Aristotle and Dante Discover the Secrets of the Universe av Benjamin Alire Sáenz

Tittel: Aristotle and Dante Discover the Secrets of the Universe
Forfatter: Benjamin Alire Sáenz
Serie: Aristotle and Dante Discover the Secrets of the Universe #1
Sider: 359
Sjanger: Contemporary
Handling:
Dante can swim. Ari can't. Dante is articulate and self-assured. Ari has a hard time with words and suffers from self-doubt. Dante gets lost in poetry and art. Ari gets lost in thoughts of his older brother who is in prison. Dante is fair skinned. Ari's features are much darker. It seems that a boy like Dante, with his open and unique perspective on life, would be the last person to break down the walls that Ari has built around himself.

But against all odds, when Ari and Dante meet, they develop a special bond that will teach them the most important truths of their lives, and help define the people they want to be. But there are big hurdles in their way, and only by believing in each other - and the power of their friendship - can Ari and Dante emerge stronger on the other side. 

Mine tanker:
Jeg har lenge gått og sett på Aristotle and Dante Discover the Secrets of the Universe, men har ikke kommet så langt at jeg har kjøpt den før nå. Jeg ble overtalt av to venner, som begge har lest boka, og er så glad for at jeg gjorde det. Ari and Dante er rett og slett en av de vakreste bøkene jeg har lest på lenge.

Ari and Dante handler om to Mexicansk-Amerikanske gutter, Aristotle "Ari" Mendoza og Dante Quintana. Vi følger historien gjennom Ari, som er jeg-fortelleren, og det er utrolig spennende å se hvor mye han vokser gjennom boka. Både Ari og Dante har stor utvikling, og det var kjempegøy for meg å se hvor stor utviklingen faktisk var. Jeg ble kjempeglad i begge to, og gleder meg utrolig mye til bok to kommer ut.

Ari og Dante er veldig forskjellige. Ari er stille og sint, mens Dante prater masse og smiler hele tiden. Likevel har de mye til felles, og vennskapet dem imellom er fantastisk. Selv om det kanskje ikke er et vennskap mange forstår seg på, har de begge utrolig godt av å ha en venn og snakke med.

Det jeg ikke var forberedt på var hvor utrolig trist Ari and Dante var. Jeg gråt så mye mens jeg leste boka, og jeg synes litt synd på Diana og Hareem, som fikk meg til å lese boka, som fikk flere ganske frustrerte meldinger fra meg. Både Ari og Dante har sine problemer som de trenger å ordne opp i, og det gjorde boka veldig alvorlig og trist.

Ari and Dante tar opp utrolig mange viktige temaer. Benjamin Alire Sáenz tar opp temaer som å ha et familiemedlem i fengsel, å holde på hemmeligheter i familien, hvordan det er å vokse opp som Mexicaner i USA, leve med en forelder som sliter med PTSD og også hvordan det er å vokse opp som homofil i et latinamerikansk miljø. Dette er kun noen av de viktigste temaene i boka, og jeg mener derfor at dette er en bok alle burde lese.

Språket i boka er utrolig vakkert. Det er enkelt, men poetisk, og det passer Aris stemme perfekt. Det er med på å formidle Ari og Dantes historie på en helt spesiell måte, og man blir veldig godt kjent med Ari som person gjennom måten han forteller på.

Aristotle and Dante Discover the Secrets of the Universe av Benjamin Alire Sáenz er en av de beste bøkene jeg har lest i år, og jeg håper mange flere kommer til å lese den. Boka er helt utrolig.

- Anna

We Were Liars av E. Lockhart

Tittel: We Were Liars
Forfatter: E. Lockhart
Sider: 225
Sjanger: Contemporary
Handling:
We are liars

We are beautiful and privileged

We are cracked and broken

A tale of love and romance

A tale of tragedy

Which are lies?

Which is truth?

You decide 

Mine tanker:
Da jeg kjøpte We Were Liars var jeg overbevist om at jeg kom til å like boka. Jeg hadde hørt masse om den, og lest flere positive anmeldelser. Nå, etter at jeg har lest den, er jeg ikke helt sikker lenger. Deler av boka likte jeg veldig godt, mens andre deler hatet jeg. Ugh, jeg er så forvirret.

Jeg klarte ikke å sette meg inn i karakterenes situasjon. Det var så langt fra det jeg selv er vant til, og jeg fikk ikke noe medfølelse med dem. De er rett og slett en gjeng privilegerte drittsekker med problemer jeg ikke klarte å ta seriøst. Cady, som er fortelleren, vet jeg ikke hva jeg synes om. Det var vanskelig å si hva av det hun fortalte som var sant og hva som bare var en desillusjon fra hennes side. Det at jeg veldig gjerne ville vite hva som hadde skjedd med henne tidligere, var en av grunnene til at jeg faktisk fullførte boka.

Jeg har ikke lyst til å si noe særlig om plottet i boka, fordi det er utrolig vanskelig å si noe om boka uten å spoile for mye. Det var for det meste mysteriet i boka som gjorde at jeg leste videre, og men ellers var det ikke så veldig mye jeg likte godt.

Språket til E. Lockhart bruker i boka er til tider utrolig godt, men dessverre andre ganger altfor pretensiøst og overflødig. Det ble bare for mye til tider, og jeg klarte ikke å ta det helt seriøst. For min del ble det litt for mange voldsomme beskrivelser av Cadys migrener. *Sukk*

Slutten, derimot, kom utrolig overraskende på meg, og jeg likte den supergodt. Den gjorde opp for hvor skuffet jeg var over resten av boka, og jeg satt igjen og var helt mind blown. Her er det dilemmaet mitt ligger. Jeg likte generelt sett ikke mesteparten av We Were Liars, men slutten var helt utrolig god. Do you see my point?

Så, ja, jeg vet ikke helt hva jeg synes om We Were Liars av E. Lockhart... men jeg tror ikke jeg anbefaler den.

- Anna

The King's Men av Nora Sakavic

Tittel: The King's Men
Forfatter: Nora Sakavic
Serie: All for the Game #3
Format: E-bok
Sider: 370
Sjanger: Contemporary
Handling:
Neil Josten is out of time. He knew when he came to PSU he wouldn't survive the year, but with his death right around the corner he's got more reasons than ever to live.

Befriending the Foxes was inadvisable. Kissing one is unthinkable. Neil should know better than to get involved with anyone this close to the end, but Andrew's never been the easiest person to walk away from. If they both say it doesn't mean anything, maybe Neil won't regret losing it, but the one person Neil can't lie to is himself.

He's got promises to keep and a team to get to championships if he can just outrun Riko a little longer, but Riko's not the only monster in Neil's life. The truth might get them all killed—or be Neil's one shot at getting out of this alive.

Mine tanker:
The King's Men er siste boka i All for the Game av Nora Sakavic, og den er muligens den beste boka i hele serien. Det er utrolig hvordan disse bøkene blir bedre og bedre fra bok til bok, og jeg er så utrolig imponert! Nora Sakavic overrasket meg gang på gang, og All for the Game er definitivt en av mine favorittserier.

Andrew vokser så utrolig mye i løpet av The King's Men, og det er ikke bare fordi han slipper å fortsette på medisinene sine (takk og lov for at han slipper dem!). Han er utrolig fascinerende, og jeg, som Neil, ønsker å vite alt om ham. Jeg elsker hvordan forholdet mellom Andrew og Neil utvikler seg gjennom boka, og jeg er så fornøyd med hvor de er mot slutten av boka.

The King's Men har noen ganske grafiske voldsscener, og jeg satt lenge med en vond klump i magen. Siden jeg har blitt så utrolig glad i karakterene i boka, ønsket jeg bare at de skulle ha det bra, og det gjorde vondt å lese om noe annet. Likevel likte jeg kjempegodt å se Andrew miste kontrollen over passiviteten sin, men jeg skulle ønske det skjedde av en annen grunn. På en annen side var det kanskje det eneste som kunne ha fått ham til å miste kontrollen, så det var nok det som måtte til, men det var fælt uansett. Cry.

Jeg skulle ønske alle hadde lest disse bøkene, slik at jeg kunne pratet med noen om dem. Jeg trenger å rante litt til noen, men det er ingen jeg kjenner som har lest dem. Whyy?? Som jeg har sagt tidligere, anbefaler jeg dem på det sterkeste, og jeg håper at mange flere begynner å lese All for the Game. Det er en fantastisk serie!

Tidligere anmeldelser:
The Foxhole Court - bok 1
The Raven King - bok 2

- Anna

The Raven King av Nora Sakavic

Tittel: The Raven King
Forfatter: Nora Sakavic
Serie: All for the Game #2
Format: E-bok
Sider: 286
Sjanger: Contemporary
Handling: 
Book 2 of All for the Game; The Raven King follows The Foxhole Court

The Foxes are a fractured mess, but their latest disaster might be the miracle they've always needed to come together as a team. The one person standing in their way is Andrew, and the only one who can break through his personal barriers is Neil.

