Katakombens hemmelighet av Tom Egeland

Tittel: Katakombens hemmelighet
Forfatter: Tom Egeland
Sider: 246
Sjanger: Spenning
Baksidetekst:
En romersk katakombe.
En magisk amulett.

14 år gamle Robert blir med moren til Roma for å utforske en katakombe - en gammel gravplass. En kveld tar han seg ned i katakomben. Alene. Tror han.

En religiøs profeti.
En mystisk munkeorden.

I hundrevis av år har munkene i Domini Canes-ordenen lett etter Den hellige stjerne. Endelig er de på sporet. Jakten fører dem til Norge - og til Robert.

En gutt. En gåte. En hemmelighet.

Katakombens hemmelighet er en intens spenningsroman om livets - og dødens - største gåter.

Mine tanker:
Jeg har hatt Katakombens hemmelighet stående i hylla en god stund nå. Den virket spennende, men jeg hadde ikke fått begynt på den. Det er så mange andre bøker jeg leste i stedet... I tillegg hadde jeg hørt en del om Tom Egeland, forfatteren, og han er visst veldig flink til å skrive voksenbøker. Jeg har ikke lest noen av dem, men etter at jeg leste Katakombens hemmelighet fikk jeg lyst til det.

Boka har en spennende idé. Jeg synes det er spennende å lese om gamle, mystiske deler av historien vår. Spesielle munkeordener, gamle symboler eller gamle myter. Sånn sett passer denne boka godt. Det er tydelig at Tom Egeland har vært grundig når det gjelder bakgrunnstoffet og hele historien er grundig gjennomarbeidet. Det liker jeg!

En annen fin ting med boka er at den er veldig lettlest, og det tok meg ikke lang tid å lese den. Jeg begynte så vidt på den på lørdag, (fikk lest to kapitler), og fullførte den på søndag. De 246 sidene hadde grei størrelse på skriften. Derfor gikk det fort å lese. I tillegg var det bilder av symboler og Roberts fakta om... (forskjellige små faktabokser, som forklarte ting det var lurt å vite). Dette gjør at boka passer fint for folk som ikke leser så mye.

Det eneste jeg synes var litt dumt, var at boka manglet den "åndeløse" spenningen. Den fanget meg ikke på samme måte som andre bøker har gjort. Jeg har lurt på om jeg egentlig er litt for gammel... Den passer nok best for 5. - 8. klassinger, men jeg har fått smaken på Tom Egelands bøker og kommer garantert til å lese flere av dem.

Jeg anbefaler boka til barn og ungdom fra 5. - 8. klasse. Selv om boka ikke var superspennende, var det en god bok, som passet veldig godt å lese etter More Than This av Patrick Ness. Jeg er godt fornøyd :)

- Anna

More Than This av Patrick Ness

Tittel: More Than This
Forfatter: Patrick Ness
Sider: 480
Sjanger: Dystopi
Baksidetekst: 
A boy drowns, desperate and alone in his final moments. He dies.

Then he wakes, naked, bruised and thirsty, but alive.

How can this be? And what is this strange, deserted place?

As he struggles to understand what is happening, the boy dares to hope. Might this not be the end? Might there be more to this life, or perhaps this afterlife?

Mine tanker:
Det var egentlig litt tilfeldig at More Than This ble med meg hjem fra London. Jeg så den i en butikk, så at det var en Patrick Ness-bok, (jeg elsker bøkene hans!) og i tillegg så jeg at det stod en liten klistrelapp i det ene hjørnet. "Signed copy", stod det. Jeg hadde ikke noe annet valg enn å kjøpe den. Den var jo signert av Patrick Ness!!! Og i tillegg var den på salg! Det var ikke et vanskelig valg for meg. Den måtte være med meg hjem, og det er jeg veldig glad for. More Than This er helt utrolig! Den er fantastisk skrevet, rørende, trist og absolutt fantastisk!

Bildet er veldig dårlig, men se.
Den er signert!!! Yay!

Jeg synes ideen til Patrick Ness er veldig interessant. Det er et spørsmål mange lurer på. Er det noe mer etter døden? Hva skjer da? Jeg liker veldig godt hvordan han har skrevet historien, og det var ikke mulig å se for seg hvordan det kom til å ende. Jeg greide i hvert fall ikke å gjette det. Begynnelsen, når man får etablert situasjonen, er utført veldig godt i forhold til historien. Hadde det vært en annen bok, hadde det kanskje ikke passet at hovedpersonen dør i første setning. Helt seriøst, han gjør det. Det står: "Here is the boy, drowning." I andre bøker hadde det ikke funket, men Patrick Ness får det til å fungere helt perfekt. Jeg har ikke peiling på hvordan han gjør det, men jeg beundrer ham for det. 

Jeg liker veldig godt Patrick Ness' skrivestil. Han skriver utrolig godt. På en eller annen måte greier han å vekke følelser i meg, og han er veldig god til det! I første del av boka ligger det en følelse av ubehag over måten han skriver på, en følelse av at alt ikke er helt slik det skal. Det er så utrolig godt gjort! Det er sjeldent jeg har levd meg slik inn i en bok. Det er små mange følelser i måten han skriver på, og jeg synes det virker som om han virkelig brenner for å fortelle det han har på hjertet. Det blir veldig rørende og vakkert! Og han greier også å skape spenning. Når det var mest spennende, leste jeg så fort som mulig for å se hva som skjedde. Det er ikke mange forfattere som får meg til å gjøre det. Gratulerer!

