Lair of Dreams av Libba Bray

Tittel: Lair of Dreams
Forfatter: Libba Bray
Serie: The Diviners #2
Sider: 613
Sjanger: Paranormal, Historisk fiksjon,
Handling:
After a supernatural showdown with a serial killer, Evie O'Neill has outed herself as a Diviner. With her uncanny ability to read people's secrets, she's a media darling. It seems like everyone's in love with New York City's latest It Girl - their 'Sweetheart Seer'.

But while Evie is enjoying the high life, her fellow Diviners Henry DuBois and Ling Chan will fight to keep their powers secret.

A malevolent force is at large, infecting people's dreams and claiming victims in their sleep. At the edge of it all lurks a man in a stovepipe hat who has plans of nightmare proportions...

AS THE SICKNESS SPREADS, CAN THE DIVINERS DESCEND INTO THE DREAMWORLD TO SAVE THE CITY?

Mine tanker:
Jeg har endelig fått muligheten til å lese Lair of Dreams. Leste den første boka, The Diviners, for over et år siden, og har gledet meg veldig til bok to. Jeg likte The Diviners supergodt, og hadde derfor høye forventninger til Lair of Dreams. Det var heldigvis ingen grunn til å være nervøs. Libba Bray leverer det ene solide verket etter det andre. Lair of Dreams var rett og slett fantastisk!

Jeg har savnet Libba Brays karakerer så mye, og det var kjempegøy å bli bedre kjent med dem. Libba Bray skriver utrolig gode karakterer. De er flerdimensjonale og med stort mangfold. Man tror man har funnet ut av hvordan de er, men så viser Libba Bray nye sider ved dem, og jeg blir bare mer og mer imponert. I tillegg likte kjempegodt de nye karakterene Libba Bray introduserte i denne boka. Alle karakterene er forskjellige, og jeg liker det kjempegodt. De er så levende.

Lair of Dreams er like creepy som den første. Historien er kjempespennende, og det var nesten umulig å legge den fra seg. Mesteparten av historien kretser rundt drømmer, og da er det ikke snakk om gode drømmer. Muligens en dårlig idé å lese om like før jeg skulle sove. Ehe... men det var så utrolig spennende!!

Jeg elsker settingen i The Diviners-serien. Libba Bray skriver om "the roaring twenties" som om hun har opplevd det selv. Det er detaljerte beskrivelser og settingen er full av liv. Libba Bray har lagt like mye fokus på settingen som karakterene, og det er med på å gjøre boka så mye bedre. Det er som om man blir transportert tilbake i tid. Jeg trenger ingen tidsmaskin, jeg trenger bare en Libba Bray-bok.

Boka er full av plot twists, og jeg kan ikke vente på at neste bok skal komme ut. Det er så mye jeg må ha svar på, og så mye jeg har lyst til å se mer av. Jeg savner allerede å lese om Evie og vennene hennes, og med den avslutningen boka hadde, håper jeg virkelig at neste bok kommer ut snart. Jeg kan ikke tro at den endte på den måten.

Lair of Dreams er fantastisk, og jeg kan ikke vente på neste bok. Gleder meg så mye allerede. Anbefales på det sterkeste.

Tidligere anmeldelser:
The Diviners - bok 1

- Anna

The Unbecoming of Mara Dyer av Michelle Hodkin

Tittel: The Unbecoming of Mara Dyer
Forfatter: Michelle Hodkin
Serie: Mara Dyer #1
Sider: 452
Sjanger: Paranormal, romanse
Handling:
When Mara Dyer wakes up in hospital with no memory of how she got there, or any explanation as to why the bizarre accident that caused the death of her boyfriend and two best friends left her mysteriously unharmed, her doctors suggest she start over in a new city, at a new school, and just hope her memories gradually come back. 

But Mara's new start is anything but comforting. She sees the faces of her dead friends everywhere and now she's started to see other peoples's deaths before they happen. Is she going crazy? As if dealing with all this isn't enough, Noah Shaw, the most beautiful boy she's ever seen, can't seem to leave her alone. But does he have her best interests at heart, or another agenda altogether?

