Plague av Michael Grant

Tittel: Plague
Forfatter: Michael Grant
Serie: Gone #4
Sider: 526
Sjanger: Dystopi
Språk: Engelsk
Baksidetekst:
72 HOURS 7 MINUTES

SUDDENLY IT'S A WORLD WITHOUT ADULTS AND NORMAL HAS CRASHED AND BURNED. WHEN LIFE AS YOU KNOW IT ENDS AT 15, EVERYTHING CHANGES.

Disease is spreading through the streets of Perdido Beach: a devastating, hacking cough that makes the sufferers choke their guts up - literally.

Across town, Little Pete lies unconscious, struck down by the mysterious illness. With the most powerful mutant in the FAYZ out of action, the future of the world hangs in the balance...

Escapism just doesn't get better than this.

Mine tanker:
Bare ved å se på tittelen på denne boka, skjønner man at dette ikke er en koselig historie som passer for små barn. Plague. Pesten. Det er det den heter på norsk. Pesten. Skikkelig koselig-.-

Gone-bøkene pleier alltid å være kjempespennende. Denne er ikke et unntak. Til tider var det så spennende at jeg redd for hva som kom til å skje med karakterene i boka. Og det sier litt!

Historien drev meg framover, og det var umulig å gjette hva som kom til å skje. Michael Grant lar historien ta den ene uventede svingen etter den andre. Jeg elsker denne serien, og jeg er så glad jeg har femte boka, Fear, liggende hjemme, slik at jeg kan begynne på den med en gang.

Av og til lurer jeg på hvor mye vondt og forferdelig de stakkars barna i Perdido Beach må tåle. Og det er to bøker igjen om lidelsene deres! Hvorfor må forfattere gjøre så mye forferdelig mot karakterene sine? Det ville kanskje ikke blitt like spennende, men allikevel...!

Noen scener i boka er bare helt grusomme. For eksempel denne pesten som går. Den får de stakkars barna til å hoste opp lungene sine! Noen hoster så kraftig at de brekker nakken! Det er i disse øyeblikkene at jeg må si til meg selv: "Det er bare en bok, Anna. Det skjer ikke i virkeligheten." Jeg er så glad det bare er en bok. Det er noen bøker man tenker at man ikke har lyst til å se på film. Dette er en av dem.

Jeg liker tanken på at noen av barna har "mutert", fått spesielle krefter/evner. Sam kan for eksempel skyte lysstråler/laserstråler, (jeg vet ikke helt hva jeg skal kalle det), ut av hendene sine, Jack er supersterk og Dekka kan styre tyngdekraften. Dette er bare noen av evnene de forskjellige "mutantene" har.

Boka har fått meg til å le høyt. Den har nesten fått meg til å begynne å gråte. Jeg har blitt veldig glad av noen scener, mens etter jeg hadde lest andre måtte jeg ta en pause mens jeg tenkte: "Hvorfor? Hvorfor gjør du dette mot meg, Michael Grant?" eller "Neeeei!!!" Så måtte jeg skyndte meg å lese videre, for å finne ut hva som kom til å skje.

Anbefales virkelig! Men ikke for folk som blir fort redd.

Anmeldelse av tidligere bøker:
Løgner - bok 3

- Anna

Frosten, tredje dag av John Marsden

Tittel: Frosten, tredje dag
Originaltittel: The Third Day, The Frost (I USA: A Killing Frost)
Forfatter: John Marsden
Oversetter: Jon Vegard Lunde
Serie: I morgen #3
Sider: 252
Sjanger: Dystopi
Språk: Norsk
Originalspråk: Engelsk
Baksidetekst:
Hva er den største faren du kan tenke deg? Denne er større.
Hva er den største utfordringen du kan forestille deg? Denne er tøffere.
Hva frykter du mest av alt? Det får du snart vite.
Hvem er det viktigst  redde - deg selv, vennene dine, familien din eller landet ditt? Du kan bli nødt til å velge.

Først var det I morgen, da krigen kom.
Så kom Når natten er mørkest.
Og her er Frosten, tredje dag.

Australia er invadert av en fremmed makt. Åtte ungdommer er de eneste i området hvor de bor, som ikke er tatt til fange. De må finne ut hva som ventes av dem, og samle mot til å gjennomføre det. Når Frosten, tredje dag begynner, er de fem. Hva har hendt med de andre?