Jeg synes tittelen More Than This er veldig god. Det virker som om det er mye den kan referere til i boka. Først så tenkte jeg at det var "mer enn dette livet" den refererte til, men det er mye mer. Det kan også være "mer enn venner", "mer enn jorda", "mer enn bare det som er dumt" og mange andre ting. Jeg synes Patrick Ness har flettet tittelen inn i boka på en veldig god måte. Det liker jeg veldig godt. Det har hendt av og til at jeg har lest bøker hvor tittelen ikke passet. Her passer den helt perfekt. 

Det var veldig trist/spennende å lese om det som hadde skjedd med Seth, hovedpersonen, tidligere. Det er skrevet som flashbacks, og jeg synes det passet perfekt. Jeg likte veldig godt det at man fikk vite litt og litt, sakte men sikkert. Det gjorde at jeg ble bedre kjent med Seth. Det var utrolig trist til tider, mens andre ganger var det veldig søte scener som varmet hjertet mitt. Jeg synes dette var en interessant måte å gjøre det på, som passet veldig godt til historien. 

Tomasz og Regine har også veldig triste historier. Samme som med Seth, så likte jeg godt at man ikke fikk vite alt med en gang. Det at jeg fikk vite litt og litt, gjorde at jeg forstod dem bedre som personer, og jeg skjønte hvorfor de gjorde som de gjorde. Fantastiske karakterer som gir Seth det lille ekstra han trenger for å overleve.

Jeg liker godt hvordan Patrick Ness skaper nye verdener. Han har skapt en interessant verden, som jeg gjerne vil vite mer om. Derfor synes jeg det er litt dumt at More Than This er en frittstående roman, og ikke første boka i en serie. Men, i hvert fall, verdenen er genialt funnet på. Jeg kan ikke si for mye uten å spoile noe, men jeg kan si at det ikke er slik du tror. Det er ikke mulig å gjette seg til hva slags sted det egentlig er Seth har kommet til. I tillegg til å være noe helt nytt, er verdenen også veldig godt og grundig skrevet. Jeg kunne ikke finne noen logiske brister, og det hele virket sannsynlig. Jeg vet fra tidligere at Patrick Ness er veldig god til dette. Jeg har lest hans Chaos Walking-trilogi, som er helt fantastisk! Det er en skam at ikke flere har lest de bøkene.

I begynnelsen irriterte jeg meg litt over at hovedpersonen het Seth. Seth er nemlig en "ond" gud i egyptisk mytologi, og skurken i Rick Riordans The Red Pyramid. Jeg ble heldigvis vant til det etter en stund, og da irriterte jeg meg ikke så mye over det...

More Than This er en av de vakreste, mest rørende bøkene jeg har lest, og jeg anbefaler den for ALLE!!!!

- Anna

Hollow City av Ransom Riggs

Tittel: Hollow City
Forfatter: Ransom Riggs
Serie: Miss Peregrine's Peculiar Children
Sider: 396
Sjanger: Fantasy
Baksidetekst:
SEPTEMBER 3, 1940.

TEN PECULIAR CHILDREN FLEE AN ARMY OF DEADLY MONSTERS.

AND ONLY ONE PERSON CAN HELP THEM - BUT SHE'S TRAPPED IN THE BODY OF A BIRD.

The extraordinary journey that began in Miss Peregrine's Home for Peculiar Children continues as Jacob Portman and his newfound friends journey to London, the peculiar capital of the world. There, they hope to find a cure for their beloved headmistress, Miss Peregrine. But in this war-torn city, hideous surprises lurk around every corner. And before Jacob can deliver the peculiar children to safety, he must make an important decision about his love for Emma Bloom.

Hollow City draws readers into a richly imagined world of telepathy and time loops, of sideshows and shapeshifters - a world populated with adult "peculiars", murderous wights, and a bizarre menagerie of uncanny animals. Like its predecessor, this novel in the Peculiar Children series blend thrilling fantasy with never-before-published vintage photography to create a on-of-a-kind reading experience.
  
Mine tanker:
Nå er det veldig lenge siden jeg leste Miss Peregrine's Home for Peculiar Children, den første boka i denne serien. Det var i 2012, tror jeg. Det er ca. to år siden. Wow! Som tiden flyr. Det virker ikke som om det er så lenge siden jeg, pappa og Anders var på Outland i Kristiansand, og jeg fant den første boka.

Egentlig er det litt dumt at det er så lenge siden. Det gjorde at det tok litt tid for meg å komme inn i historien. Jeg husket ikke helt hva som hadde skjedd og hvem de forskjellige personene var. Heldigvis var det en oversikt over de viktigste personene i starten av boka. Det stod hvem de var, hvilke krefter de har og så var det et bilde av hver av dem. Det gjorde at det ikke tok så altfor lang tid å bli kjent med historien på nytt.

Da jeg kom inn i historien, var den veldig spennende. Det er utrolig mye som skjer, og det er ufattelig mye Jacob og vennene hans må tåle. De må være utrolig sterke psykisk. Jeg vet ikke om jeg hadde klart det. Med både wights, monstre som ligner på mennesker, og hollowgasts, barnestadiet av wights, men de ligner absolutt ikke på mennesker, som jakter på dem. Det er helt utrolig.

Jeg liker veldig godt hvordan Jacob sakte, men sikkert finner ut om evnene sine. I starten virker det som om det ikke er så veldig mye, han kan se hollowgast, og det er det ingen andre som kan. Etter hvert finner han ut mer og mer om evnen sin, og den virker kulere og kulere jo mer han finner ut. Men jeg må innrømme, hvis jeg kunne valgt én evne, ville jeg ikke valgt Jacobs. Det er mange andre som er mye kulere!

Jeg synes det funker bra at historien er satt i 1940. Det skaper mer stemning og spenning. Det er interessant hvordan forfatteren blander andre verdenskrig og fantasy. Det er en ny og original blanding. Jeg synes det er utrolig kult og liker ideen veldig godt!

Hele ideen med boka liker jeg veldig godt. Jeg synes den er veldig kul. Ymbrynene, de som passer på barna, og som kan forvandle seg om til fugler, er utrolig godt funnet på. Miss Peregrine er en ymbryn. Etternavnet hennes tyder på det. Peregrine er en type falk. Loopene er også ganske stilige. Det er områdene barna bor i. Der lever de den samme dagen igjen og igjen, i en loop. Utrolig godt funnet på!

Jeg liker veldig godt måten forfatteren bruker gamle fotografier i boka. Han blander fotografier og historie, og det funker absolutt! Jeg synes det er utrolig godt funnet på, og jeg liker det veldig godt. Det passe helt perfekt, og bildene er utrolig kule, men litt spesielle...

Jeg er veldig spent på neste bok i serien, og håper at det ikke tar to år å skrive den og. Det greier jeg ikke å vente på...

Bare så det er sagt, Ransom Riggs er ikke et pseudonym. Forfatteren heter virkelig det. Jeg vet det høres litt teit ut, men han gjør det...

Anmeldelese av tidligere bøker:
Miss Peregrine's Home for Peculiar Children - bok 1

- Anna

The Diviners av Libba Bray

Tittel: The Diviners
Forfatter: Libba Bray
Serie: The Diviners #1
Sider: 578
Sjanger: Historisk Fiksjon, Paranormal
Baksidetekst:
Evie O'Neill has been exiled from her boring old hometown and shipped off to the bustling streets of New York City - and she is pos-i-tute-ly ecstatic. The only catch is that she has to live with her uncle Will and his unhealthy obsession with the occult. But when the police find a murdered girl branded with a cryptic symbol and Will is called to the scene, Evie realizes she could help catch a killer.

As Evie jumps headlong into a dance with a murderer, other storied unfold in the city that never sleeps. A young man named Memphis is caught between two worlds. A chorus girl named Theta is running from her past. A student named Jericho hides a shocking secret. And unknown to all, something dark and evil has awakened...

Mine tanker:
Det har tatt med litt for lang tid å lese The Diviners. Dessverre! Jeg hadde den med meg på hyttetur, men fikk ikke lest noe særlig de fem dagene vi var borte. Ellers har jeg hatt mye å gjøre med skole, trafikalt grunnkurs og så har jeg muligens sett en del på en tv-serie... Men ingenting av dette har noe med boka å gjøre. Jeg elsket den! Den er ufattelig god og til tider litt creepy.

Historien er satt i New York på 1920-tallet, men er ispedd paranormale trekk. Begge deler blir gjort på en mesterlig måte. Libba Bray har vevd sammen 1920-tallets New York med spøkelser og og det okkulte på en veldig troverdig måte. I tillegg liker jeg begge deler veldig godt! Jeg synes 1920-tallet er en av de mest interessante tidsperiodene og liker veldig godt å høre mer om tiden. Jeg liker alt fra måten de oppførte seg på til klesstilen og hårfrisyrene. Dette kan muligens ha noe med Downton Abbey å gjøre... Det er også en av grunnene til at jeg likte The Great Gatsby av F. Scott Fitzgerald så godt.

Jeg liker også veldig godt det paranormale ved historien. Måten gamle myter og historier blir trukket inn. Referanser til kulter og spesielle deler i Bibelen. Jeg er veldig inne i paranormale historier akkurat nå på grunn av en tv-serie jeg ser på, Supernatural. Jeg kunne se mange likhetstrekk mellom The Diviners og Supernatural. Begge refererer til Johannes åpenbaringer i Bibelen og delen som omhandler apokalypsen. Om en "anti-kristus" og "de fire hestemenn". Det er en del av historien jeg aldri har hørt før, og plutselig dukket den opp to steder på en gang. Ellers så er historiene ganske forskjellige...

Måten boka er skrevet på er helt utrolig. Libba Bray skriver så godt! Hun skildrer helt fantastisk, og jeg kjedet med ikke én eneste gang. Jeg var fanget fra første til siste side. Hun fanger stemningen på en måte jeg sjeldent har opplevd, og jeg satt lenket fast til sofaen i flere timer i dag for å få lest boka ferdig. Fantastisk!

Libba Bray har skapt et fantastisk og komplisert persongalleri. Alle har de sine historier og sine hemmeligheter, men det er ikke mulig å ikke bli glad i dem alle sammen. De viktigste karakterene i boka vil jeg si er Evie, Sam, Jericho og Memphis, men Theta, Henri, Isaiah, Mabel og Will er alle viktige for historien. Jeg liker dem alle veldig godt og likte godt måten historien skiftet mellom dem. Det ga forskjellige syn på historien og fungerte veldig bra! Selv om jeg likte alle karakterene veldig godt, var det Memphis jeg likte best. Hans historie var en av de mest spennende å finne ut av, og han var litt mystisk. Veldig kul var han i hvert fall.