Mine tanker:
Jeg har lenge hatt lyst til å lese The Unbecoming of Mara Dyer, men det tok ganske lang tid før jeg fant den i butikken, tror muligens jeg bestilte den på nettet, og så tok det enda lenger tid før jeg fikk lest den. Shame on me... Da jeg endelig fikk lest den, likte jeg den veldig godt.

Jeg vet egentlig ikke helt hva jeg hadde forestilt meg at The Unbecoming of Mara Dyer kom til å handle om. Ofte har jeg noen tanker om hva en bok handler om før jeg har begynt å lese den, men når det kom til The Unbecoming of Mara Dyer, var jeg ikke sikker i det hele tatt. Slik boka var, var i hvert fall ikke det jeg hadde sett for meg. Den overasket meg flere ganger, og det var vanskelig å gjette seg til hva som kom til å skje.

Til tider var The Unbecoming of Mara Dyer skikkelig creepy. Det var av og til vanskelig å skille Maras fantasi fra virkeligheten, og det skapte en ekkel og surrealistisk stemning. Hva skjer faktisk, og hva er bare en del av Maras overaktive fantasi? Det var også disse delene jeg likte best.

I tillegg fikk man sakte, men sikkert vite hva som hadde skjedd i ulykken, og det ble mer og mer ubehagelig. Det var så spennende å se, men det hendte at jeg måtte legge boka fra meg fordi det ble for mye. For creepy. Likevel brukte jeg ikke lang tid på boka. Tre dager, tror jeg.

Michelle Hodkin har skapt et veldig solid persongalleri, og jeg merket fort forskjellene mellom karakterene. Ikke alle var hundre prosent tredimensjonale, men det var fordi vi fikk historien gjennom Mara, som forteller i førsteperson.

Til slutt vil jeg bare si at coveret er nydelig. Det var coveret som fanget interessen min, og det passer til boka. Det er like creepy, haha.

The Unbecoming of Mara Dyer er en veldig god bok, og jeg gleder meg til å lese resten av trilogien.

- Anna

The Mime Order av Samantha Shannon

Tittel: The Mime Order
Forfatter: Samantha Shannon
Serie: The Bone Season #2
Sider: 501
Sjanger: Dystopi, Paranormal
Handling: 
They made thieves of us. Time to steal back what's ours.

Paige Mahoney has escaped the brutal prison camp of Sheol I, but her problems have only just begun: many of the survivors are missing and she is the most wanted person in London...

As Scion turns its all-seeing eye on the dreamwalker, the mime-lords and mime-queens of the city's gangs are invited to a rare meeting of the Unnatural Assembly. Jaxon Hall and his Seven Seals prepare to take centre stage, but there are bitter fault lines running through the clairvoyant community. Then the Rephaim begin crawling out from the shadows. Paige must keep moving, from Seven Dials to Grub Street to the secret catacombs of Camden, until the fate of the underworld can be decided. 

Mine tanker:
Da har fullført The Mime Order. Det tok litt for lang tid, men jeg har vært opptatt med TV- serier. Da jeg kom hjem fra Kroatia, begynte jeg på Daredevil, som var fantastisk, og jeg har også sett på Agent Carter og Agents of S.H.I.E.L.D., som jeg likte supergodt. Det gjorde at jeg ikke fikk så mye tid til å lese The Mime Order, men jeg kom meg gjennom boka tilslutt. Yay!

Begynnelsen av boka var veldig spennende. Den tok opp historien like etter den første boka, The Bone Season, og jeg var veldig spent på å se hvordan det utviklet seg. Det var spennende å se, men dessverre ble boka litt kjedelig på midten, og det gjorde at det tok lenger og lenger tid mellom hver gang jeg tok opp boka. På slutten tok handlingen seg veldig opp igjen. Heldigvis. Da ble det veldig spennende.

Det som gjorde at jeg mistet litt interessen midt i boka, var at jeg irriterte meg over noen av Paiges valg. Jeg var ikke helt sikker på om det var det lureste hun kunne gjøre, og det irriterte meg. Nå forstår jeg valgene hennes. I tillegg var Jax, Paiges sjef, en drittsekk. Ugh... Jaxon Hall...

The Mime Order var en god bok, men jeg likte The Bone Season bedre. Jeg kommer likevel til å lese neste bok når den kommer ut. Jeg er spent på å se hvordan det går videre med Paige og de andre.