Mine tanker:
Nå er det veldig lenge siden jeg leste Når natten er mørkest, og derfor husket jeg ikke så veldig mye. Det var litt irriterende fordi de stadig vekk hintet til ting som hadde skjedd før, men det gikk greit. Jeg begynte å huske ting etter hvert. 

Boka er veldig spennende, og det er veldig interessant å se hvordan ungdom reagerer på en slik situasjon. Krig er ikke ønsket, men det er spennende å lese om. 

Det er Ellie som forteller. John Marsden har faktisk utviklet en ny forteller måte, som kalles Ellie's voice. Jeg liker godt måten hun forteller på. Man lærer mye om henne, men dessverre ikke like mye om de andre. Jeg skulle gjerne lært mer om dem. Én ting som er litt dumt med at det boka er skrevet i jeg- form, er det at alt sees fra Ellies side. Hvis noen av de andre er et annet sted, vet ikke jeg som leser noe mer enn det Ellie gjør. I  bøker hvor det er en allvitende forteller, kan man hoppe litt mellom hvem som er i fokus. Når det et jeg-forteller, kommer man i stedet mye tettere innpå hvem det nå er som er jeg.  I denne boka er det Ellie.

I løpet av boka var det én ting jeg irriterte meg litt over. Det var at forlaget ikke hadde korrekturlest godt nok. Det var steder ord var skrevet litt feil, og det var steder det manglet komma. Det gjør at det blir litt slitsomt å lese. Dessverre!

Jeg er litt usikker på om jeg skal fortsette med serien eller ikke, men det er mest fordi jeg har så utrolig mange andre serier/bøker jeg vil lese. Hvis jeg finner neste bok på engelsk på biblioteket, skal jeg lese ferdig serien.

- Anna

Immortal War av Justin Somper

Tittel: Immortal War
Forfatter: Justin Somper
Serie: Vampirates #6
Sider: 401
Sjanger: Paranormal
Språk: Engelsk
Baksidetekst:
THE FINAL BATTLE...

A bloody war is raging across the oceans, with the Pirate Federation and the Nocturnals allied against the renegade Vampirates led by Sidorio and a heavily pregnant Lady Lola.

Meanwhile, Connor and Grace Tempest each have their own important roles to play - he as a pirat warrior at the heart of the battle, she as a powerful healer working with the war-wounded. As the twins face thier greatest challenges yet, old allies and former foes return for the ultimate battle...

Join the Tempest twins in the sixth epic adventure of the Vampirates

Mine tanker:
Det er sjeldent jeg opplever så mange forskjellige følelser av å lese en bok. I løpet av boka har jeg vært på nippet til å begynne å gråte, både fordi det var trist, men også fordi det var rørende. Det har også vært like før jeg la fra meg boka fordi det rett og slett ble for kleint, eller jeg ble altfor irritert på forfatteren eller personene i boka. Mens jeg leste enkelte scener satt jeg og smilte veldig bredt mens jeg tenkte: "Awww, så søtt!". Pluss at jeg har blitt glad på grunn av ting som skjedde, men også sur på grunn av ting som skjedde. Så som du sikkert skjønner, har jeg litt blandede følelser når det gjelder denne boka. Men alt i alt er den veldig, veldig god! Det er ufattelig godt gjort å få meg til å føle så mye forskjellig i løpet av en bok!!!

Bare så det er sagt så liker jeg ikke designet på coveret noe særlig. Jeg synes det gir litt feil inntrykk av boka. Selv får jeg en følelse at den er for mindre barn som liker et litt glorete cover. Pluss at jeg ikke er så veldig fan av tegningene av personene som er avbildet helt til slutt i boka. Jeg så dem for meg helt annerledes!

Ideen til Justin Somper er genial(!), synes i hvert fall jeg. Se for deg en pirat. De plyndrer, dreper og drikker (som oftest(: ). Og så ser du for deg en vampyr. En skikkelig vampyr fra de gamle mytene som ikke tåler sollys, og ikke en Twilight-vampyr som glitrer i sollys. Og så slår du sammen disse to, piraten og vampyren, og da får du vampiratene som Somper har skapt. En av de få forskjellene fra tradisjonelle vampyrer, er at de ikke blir vampyrer ved at de blir bitt av en annen vampyr. De må dø først og så vekkes til livet igjen. 