Except Andrew doesn't give up anything for free and Neil is terrible at trusting anyone but himself. The two don't have much time to come to terms with their situation before outside forces start tearing them apart. Riko is intent on destroying Neil's fragile new life, and the Foxes have just become collateral damage.

Neil's days are numbered, but he's learning the hard way to go down fighting for what he believes in, and Neil believes in Andrew even if Andrew won't believe in himself.

Mine tanker:
Det begynner å bli en stund siden jeg fullførte The Raven King nå. Jeg leste alle bøkene i Nora Sakavics All for the Game i løpet av ca. én uke, men jeg har ikke fått tid til å skrive om dem før nå. The Raven King er om mulig enda bedre enn den første boka i serien, The Foxhole Court.

Boka starter ganske rett inn i handlingen, og det har ikke gått lang tid mellom slutten av den første boka og begynnelsen på bok to. Det er spennende å se hvordan karakterene reagerer på cliff hangeren bok én sluttet med, og jeg likte godt hvordan de taklet det som skjedde.

Jeg er bare så utrolig glad i Neil Josten. Det er så spennende å se ham utvikle seg og å lære mer om bakgrunnen hans. I tillegg liker jeg veldig godt hvordan han er med på å få the Foxes til å samarbeide bedre og åpne opp om ting som plager dem. Jeg liker spesielt godt Neils forhold til Andrew, og hvordan han på en eller annen måte klarer å hjelpe Andrew på vei ut av skallet sitt. Andrew er definitivt en av mine favorittkarakterer i serien, og han fortjener alt godt etter det han har vært gjennom.

Jeg har ikke så veldig mye nytt å påpeke ved disse bøkene, og sa det meste i anmeldelsen min av den første boka, men jeg kan si at alt har blitt hakket bedre i The Raven King. Språket er bedre, historien er enda mer spennende og jeg ble enda mer glad i karakterene. Nora Sakavic har klart det få klarer; nemlig å skrive en oppfølger som er bedre enn den første boka i serien.

Jeg anbefaler disse bøkene på det sterkeste, og har egentlig lyst til å lese dem på nytt igjen med en gang.

Tidligere anmeldelser:
The Foxhole Court - bok 1

- Anna

The Foxhole Court av Nora Sakavic

Tittel: The Foxhole Court
Forfatter: Nora Sakavic
Serie: All for the Game #1
Format: E-bok
Sider: 237
Sjanger: Contemporary
Handling:
Neil Josten is the newest addition to the Palmetto State University Exy team. He's short, he's fast, he's got a ton of potential—and he's the runaway son of the murderous crime lord known as The Butcher.

Signing a contract with the PSU Foxes is the last thing a guy like Neil should do. The team is high profile and he doesn't need sports crews broadcasting pictures of his face around the nation. His lies will hold up only so long under this kind of scrutiny and the truth will get him killed.

But Neil's not the only one with secrets on the team. One of Neil's new teammates is a friend from his old life, and Neil can't walk away from him a second time. Neil has survived the last eight years by running. Maybe he's finally found someone and something worth fighting for.

Mine tanker:
Jeg sitter igjen med så mange følelser etter å ha lest The Foxhole Court av Nora Sakavic. Jeg fikk tak i boka som e-bok gratis fra Amazon for en liten stund siden, men det tok meg en god stund før jeg endelig fikk lest boka. Hvorfor ventet jeg så lenge??? The Foxhole Court er rett og slett helt fantastisk, og jeg har allerede kommet langt over halvveis i boka to. Rett og slett umulig å legge fra seg!

Når man leser sammendraget av boka, høres den sykt lame ut, men jeg kan love at den er langt fra lame. Historien er superspennende, og jeg klarte ikke å legge den fra meg. Jeg tok fram Kindlen min hver eneste gang jeg hadde tid. Historien omhandler den fiktive sporten Exy, men man trenger ikke å være en fan av sport for å like boka. Selv er jeg ikke så veldig glad i sport kun sportsanime ehe, men delene av boka som omhandler Exy, er gjort veldig interessante, og jeg synes det var skikkelig gøy å lære mer om sporten.

Karakterene er det beste ved boka. De er en gjeng ustabile tenåringer fra dysfunksjonelle familier, og mange av dem er noen drittsekker. What a bunch of assholes smh... Likevel var det umulig å ikke bli glad i dem, og man fikk lett sympati med dem. Det tar tid før man får vite hva som egentlig har skjedd i fortiden deres, men å nøste opp i historiene deres er så verdt det.

Nora Sakavic tar opp mange tunge temaer i løpet av boka, så den passer ikke for sarte sjeler. Her er det temaer som voldtekt, narkotikamisbruk, vold, mord og selvmord, men også temaer som vennskap, kjærlighet (selv om det ikke er fokus på forhold i den første boka (nice)), familie, samarbeid, lagånd og det å lære seg å stole på andre. Det er så utrolig viktig! Sakavic tar opp temaer folk faktisk sliter med, og jeg kan bare si: tusen, tusen takk!

Men kan vi snakke om seksualiteter? Sakavic tar det opp på en fantastisk måte, men hun gjør det ikke til fokuset i boka, og det beste er at hun ikke bare inkluderer homofile og heterofile karakterer. Hun skriver også om demiseksuelle karakterer (!!!), og det er første gang jeg har opplevd det. For dere som ikke vet hva demiseksualitet er, så er det beslektet med aseksualitet. Er man aseksuell, har man ikke seksuell tiltrekning til noen. Demiseksuelle kan utvikle seksuell tiltrekning, men bare hvis de har et helt spesielt nært bånd til personen det gjelder. Dette er temaer vi snakker altfor lite om. Veldig mange vet ikke at det finnes en gang. Vi trenger bedre representasjon når det kommer til forskjellige seksualiteter, og aseksualitet og demiseksualitet er like viktig som andre!

Som du kanskje skjønner er The Foxhole Court definitivt blant mine favoritter i år, og jeg kan ikke vente på å se hva som skjer videre. Jeg anbefaler disse bøkene på det aller sterkeste!

- Anna 

Kollektivt selvmord av Arto Paasilinna

Tittel: Kollektivt selvmord
Originaltittel: Hurmaava joukkoitsemurha (finsk)
Forfatter: Arto Paasilinna
Oversetter: Tor Tveite
Sider: 235
Sjanger: Contemporary, humor
Handling:
DENNE ELLEVILLE historien begynner en midtsommeraften da den mildt sagt deprimerte direktør Rellonen etter ytterlige en konkurs (den fjerde) er på vei inn i en låve for å skyte seg. Der oppdager han offiseren Kemppainen som allerede er i ferd med å feste repet sitt til en bjelke. De bestemmer seg for å utsette handlingen, og etter en lang nattlig diskusjon, med sprit og badstu, finner de en god løsning. De vil samle selvmordskandidatene rundt om i landet til et stort seminar. 

Etter det særdeles vellykkede seminaret bestemmer en gruppe aktivister seg for å begå kollektivt selvmord, og dermed starter den vanvittige reisen i luksusbuss mot "dødsriket".

I Kollektivt selvmord forener forfatteren alle sine typiske trekk: humoristisk tilnærming til alvorlige temaer og stor innlevelse i høyst vanlige menneskers liv og problemer. 

Mine tanker:
Jeg fikk Kollektivt selvmord av en venninne for over et år siden. Det var enten til jul i forfjor eller til bursdagen i fjor, men det er ikke så viktig. Det som betyr noe, er at det er superlenge siden, og jeg har dessverre ikke fått lest den før nå. Jeg har hørt mye om boka tidligere siden både pappa og søsteren min har lest den, og jeg hadde derfor store forhåpninger. Boka var ikke så morsom som jeg hadde håpet, men likevel likte jeg den godt.

Jeg har tidligere lest Harens år av Arto Paasilinna, og det eneste jeg husker er at jeg likte den godt. Det er ganske mange år siden, og jeg leste den over skulderen til mamma på flyet hjem fra ferie en gang. Jeg husker ikke hvor vi hadde vært eller hvor gammel jeg var, men jeg husker at jeg likte boka godt, selv om jeg sikkert var altfor liten til å forstå den.

Arto Paasilinna viser oss en ganske deprimerende del av det finske samfunnet, og hvor riktig det er vet jeg ikke, men det virker som om finnene er et ganske suicidalt folkeslag. Hvor representative karakterene i Kollektivt selvmord egentlig er, vet jeg ikke, så man må nok ta det med en klype salt. Likevel kan det godt hende at det er høy selvmordstatistikk i Finland. Arto Paasilinna er kjent for å ta opp samfunnsproblemer i bøkene sine og skrive om dem på en humoristisk måte, så det ligger nok noe i det.

Selvmord er et veldig alvorlig tema, og det er utrolig trist når noen føler at dette er eneste utvei. Likevel klarer Paasilinna å skrive humoristisk om teamet, samtidig som han får frem at det kanskje ikke er eneste utvei. Selv om livet ser fælt ut for øyeblikket, kan det bli bedre, og det er verdt å gi livet en ny sjanse. I tillegg forteller han at man ikke er alene i desperasjonen sin, og at ved hjelp av andre kan man overkomme de største hindere.

Jeg må innrømme at jeg trodde Kollektivt selvmord kom til å være morsommere. Ikke misforstå meg, jeg likte boka godt, men den levde dessverre ikke helt opp til forhåpningene mine. Boka er morsom, men ikke så morsom at jeg lo høyt. Det var mer den typen "det er morsomt, men jeg ler kun inni meg"-morsomt. Gir det mening?

Det skjer så utrolig mye rart i Kollektivt selvmord. Historien er helt absurd og til tider litt urealistisk. Likevel synes jeg den var underholdende, selv om jeg var litt forstyrret da jeg var ferdig med boka. Haha, men det var en god type forstyrret. Karakterene i boka kommer ut for så utrolig mange surrealistiske situasjoner, og det hele er så utrolig rart.

Alt i alt likte jeg Kollektivt selvmord godt, men boka er nok ikke blant mine favoritter. Likevel er det en god bok, og det kan godt hende at andre synes den er mye morsommere enn det jeg gjorde.

- Anna

Simon vs. the Homo Sapiens Agenda av Becky Albertalli

Tittel: Simon vs. the Homo Sapiens Agenda
Forfatter: Becky Albertalli
Sider: 303
Sjanger: Contemporary, romanse, realistisk fiksjon
Handling: 
Straight people should have to come out too. The more awkward it is, the better.

Simon Spier is sixteen and trying to work out who he is - and what he's looking for.

But when one of his emails to the very distracting Blue falls into the wrong hands, things get all kinds of complicated. 

Because, for Simon, falling for Blue is a big deal...

It's a holy freaking huge awesome deal.

Mine tanker:
Jeg har lenge hatt lyst til å lese Simon vs. the Homo Sapiens Agenda av Becky Albertalli. Da jeg fikk den til bursdagen, ble jeg utrolig glad. Nå har jeg endelig fått lest boka, og det er jeg så glad for. Simon vs. the Homo Sapiens Agenda er verdens søteste bok, og jeg likte den supergodt.

Boka handler om Simon Spier, seksten år, som prøver å finne ut hvem han er og hva han vil i livet. Simon er ikke akkurat ute av skapet, og han og Blue driver å mailer frem og tilbake hvor de diskuterer alt mulig, og da spesielt når det kommer til seksualitet. Simon og Blue vet ikke hvem den andre er; det eneste de vet er at de går på samme skole. Når en av Simons klassekamerater får tak i noen av disse mailene, bruker han anledningen til å utpresse Simon til å hjelpe han med å bli sammen med en av Simons venner, Abby. Man kan trygt si at Simon er pissed.

Delen hvor Simon blir utpresset er ganske ukomfortabel. Det er så utrolig shitty gjort, og jeg forstår godt hvorfor Simon reagerer slik han gjør. Det verste er vel egentlig det at det er mest sannsynlig andre som har vært i Simons situasjon, og det gjør meg så lei meg å tenke på. Derfor likte jeg godt hvordan problemstillingen blir taklet gjennom historien, og at utpresseren ikke slipper unna det han har gjort. Likevel trodde jeg at denne delen kom til å bli kleinere enn det den egentlig var, og det er jeg utrolig takknemlig for. Jeg hater secondhand embarrassment.

Simon er kjempesøt, og forholdet hans til Blue er bare helt fantastisk. De er så søte sammen, og jeg er så glad for at man får vite hvem Blue virkelig er i løpet av boka. Jeg må innrømme at jeg gjettet hvem det var omtrent halvveis i boka, men det gjorde ikke noe. Simon vs. the Homo Sapiens Agenda er så søt at det gjorde opp for det, og jeg var så glad for at jeg hadde gjettet riktig. Blue var akkurat den personen jeg håpet han kom til å være.

Simons familie og venner var fantastisk å lese om. I tillegg til å være en bok om kjærlighet, handler Simon vs. the Homo Sapiens Agenda også om familieforhold og vennskap, og begge deler var utrolig godt utført. Simons familie var utrolig rar, men også fantastisk, og jeg likte søstrene og foreldrene hans kjempegodt. I tillegg likte jeg kjempegodt Simons rare vennegjeng. Hvem skulle trodd at en slik gruppe med mennesker kunne være venner? De var så utrolig forskjellige, men likevel funket det kjempebra.

Simon vs. the Homo Sapiens Agenda er rett og slett en kjempesøt bok, og jeg har lyst til å rante om den til alle. Vær så snill, les denne boka! I tillegg til at den tar opp viktige temaer som seksualitet, familie og vennskap, er det også en bok om å vokse opp og bli bedre kjent med seg selv. Jeg anbefaler på det aller sterkeste!!

- Anna

Landline av Rainbow Rowell

Tittel: Landline
Forfatter: Rainbow Rowell
Sider: 356
Sjanger: Contemporary, magisk realisme, romanse
Handling: 
What advice would you give the younger you... and would you listen?

As far as time machines go, a magic telephone is pretty useless. TV writer Georgie McCool can't actually visit the past; all she can do is call it, and hope it picks up. Is she going crazy or is this a chance to make things right with her husband, Neal?

Maybe she can fix the things in their past that seem unfixable in the present. Maybe this stupid phone is giving her a chance to start over... if that's what she wants...

A heart-wrenching - and hilarious - take on fate, time, television and true love, Landline asks if two people are ever really on the same path, or whether love just means finding someone who will keep meeting you halfway.

Mine tanker:
Jeg har i lang tid hatt lyst til å lese Landline av Rainbow Rowell. Den har lenge vært den eneste av bøkene hennes jeg ikke hadde lest, og siden jeg likte de andre så utrolig godt, gledet jeg meg veldig til å lese Landline. Det gjorde jeg rett i. Dette er en kjempesøt historie, og den er virkelig verdt å lese.

Georgie innser en dag at det er noe som har gått galt i ekteskapet hennes, og hun ønsker at hun og mannen, Neal, kan løse dette. Så når hun må tilbringe jula i California på grunn av jobben, mens Neal og barna drar til Omaha, innser hun at noe må gjøres. Spørsmålet er: hva kan hun gjøre? Når hun prøver å ringe Neal fra den gamle hustelefonen, er det ikke hennes Neal som tar telefonen. Det er Neal fra før de ble gift. Hva er det som skjer? Begynner Georgie å bli gal? Eller ringer virkelig telefonen tilbake i tid? Kan dette løse konflikten mellom dem?

Historien er veldig søt og morsom, og det hendte flere ganger at jeg lo høyt. Likevel er ikke Landline bare en søt historie. Den er også realistisk, og til tider er boka veldig trist. Det er trist å se hvordan Georgie og Neal, som var perfekte for hverandre, endte opp på feil spor, og man sitter å lurer på om det kan ende godt.

Som alle karakterer skrevet av Rainbow Rowell, er Neal og Georgie fantastiske. De har sine gode sider, men også sine feil, og de er annerledes fra typiske hovedpersoner. Dette er Rainbow Rowells sterkeste side, og jeg elsker å lese om karakterene hennes. Det er så utrolig deilig å slippe unna de typiske stereotypene, og det gjør at flere kan kjenne seg igjen i karakterene hennes.

Det er litt rart å ha lest alle bøkene til en forfatter. Rainbow Rowell har skrevet fem bøker, og jeg har lest dem alle sammen. Wow. Jeg gleder meg utrolig mye til hun kommer ut med flere bøker, og kommer garantert til å lese dem. Hun har faktisk skrevet en novelle, Kindred Spirits, som jeg ikke har lest enda, da. Gleder meg til å gjøre det!

Jeg kan ikke anbefale Rainbow Rowells bøker mange nok ganger, og Landline er intet unntak. Den er søt, men også litt trist. For min del passet det godt å lese den nå, siden jeg har lest mange litt tunge fantasybøker i det siste.

- Anna

The Rest of Us Just Live Here av Patrick Ness

Tittel: The Rest of Us Just Live Here
Forfatter: Patrick Ness
Sjanger: Fantasy, contemporary
Sider: 343
Handling:
NOT EVERYONE HAS TO BE THE CHOSEN ONE

The one who's supposed to fight the zombies, or the soul-eating ghosts, or whatever this new thing is, with the blue lights and the death.

What if you were Mikey? Who just wants to graduate and go to prom before someone goes and blows up the high school. Again.