Tidligere anmeldelser:
The Bone Season - bok 1

- Anna

The Bone Season av Samantha Shannon

Tittel: The Bone Season
Forfatter: Samantha Shannon
Serie: The Bone Season #1
Sider: 452
Sjanger: Dystopi, Paranormal
Handling:
EVEN A DREAMER CAN START A REVOLUTION

Nineteen-year-old Paige Mahoney works in the criminal underworld of Scion London. Her job: to scout for information by breaking into people's minds. For Paige is a dreamwalker, a clairvoyant and, in the world of Scion, she commits treason simply by breathing...

Mine tanker:
Jeg holder egentlig på med å lese A Feast for Crows av George R. R. Martin, men jeg lovte Jesper på bloggen Bokhylla at vi skulle lese The Bone Season sammen, en buddy read som det kalles. Derfor la jeg A Feast for Crows på hylla noen dager mens jeg leste The Bone Season.

Da jeg begynte å lese The Bone Season, skjønte jeg fort at den var veldig annerledes enn jeg hadde forventet. Jeg vet ikke helt hva jeg forventet, men det var i hvert fall ikke dette. Ok, dette gir kanskje ikke mening, men jeg har alltid en slags forestilling om hvordan en bok kommer til å være selv om jeg ikke kan sette fingeren på hva det er. The Bone Season overrasket meg.

Endelig en original dystopi! Jeg har ikke lest mange originale dystopier siden Chaos Walking av Patrick Ness (fortsatt den beste dystopiserien noen sinne, seriøst, les den). The Bone Season var annerledes, og jeg elsket den paranormale delen av boka. Clairvoyance er ofte beskrevet som noe sprøyt, men i The Bone Season var det virkelig, og jeg likte utrolig godt å lese om de forskjellige typene clairvoyance som fantes.

Det var dessverre litt vanskelig å komme seg inn i historien i The Bone Season. Begynnelsen var litt tung, og det var veldig mye informasjon på en gang. En helt ny virkelighet introduseres, og det ble litt mye, men da jeg kom meg gjennom de første kapitlene gikk det mye bedre. Da var det nesten ikke mulig å legge ned boka, og jeg leste ved hver eneste ledige anledning. Boka fanget meg, og jeg kunne ikke gjøre noe annet enn å lese videre.

Verdenen Samantha Shannon har skapt er veldig kompleks, og jeg tror på den. Jeg er så imponert over hva hun har fått til. Spesielt med tanke på at hun bare er 24 år. Hun er to år eldre enn søstera mi og syv år eldre enn meg. Hun er utrolig ung! Jeg likte utrolig mye med verden hun har skapt, og det var spesielt de som har clairvoyance-evnene som fascinerte meg, men det var så mye annet bra også!

En ting jeg synes var litt dumt var at forholdet mellom Paige og Warden var veldig forutsigbart. Jeg har sett det før. Heldigvis var det godt utført. Det føltes ikke presset på noen måte, og jeg likte godt kjemien mellom dem.

Da jeg var ferdig med boka, var jeg litt i sjokk. Jeg har sjeldent opplevd en like sterk slutt, og den tok pusten fra meg. Wow, jeg har rett og slett ikke noe annet å si enn wow. Jeg kommer til å lese bok nummer to, The Mime Order, ganske snart. Anbefales på det sterkeste.

- Anna

The Returned av Seth Patrick

Tittel: The Returned
Forfatter: Seth Patrick
Sider: 468
Sjanger: Paranormal
Baksidetekst: 
WHAT HAPPENS WHEN YOUR PRAYERS ARE ANSWERED?

A young girl, Camille, wakes cold and alone on the side of a mountain with no memory of how she got there - and no idea that she died four years ago. When she arrives back home, her family are both thrilled and terrified. How can such a miracle be real?

Troubled and confused, Simon returns to town to find his fiancée engaged to another man. Jealous and angry, he cannot forgive her for moving on with her life.

Victor, an enigmatic boy who refuses to speak, is possessed by a strange intensity that gives no clues to his intentions. He's lost. Equally lost is the emotionally vulnerable Julie to whom Victor gives a reason for living. 