Jeg likte overhodet ikke John Hobbes, eller Naughty John, som han likte å kalle seg. Han var fæl og til tider direkte creepy. At noen kan bli sånn? Ugh, er det mulig? Og disse forskjellige kultene... Det er direkte ekkelt å tenke på. Hva mennesker får seg til å gjøre. Jeg kan ikke fatte det.

Jeg likte godt det at man fikk vite litt og litt om de forskjellige karakterene etter hvert. Det at det tok litt tid, gjorde det hele mer spennende for meg, og det er fortsatt mer jeg gjerne vil vite. Jeg vil vite mer om disse evnene noen av dem har, og jeg vil rett og slett vite mer om dem som personer. Det er så irriterende at jeg må vente til august før jeg kan få vite mer. Hvorfor så lenge? :(

The Diviners er utrolig god. Det hele er veldig komplekst og utrolig godt laget. Jeg kan trygt si at dette er en av mine absolutte favoritter noen sinne. Jeg anbefaler på det aller sterkeste. Kom igjen! Du burde virkelig lese denne.

- Anna

We Believe av Good Charlotte

Hei,

Tenkte det var på tide å dele en ny sang. Jeg satt å hørte på musikk på iPoden min for en liten stund siden, og så kom denne sangen, We Believe av Good Charlotte. Det er en stund siden jeg har hørt den sist, men den er utrolig fin! Jeg er veldig glad i denne sangen! Jeg liker spesielt godt bridgen på slutten av sangen. Den er utrolig fin!

Teksten er nydelig! Den handler om å tro, tro at det kan bli bedre. Tro på at hvis vi vil, kan vi få det til. Kjærlighet er også et viktig tema, og de synger om at kjærlighet er en av de sterkeste kreftene på jorda. "There's a love that could fall down like rain", synger de. Du kan også trekke linjer til forskjellige kriger, slik de har gjort i musikkvideoen. Et ønske om fred.

We Believe er dessverre den eneste sangen jeg har hørt av Good Charlotte, tror jeg. Jeg er litt usikker på om jeg har hørt en til, men kommer ikke på hvilken det kan være. Jeg burde virkelig ha hørt flere... Men jeg vet at fans regner We Believe som deres fineste sang! Det kan jeg godt forstå!

Her kommer sangen:

"So this world

Is to much

For you to take

Just lay it down and follow me

I'll be everything you need

In every way"

Hva synes du?
Har du hørt noen av Good Charlottes sanger?

- Anna

Topp 10 den tiende - Topp 10 bokkarakterer

Hei,

Da var det på tiden med en ny Topp 10 den tiende-post. I tillegg feirer jeg post #100! Hurra!

I dag skal det handle om bokkarakterer. Det finnes mange fantastiske karakterer i bøker, men jeg skal skrive litt om mine ti favoritter. 

1. Marvin

Da jeg begynte å tenke på hvilke karakterer jeg liker best, var Marvin fra The Hitchhiker's Guide to the Galaxy en av de første jeg tenkte på. Marvin er en deprimert og paranoid robot. Hele greia er helt latterlig! Er det mulig? Jeg kan ikke forstå hvordan Douglas Adams, forfatteren, har kommet opp med en slik idé.

Marvin ^.^

Jeg liker Marvin veldig godt fordi han er annerledes. Han skiller seg ut i mengden. I tillegg er han morsom, selv om han ikke vil det selv, og han har alltid en kommentar på lur. Han er underholdende, og det er umulig å ikke bli glad i ham. Marvin er fantastisk!

2. Newt
Newt var også en jeg tenkte på med en gang. Han er fra James Dashners Maze Runner-serie. Newt var en av de første som tok seg av Thomas, hovedpersonen. Han virket som en veldig god venn, og han ble fort min favoritt i hele serien. Han er sarkastisk og morsom, men kan også være veldig alvorlig til tider.

Newt spilt av Thomas Brodie-Sangster

The Maze Runner, den første boka, har blitt film. Den har dessverre ikke kommet ut i Norge enda. I filmen blir Newt spilt av Thomas Brodie-Sangster (Game of Thrones, Doctor Who). Jeg kan ikke komme på noen som passer bedre til rollen enn ham. Da jeg så at det var han som fikk rollen, tenkte jeg at han var helt perfekt til den. Det var slik jeg hadde sett for meg Newt. 

Jeg liker Newt godt fordi han, som Marvin, skiller seg ut. Han ligner ikke så mye på de andre, og han er ikke en typisk helt. Han er sarkastisk, og det var alltid gøy å lese om Newt. Dessverre gikk det ikke så bra for ham, og hvis de lager film av alle tre bøkene, kommer jeg garantert til å gråte i den tredje. Det er typisk meg å like karakterene det ikke går så bra med...

3. Nico di Angelo

Selvfølgelig måtte jeg ha med Nico di Angelo :) Han er min favoritt i Rick Riordans Heroes of Olympus-serie. Det var litt vanskelig å bestemme meg for om jeg liker Nico di Angelo eller Leo Valdez best, men til slutt fant jeg ut at det er Nico jeg liker best. 

Nico di Angelo tegnet av Viria

Nico er sønn av dødsrikets gud, Hades. Han er kanskje ikke den hyggeligste personen å være sammen med. Han er litt deprimert og har problemer med å stole på andre og betro seg til dem. Den mest åpne personen er han ikke, men sakte, men sikkert får man vite mer om ham, og jeg ble bare mer og mer glad i ham. Det er så utrolig synd på ham :( Som sagt tidligere, det er typisk meg å like de karakterene som har det eller har hatt det fælt. 