And what if there are problems bigger than this week's end of the world and you just have to find the extraordinary in your ordinary life?

Even if your best friend might be the God of mountain lions...

Mine tanker:
Patrick Ness er en forfatter som har en spesiell plass i hjertet mitt. Det er ham, Tolkien, Rick Riordan, Patrick Rothfuss og Rainbow Rowell. Derfor er det alltid gøy å lese en ny bok av ham. Jeg har gledet meg lenge til å få lese The Rest of Us Just Live Here, og endelig fikk jeg sjansen. Dessverre tok det meg ganske lang tid siden jeg har hatt utrolig mye å gjøre på skolen. Skulle aldri trodd jeg kom til å se frem til en uke med tentamen fordi det ville bli mer avslappende... Men i hvert fall, nå har jeg endelig fått lest boka ferdig, og jeg må si, selv om dette ikke er Patrick Ness' beste bok, er den kjempegod.

Som Ness' andre bøker, er denne også ganske annerledes fra det meste du finner i sjangeren. Den er utrolig original, og det er en helt ny vri på fantasybøker for ungdom. Han forteller ikke historien om Den utvalgte, men i stedet forteller han om en av de andre som må leve med alt kaoset rundt seg. Det er som om J. K. Rowling skulle skrevet Harry Potter med en tilfeldig Ravnklo-elev som hovedperson, og merkelig nok funker det utrolig bra.

I The Rest of Us Just Live Here møter vi Mike. Han ønsker bare å leve et vanlig liv, og at skolen ikke blir sprengt i lufta før han er ferdig. Det har skjedd før... I begynnelsen av hvert kapittel får vi innblikk i det som skjer med Den utvalgte, en jente som heter Satchel, men ellers handler boka om Mike og vennene hans, Jared, Henna og søsteren Mel.

Måten Patrick Ness "gjør narr" av typiske ungdomsbøker på er genial. Det er et stikk til bøker som dessverre er altfor like. Jeg kunne kjenne igjen flere bøker jeg har lest i historien om Satchel, og dette er en av grunnene til at Patrick Ness er en av mine favorittforfattere. Han greier å være original samtidig som han spiller på alle de typiske klisjeene, og det er utrolig morsomt. Hats off.

Dessverre tok det litt lang tid å komme inn i historien. Mike er litt vanskelig å forstå seg på i begynnelsen, og jeg brukte litt for lang tid på å bli kjent med ham som karakter. Dette var med på å trekke boka ned for meg, men ikke veldig mye.

En annen grunn til at jeg liker Patrick Ness så godt, er at han er utrolig flink til å skrive om mangfoldige karakterer. Han har ofte med mange forskjellige typer mennesker, og han er spesielt flink til å sette fokus på LGBTQ+-karakterer. Om det er hovedpersonen eller bare en bikarakter, som det er i The Rest of Us Just Live Here, så er han kjempeflink til å skrive om temaet, og siden han er en så anerkjent forfatter, kan det være med på å gjøre folk mer åpne om temaet.

I tillegg setter Patrick Ness fokus på mental helse, og i The Rest of Us Just Live Here er det et veldig viktig tema. Boka gir oss et innblikk i hvordan det er å leve med angst og OCD, og hvor vanskelig det kan være. Vi får se hvor mye Mike sliter, og samtalen han har med psykologen sin er muligens en av de mest hjerteskjærende scenene jeg noen gang har lest.

Så som skjønner, likte jeg The Rest of Us Just Live Here veldig godt selv om den var litt treg i begynnelsen. Selvfølgelig anbefaler jeg! Det er jo en Patrick Ness-bok.

- Anna

Beauty Queens av Libba Bray

Tittel: Beauty Queens
Forfatter: Libba Bray
Sider: 390
Sjanger: Contemporary
Handling:  
SURVIVAL. OF THE FITTEST.

The fifty contestants in the Miss Teen Dream Pageant thought this was going to be a fun trip to the beach, where they could parade in their state-appropriate costumes and compete in front of the cameras. But sadly, their airplane had another idea, crashing on a desert island and leaving the survivors stranded with little food, little water, and practically no eyeliner. 

What's a beauty queen to do? Continue to practice for the talent portion of the program - or wrestle snakes to the ground? Get a perfect tan - or learn to run wild? And what should happen when the sexy pirates show up?

Welcome to the heart of non-exfoliated darkness.

Mine tanker:
Jeg vet ikke helt hva som fikk meg til å kjøpe Beauty Queens. Den er helt utenfor hva jeg vanligvis pleier å lese, og jeg var ikke sikker på om jeg kom til å like den. Men siden boka er skrevet av Libba Bray, hun skrev The Diviners som jeg likte kjempegodt, valgte jeg å gi boka en sjanse. Det er jeg så glad for. Jeg hadde ikke sett for meg at jeg kom til å like Beauty Queens så godt som jeg gjorde.

Beauty Queens er lett å lese og veldig morsom. Det hendte flere ganger at jeg lo høyt. Selve scenarioet er ganske spesielt: missekonkurransedeltakere strander på en øde øy. Miss America møter Lord of the Flies. Men hvordan går det egentlig med disse femti jentene? Vel, for å si det som det er, etter å ha lest denne boka kommer jeg aldri til å undervurdere mitt eget kjønn igjen. Det er helt klart.

Beauty Queens er ikke bare lett og morsom. Hele veien ligger det seriøse undertoner under, og boka tar opp temaer alt for få bøker tar opp. Vi møter et samfunn som er veldig opptatt av utseende, og dette gjelder spesielt for jenter. Det skumle er at det er slik vårt samfunn er i dag, og det er utrolig viktig at noen setter ord på dette. Jenter må takle et utrolig stort press når det kommer til hvordan vi skal se ut, men også når det gjelder oppførsel. Vi skal være pene, smile og vinke, og så veldig mange meninger blir egentlig ikke oppfordret til å ha. Vel, det er forskjellig fra person til person, men det er helt tydelig for eksempel på nettet. Hvis en jente har skrevet en lang kommentar på et innlegg et eller annet sted, ender kommentaren ofte med "men det er bare min mening", "sorry for at jeg ranta" eller noe annet unnskyldende. Jeg merker selv at jeg ofte ender med "tror jeg" selv om jeg er helt sikker på at det jeg sier eller skriver er riktig. Hvorfor er det slik i 2015? Hvorfor kan ikke vi jenter få lov til å virke sikre på oss selv? Jeg er så glad for at noen endelig tar det opp. Vi trenger flere bøker som dette.

I tillegg likte jeg også veldig godt at Libba Bray har skrevet om mange forskjellige typer jenter. Hun skriver om heterofile jenter, homofile jenter, trans jenter, cis jenter, fargede jenter, hvite jenter, smarte jenter, dumme jenter, funksjonshemmede jenter og funksjonsfriske jenter og de blir alle behandlet likt av Libba Bray. Ingen var mindre viktige, og det var så gøy å bli kjent dem. De var alle spesielle på sin måte, og alle hadde sitt å bidra med. Tusen takk for et så omfattende portrett av jenter.

Libba Bray gjør også narr av stereotyper. Det er egentlig ganske genialt. Hun skaper mye humor, og jeg får ikke følelsen av at jeg har sett det før. Samtidig er det et stikk til filmer og annen ungdomslitteratur. Jeg har lest noen bøker som var skyldige i mange av stereotypene hun nevner, og det gjør det bare enda bedre.

Boka var litt klisjé til tider, men for min del gjorde det ikke så veldig mye. Av og til gjør det ikke noe med klisjeene, og de kan være ganske morsomme. En veldig sjelden gang var det litt irriterende, men det var ikke med på å trekke ned min oppfatning av boka noe særlig.

Beauty Queens var en interessant, morsom og gøy bok å lese, og det passet perfekt å lese den etter den ganske tunge Xenocide. Jeg anbefaler Beauty Queens for alle jenter, men gutter oppfordres også til å lese den.

- Anna

The Sky is Everywhere av Jandy Nelson

Tittel: The Sky is Everywhere
Forfatter: Jandy Nelson
Sider: 313
Sjanger: Contemporary, Romanse, Realistisk fiksjon
Handling: 
Lennie Walker, seventeen, Wuthering Heights obsessed, clarinet player, band geek. Also hopless romantic, prone to scattering poems all over town and as of four weeks ago, sisterless...

A heart-breaking, heart-lifting, utterly compelling and completely unforgettable novel about first love and first loss. 

Mine tanker:
For ikke så veldig lenge siden leste jeg I'll Give You the Sun av Jandy Nelson, og det er en av de beste bøkene jeg har lest i år. Derfor valgte jeg The Sky is Everywhere da jeg vant en giveaway på Instagram. For dere som ikke vet hva en giveaway er så er det når noen bestemmer seg for å gi bort noe, det er ofte snakk om bøker, til en som følger dem. Det kan være på Instagram, Tumblr, Twitter osv. Jeg var så heldig at jeg vant en slik giveaway og kunne velge en hvilken som helst bok jeg hadde lyst på. Jeg valgte The Sky is Everywhere.