And tormented Serge is driven by a hunger so overpowering that not even death can keep him from his desires...

A powerful, moving and gripping novel based on the original screenplay of The Returned

Mine tanker:
Jeg kom over The Returned på flyplassen i Amsterdam. For noen år siden så jeg serien boka er basert på, den franske serien Les Revenants (Gjengangerne på norsk), og jeg elsket den. Jeg var litt skeptisk da jeg så at boka var basert på serien, og ikke motsatt, som er vanligst. Likevel kjøpte jeg den, og det er jeg så glad for at jeg gjorde.

The Returned er helt klart den beste boka jeg har lest i år. Den klarte å gjenskape den samme atmosfæren som serien hadde, og det var en av grunnene til at jeg elsket serien. Den helt spesielle, skremmende stemningen som hele tiden lå under overflaten. Denne stemningen skilte serien fra andre serier jeg ser, og det gjorde den spesiell. Jeg er så glad for at Seth Patrick greide å gjenskape denne stemningen.

Når man tenker på mennesker som har stått opp fra de døde, tenker vi ofte i retninger av The Walking Dead, rabiate monstre som ikke tenker på annet enn å drepe. I The Returned er det ikke slik. Her kommer de tilbake uten å vite at de har vært døde. For Camille og Léna, som var tvillinger, er dette spesielt urovekkende. Tenk å komme hjem og finne ut at tvillingen din plutselig er fire år eldre enn deg. Det hadde vært grusomt.

Det er så mange triste skjebner i The Returned. Alle har opplevd traumatiserende opplevelser, og det blir ikke bedre når de døde begynner å komme tilbake. Uro og redsel senker seg over den lille byen i Alpene. Ingen vet hva som skjer. Demningen tømmes sakte for vann, de finner over 30 døde dyr i dammen, strømmen slutter å virke. Her er det mange spørsmål, og få som kan svare dem. Hva er det som skjer?

Karakterene er genialt skrevet. Alle er skremmende levende, og ingen er perfekte. Jeg likte godt at man får mer innblikk i tankene deres enn man gjør i TV-serien. Det fikk meg til å forstå dem bedre, og jeg så på noen av dem på en ny måte. Det var mye som lå skult i serien, men her kommer det frem, og jeg føler at jeg har kommet mye nærmere karakterene. De har blitt mye mer levende for meg.

Sesong to av TV-serien kommer i løpet av året, og jeg kan nesten ikke vente. Det er så lenge siden de sendte sesong én på TV i Norge, og det er en del ubesvarte spørsmål på slutten. Jeg håper virkelig vi får mange svar i neste sesong.

The Returned er den beste boka jeg har lest i år, og hvis du ikke har lest den eller sett serien anbefaler jeg det utrolig mye!! Boka er annerledes enn mye jeg har lest, og følelsen jeg fikk av boka vil sitte i meg en god stund. Det er jeg sikker på.

- Anna

The Diviners av Libba Bray

Tittel: The Diviners
Forfatter: Libba Bray
Serie: The Diviners #1
Sider: 578
Sjanger: Historisk Fiksjon, Paranormal
Baksidetekst:
Evie O'Neill has been exiled from her boring old hometown and shipped off to the bustling streets of New York City - and she is pos-i-tute-ly ecstatic. The only catch is that she has to live with her uncle Will and his unhealthy obsession with the occult. But when the police find a murdered girl branded with a cryptic symbol and Will is called to the scene, Evie realizes she could help catch a killer.

As Evie jumps headlong into a dance with a murderer, other storied unfold in the city that never sleeps. A young man named Memphis is caught between two worlds. A chorus girl named Theta is running from her past. A student named Jericho hides a shocking secret. And unknown to all, something dark and evil has awakened...

Mine tanker:
Det har tatt med litt for lang tid å lese The Diviners. Dessverre! Jeg hadde den med meg på hyttetur, men fikk ikke lest noe særlig de fem dagene vi var borte. Ellers har jeg hatt mye å gjøre med skole, trafikalt grunnkurs og så har jeg muligens sett en del på en tv-serie... Men ingenting av dette har noe med boka å gjøre. Jeg elsket den! Den er ufattelig god og til tider litt creepy.

Historien er satt i New York på 1920-tallet, men er ispedd paranormale trekk. Begge deler blir gjort på en mesterlig måte. Libba Bray har vevd sammen 1920-tallets New York med spøkelser og og det okkulte på en veldig troverdig måte. I tillegg liker jeg begge deler veldig godt! Jeg synes 1920-tallet er en av de mest interessante tidsperiodene og liker veldig godt å høre mer om tiden. Jeg liker alt fra måten de oppførte seg på til klesstilen og hårfrisyrene. Dette kan muligens ha noe med Downton Abbey å gjøre... Det er også en av grunnene til at jeg likte The Great Gatsby av F. Scott Fitzgerald så godt.

Jeg liker også veldig godt det paranormale ved historien. Måten gamle myter og historier blir trukket inn. Referanser til kulter og spesielle deler i Bibelen. Jeg er veldig inne i paranormale historier akkurat nå på grunn av en tv-serie jeg ser på, Supernatural. Jeg kunne se mange likhetstrekk mellom The Diviners og Supernatural. Begge refererer til Johannes åpenbaringer i Bibelen og delen som omhandler apokalypsen. Om en "anti-kristus" og "de fire hestemenn". Det er en del av historien jeg aldri har hørt før, og plutselig dukket den opp to steder på en gang. Ellers så er historiene ganske forskjellige...

Måten boka er skrevet på er helt utrolig. Libba Bray skriver så godt! Hun skildrer helt fantastisk, og jeg kjedet med ikke én eneste gang. Jeg var fanget fra første til siste side. Hun fanger stemningen på en måte jeg sjeldent har opplevd, og jeg satt lenket fast til sofaen i flere timer i dag for å få lest boka ferdig. Fantastisk!

Libba Bray har skapt et fantastisk og komplisert persongalleri. Alle har de sine historier og sine hemmeligheter, men det er ikke mulig å ikke bli glad i dem alle sammen. De viktigste karakterene i boka vil jeg si er Evie, Sam, Jericho og Memphis, men Theta, Henri, Isaiah, Mabel og Will er alle viktige for historien. Jeg liker dem alle veldig godt og likte godt måten historien skiftet mellom dem. Det ga forskjellige syn på historien og fungerte veldig bra! Selv om jeg likte alle karakterene veldig godt, var det Memphis jeg likte best. Hans historie var en av de mest spennende å finne ut av, og han var litt mystisk. Veldig kul var han i hvert fall.

Jeg likte overhodet ikke John Hobbes, eller Naughty John, som han likte å kalle seg. Han var fæl og til tider direkte creepy. At noen kan bli sånn? Ugh, er det mulig? Og disse forskjellige kultene... Det er direkte ekkelt å tenke på. Hva mennesker får seg til å gjøre. Jeg kan ikke fatte det.

Jeg likte godt det at man fikk vite litt og litt om de forskjellige karakterene etter hvert. Det at det tok litt tid, gjorde det hele mer spennende for meg, og det er fortsatt mer jeg gjerne vil vite. Jeg vil vite mer om disse evnene noen av dem har, og jeg vil rett og slett vite mer om dem som personer. Det er så irriterende at jeg må vente til august før jeg kan få vite mer. Hvorfor så lenge? :(

The Diviners er utrolig god. Det hele er veldig komplekst og utrolig godt laget. Jeg kan trygt si at dette er en av mine absolutte favoritter noen sinne. Jeg anbefaler på det aller sterkeste. Kom igjen! Du burde virkelig lese denne.

- Anna

Dark Flame av Alyson Noël

Tittel: Dark Flame
Forfatter: Alyson Noël 
Serie: The Immortals #4
Sider: 320
Sjanger: Paranormal, Romanse
Språk: Engelsk
Baksidetekst:
SOME SECRETS MUST NEVER BE REVEALED...

Roman. Damen. Jude. One is Ever's deadly enemy. One her great love. And the third might be the answers to all her problems. But Ever is trapped - bound by secerts, magyck and an uncontrollable passion beating in her veins.

She's being drawn towards someone - something - that risks everything she holds dear. And the one thing that can save her will also drive Damen away forever...