Historien er spennende og drev meg framover. Personene er interessante, og jeg likte mange av dem veldig godt (da snakker jeg ikke om Sidorio og Lola. De var til tider utålelige!). Språket er veldig godt, og jeg oppdaget mye meninger av forskjellige ord. Men noe av det aller beste var at det var umulig å gjette seg til hva som kom til å skje. Fantastisk! Da er det mye gøyere. 

Vampirates-serien anbefales selv om jeg selv ikke likte bok fire, Black Heart, noe særlig!

- Anna

PS! Dette er siste boka i serien. Jeg skriver det her i tilfelle det ikke står noe annet sted!

Stolthet og fordom

Filmen Stolthet og fordom eller Pride and Prejudice, som den heter på engelsk, er basert på Jane Austens bok med samme navn. Den handler om Elizabeth Bennet, Lizzi (spilt av Keira Knightley), som møter den mystiske Mr. Darcy (spilt av Matthew Macfayden). Først synes Elizabeth at Mr. Darcy virker som en drittsekk, men er alt slik det ser ut?

Filmen er veldig søt, morsom og rørende til tider. Jeg lo høyt flere ganger. Som oftest var det på grunn av moren til Elizabeth. Hun var litt irriterende, men mest morsom! Veldig masete! Jeg synes skuespillerne er flinke, og filmen er veldig bra.

Det virker litt slitsomt å vokse opp med fem søstre, men Elizabeth ser ut til klare seg fint. Søstrene kan være litt masete, men de er veldig søte og skaper mye liv! 

I løpet av filmen får man se litt av hvordan samfunnet var på den tiden, og det er veldig interessant. 

Anbefales hvis du har lyst til å se en lystig og morsom romantisk film!

- Anna

James Potter and the Hall of Elder's Crossing av G. Norman Lippert

Tittel: James Potter and the Hall of Elder's Crossing
Forfatter: G. Norman Lippert
Serie: James Potter #1
Sider: 405*
Sjanger: Fantasy
Språk: Engelsk
Omtale fra Goodreads:
Based upon the characters and worlds of J. K. Rowling, this book tells the story of Harry Potter's son James, and his first year at Hogwarts School of Witchcraft and Wizardry.

Mine tanker:
BARE SÅ DET ER SAGT ER DETTE EN FAN FICTION! DETTE ER IKKE NOE J.K. ROWLING HAR SKREVET! Sånn, da håper jeg alle har forstått det. 

G. Norman Lippert har skrevet en Fan Fiction om James Potter, Harry Potters eldste sønn. Den er godt skrevet, ikke fullt så bra som Rowling selv, men dette er bra. Han viser at han har god kunnskap om verdenen Rowling har skapt. Av og til endrer han små detaljer, men han forklarer hvorfor. 

Det var gøy med et gjensyn med Harry, Gulla, Hermine, Ronny og de andre selv om det er kort og de er blitt voksne. Jeg liker at det handler om barna deres, men at det av og til hintes til ting som skjedde i Harry Potter. 

I starten visste jeg ikke helt om jeg likte James venn, Zane. Han var irriterende og sa mange teite ting, men han utviklet seg positivt, og jeg endte opp med å like ham best av alle de nye personlighetene som Lippert hadde funnet opp. Han er smart og morsom og har alltid en kommentar på lur!

Ralph, James andre venn, er en slik person man liker og synes synd på. Han har ikke hatt det greit, og sliter veldig på Galtvort. Heldigvis har han Zane og James.

Boka er spennende! Den anbefales for alle Harry Potter fans. 

- Anna

*Jeg har denne boka som e-bok. Det er derfor litt vanskelig å si nøyaktig hvor mange sider det er i den. Sidetallet jeg har skrevet her er det som står på Goodreads. Siden jeg leste boka på mobilen kunne det se ut som om den hadde over 7000 sider, men det er fordi boka tilpasser seg til størrelsen på skjermen, og det blir flere sider jo mindre skjermen er.

Lord Sunday av Garth Nix

Tittel: Lord Sunday
Forfatter: Garth Nix
Serie: The Keys to the Kingdom #7
Sider: 376
Sjanger: Fantasy
Språk: Engelsk
Baksidetekst:
THE KEYS TO THE KINGDOM

The dramatic conclusion to the international bestselling magical adventure series

Arthur looked down at the crocodile ring. It was now entirely gold. His body was now one hundred per cent Denizen, or perhaps even something more...