Det finnes ingen ordentlige bilder av Nico, men jeg ser han for meg slik tumblr-kunstneren Viria tegner ham. Det er ikke sikkert at det er slik forfatteren ser han for seg, men jeg synes hennes tegninger er nærmest beskrivelsene av ham og passer personligheten hans perfekt!

4. Lulla Lunekjær (Luna Lovegood)

Lulla Lunekjær tror jeg er den karakteren i Harry Potter flest liker. Jeg har enda ikke hørt noen si at de ikke liker Lulla. Hun er omtenksom og hjelpfull, men til tider er hun litt distré og rotete. Hun virker som en fantastisk person og en lojal venn.

Lulla Lunekjær spilt av Evanna Lynch

I filmene blir Lulla spilt av den fantastiske Evanna Lynch. Hun er helt perfekt til rollen! Evanna spilte ikke Lulla; hun var Lulla. Det er utrolig godt gjort og sier noe om hvor mye hun elsket rollen.

Jeg liker Lulla veldig godt fordi hun virker som en fantastisk venn. Hun er veldig lojal og hjelper alltid til hvis hun kan gjøre noe. Hun er morsom og sier ting andre ikke ville ha tenkt på en gang. I tillegg er hun god til å oppmuntre andre, og hun har vært til stor hjelp for Harry, Ronny og de andre. 

5. Ella

Ella er en annen karakter fra Rick Riordans Heroes of Olympus. Ella er en harpy. Det vil si at hun er halvt fugl og halvt dame. Hun er så utrolig søt, og så elsker hun bøker. Det er et stort pluss!

Ella og Tyson tegnet av Viria

Jeg liker Ella veldig godt fordi hun er et av får "monstre" i serien som er snilt. Hun hjelper gjerne Percy og vennene hans. Og så er hun og Tyson, Percys kyklopbror, veldig søte sammen. Jeg synes Ella er helt fantastisk, og så er navnet Ella veldig søtt! 

6. Silk (Prince Kheldar)

Silk er en karakter i David Eddings The Belgariad. Han heter egentlig Kheldar og er prins i landet Drasnia. Han hater det å bli kalt prins og jobber som spion for kongen av Drasnia. Han elsker å kle seg ut og spille forskjellige personligheter.

Det jeg liker så godt med Silk, er hans ustanselige trang til å komme med slengbemerkninger. Han har alltid en kommentar på lur, og ser på situasjoner på en morsom måte. På en måte minner han meg om Newt, men Silk er mye mer positiv.

Det finnes dessverre ikke noen gode bilder av Silk...

7. Bartimeus

Bartimeus er hovedpersonen i Bartimeus-trilogien av Jonathan Stroud. Det sier kanskje seg selv. Han er en djinni, en ånd. Det er en ung gutt, Nathaniel, som har tilkalt ham til Jorda og beordrer ham rundt. Djinnier må gjøre det deres herre bestemmer, og Bartimeus er intet unntak, men som alle andre prøver han å finne veier rundt. Han hater å måtte underkaste seg et menneske. Spesielt Nathaniel. 

Jeg liker Bartimeus godt fordi han er morsom og gøy å lese om. Bøkene om han er annerledes fra annen fantasy jeg har lest, og jeg har lest mye fantasy. Jeg liker at Bartimeus alltid prøver å stikke av, og jeg elsker hans humoristiske sans. Han er så morsom!

Dessverre finnes det ikke noen gode bilder av Bartimeus...

8. Bille

Bille er Septimus Heaps bestevenn i Angie Sages Septimus Heap-serie. Han er lojal og er alltid der for Septimus. Man får dessverre ikke vite så mye om ham. Jeg skulle ønske han var mer med. Men utifra det man får vite, virker han som en fantastisk venn. 

Offisiell kunst av Mark Zug

Alle bøkene i serien er illustrert av Mark Zug. Han er helt fantastisk flink til å tegne! Det er helt utrolig. Hvert eneste kapittel starter med en liten tegning, og over kan du se Mark Zugs versjon av Bille. 

Bille heter egentlig Å Bille Bille. Historien om hvordan han fikk det navnet er litt morsom. Da han som skulle skrive ned navnet på ungen kom til Billes foreldres hus, var ikke alt helt klart. Billes mor og far, som het Bille, hadde ikke helt bestemt seg for navn enda. Så da mannen som skulle skrive ned navnet kom, kranglet foreldrene. Da de ble spurt hva barnet skulle hete, ropte moren "Å Bille, Bille!" til mannen sin. Det ble skrevet ned, og barnet ble hetende Å Bille Bille. 

9. Lirael

Lirael er hovedpersonen i Garth Nix' andre bok i Abhorsen-serien. Lirael er en datter av the Clayr, en gruppe kvinner som er klarsynte, men har selv ikke fått "synet". Dette gjør at hun skiller seg ut fra de andre. Hun er sterk og modig og må reise vekk fra the Clayr for å finne skjebnen sin. 

Jeg liker Lirael godt fordi hun ikke er som alle andre kvinnelige karakterer i bøker. Hun har en personlighet, på godt og vondt. I tillegg liker jeg boka veldig godt og synes at hun passer helt perfekt inn i den. Det kunne ikke ha vært noen andre. 