Book four in THE IMMORTALS series

Mine tanker:
Okeeey... Jeg er egentlig ikke helt sikker på hvorfor jeg leste denne boka. Det var nok mest på grunn av det faktum at jeg har den og at jeg fikk dårlig samvittighet fordi den bare lå der. Den var jo en julegave.

Det er helt utrolig at jeg har lest så mange som FIRE bøker av denne serien. (Jeg burde ha stoppet etter bok

 to!) Hverken bok tre eller fire er noe bra. Jeg likte veldig godt bok én og bok to var helt grei, så jeg ble litt skuffet over at treeren og fireren er så dårlige som de er. I tillegg elsket jeg en annen av Alyson Noël sine seier. Serien om Evers lillesøster Riley er fantastisk (anbefales virkelig!).

Dark Flame var dessverre bare klein å lese. Det var mange ting jeg ikke likte med boka. Mest av alt synes jeg at hovedpersonen, Ever, bare er slitsom og irriterende. Hun bruker den første halvdelen av boka på å klage over livet sitt og prate om hvor forferdelig hun har det. Og alt det som er galt har skjedd på grunn av hennes utrolig mange, dumme valg. Hun gjør mange flere dumme valg enn alle andre. Er det mulig! Når hun ikke klager, tenker hun på hvor fantastisk kjæreste hun har. Hvor fantastisk, kjekk, pen, vakker, sexy, smart, snill osv. Damen er og hvor lite hun fortjener han. Og så er det det med "gropen i halsen hans hvor hodet hennes passer perfekt!"

Selvfølgelig er er det ikke nok med at Ever er så teit. Det er jo tre gutter med her også. TRE! Her er det ikke trekantdrama, her er det firkant. Det er litt i overkant mye. Ingen av disse tre er spesielt interessante heller, og jeg fikk ikke noe særlig sansen for noen av dem. Damen er alt for overbeskyttende, Roman er bare slem og Jude, jeg vet ikke helt hva jeg skal si om Jude. Han skjønte jeg ingenting av. 

Oppi alt dette har vi bestevenninnen til Ever, Haven. Vel... De er vel ikke akkurat bestevenninner lenger. Haven hater Ever fordi Ever hater Roman som Haven elsker. Litt komplisert. Så de to krangler også mye.

Etter at Ever er ferdig med å klage i første halvdel av boka, bruker hun resten av boka på å snakke og tenke som en hippie. Alt blir bra hvis man bare tenker positivt. Alt er flott. Jeg elsker alle. Utrolig irriterende! Jeg holdt på å dø-.- 

Alt i alt så anbefaler jeg ikke denne serien til noen. Den er virkelig ikke verdt det!

- Anna

Immortal War av Justin Somper

Tittel: Immortal War
Forfatter: Justin Somper
Serie: Vampirates #6
Sider: 401
Sjanger: Paranormal
Språk: Engelsk
Baksidetekst:
THE FINAL BATTLE...

A bloody war is raging across the oceans, with the Pirate Federation and the Nocturnals allied against the renegade Vampirates led by Sidorio and a heavily pregnant Lady Lola.

Meanwhile, Connor and Grace Tempest each have their own important roles to play - he as a pirat warrior at the heart of the battle, she as a powerful healer working with the war-wounded. As the twins face thier greatest challenges yet, old allies and former foes return for the ultimate battle...

Join the Tempest twins in the sixth epic adventure of the Vampirates

Mine tanker:
Det er sjeldent jeg opplever så mange forskjellige følelser av å lese en bok. I løpet av boka har jeg vært på nippet til å begynne å gråte, både fordi det var trist, men også fordi det var rørende. Det har også vært like før jeg la fra meg boka fordi det rett og slett ble for kleint, eller jeg ble altfor irritert på forfatteren eller personene i boka. Mens jeg leste enkelte scener satt jeg og smilte veldig bredt mens jeg tenkte: "Awww, så søtt!". Pluss at jeg har blitt glad på grunn av ting som skjedde, men også sur på grunn av ting som skjedde. Så som du sikkert skjønner, har jeg litt blandede følelser når det gjelder denne boka. Men alt i alt er den veldig, veldig god! Det er ufattelig godt gjort å få meg til å føle så mye forskjellig i løpet av en bok!!!