Jeg har veldig blandede følelser om The Sky is Everywhere. Den har potensial til å være like god som I'll Give You the Sun, men for meg var det deler av historien som ødela det for meg. Det som ødela det for meg var at deler av historien handlet om et trekantdrama. Vær så snill... Trekantdramaer er bare utrolig kleine, og jeg synes ikke egentlig at de tilfører historien noe. Samtidig kan jeg ikke se for meg historien uten det. Jandy Nelson har gjennomført det bra, og det gir mening, men for meg ble det litt for kleint. Jeg gikk bare å ventet på at det verste skulle skje.

Ellers var det veldig mye som var kjempebra med The Sky is Everywhere. Boka er genialt skrevet, og jeg likte kjempegodt at noen av diktene til Lennie var tatt med. Jandy Nelson skriver kjempegodt, og jeg liker virkelig skrivestilen hennes. Hun bruker sammenlikninger jeg ikke har hørt før, og språket er spenstig og lekent.

"I watch them retreat into the theater arm in arm, whishing I had an eraser so I could wipe her out of this picture. Or a vacuum. A vacuum would be better, just suck her up, gone. Out of his arms. Out of my chair. For good."

I tillegg forteller Jandy Nelson veldig godt om det å miste en kjær person. Lennie har nettopp mistet søsteren sin, og vi følger Lennie mens hun prøver å takle dette. Jandy Nelson har selv opplevd et lignende tap og vet derfor hva hun snakker om. Det gjør at boka virker veldig troverdig, og denne delen av boka likte jeg supergodt. 

Litt blandede følelser om The Sky is Everywhere, ja, og jeg vil nok heller anbefale I'll Give You the Sun. 

- Anna

I Am the Messenger av Markus Zusak

Tittel: I Am the Messenger
Forfatter: Markus Zusak
Sider: 357
Sjanger: Contemporary
Handling:
protect the diamonds
survive the clubs
dig deep through the spades 
feel the hearts

Ed Kennedy is an underage cabdriver without much of a future. He's pathetic at playing cards, hopelessly in love with his best friend, Audrey, and utterly devoted to his coffee-drinking dog, the Doorman. His life is one of peaceful routine and incompetence until he inadvertently stops a bank robbery.

That's when the first ace arrives in the mail.

That's when Ed becomes the messenger.

Chosen to care, he makes his way through town helping and hurting (when necessary) until only one question remains: Who is behind Ed's mission?

Mine tanker:
Det er en god stund siden jeg leste The Book Thief av Markus Zusak. Jeg likte den supergodt, og da jeg fant ut at han har skrevet flere bøker, måtte jeg sjekke dem ut også. Jeg valgte I Am the Messenger. Det er den jeg har hørt mest om, men jeg visste ikke egentlig hva den handlet om. Derfor ble jeg veldig (positivt) overasket over boka.

I Am the Messenger er veldig forskjellig fra The Book Thief. Hvor man i The Book Thief får nøye vite hvor og når handlingen foregår, får vi kun noen få hint i I Am the Messenger. Jeg gjetter at det er et sted i Australia (forfatteren er fra Australia), og at det er omtrent vår tid. Siden boka ble gitt ut i 2002, kan jeg tenke meg at det er sent 90-tallet - tidlig 2000-tallet. I tillegg er The Book Thief en roman om 2. verdenskrig. I Am the Messenger handler om en helt vanlig gutt, Ed. De kan ikke egentlig sammenlignes.

Jeg synes det er litt stilig at alle kapitlene er et kort fra en kortstokk. Det starter med ruter ess, så ruter to osv. Boka er delt inn i fem deler, de forskjellige fargene og jokeren til slutt. Det minner meg på at på norsk heter boka Jokeren.

Ideen er utrolig original. Jeg har aldri lest noe lignende før. Jeg har lest en del bøker i samme sjangeren, men ingen av dem har lignet på I Am the Messenger. Det er en veldig spesiell bok, og jeg skjønner hvis den ikke passer for alle, men jeg likte den godt.

Det første kapittelet var helt utrolig bra. Jeg satt bare og tenkte: Wow! Det var morsomt og man ble fort kjent med Ed, hovedpersonen. Dessverre går det litt tregt etter det, men det tar seg opp igjen i midten av boka. Etter det er I Am the Messenger en veldig god bok. Slutten var helt utrolig. Jeg hadde aldri sett det for meg, og jeg satt igjen og var fullstendig mind blown. Jeg vil kanskje gå så langt som å kalle det metafiksjon. Det er i hvert fall utrolig stilig.

Boka tar opp en del temaer som er viktige å tenke på, og jeg tror det viktigste er budskapet om at alle kan gjøre en forskjell. Ed får i oppdrag å levere forskjellige folk en melding, men hva meldingen er må han finne ut av selv. Ofte er det noe som gjør livet til den andre personen bedre eller lettere. Ed er med på å gjøre en forskjell.

"If a guy like you can stand up and do what you did, then maybe everyone can. Maybe everyone can live beyond what they're capable of."

Det tok litt tid før jeg skjønte meg på I Am the Messenger, men da jeg gjorde det, var den veldig rørende og godt skrevet. Jeg anbefaler den virkelig!

- Anna

I'll Give You the Sun av Jandy Nelson

Tittel: I'll Give You the Sun
Forfatter: Jandy Nelson
Sider: 428
Sjanger: Contemporary, Romanse
Handling: 
Jude and her twin Noah are close until a tragedy drives them apart. Now they are barely speaking - and both falling for boys they can't have. Love's complicated. 

Mine tanker:
Hvor skal jeg starte? Wow! Jeg har ikke ord for hvor fantastisk I'll Give You the Sun er. Den tok pusten fra meg, og jeg tror muligens jeg har opplevd min første "book hangover", som de kaller det. Det vil si at selv om jeg er ferdig med boka, er tankene mine fortsatt i den, og jeg har ikke lyst til å lese noe annet enn I'll Give You the Sun om igjen og om igjen. Jeg kommer ikke til å gjøre det, da. Har altfor mange bøker som står og venter på meg...

I'll Give You the Sun er oversatt til norsk. På norsk heter boka Jeg gir deg sola.

Etter at jeg var ferdig med A Dance with Dragons følte jeg at jeg trengte å lese en comtemporarybok. De er ofte lettleste og perfekte å lese etter litt tung fantasy. Jeg tenkte at jeg skulle gi I'll Give You the Sun en sjanse, og det er jeg så glad for at jeg gjorde. Den er så fantastisk på så mange måter. Så vakkert skrevet, så trist og så morsom på en gang.

Jeg elsket å lese om Jude og Noah. De forteller hver sin del av historien, Noah fra da de var 13-14 år og Jude når de er 16. Sammen nøster de opp i hvorfor de ikke prater sammen lenger. De er veldig forskjellige samtidig som de er like. De er jo tvillinger. Det jeg likte så utrolig godt med dem var at de var annerledes. De skilte seg ut fra de fleste andre hovedpersonene i liknende bøker, og jeg tror at det var noe av grunnen til at jeg elsket I'll Give You the Sun så mye som jeg gjorde. Jude og Noah minnet meg om karakterene til Rainbow Rowell, som også har en spesiell plass i hjertet mitt.

I'll Give You the Sun handler om det å være lidenskapelig om noe. For Noah er det kunst. Uansett hva han gjør, planlegger han bilder han skal tegne, og utfra slik de blir beskrevet, er han utrolig flink. For Jude det også kunst, men for henne betyr kunsten noe helt annet enn for Noah. I tillegg har en gammel bok om overtro etter bestemoren hun stadig vekk siterer; hun lever livet sitt etter denne gamle boka. Det var utrolig å lese om dette fordi det er veldig sjeldent i ungdomsbøker, og jeg elsket måten de to tvillingene tenkte på. Noah tenkte i farger og Jude så på verden slik den var i bestemorens gamle bok.

I tillegg elsket jeg bikarakterene. Oscar, Brian, Guillermo og Jude og Noahs foreldre. De er alle fantastiske karakterer med gode og dårlige sider. Aller best likte jeg Oscar og Brian som var fantastiske, og delene hvor de var med, var noen av de beste i hele boka. De var annerledes. Brian som elsket verdensrommet og Oscar med appelsinene. Det gir nok ikke mening for dere som ikke har lest boka...

