I går var jeg på kino og så Hundreåringen som klatret ut gjennom vinduet og forsvant sammen med Anne Regine. Den var utrolig morsom! Filmen er basert på Jonas Jonssons bok med samme navn.
Filmen handler om Allan Karlsson (Robert Gustafsson), en hundre år gammel mann, som på hundreårsdagen sin, klatrer ut av vinduet og forsvinner fra gamlehjemmet. På ferden sin møter han på en mc-gjeng, en elefant som heter Sonja, en koffert full av penger og mye mer. I tillegg forteller han om da han var ung og reiste rundt i verden. Han har møtt mange av verdens mest hatte diktatorer og andre kjente mennesker.
Filmen er ufattelig morsom! Det er sjeldent jeg har ledd så mye av en film. Alt er så utrolig usannsynlig. Jeg lurer på om noe av det kunne skjedd i virkeligheten... Det gjorde i hvert fall at det aldri var mulig å gjette seg til hva som kom til å skje, og det er slik det skal være.
Filmen skiftet fint mellom nåtiden og fortiden. Det var aldri forvirrende eller usannsynlig da skiftene skjedde. I andre filmer jeg har sett, har slike skift vært litt forvirrende. I Hundreåringen... greide de det veldig fint! Det er jeg glad for. Mye av gleden med å se en film forsvinner hvis slike skift er forvirrende.
Allan er litt Forrest Gump-aktig. Begge to roter seg bort i mye rart uten å helt skjønne hva det er som skjer. Allan, i motsetning til Forrest Gump, er veldig glad i å sprenge ting. Er det noe som kan sprenges, kan du være sikker på at Allan Karlsson er der. Utrolig morsom karakter!
Musikken de brukte i filmen var egentlig veldig god. Den passet perfekt til filmen og var morsom. Det er slik det skal være.
Filmen er svensk, og derfor snakket mange av skuespillerne svensk. Men det var også noen som snakket engelsk, russisk, tysk og spansk. Det var utrolig mye dårlig svensk-engelsk som var med på å skape humor. Haha!
Her kommer traileren:
Dette er den snodigste filmen jeg har sett! Jeg anbefaler den virkelig, og jeg kommer helt klart til å lese boka.
- Anna
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar