dem som personer. Det er så irriterende at jeg må vente til august før jeg kan få vite mer. Hvorfor så lenge? :(

The Diviners er utrolig god. Det hele er veldig komplekst og utrolig godt laget. Jeg kan trygt si at dette er en av mine absolutte favoritter noen sinne. Jeg anbefaler på det aller sterkeste. Kom igjen! Du burde virkelig lese denne.

- Anna

The Book Thief

Hei,

Har nettopp vært på kino og sett The Book Thief. Det er en nydelig film! Det er en av de flotteste jeg har sett i år. Vel, i år har ikke vart så veldig lenge, men... Den gjorde så sterkt inntrykk på meg og er så rørende.

Det er andre verdenskrig. I Tyskland. Liesel Meminger (Sophie Nélisse) blir sendt til fosterforeldre. Moren kan ikke ta vare på henne lenger. Hos de nye fosterforeldrene Hans (Geoffrey Rush) og Rosa (Emily Watson) møter hun Rudy Steiner (Nico Liersch). De blir fort venner. Alt blir snudd på hodet når Liesels nye fosterforeldre tar inn en jøde i kjelleren, Max Vandenburg (Ben Schnetzer). 

Vennskapet mellom Liesel og Max er vist på en veldig fin måte i The Book Thief.

Jeg er veldig imponert over skuespillprestasjonene i The Book Thief. Spesielt Canadiske Sophie Nélisse som spiller Liesel. Hun får virkelig vist hva Liesel føler, og hun virket veldig troverdig. Det gjør også Nico Liersch som spiller Rudy. Jeg elsker Rudy. Han er så utrolig skjønn! 

The Book Thief er veldig fint filmet. Jeg liker godt hvordan de har gjort det. Delene hvor Liesel leser, for eksempel, er veldig fine! Jeg synes de har valgt de viktigste scenene fra boka. (Filmen er basert på The Book Thief av Markus Zusak. Les min anmeldelse her.) Det er scener de har utelatt, men det er ikke viktige scener. Det går greit. Jeg liker godt at de har holdt seg så tett opp til boka med de scenene de har med. Det gjør det til en veldig fin opplevelse for meg!

I boka er det døden som forteller historien. Jeg synes måten de taklet det på i filmen er både fin og interessant. Ha det som en voice over var en god idé! Det ga meg et nytt syn på historien og gjorde den ekstra rørende!

Jeg likte godt bruken av musikk. Det passet veldig godt til filmen, og musikken var veldig fin. 

Slutten er så utrolig trist :'( Jeg gråt og gråt. Tårene rant nedover kinnene mine. Det kan hende at det at jeg visste hvordan det kom til å ende, gjorde det enda tristere for meg, men jeg mener at hvis du ikke blir rørt og lei deg, eier du ikke følelser... Det er så utrolig trist!!!

Jeg likte The Book Thief veldig godt, og jeg likte at den var så tro mot boka, som jeg elsket! Alle burde se denne!!!

- Anna 

The Great Gatsby av F. Scott Fitzgerald

Tittel: The Great Gatsby
Forfatter: F. Scott Fitzgerald
Sider: 115
Sjanger: Historisk Fiksjon
Baksidetekst:
Generally considered to be F. Scott Fitzgerald's finest novel, The Great Gatsby is a consummate summary of the "roaring twenties" and a devastating exposé of the "Jazz Age". Through the narration of Nick Carraway, the reader is taken into the superficially glittering world of the mansions which lined the Long Island shore of the American seaboard in the 1920s, to encounter Nick's cousin Daisy, Jay Gatsby and the mystery which surrounds him.

The Great Gatsby is and undisputed classic of American literature from the period following the First World War and is one of the great novels of the twentieth century.

Mine tanker:
Jeg har lenge tenkt at jeg burde begynne å lese klassikere, og jeg har sett at mange har anbefalt at man starter med The Great Gatsby, så da vi var i Danmark, kjøpte jeg den. Det tok litt tid før jeg fikk begynt på den, men nå som jeg har lest den, er jeg veldig glad for at jeg gjorde det. The Great Gatsby var ganske annerledes enn hva jeg vanligvis leser, men jeg likte den veldig godt.

Jeg likte veldig å lese fra Nicks synsvinkel. Boka var nydelig skrevet, full av flotte beskrivelser. Jeg likte Nick godt. Han virket som en sympatisk ung mann. Jeg synes det var bra at boka var fra hans synsvinkel og ikke Gatsbys. Det hadde blitt litt rart...

Jay Gatsby var en interessant person. I starten var han et mysterium. Hvem var han? Hvor kom han fra? Sakte, men sikkert fikk jeg vite det. Det var gøy å lese, men det var en tragisk historie som endte trist. Dessverre...

Det var gøy å lese om "the roaring twenties". Jeg kunne ikke så mye om tyvetallet fra før av, så det var gøy å lære mer. The Great Gatsby får frem de store kjennetegnene. De store festene, kjolene, optimismen, rikdommen og ungdommen. Ungdommens jakt etter mer rikdom og større og bedre fester. Egoismen.