I'll Give You the Sun er rett og slett perfekt. Det eneste jeg skulle ønske var at vi fikk vite hva Noah sa til Brian mot slutten av boka. Det må ha vært veldig viktig for dem begge, og jeg skulle gjerne visst hva som skjedde. Ellers var boka perfekt! Alle burde lese I'll Give You the Sun. Jeg har i hvert fall tenkt til å lese Jandy Nelsons andre bok, The Sky is Everywhere.

- Anna

Appelsinpiken av Jostein Gaarder

Tittel: Appelsinpiken
Forfatter: Jostein Gaarder
Sider: 175
Sjanger: Contemporary, Realistisk Fiksjon
Handling:
"Faren min døde for elleve år siden. Da var jeg bare fire år gammel. Jeg trodde ikke at jeg skulle høre noe mer fra ham, men nå skriver vi bok sammen ..."

Georg lever som femtenåringer flest - helt til den dagen han mottar et brev som faren skrev til ham like før han døde. I brevet forteller ham om jakten på den gåtefulle Appelsinpiken, en mystisk skikkelse som dukker opp på de mest uventede steder.

Selv har Georg nylig skrevet en særoppgave om Hubbleteleskopet, og nå fletter han sine egne tanker om universet inn i farens brev. Slik samarbeider de to om å viske ut grensene mellom liv og død, fortid og nåtid.

Mine tanker:
Vi fikk i oppgave å lese en bok av en norsk forfatter til en norskpresentasjon, og jeg valgte Appelsinpiken av Jostein Gaarder. Grunnen til at jeg valgte den var egentlig bare at jeg tilfeldigvis fant den i bokhylla mi. Jeg tenkte at siden jeg har fått boka en gang, kunne jeg like godt lese den nå.

I Appelsinpiken møter vi Georg, en femten år gammel gutt. For elleve år siden døde faren hans, og nå har de funnet et gammelt brev han skrev til Georg. Boka er skrevet som om Georg skriver en bok om det som skjer. I boka han skriver deler han farens brev og sine egne tanker rundt det han får vite. Jeg synes det var en interessant måte å skrive historien på og likte det godt. Georg henvendte seg både til leseren og faren sin.

Historien var litt merkelig. Farens leting etter Appelsinpiken skjønte jeg meg ikke helt på, og det hjalp ikke så mye at jeg fort skjønte hvem hun var. Det var ikke så vanskelig å gjette seg til. Dessverre... Jeg skulle ønske at det ikke var så lett. Det ødela litt for meg.

Mot slutten var boka veldig rørende. Det var da faren henvendte seg direkte til Georg, og det var den delen jeg likte best. Mot slutten fikk jeg en klump i halsen fordi de siste sidene var så godt skrevet. I tillegg likte jeg veldig godt Georgs tanker rundt brevet og hvordan han reagerte.

Dette var en bok som fikk meg til å tenke over livet, og både Georg og faren stiller noen veldig gode spørsmål. Det er ikke så ofte jeg sitter igjen med slike tanker etter å ha lest en bok, og det synes jeg virkelig er godt gjort.

Selv om mysteriet var litt for lett å løse, var Appelsinpiken en tankevekkende bok, og jeg likte den godt.

- Anna

Billy Elliot av Melvin Burgess

Tittel: Billy Elliot
Forfatter: Melvin Burgess (basert på filmmanus av Lee Hall)
Sider: 155
Sjanger: Contemporary, Realistisk Fiksjon
Handling:
Go Billy!

Billy Elliot's tough, funny and heart-warming story is given new depth by best-selling author, Melvin Burgess.

Billy's mother is dead, and his father and brother are fiercely involved in a bitter miners' strike that has split the local community. Billy's father wants his son to learn boxing, like he did and his father before him. But Billy is fascinated by the grace and magic of ballet and is determined to dance his way to a different future.

Telling the story from the differing viewpoints of Billy, his father and brother and his friend Michael, Melvin Burgess has captured the spirit of the original film screenplay while demonstrating the skill and inspiration he showed in his award-winning novel, Junk.

Mine tanker:
I engelsktimene denne uka måtte vi lese Billy Elliot. Jeg hadde hørt om historien, men har ikke sett filmen. Jeg ble litt overrasket da jeg fikk vite at boka er basert på filmen og ikke motsatt. Dette er et sjeldent fenomen, men det er ikke lenge siden jeg leste en bok basert på en TV-serie, The Returned. Det er tydeligvis ikke så uvanlig som jeg trodde.

Billy Elliot var en helt ok bok. Den var underholdende, og det tok veldig kort tid å lese dem, men for meg ble den aldri bedre enn middelmådig. Jeg kan skjønne at mange liker denne boka veldig godt. Historien og karakterene er lett å bli glad i, men tematikken traff meg ikke helt. Det kan ha noe med at det tok veldig lang tid før jeg skjønte at handlingen var satt til 1980-årene, og i tillegg var ikke tidspunktet det beste. For tiden leser jeg A Clash of Kings: Blood and Gold, som er mye mer spennende, og jeg hadde mye heller lyst til å lese den. Det kan ha gjort at jeg følte at å lese Billy Elliot ble som å gjøre lekser. Måtte bare få det overstått.

I tillegg var språket i boka fullt av slang fra Nord-England. Det var enkelte ord jeg ikke forstod før etter en god stund, og i tillegg skrev forfatteren alltid "me dad" istedet for "my dad". Derfor tok det litt tid for meg å komme inn i historien, men etter en stund gikk det veldig fint. Det ga boka et spesielt særpreg, og det likte jeg. For meg var dette både positivt og negativt.

Jeg likte slutten veldig godt. Den var veldig søt, og jeg synes den passet, men jeg satt igjen med noen spørsmål. Holdt Billy kontakten med Michael? Hvordan trivdes Billy dit han kom? Hva ble det egentlig av Michael? Får man bedre forklaring på dette i filmen? Er det noen som vet det?

Alt i alt likte jeg boka, men det var ikke helt riktig tidspunkt for meg. Det kan hende jeg hadde likt den bedre hadde jeg plukket den opp av meg selv.

- Anna

All the Bright Places av Jennifer Niven

Tittel: All the Bright Places
Forfatter: Jennifer Niven
Sider: 378
Sjanger: Contemporary, Realistisk Fiksjon, Romanse
Baksidetekst: 
Theodore Finch is fascinated by death. Every day he thinks of ways he might die, but every day he also searches for - and manages to find - something to keep him here, and alive, and awake.

Violet Markey lives for the future, counting the days until graduation, when she can escape her small Indiana town and her aching grief in the wake of her sister's death.

When Finch and Violet meet on the ledge of the bell tower at school - six stories above ground - it's unclear who saves whom. And when the unlikely pair teams up on a class project to discover the "natural wonders" of their state, they go, as Finch says, where the road takes them: the grand, the small, the bizarre, the beautiful, the ugly, the surprising - just like life.

Soon it's only with Violet that Finch can be himself - a bold, funny, live-out-loud guy, who's not such a freak after all. And it's only with Finch that Violet forgets to count away the days and starts living them. But as Violet's world grows, Finch's begins to shrink.

This is a heart-wrenching, unflinching story of love shared, life lived, and two teens who find one another while standing on the edge. 

Mine tanker:
Jeg kom over All the Bight Places for en liten stund siden i min lokale Norli-butikk, men der var den bare på norsk (Dager med blå himmel). Jeg hadde ikke så veldig lyst til å lese den på norsk, jeg liker mye bedre å lese bøker på engelsk. Det er hvis de er originalt på engelsk. Så da jeg kom over den engelske utgaven i Oslo, kjøpte jeg den.

Jeg tenkte jeg trengte noe litt lett og hyggelig etter å ha lest The Returned av Seth Patrick, som var veldig creepy. Jeg tenkte at All the Bight Places var den rette boka, men jeg tok feil på akkurat det. Jeg tenkte den kom til å være lett og morsom, og i begynnelsen var den det, men etterhvert ble det hele utrolig trist og alvorlig. Ikke misforstå meg, jeg likte boka supergodt, den var bare ikke slik jeg trodde den kom til å være.

Jeg likte veldig godt karakterene, og spesielt Finch. Han var annerledes fra de fleste andre karakterer i bøker. Fra Violets synsvinkel virket han selvsikker, men du fikk se en helt annen side når han selv fortalte. (Han og Violet byttet på å fortelle). Det var utrolig interessant å se så mange sider av et menneske, og Finch var ikke helt vanlig. På skolen kalte de ham Theodore Freak, og det var kanskje ikke helt uten grunn; han gjorde mye rart. Likevel var han lett å bli glad i, og det var utrolig trist å se hvordan han hadde det med seg selv. Se hvordan livet hans falt i biter.

Det var ganske mye i boka som handlet om død og selvmord. Violets søster døde en stund før historien i boka startet, og Finch er fascinert av døden. Egentlig så var det litt deprimerende, men samtidig var det vakkert slik Jennifer Niven hadde skrevet det. Jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare dette. Jeg har ikke ord.