Bare så det er sagt så liker jeg ikke designet på coveret noe særlig. Jeg synes det gir litt feil inntrykk av boka. Selv får jeg en følelse at den er for mindre barn som liker et litt glorete cover. Pluss at jeg ikke er så veldig fan av tegningene av personene som er avbildet helt til slutt i boka. Jeg så dem for meg helt annerledes!

Ideen til Justin Somper er genial(!), synes i hvert fall jeg. Se for deg en pirat. De plyndrer, dreper og drikker (som oftest(: ). Og så ser du for deg en vampyr. En skikkelig vampyr fra de gamle mytene som ikke tåler sollys, og ikke en Twilight-vampyr som glitrer i sollys. Og så slår du sammen disse to, piraten og vampyren, og da får du vampiratene som Somper har skapt. En av de få forskjellene fra tradisjonelle vampyrer, er at de ikke blir vampyrer ved at de blir bitt av en annen vampyr. De må dø først og så vekkes til livet igjen. 

Historien er spennende og drev meg framover. Personene er interessante, og jeg likte mange av dem veldig godt (da snakker jeg ikke om Sidorio og Lola. De var til tider utålelige!). Språket er veldig godt, og jeg oppdaget mye meninger av forskjellige ord. Men noe av det aller beste var at det var umulig å gjette seg til hva som kom til å skje. Fantastisk! Da er det mye gøyere. 

Vampirates-serien anbefales selv om jeg selv ikke likte bok fire, Black Heart, noe særlig!

- Anna

PS! Dette er siste boka i serien. Jeg skriver det her i tilfelle det ikke står noe annet sted!

Untamed av P.C. og Kristin Cast

Tittel: Untamed
Forfatter: P.C. og Kristin Cast
Serie: House of Night #4
Sider: 411
Sjanger: Paranormal, Romanse
Språk: Engelsk
Baksidetekst:
"I saw the end of everything." Aphrodite's voice was as haunted as her face. "I saw all of it happening because you were dead, Zoey. Your death made it happen." "Ah, hell," I said and then my knees gave way and I had to sit down.

A week ago Zoey had a group of special friends, three boyfriends and a (kinda) clear conscience. Now she has none of the above. Luckily, ice queen Aphrodite is showing signs of melting and ex-roomie Stevie Rae isn't as dead as she'd thought. Though Stevie Rae's now hanging out in tunnels with freaks - totally gross.

Assuming she can get them to listen, Zoey will need all her friends sd events take a frightening turn at the House of Night school for vampyres. Shocking true intentions are about to come to light, loyalties will be tested and an ancient evil is about to rise again. Some days being special just doesn't seem all that...

Mine tanker:
Ok, her er greia. Jeg leste denne boka bare på grunn av at jeg fikk den til jul. Jeg likte første boka i serien (Marked) veldig godt, andre boka (Betrayed) var helt grei og tredje boka (Chosen) var bare klein. Så jeg hadde tenkt til å lese Untamed og så legge denne serien på hylla. Typisk var da denne boka veldig bra igjen. Fillern, jeg som hadde lyst til å skrive en negativ anmeldelse for en gangs skyld!

Zoeys handlinger var det lettere å forstå i denne boka. Det gjorde at jeg ikke ble like fort irritert på henne som jeg ble i Chosen. Heldigvis! Og den greia med tre kjærester, så glad det var slutt! Det var bare kleint og sært. Men hun tenker fortsatt altfor mye på gutter. 

Handlingen var spennende. Det er forklaringen på at jeg leste ut boka i løpet av to dager. Jeg fikk lyst til å lese mer, men etter en nøye gjennomtenkning, (og jeg spurte Ane), har jeg bestemt meg for å ikke forsette på serien. Jeg har altfor mye annet å lese!

!!!SPOILER!!!
Gjennom store deler av boka satt jeg og håpet at Erik ville tilgi Zoey, men da det skjedde tenkte jeg; Hvorfor tilgav han henne så lett? Er det mulig? Og så ble jeg litt skuffet. Noen andre som fikk den følelsen?
!!!SPOILER OVER!!!

Jeg vet ikke om jeg vil anbefale denne serien. Jeg har hørt at den ikke blir bedre, og det er ikke et bra tegn. 

Noen som har noen andre meninger om serien?
Hva syntes dere?

- Anna