Jeg likte The Great Gatsby veldig godt, og anbefaler den til andre.

- Anna

Maus av Art Spiegelman

Tittel: Maus
Forfatter: Art Spiegelman
Illustratør: Art Spiegelman
Format: Grafisk Roman
Sider: 296
Sjanger: Historisk Fiksjon
Omtale fra Goodreads:
Combined for the first time here are Maus I: A Survivor's Tale and Maus II - the complete story of Vladek Spiegelman and his wife, living and surviving in Hitler's Europe. By addressing the horror of the Holocaust through cartoons, the author captures the everyday reality of fear and is able to explore the guilt, relief and extraordinary sensation of survival - and how the children of survivors are in their own way affected by the trials of their parents. A contemporary classic of immeasurable significance.

Mine tanker:

Maus av Art Spiegelman er den først grafiske romanen jeg har lest, og den var helt fantastisk! Jeg vet ikke hvordan jeg skal få forklart hvor nydelig, trist, morsom, rørende og perfekt denne boka er. Jeg skal prøve likevel...

Jeg elsker Art Spiegelmans tegnestil. Den er helt enkel og perfekt. Han tegner jødene som mus, tyskerne som katter, polakkene er griser og amerikanerne er hunder. Jeg synes det passer så utrolig godt. Det er helt tydelig at det ligger mye arbeid bak denne boka. 

Mens jeg leste, var det av og til lett å tenke: det er bare en bok, men det er det jo ikke. Art Spiegelman har tegnet farens historie. Så alt det grusomme som Vladek i boka blir utsatt for, det skjedde i virkeligheten også. Det levde en gang en mann som het Vladek Spiegelman som opplevde alt dette. Det er helt utrolig at han overlevde! Jeg synes det er flott at sønnen ville fortelle farens historie.

Med innslag fra tiden han fikk faren til å fortelle om opplevelsene, blir boka bare mer personlig. Det viser hvordan det har gått med ham. Han overlevde Auschwitz, og det har satt spor i ham. Det er flott at noen viser den siden av saken. 

Anbefales på det sterkeste!!!!!

- Anna

Hendelsenes hus av John Boyne

Tittel: Hendelsenes hus
Originaltittel: The House of Special Purpose
Forfatter: John Boyne
Oversetter: Kristina Quintano
Sider: 528
Sjanger: Historisk Fiksjon
Språk: Norsk
Originalspråk: Engelsk
Baksidetekst:
Russland 1915: Den dagen den seksten år gamle bondesønnen Georgy Jachmenev blir truffet av en kule som var ment for et medlem av den russiske tsarfamilien, forandrer livet hans retning for alltid. Belønningen for heltedåden er ansettelse som personlig livvakt for den unge tronearvingen, Alexej Romanov, eneste sønn til Tsar Nikolai II.

Georgy blir vitne til de dypeste hemmelighetene til Nikolai og hans kone, Aleksandra, og er til stede mens de siste hendelsene som fører til Romanovfamiliens fall, utfolder seg.

Sekstifem år senere besøker han sin hustru, Zoya, på sykehuset, og minnene om deres liv sammen og opplevelsene under tsarfamiliens storhetstid, strømmer på.

Mens han ser tilbake på sitt liv, følger vi Georgy fra han er en usikker bondegutt, som en ung mann i Vinterpalasset, og frem til han som gammel mann tenker tilbake på det utrolige livet han har levd. Gjennom hans minner fortelles det også den grusomme historien om Romanovfamiliens siste dager, historien som har ligget som en mørk skygge over ekteskapet til Georgy og Zoya.

Mine tanker:
Dette er en nydelig skrevet bok. Den er helt fantastisk! Historien er spennende, trist og veldig rørende, og den er nydelig fortalt av Georgy, som er jeg-fortelleren. Denne boka er en fantastisk reise gjennom Georgys liv. Boka starter i 1981. Georgy er å besøker kona, Zoya, på sykehuset. Annen hvert kapittel er fra et eller annet årstall etter at de forlot Russland, mens de andre kapitlene er fra tiden Georgy var Alexejs livvakt. Sakte men sikkert får man oppklart hva det er som har skjedd og hvorfor Georgy og Zoya dro til England.

John Boyne skriver utrolig flott. Han bruker sammenligninger som er nye for meg, men passer utrolig godt. Georgy har en fortellerstemme det er lett å tro på. Jeg merket at han fortalte litt forskjellig da han ble eldre, og jeg synes det passer veldig bra.

Personene i boka er veldig lett å tro på. Det er vanskelig å ikke bli glad i dem. Spesielt Georgy, men også Tsaren og familien hans. Selvfølgelig er det noen personer det ikke er mulig å like, som Fader Gregory, den forferdelige presten som Tsarinaen er helt avhengig av. Alexej er kjempeskjønn og umulig å ikke bli glad i.