Jeg likte veldig godt hvordan boka tar opp mental helse, og da spesielt bipolar lidelse. Jeg ser på en serie nå for tiden, Shameless, hvor min favorittkarakter er bipolar. Bipolar lidelse virker vanskelig og trist å leve med, både for den som er bipolar, og dem rundt. Egentlig var det ganske utrolig at jeg kom over en serie og en bok med en bipolar karakter på en gang; jeg har ikke lest bøker/sett serier hvor de tar opp dette temaet før. Jeg synes det er utrolig viktig at slike temaer snakkes om. Folk sliter med dette, og det er viktig at de får vite at de ikke er alene.

Slutten var utrolig trist. Jeg satt og gråt da jeg leste den. Av en eller annen grunn skjønte jeg at det kom til å skje, men det gjorde det hele bare verre. Til da hadde historien vært så søt (litt trist, men for det meste søt og rørende), men så kom slutten, og det hele ble bare utrolig trist.

Jeg likte All the Bight Places veldig godt, og anbefaler den til alle. Dette er en viktig, vakker bok alle burde lese.

- Anna

Will Grayson, Will Grayson av John Green og David Levithan

Tittel: Will Grayson, Will Grayson
Forfatter: John Green og David Levithan
Sider: 308
Sjanger: Contemporary, Realistisk Fiksjon
Baksidetekst:
WILL GRAYSON, MEET WILL GRAYSON.

One cold night, in a most unlikely corner of Chicago, two strangers cross paths. Two teens with the same name, running in two very different circles, suddenly find their lives going in new and unexpected directions, culminating in heroic turns-of-heart and the most epic musical ever to grace the high-school stage. 

Mine tanker:
Det er lenge siden jeg leste noe av John Green. Sommerferien faktisk. Da jeg fikk Will Grayson, Will Grayson til jul, bestemte jeg meg for å lese den så fort jeg var ferdig med The Slow Regard of Silent Things. Jeg angrer ikke på at jeg gjorde det!

Jeg kunne ikke legge fra meg Will Grayson, Will Grayson. Så god er den. Jeg innså ganske fort at denne boka kom til å bli fantastisk, og det gjorde den. Jeg hadde ganske høye forventninger til boka, både på grunn av at jeg tidligere har likt John Greens bøker veldig godt, men også fordi en av mine gode venner sa at hun likte den godt. Likevel greide boka å innfri mine forhåpninger, og til og med overgå dem. Jeg likte Will Grayson, Will Grayson utrolig godt!!!

Karakterene er det som driver boka fremover. Selv om historien i boka er veldig god, usedvanlig god i denne sjangeren (en sjanger som oftest er karakterdrevet), er dette karakterens historie. Dette er Will, Will, Tiny, Jane, Gideon og alle de andres historie. Her er det de som regjerer, og det gjør de med stil. De er veldig komplekse til å være ungdomsbøker. Ikke misforstå meg. Jeg elsker ungdomsbøker, men av og til føles det som om forfatteren ikke tar ungdommer seriøst. Som om ungdommer ikke er like komplekse som voksne. Heldigvis er det mange forfattere der ute som tar ungdom seriøst, og John Green og David Levithan er noen av dem.

Jeg har ikke lest noe av David Levithan før. Hørt mye om ham, ja, men ikke lest noe av ham. Alt jeg har hørt er gode ord, så jeg kommer garantert til å lese bøkene hans før eller senere. Forhåpentlig vis før. Etter å ha lest Will Grayson, Will Grayson kan jeg egentlig ikke skjønne hvorfor jeg ikke har lest noe av ham tidligere. Språket hans er genialt, og jeg må innrømme, så mye som jeg elsker John Greens bøker, likte jeg aller best David Levithans del av Will Grayson, Will Grayson.

Perspektivet i Will Grayson, Will Grayson skifter mellom Will og Will. Dette kan virke veldig vanskelig å holde styr på, men det er det ikke. John Green og David Levithan har skrevet om hver sin Will Grayson, og de har gjort dem veldig forskjellige. Samtidig er det noen likhetstrekk mellom karakterene. Jeg likte veldig godt hvordan dette fungerte, og fungerte gjorde det. Jeg var aldri forvirret, og det er slik det skal være. Selv om det er førsteperson som forteller, skal det være mulig å skille dem fra hverandre, og det var veldig lett her.

Will Grayson, Will Grayson er en god blanding av morsom og trist. Av og til satt jeg med tårer i øynene, og andre ganger satt jeg og lo høyt. Jeg vet ikke om dette betyr så mye for andre siden jeg er en veldig emosjonell person og gråter av det meste... I tillegg er humoren min kanskje litt dårlig, men ikke fortell meg at jeg sa det, jeg elsker humoren min :)

Boka tar opp mange viktige temaer, og jeg synes John Green og David Levithan gjør dette på en veldig viktig måte. De tar opp temaer som depresjon, homofili, kjærlighet, vennskap, familie og mange andre. Noe av det jeg likte veldig godt var at dette ikke var en typisk homo-bok; det at noen av karakterene var homofile var bare slik det var, og de gjorde ikke så mye ut av det. Det ble helt naturlig. Boka viste variasjon når det gjaldt homofile, og den holdt seg ikke til stereotypene. Tusen takk! Slike bøker trengs. Slike bøker kan hjelpe ungdom som sliter med hvem de er, og jeg er så glad for at den er så bra.

Som du skjønner, likte jeg Will Grayson, Will Grayson veldig godt, og jeg kommer garantert til å lese Looking for Alaksa og Let it Snow, de to siste bøkene til John Green som jeg ikke har lest, og jeg kommer garantert til å lese noe av David Levithan.

- Anna

Attachments av Rainbow Rowell

Tittel: Attachments
Forfatter: Rainbow Rowell
Sider: 357
Sjanger: Contemporary, Realistisk Fiksjon, Romanse
Baksidetekst: 
It's 1999 and the internet is still a novelty. At a newspaper office, two colleagues, Beth and Jennifer, e-mail back and forth, discussing their lives in hilarious detail, from love troubles to family dramas. And Lincoln, a shy IT guy responsible for monitoring e-mails, spends his hours reading every exchange.

At first their e-mails offer a welcome diversion, but the more he reads, the more he finds himself falling for one of them. By the time Lincoln realises just how head-over-heals he is, it's too late to introduce himself.

After a series of close encounters, Lincoln eventually decides he must follow his heart... and find out if there is such a thing as love before first sight.

Mine tanker:
Jeg var i byen for en liten stund siden med en venninne. Da så jeg Attachments i hylla i bokhandelen, og fant ut at jeg måtte ha den. Jeg er en stor fan av Rainbow Rowell og hennes bøker. Hun skriver utrolig godt! Jeg har tidligere lest Eleanor & Park og Fangirl, som jeg likte kjempegodt! Jeg hadde store forhåpninger, og Attachments innfridde. Den er ikke like god som Fangirl, men det skal litt til...

Jeg må innrømme at jeg synes Lincolns jobb er veldig merkelig. Han er ansatt for å lese de andre ansattes mail. I følge ledelsen av avisa han jobber i må noen passe på at de ansatte ikke skriver upassende ting i mailene sine. Jeg skjønner godt at Lincoln var ukomfortabel med det hele. Litt sykt at ledelsen følte de måtte ha noen som overvåket mailene til de ansatte...

I boka får man lese noen av mailene mellom Beth og Jennifer. De var veldig morsomme, og jeg så alltid frem til å lese mer fra dem. Det var gøy å lese om Beth og Jennifer og hva som skjedde i livene deres. De hadde mye interessant å skrive om, og jeg følte at jeg ble kjent med dem på en helt spesiell måte. Det var nytt for meg, og jeg likte det veldig godt!

Jeg likte også å lese om Lincolns forhistorie med Sam. De var veldig søte sammen, og minnet meg litt om Charlie og Sam i The Perks of Being a Wallflower. Det har kanskje noe med at begge jentene heter Sam... Ellers var det bare noe som fikk meg til å se likhetstrekk. Jeg vet ikke helt hvorfor, men noe var det...

Attachments er veldig søt og morsom. Det er en feel good-bok, (heter det det? Jeg vet man bruker uttrykket om filmer, men bøker?), og jeg likte den veldig godt. Boka inneholder noen litt triste deler, og jeg begynte nesten å gråte litt. Dette var en bok som fikk meg til å føle noe, og det er veldig bra! Den er veldig rørende.

Jeg liker Rainbow Rowells skrivestil veldig godt. Hun klarer alltid å få meg hekta, og jeg leser ut bøkene hennes veldig fort. Det er noe med måten hun skriver på som fanger meg... Jeg kan ikke forklare det helt... I tillegg liker jeg det at hun ikke skriver om perfekte personer. Hun skriver ikke om de kule. Hun skriver om de som er litt annerledes, og karakterene hennes er lette å kjenne seg igjen i.