Arthur has seized the Sixth Key from Superior Saturday, but has fallen from the Incomparable Gardens; fallen not to the Upper House, but to somewhere completely unexpected. Alone in enemy territory, as his mind and body are further transformed by the power of the Keys, Arthur must struggle with himself as much as with his many enemies. 

The tide of Nothing contiues to rise, destroying everything in its path, and Lord Sunday makes his move...

Mine tanker:
Garth Nix skuffer ikke! Lord Sunday er spennende og godt skrevet. Boka er ikke den beste av bøkene hans, men den er ikke dårlig. 

Endelig er Leaf tilbake. Jeg liker godt å lese om henne, og hun er en av de mest interessante personene i serien. Hun er vel den jeg kan relatere mest til, og hun er en av de mest normale personene i serien. Hvis man kan kalle noen av dem normale!

Suzy har en framtredene posisjon i Lord Sunday, noe jeg liker godt fordi hun er morsom og kul. Jeg liker komentarene hennes, og måten hun snakker på. 

[...] "Arthur's not here," replied Suzy. She advanced closer, keeping a wary eye one the beastwort. "Wot's that thing? And 'ow did you end up beconing the new Lieutenant Keeper?" "That's Daisy," said Leaf. [...]

Daisy, ja. Hun var litt av et problem i starten. Litt av et monster! Haha! Men hun er så søt når hun hjelper Leaf, at det gjør opp for alt det dumme! :)

Til slutt vil jeg bare si at jeg ble veldig overrasket over slutten. For min del ble den litt rar, men jaja, slik går det!

The Keys to the Kingdom kan anbefales!

Anmeldelse av tidligere bøker:
Superior Saturday - bok 6

- Anna 

Superior Saturday av Garth Nix

Tittel: Superior Saturday 
Forfatter: Garth Nix
Serie: The Keys to the Kingdom #6
Sider: 324
Sjanger: Fantasy
Språk: Engelsk 
Baksidetekst:
THE KEYS TO THE KINGDOM

International bestselling magical adventure series 

"Twenty-eight hundred executive-level sorcerers wait ready, should they need to counter any workings of the Keys held by the pretender Arthur og a sorcerous attack from the Piper."

Arthur Penhaligon has wrested five of the Keys from their immortal guardians, the Trustees of the Will. But gaining the sixth poses a greater challenge than any he has ever faced before. Superior Saturday is not just one of the Trustees, she is also the oldest Denizen and the most powerful and knowledgeable sorcerer within the House. 

Mine tanker:
Jeg liker denne serien. Jeg liker ideen med Huset. I The Lower House styrer Mister Monday, i The Far Reaches styrer Grim Tuesday, i The Boarder Sea styrer Drowned Wednesday, The Great Maze styrer Sir Thursday, The Middle House styrer Lady Friday, The Upper House styrer Superior Saturday og The Incomparable Gardens styrer Lord Sunday. Arthur må bekjempe alle disse og finne alle delene av the Architect's Will (testamente). Testamentet er delt i syv deler, og hver av Morgendagene (Monday, Tuesday, osv...) skulle passe på en hver, men de gjør ikke lenger som de har fått beskjed om. I denne boka har Arthur funnet fem deler av testamentet, og han har tatt fem av nøklene fra morgendagene.

Jeg synes hele ideen er utrolig oppfinnsom, og lurer på hva som har fått Garth Nix på denne ideen. Jeg har ikke lest noe lignende og er veldig fascinert av verdenen, karakterene og vesenene som bor der. 

Arthur er 12 år gammel, men han er veldig moden for alderen. Egentlig skulle han dø, men han ble "reddet" av Mister Monday. Prisen var at han måtte bekjempe Morgendagene og redde Huset. 

Historien er spennende, og boka er veldig lettlest. Den har bare litt over 300 sider og tok meg to dager å lese. Jeg gleder meg til Lord Sunday, siste boka i serien, som ligger på nattbordet mitt og venter!

Bøkene finnes også på norsk. Da heter de Mester Mandag, Grim Tirdsdag, Forlist Onsdag, General Torsdag og Lady Fredag. Det er bare de som har kommet ut på norsk.