Jeg synes universet Garth Nix har skapt i Abhorsen-serien er utrolig spennende. Han har skapt en verden hvor de døde kan reise seg fra gravene og gå blant de levende. Det er Abhorsens jobb å sende dem tilbake igjen. Det er mørk fantasy, og jeg elsker det!

Det finnes dessverre ikke noen gode bilder av Lirael...

10. Rebecca

Rebecca er fra Sara B. Elfgren og Mats Strandbergs Engelsfors-trilogi. Hun er den av de seks jentene jeg likte best. Selv om hun virket som en populær person, hadde hun sine problemer. Alle karakterene i Engelsfors-trilogien virker veldig virkelige, og hadde sine gode og vonde sider. Det liker jeg veldig godt med serien.

Jeg liker Rebecca godt fordi hun var den som tok situasjonen de ble kastet inn i best. Jeg likte det rolige ved henne, og at hun beholdt evnen til å tenke logisk når situasjonen ble vanskelig. Dessverre hadde hun også sine problemer, og jeg synes veldig synd på henne.

Det finnes dessverre ikke noen gode bilder av Rebecca...

Det var min liste over topp 10 bokkarakterer. Det er mange mannlige, jeg vet det, men det er en godt grunn til det. Det er fordi mannlige karakterer blir oftest skrevet best i bøker, og kvinnelige er ofte like og litt kjedelige. De skal alltid være så sterke og kick ass, men jeg som leser vil heller ha interessante karakterer...

Har du noen favorittkarakterer fra bøker?

I så fall, hvilke er det?

- Anna

Eleanor & Park av Rainbow Rowell

Tittel: Eleanor & Park
Forfatter: Rainbow Rowell
Sider: 325
Sjanger: Contemporary, Realistisk Fiksjon, Romanse
Baksidetekst:
Eleanor is the new girl in town, and with her chaotic family life, her mismatched clothes and unruly red hair, she couldn't stick out more if she tried.

Park is the boy at the back of the bus. Black T-shirts, headphones, head in a book - he thinks he's made himself invisible. But not to Eleanor... never to Eleanor.

Slowly, steadily, through late-night conversations and an ever-growing stack of mix tapes, Eleanor and Park fall for each other. They fall in love the way you do the first time, when you're young, and you feel as if you have nothing and everything to lose.

Mine tanker:
Unnskyld for en altfor sen anmeldelse. Jeg har vært på hyttetur, og derfor har jeg ikke fått skrevet noen anmeldelse før nå. Sorry...

Da det er sagt, vet jeg ikke helt hvordan jeg skal skrive denne anmeldelsen. Jeg har ikke ord for hvor mye jeg elsker denne boka. Den er så fantastisk!

Jeg elsker alt med denne boka! Karakterene er fantastiske, historien er så søt og Rainbow Rowells skrivestil passer helt perfekt! Er det mulig å elske en bok så mye? Jeg har lest svært få bøker som har gjort så stort inntrykk på meg. Jeg begynte å lese den på ettermiddagen for noen dager siden og sluttet ikke å lese før jeg måtte legge meg. Dagen etter avsluttet jeg boka. Jeg greide ikke å legge fra meg boka. Det er få bøker som er slik. Den eneste boka jeg kan trygt si at jeg liker bedre er Ringenes herre.

Egentlig så tenkte jeg at Eleanor & Park kom til å bli en lett, hyggelig bok jeg kunne slappe av med etter The Perks of Being a Wallflower, som var ganske trist. Det visste seg at det ikke ble helt slik. Jeg leser sjeldent romantiske bøker; det er egentlig litt utenfor min komfortsone. Derfor overrasket det meg at jeg elsket denne boka så høyt. Den er trist, rørende, søt og helt fantastisk. Det ble ikke den lette, hyggelige boka jeg hadde sett for meg. Jeg ble mer følelsesmessig involvert i Eleanor & Park enn jeg ble i The Perks. Jeg vet ikke helt hva jeg skal si...

Handlingen i boka er satt over ett skoleår og begynner på høsten i 1986. Det er gøy å lese om den tiden, men det er noe tidløst over historien, og den kunne fint ha vært satt i nåtiden. Det er noen småting som forteller at handlingen ikke er satt i nåtid. Eleanor og Park har ikke mobiltelefoner og de lager kassetter med favorittartistene sine på. Det er ikke noen som gjør det lenger. Nå lager vi heller en spilleliste på Spotify.

Karakterene Eleanor og Park er utrolig godt skrevet. Begge virket virkelige, og det er helt sannsynlig at de kunne ha levd. Jeg liker dem begge veldig godt. De har sine sterke og svake sider. Eleanor og Park kommer fra to helt forskjellige familier. Eleanor kommer fra en familie som har ganske lite penger. Hun bor sammen med moren, de fire yngre søsknene og stefaren, Riche (Richie er den støste idioten noen sinne!!! Åh, jeg hater ham...). De bor veldig trangt og har nesten ikke råd til mat. Eleanor går kledd i gamle klær etter faren hennes, som hun har lappet og fikset på selv. Park, derimot, kommer fra en ganske rik familie. Moren er fra Korea, og faren er veteran fra Koreakrigen. Han har en mindre bror, Joshua. Hos Park er alt på stell. Denne store forskjellen mellom Eleanor og Park skaper litt trøbbel...

Når jeg tenker på denne boka, begynner jeg å tenke på en ting Amy Pond i Doctor Who sa om kjæresten sin, Rory Williams. Det passer helt perfekt til Park og hvordan han ser på Eleanor. Det er bare helt perfekt!