I begynnelsen syntes jeg det var litt forvirrende med de russiske etternavnene, men jeg skjønte etter hvert at de hadde navn ala Olavsønn, som folk i Norge hadde for mange å siden (etter hva faren het), pluss at de hadde et familienavn. Georgy heter f. eks. Georgy Daniilovich Jachmenev, faren hans heter Daniil, derfor Daniilovich, og Jachmenev er familienavnet.

Og bare så det er sagt: Jeg elsker coveret. Det er utrolig nydelig. Hva synes du?

Jeg anbefaler virkelig denne boka!!!

- Anna

Stolthet og fordom

Filmen Stolthet og fordom eller Pride and Prejudice, som den heter på engelsk, er basert på Jane Austens bok med samme navn. Den handler om Elizabeth Bennet, Lizzi (spilt av Keira Knightley), som møter den mystiske Mr. Darcy (spilt av Matthew Macfayden). Først synes Elizabeth at Mr. Darcy virker som en drittsekk, men er alt slik det ser ut?

Filmen er veldig søt, morsom og rørende til tider. Jeg lo høyt flere ganger. Som oftest var det på grunn av moren til Elizabeth. Hun var litt irriterende, men mest morsom! Veldig masete! Jeg synes skuespillerne er flinke, og filmen er veldig bra.

Det virker litt slitsomt å vokse opp med fem søstre, men Elizabeth ser ut til klare seg fint. Søstrene kan være litt masete, men de er veldig søte og skaper mye liv! 

I løpet av filmen får man se litt av hvordan samfunnet var på den tiden, og det er veldig interessant. 

Anbefales hvis du har lyst til å se en lystig og morsom romantisk film!

- Anna

The Book Thief av Markus Zusak

Tittel: The Book Thief
Forfatter: Markus Zusak
Sider: 550
Sjanger: Magisk Realisme, Historisk Fiksjon
Språk: Engelsk
Baksidetekst:
It is 1939. Nazi Germany. The country is holding its breath. Death has never been busier, and will become busier still.

By her brother's graveside, Liesel Meminger's life is changed when she picks up a single object, partially hidden in the snow. It is The Grave Digger's Handbook, left there by accident, and it is her first act og book thievery. So begins a love affair with books and words, as Liesel, with the help of her accordion-playing foster father, learns to read. Soon she is stealing books from Nazi book-burnings, the mayor's wife's library, wherever there are books to be found.

But these are dangerouse times. When Liesel's foster family hides a Jew in their basment, Liesel's world is both opened up and closed down.

In superbly crafted writing that burns with intensity, award-winning author Markus Zusak has given us one of the most enduring stories of our time.

Mine tanker:
Boka er fantastisk. Jeg elsker skrivemåten til Markus Zusak. Han har mange gode og uventede beskrivelser og sammenligninger. Han skriver annerledes enn mange andre forfattere. Bare se på dette:

"[...] Now for a change of scenery. 

We've both had it too easy till now, my friend, dont you think? How about we forget Molching for a minute or two?

It will do us some good.

Also, it's important to the story. 

We will travel a little, to a secret storage room, and we will see what we see.

*** A GUIDED TOUR OF SUFFERING ***

To your left,

perhaps your right,

perhaps even straight ahead,

you find a small black room.

In it sits a Jew.

He is scum.

He is starving.

He is afraid.

Please - try not to look away. [...]"

Jeg liker veldig godt disse delene med fet skrift. De forklarer ting på en helt ny måte. Det er gøy! 

Det er Døden, eller Death som han kalles, som forteller historien. Jeg synes dette er et godt virkemiddel som forfatteren bruker, og det funker kjempebra! Jeg liker hans litt sarkastiske, men også alvorlige måte å fortelle på.

Jeg kunne ikke noe annet enn å bli glad i karakterene. Alle sammen! Liesel Meminger, Rudy Steiner, Hans og Rosa Hubermann og Max Vandenburg. Alle sammen er fantastiske og veldig lett å bli glad i.

Historien er egentlig ganske trist, men den virker ikke sånn. Den er full av koselige scener og veldig søte dialoger. Av og til er boka veldig trist, men det går over.

Det er en ny og interessant måte å lese om andre verdenskrig. Her får man historien fra en ni år gammel jentes synsvinkel. Det gir historien perspektiv. Ikke alle var nazister. 

Anbefales på det sterkeste! The Book Thief er en av mine favoritter!

- Anna  

Yohan barnevandrer

I dag har jeg sett filmen Yohan barnevandrer med mormor og Anders. Det var en veldig koselig film.

Filmen handler om Yohan som levde under barnevandringene på slutten av 1800-tallet. Han blir sendt av gårde fra familien sin for å jobbe på en gård langt vekk. Filmen handler om reisen hans til gården og om oppholdet hans der. Den handler også om vennskapet mellom Yohan og jenta som passer nabokyrne.

Filmen er veldig fint laget, og den har mange flotte naturscener. Det er også mange fantastiske scener med dyr man vanligvis ikke ser, som bjørn, ulv og rev.

I tillegg er filmen lærerik, og den forteller om hvordan det var å leve på den tiden.

Har ikke noe bilder fordi innlegget er skrevet på mobilen. Sorry!

Anbefales å se!

- Anna