Attachments er en typisk Rainbow Rowell-bok, og jeg anbefaler den hvis du liker noen av hennes andre bøker eller er en fan av John Green. Han skriver lignende bøker. Boka er også perfekt hvis du ser etter noe lett og hyggelig å lese.

- Anna

An Abundance of Katherines av John Green

Sorry for få anmeldelser i det siste. Jeg har vært på ferie uten Internett, og har derfor ikke fått tid til å skrive noen anmeldelser. Nå kommer det til å komme mange fortløpende, så bær over med meg. Jeg har fått lest mange bøker på turen, og gleder meg til å dele dem med dere :)

Tittel: An Abundance of Katherines
Forfatter: John Green
Sider: 213
Sjanger: Contemporary, Realistisk Fiksjon, Romanse
Baksidetekst:
19 KATHERINE'S AND COUNTING...

When it comes to relationships, Colin Singleton's type is girls named Katherine. And when it comes to girls named Katherine, Colin is always getting dumped. Nineteen times, to be exact.

On a road trip miles away from home, this anagram-happy, washed-up child prodigy has ten thousand dollars in his pocket, a bloodthirsty feral hog on his trail, and an overweight Judge Judy-loving best friend riding shotgun - but no Katherines. Colin is on a mission to prove The Theorem of Underlying Katherine Predictability, which he hopes will predict the future of any relationship, avenge Dumpees everywhere, and finally win him the girl.

Mine tanker:
Jeg har lest bøker av John Green før. Tidligere har jeg lest The Fault in Our Stars (og sett filmen) og Paper Towns. Nå var det på tide å lese en John Green-bok til. Denne gangen ble det An Abundance of Katherines, og som de andre bøkene hans, imponerte den meg veldig. Jeg har virkelig begynt å like John Greens bøker veldig godt, og jeg kommer til å lese alt han har skrevet. Det er virkelig verdt det!

An Abundance of Katherines handler om Colin Singleton. Han er et vidunderbarn; veldig smart, og han liker veldig godt å lage anagrammer av ord. I tillegg til dette dater han bare jenter som heter Katherine, og kun Katherine. Ikke Caty, Kathy, Catherine eller Katherin. Han vet ikke helt hvorfor, men slik er det. I begynnelsen av boka har nettopp Katherine nummer 19 eller K-19, som han kaller henne, dumpet ham. Derfor drar bestevennen hans, Hassan, han med ut på en road trip. Dette blir et interessant vendepunkt i livene deres.

Jeg likte godt både Colin og Hassan. Begge var morsomme og litt keitete til tider. Colin er et vidunderbarn, og har alltid visst at han er det. Han har for vane å fortelle masse unyttige fakta, og Hassan må fortelle ham at det ikke er interessant. Colin er litt sosialt klein og vet ikke helt hvordan han skal oppføre seg. Derfor er han veldig glad han har Hassan som kan fortelle ham hva som er interessant og ikke.

Hassan er Colins beste venn. Han er muslim og feit. I tillegg elsker han Juge Judy, tv-programmet. Han er morsom, og han er stor hjelp for Colin. Jeg likte veldig godt hvordan vennskapet mellom Hassan og Colin utfoldet seg, og jeg synes det virket som et sunt vennskap for dem begge; jeg tror de hadde veldig godt av det.

Ellers var boka full av gode, forfriskende karakterer, som alle hadde sine sider og sitt å bidra med. Spesielt godt likte jeg Lindsey, som de møtte underveis. Både Hassan og Colin hadde godt av å møte henne. Hun hjalp dem med å se hva som var viktig i livet. Og hva som ikke var det. I tillegg hadde hun selv godt av å møte Colin og Hassan. De hjalp henne å skjønne hva som betyr noe.

Boka er full av fotnoter. Det likte jeg veldig godt. De hadde mye å bidra med til historien og var både morsomme og lærerike. Det er et avbrekk fra tekst, og det funker utrolig bra! Jeg har tidligere lest bøker med fotnoter, f.eks. Jonathan Strouds Bartimeus-trilogi; en fantastisk serie! Fotnotene hadde en morsom tone, og de hjalp meg med å forstå historien bedre.

For Colin var fakta og anagrammer veldig viktig. Jeg synes det var morsomt at boka var full av unyttige fakta. Jeg har alltid synes det er morsomt med unyttige fakta, og i An Abundance of Katherines hjalp det meg å forstå Colin som person. I tillegg lager han anagrammer av alt mulig. Det var gøy å lese om hvordan han vred på ord og setninger og fikk det til å bety noe helt annet. For eksempel "yrs forever" gjorde han om til "sorry fever". Det var litt snålt, men morsomt.

Boka er veldig morsom, men også litt trist. Det vil si: en typisk John Green-bok. Og det er positivt. Jeg liker John Greens bøker veldig godt, og jeg kommer garantert til å lese mer av ham. Jeg vil anbefale andre å lese An Abundance of Katherines. Den er morsom, med originale karakterer, men den er også veldig dyp, med underliggende meninger og alvorlige temaer.

- Anna

Fangirl av Rainbow Rowell

Tittel: Fangirl

Forfatter: Rainbow Rowell

Sider: 461

Sjanger: Contemporary, Realistisk Fiksjon, Romanse

Baksidetekst:

Cath and Wren are identical twins and until recently they did absolutely everything together. Now they're off to university and Wren's decided she doesn't want to be one half of a pair any more - she wants to dance, meet boys, go to parties and let loose. It's not so easy for Cath. She would rather bury herself in the fanfiction she writes where there's romance far more intense than anything she's experienced in real life.

Now Cath has to decide whether she's ready to open her heart to new people and new experiences, and she's realizing that there's more to learn about love than she thought ever possible...

A tale of fanfiction, family and first love.

Mine tanker:

Jeg har hørt mye om Fangirl, og hadde veldig lyst til å sjekke den ut. I tillegg har jeg lest Eleanor & Park, som forresten har kommet ut på norsk nå under samme navn, av Rainbow Rowell, og jeg elsket den. Så jeg satte den på ønskelista mi og var så heldig at jeg fikk den til bursdagen. Yay! Nå har jeg fått lest Fangirl, og jeg må innrømme at jeg elsker den! Den er helt fantastisk, så mye bedre enn Eleanor & Park!!!

 
Jeg begynte å lese Fangirl på fredag, og allerede nå, på søndag, er jeg ferdig med den. Den var umulig å legge fra seg. Så avhengighetsskapende at det nesten, men bare nesten, var litt skummelt. Det er svært få bøker som fanger meg på den måten. Hadde det ikke vært for at jeg måtte gjøre litt andre ting, kunne jeg ha sittet hele dagen med Fangirl.

Jeg tror at én av grunnene til at jeg elsket Fangirl så høyt var karakterene. Alle var så lette å like, og de minnet meg om meg selv og mine venner. Da blir det mer personlig. Jeg kunne se personlighetstrekk hos Levi, Nick, Cath, Wren og mange andre karakterer hos mine egne venner, men også hos meg selv. Det gjør leseropplevelsen bedre for meg, og jeg blir bare mer oppslukt i boka. For eksempel kjenner jeg meg selv igjen i Cath. Det at hun ikke er så veldig god med nye mennesker og nye steder. Litt i klesstilen også...

Levi var bare så skjønn. Han minner meg litt om en jeg kjenner, men Levi smiler mye mer. Tenk å smile så mye... Vel, han virker i hvert fall som verdens mest fantastiske venn, men samtidig virker han levende. Han er ikke endimensjonal; ingen av karakterene i boka er det. Jeg likte godt scenene med Levi og Cath. Både med og uten Reagan.

Har du noen gang hatt den følelsen av at du bare skulle ønske at en bok kunne fortsette og fortsette i det uendelige? Vel, jeg har en slik følelse akkurat nå. Jeg skulle ønske at Fangirl aldri sluttet, og at jeg kunne lese mer om Cath, Wren, Levi og de andre. Dessverre er Fangirl en frittstående bok... Skulle ønske det var en bok til, selv om boka føles avsluttet.

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal få frem hvor godt jeg likte Fangirl. Hvordan er det mulig å uttrykke slike følelser? Boka er morsom, smart, søt og litte granne trist. Den er perfekt! Den er min favorittbok så langt i år, og jeg tviler på at noen kan overgå den. Eneste er hvis jeg leser Ringenes herre igjen, men jeg tviler på at jeg kommer til å gjøre det; jeg har altfor mange bøker jeg ikke har lest.

Selvfølgelig anbefaler jeg Fangirl!!! Jeg elsker denne boka så høyt, og kommer til å lese alt Rainbow Rowell skriver. Gleder meg for eksempel til å lese Attachments som hun har skrevet.

- Anna