"You know when sometimes you meet someone so beautiful — and then you actually talk to them and five minutes later they're as dull as a brick; but then there's other people. And you meet them and you think, "Not bad, they're okay," and when you get to know them ... their face just, sort of, becomes them, like their personality's written all over it, and they just — they turn into something so beautiful. Rory's the most beautiful man I've ever met."

Bare bytt ut Rory med Eleanor og man med girl...

Dessverre er slutten trist. Ikke altfor trist, men trist likevel. Jeg tenkte gjennom store deler av boka at det kom til å skje noe. Det kom til å skje noe som ødela for Eleanor og Park. Dessverre hadde jeg rett :'( Jeg hadde så lyst til å ikke ha rett... 

Jeg anbefaler virkelig Eleanor & Park! Jeg elsker den så høyt! Boka passer kanskje best for jenter, men det betyr ikke at gutter ikke kan lese den. Det bør de.

Og ja, forfatteren heter Rainbow til fornavn... Det er litt snodig. Regnbue. Jeg vet ikke om det er et pseudonym, da, men jeg tror ikke det er det. 

- Anna

The Perks of Being a Wallflower av Stephen Chbosky

Tittel: The Perks of Being a Wallflower
Forfatter:  Stephen Chbosky
Sider: 231
Sjanger: Contemporary, Realistisk Fiksjon, Romanse
Baksidetekst: 
"I walk around the school hallways and look at the people. I look at the teachers and wonder why they're here. Not in a mean way. In a curious way. It's like looking at all the students and wondering who's had their heart broken that day... Or wondering who did the heart breaking and wondering why."

Charlie is a freshman. And while he's not the biggest geek in the school, he is by no means popular. Shy, introspective, intelligent beyond his years yet socially awkward, he is a wallflower, caught between trying to live his life and trying to run from it.  Charlie is attempting to navigate his way through uncharted territory: the world of first dates and mixed tapes, family dramas and new freinds; the world of sex, drugs, and The Rocky Horror Picture Show, when all one requires is that perfect song on that perfect drive to feel infinite. But Charlie can't stay on the sideline forever. Standing on the fringes of life offers a unique perspective. But there comes a time to see what it looks like from the dance floor.

The Perks of Being a Wallflower is a deeply affecting coming-of-age story that will spirit you back to those wild and poignant roller-coaster days known as growing up.

Mine tanker:
For en liten stund siden så jeg filmen The Perks of Being a Wallflower. Jeg likte filmen utrolig godt, og begynte å lese boka kort tid etterpå. Dere har sikkert hørt det før, men boka er mye bedre. Filmen er en veldig god versjon og er virkelig verdt å se, men boka er best! Den er utrolig god <3 Jeg leste den på to dager, det sier litt...

Jeg liker veldig godt måten Charlie forteller historien på. Han forteller den gjennom brev han skriver. Han nevner aldri hvem det er han skriver til, og han skriver at  personen han skriver til ikke kjenner han, men at han føler for å skrive til noen. Han skriver at personen han skriver til virker som en grei person fordi han eller hun ikke lå med en person på en fest bare fordi han eller hun kunne. Ganske interessant logikk, og Charlie tenker slik. Fordi det og det skjedde, må han eller hun være sånn eller sånn. Hva slags person Charlie er, kommer det mye tydeligere fram  i boka enn i filmen.

Charlies beste venner er Patrick og Sam, to eldre elever. Jeg liker begge to kjempegodt. De er nyanserte karakterer, og det er lett å like dem. Både Sam og Patrick har triste historier, men jeg synes Patricks historie er den tristeste. (Jeg kommer ikke til å fortelle hva det gjelder fordi det er en viktig del av plottet i boka...) Stakkars Patrick :(

Det er rørende og trist til tider å følge Charlies historie. Den strekker seg over et helt skoleår, og man får innblikk i Charlies liv og tanker gjennom året. Charlie er en person det er veldig lett å bli glad i. Derfor ble jeg glad på hans vegne når alt gikk bra, og når det ikke gikk så bra, ble jeg veldig trist. Som jeg kanskje har nevnt tidligere her på bloggen, er de beste bøkene de som får meg til å føle noe. The Perks kommer garantert inn i den kategorien.

The Perks er en vakker historie. Den er trist og rørende, men det som er det beste er at den kunne ha vært om hvilken som helst familie. Man kan kjenne seg igjen. Alle har sine problemer, og det kommer frem i boka. Men selv om du har det vanskelig, vil det ordne seg etter hvert. Jeg tror at det er budskapet i boka, og det er et veldig viktig budskap. Mange har det vanskelig i tenårene. Derfor er det viktig å få høre det at det vil bli bedre.

Jeg synes alle burde lese The Perks. Jeg tror at folk i forskjellige aldere vil tolke boka forskjellig, men alle kan få noe ut av den. Kanskje bortsett fra små barn... Ungdomsskolen og oppover er nok den beste alderen. Hvis man ikke er så glad i å lese, burde man se filmen. Jeg synes egentlig at man burde både lese boka og se filmen. De gir litt forskjellig syn på historien, men er fortsatt veldig like. Den største forskjellen er nok at i filmen er noen av scenen i boka slått sammen, men det gjør ikke så mye.