Hvis du vil lese noe annet av Garth Nix, anbefaler jeg virkelig hans The Old Kingdom serie, Sabriel, Lirael og Abhorsen. De finnes bare på engelsk. Jeg anbefaler dem virkelig!

- Anna

Halvveis :)

Nå er jeg halvveis mot mitt om å lese 50 bøker i år. Tenk det! Og juni er ikke over enda. Jeg er overrasket over at det har gått så fort.

Her kommer en liste over bøkene jeg har lest med linker til anmeldelser:

Arven av Christopher Paolini
Bitterblue av Kristin Cashore
Book Thief, The av Markus Zusak
Castle of Wizardry av David Eddings
Enchanter's End Game av David Eddings
Fault in Our Stars, The av John Green
Fire av Kristin Cashore
Girl Who Circumnavigated Fairyland in a Ship of Her Own Making, The av Catherynne M. Valente
Girl Who Fell Beneath Fairyland and Led the Revels There, The av Catherynne M.Valente
Harry Potter the Prequel av J.K. Rowling
Heaven av Christoph Marzi
Kamerat Napoleon av George Orwell
Kongen av Midtmyrene av Kevin Crossley-Holland
Language of Flowers, The av Vanessa Diffenbaugh 
Life of Pi av Yann Martel
Løgner av Michael Grant
Magician's Gambit av David Eddings
Magykal Papers, The av Angie Sage
Mark of Athena, The av Rick Riordan
Nineteen Eighty-Four av George Orwell
Point Blanc av Anthony Horowitz
Queen of Sorcery av David Eddings
Son of Neptun, The av Rick Riordan 
Trash av Andy Mulligan
Untamed av P.C. og Kristin Cast

Har du lest noen av disse bøkene?
Hva syntes du?

- Anna

Point Blanc av Anthony Horowitz

Tittel: Point Blanc
Forfatter: Anthony Horowitz
Serie: Alex Rider #2
Sider: 282
Sjanger: Thriller
Språk: Engelsk
Baksidetekst:
Alex Rider, teenage superspy, is back.

Fourteen-year-old Alex is back at school trying to adapt to his new double life... and double homework. But MI6 have other plans for him.

Armed only with a fals ID and a new collection of brilliantly disguised gadgets, Alex must infiltrate the mysterious Point Blanc Academy and establish the truth about what is really happening there. Can he alert the world to what he finds before it is too late?

Second in the explosive Alex Rider series!

Shortlisted for the 2002 Children's Book Award

Mine tanker:
Det var gøy å lese mer om Alex Rider. Nå er det en stund siden jeg hørte første boka, Stormbreaker, på lydbok, men det gjorde ikke noe. Boka er lett å komme inn i, og det tar ikke lang tid før det skjer noe. Historien er veldig spennende, og den er lettlest og tar ikke lang tid å lese. 

Alex har en personlighet det er lett å like. Selv om det kan være litt vanskelig å sette seg inn i hans situasjon, (det er svært få fjorten-åringer som er spioner;) ), er det likevel gøy å følge ham. Jeg følte også at jeg måtte heie på Alex gjennom hele boka. Han er veldig likanes!

Historien var på ingen måte lett å gjette seg til, og det er veldig gøy! Det skjedde stadig noe uventet. Av og til trodde jeg at jeg visste hva som kom til å skje, men jeg fant fort ut at jeg tok feil. 

Av og til syntes jeg at skrivestilen ble litt for lettlest, men det kan ha noe med at jeg har lest en del bøker i det siste hvor det har vært stort fokus på hvordan setningene har vært skrevet. At de har vært poetiske, og det å få frem noen "gullkorn". 

Point Blanc anbefales av meg, men du bør lese Stormbreaker først!

- Anna

Untamed av P.C. og Kristin Cast

Tittel: Untamed
Forfatter: P.C. og Kristin Cast
Serie: House of Night #4
Sider: 411
Sjanger: Paranormal, Romanse
Språk: Engelsk
Baksidetekst:
"I saw the end of everything." Aphrodite's voice was as haunted as her face. "I saw all of it happening because you were dead, Zoey. Your death made it happen." "Ah, hell," I said and then my knees gave way and I had to sit down.

A week ago Zoey had a group of special friends, three boyfriends and a (kinda) clear conscience. Now she has none of the above. Luckily, ice queen Aphrodite is showing signs of melting and ex-roomie Stevie Rae isn't as dead as she'd thought. Though Stevie Rae's now hanging out in tunnels with freaks - totally gross.

Assuming she can get them to listen, Zoey will need all her friends sd events take a frightening turn at the House of Night school for vampyres. Shocking true intentions are about to come to light, loyalties will be tested and an ancient evil is about to rise again. Some days being special just doesn't seem all that...

Mine tanker:
Ok, her er greia. Jeg leste denne boka bare på grunn av at jeg fikk den til jul. Jeg likte første boka i serien (Marked) veldig godt, andre boka (Betrayed) var helt grei og tredje boka (Chosen) var bare klein. Så jeg hadde tenkt til å lese Untamed og så legge denne serien på hylla. Typisk var da denne boka veldig bra igjen. Fillern, jeg som hadde lyst til å skrive en negativ anmeldelse for en gangs skyld!

Zoeys handlinger var det lettere å forstå i denne boka. Det gjorde at jeg ikke ble like fort irritert på henne som jeg ble i Chosen. Heldigvis! Og den greia med tre kjærester, så glad det var slutt! Det var bare kleint og sært. Men hun tenker fortsatt altfor mye på gutter. 

Handlingen var spennende. Det er forklaringen på at jeg leste ut boka i løpet av to dager. Jeg fikk lyst til å lese mer, men etter en nøye gjennomtenkning, (og jeg spurte Ane), har jeg bestemt meg for å ikke forsette på serien. Jeg har altfor mye annet å lese!

!!!SPOILER!!!
Gjennom store deler av boka satt jeg og håpet at Erik ville tilgi Zoey, men da det skjedde tenkte jeg; Hvorfor tilgav han henne så lett? Er det mulig? Og så ble jeg litt skuffet. Noen andre som fikk den følelsen?
!!!SPOILER OVER!!!

Jeg vet ikke om jeg vil anbefale denne serien. Jeg har hørt at den ikke blir bedre, og det er ikke et bra tegn. 

Noen som har noen andre meninger om serien?
Hva syntes dere?

- Anna

The Language of Flowers av Vanessa Diffenbaugh

Tittel: The Language of Flowers
Forfatter: Vanessa Diffenbaugh
Sider: 390
Sjanger: Contemporary, Realistisk Fiksjon
Språk: Engelsk
Baksidetekst:
The Victorian language of flowers was used to express emotions: honeysuckle for devotion, azaleas for passion and red roses for love. But for Victoria Jones it has been more useful in communicating feelings like grief, mistrust and solitude. After a childhood spent in the foster-care system, her only connection to the world is through flowers and their meanings. 

Now eighteen, Victoria has nowhere to go and sleeps in a public park, where she plants a small garden of her own. When her talent is spotted by a local florist, she discovers her gift for helping others through the flowers she chooses for them. But it takes meeting a mysterious vendorat the flower market for her to realize what's been missimg in her own life and, as she starts to fall for him, she's forced to confront a painful secret from her past and decide whether it's worth risking everything for a second chance at happiness.

The Language of Flowers is a hartbeaking and redenptive novel about the meaning of flowers, the meaning of family and the meaning of love.

Mine tanker:
The Language of Flowers er en utrolig vakker historie. Jeg elsket den! Victoria er en fantastisk god karakter, og hun kunne godt ha levd. Det er lett å leve seg inn i situasjonen hennes. Jeg skjønte godt hvorfor hun reagerte slik hun gjorde. Å følge henne gjennom boka har vært en utrolig reise.

Boka er skrevet veldig godt. Det er Victoria som forteller. Noen av kapitlene er fra nåtiden, mens andre forteller om en spesiell hendelse i fortiden hennes. Jeg synes det passer godt til historien og gir den en større dybde, og jeg som leser for en større forståelse for hvem Victoria er. 

Jeg elsker det at den tar opp det viktorianske blomsterspråket. Dessverre var det noen ord som var litt vanskelige, men det gjorde ikke noe. Jeg likte måten Victoria og Grant sendte beskjeder til hverandre med blomster. 

Dette er en fantastisk bok, som jeg virkelig anbefaler!!! Kom igjen og les!

- Anna