Etter at jeg var ferdig med boka, var jeg ganske trist. Boka ender trist, og jeg har funnet ut at jeg begynner veldig lett å gråte og lever meg lett inn i andres situasjoner. Derfor var følelsene mine litt i ulage. Jeg tenkte som så: for å gjøre det bedre, kunne jeg se noen episoder med Supernatural, en tv-serie jeg ser på. Det var ikke noen god idé. Jeg hadde kommet til sesongfinalen av sesong 5, og sesongfinalene er alltid veldig triste eller følelsesladede for meg. Så jeg satt og gråt og gråt og fant fort ut at det ikke var noe sjakktrekk å se på Supernatural akkurat da...

Nå tror jeg at jeg må lese noe lett. Jeg håper Eleanor & Park av Rainbow Rowell er den riktige boka. Det er i hvert fall den jeg har tenkt til å starte på.

- Anna

The Rise of Nine av Pittacus Lore

Tittel: The Rise of Nine
Forfatter: Pittacus Lore
Serie: Lorien Legacies
Sider: 380
Sjanger: Science Fiction
Baksidetekst:
Until I met John Smith, Number Four, I'd been on the run alone, hiding and fighting to stay alive. Together we are much more powerful. But it could only last so long before we had to separate to find the others...

I went to Spain to find Seven, and I found even more, including a tenth member of the Garde who escaped from Lorien alive. Ella is younger than the rest of us, but just as brave. Now we're looking for the others - including John. 

But so are they.

I am Number Six.

To finish what they started,

they have to fight us first.

Mine tanker:

Tredje boka om John Smith og de andre Garde-medlemmene. Denne gangen forteller Six sin del av historien. Det er gøy å lese hennes syn på det som skjer. Endelig fikk jeg vite hva hun tenker og føler om det hele. Jeg har lenge håpet på å få se historien gjennom hennes øyne. Hun er en av dem jeg liker best!

I tillegg til Six, forteller også John og Marina, Four og Seven, sin del av historien. Som i den forrige likte jeg Marinas kapitler mye bedre enn Johns. Han er fortsatt ganske irriterende. Heldigvis tenker han ikke så mye på Sarah lenger, men han er blitt litt arrogant til tider. Det irriterer meg at han ikke kan høre på det Nine har å si.

Nine irriterer meg forsåvidt også. Han prøver hele tiden å vis hvor tøff og sterk han er, og han er litt for mye machomann til at jeg greier å like ham... Han og John burde virkelig prøve å samarbeide. I stedet krangler og slåss de. Er det mulig å bli barnsligere?

Det er litt trist at man ikke får høre noe om Sam i det hele tatt i denne boka. Jeg likte Sam... Stakkars fyr; tatt til fange av the Mogadorians. Jeg savnet han i denne boka. Han var en av få John hørt på. Jeg håper de får reddet han i The Fall of Five. Jeg tror jeg hadde blitt utrolig sinna hvis de fant Sam, og han var død. Det hadde vært så typisk... Forfattere greier nesten alltid å ta livet av de karakterene jeg liker best. Jeg får bare krysse fingrene og håpe at det ikke skjer.

I denne boka møter man også Nummer Åtte, Eight. Han virket litt rar i begynnelsen, men etter hvert likte jeg han bedre å bedre. Nå er han en av mine favoritter. Han, Marina og Ella. Han har noen av de kuleste evnene, Legacies, blant alle Garde-medlemmene. Hvor kult er det ikke å kunne teleportere? I tillegg virker han veldig snill og hyggelig å være sammen. Det er ikke rart at Marina liker ham..!

The Rise of Nine var mye mer spennende enn de to første. Det var mye mer som skjedde, og konflikten begynner å tilspisse seg. Nå begynner jeg virkelig å få sansen for serien. Dessverre har jeg ikke den fjerde boka, så jeg får lese noe annet i mellomtiden... Men så fort jeg får tak i den, kommer jeg til å lese den.  Jeg håper det går bra til slutt... Det pleier som regel å gjøre det i ungdomslitteratur, men man kan aldri være for sikker på det. Det er The Fault in Our Stars og The Book Thief eksempler på, som forøvrig er bøker alle burde lese!

Alle medlemmene i the Garde har spesielle evner, kalt Legacies, derav navnet på serien, Lorien Legacies. Jeg lurer på hvor mange slike Legacies hver av dem får. Hvis jeg har telt riktig, har John fem og får fortsatt flere... Noen som vet hvor mange hver av dem får? Det har jeg lurt lenge på. Det virker litt unaturlig at de skal få utrolig mange. Det blir litt for superheltaktig for min del...

Alle de ti Garde skal ta plassen til de ti Elders; de som bestemte på Lorien. Man får vite at en av dem skal ta plassen til Pittacus Lore, sjefen over alle sjefer (det er dessverre ikke Asgeir...). John tror det er han. Jeg håper egentlig ikke det er han. Han er litt for arrogant, og jeg liker han ikke så godt. Han irriterer meg ikke så mye som i de to første bøkene, men jeg ønsker likevel at den som skal ta plassen til Pittacus Lore ikke er John. Håper det blir Eight. Eller en av de andre. Kanskje ikke Nine; han er litt arrogant han óg.

Når det er sagt, må jeg si at jeg gleder meg til den neste boka. Jeg håper jeg finner den i bokhandelen snart.

Jeg anbefaler serien for dem som liker lett spenning, men hvis du vil ha komplekse, karakterdrevne bøker, er ikke dette serien for deg.

Anmeldelse av tidligere bøker:
I Am Number Four - bok 1
The Rise of Nine - bok 2

- Anna