The Great Gatsby

Da har jeg endelig fått sett filmen The Great Gatsby. Jeg har lenge hatt lyst til å se den, men har ikke kommet så langt før nå. Filmen er basert på F. Scott Fitzgeralds bok med samme navn, som jeg likte veldig godt. Boka er en av klassikerne, og en av de aller første klassikerne jeg leste.

Bak fra venstre: Jordan Baker, Nick Carraway, Jay Gatsby, Tom Buchanan
og Myrtle Wilson. Foran: Daisy Buchanan.

Året er 1922, og forfatterspiren Nick Carraway (Tobey Magiure) drar fra Chicago for å oppleve storbylivet i New York. Her blir han dratt inn i en verden av festing, lav moral og glitrende jazz. Her møter han millionæren og partyløven Jay Gatsby (Leonardo DiCaprio). Han og Nicks kusine, Daisy (Carey Mulligan), drar Nick inn i et liv fylt av fest, kjærlighet, rikdom, illusjoner og svik. Hvordan kommer dette til å ende for dem? Og hvem er egentlig Jay Gatsby?

Jeg likte boka veldig godt og var derfor spent på hvordan filmen kom til å bli. Boka er veldig kort, bare 115 sider, derfor kunne de gjøre filmen veldig lik boka. Det var ikke mye de ikke hadde med, og historien i filmen var tett opp til boka. Det er rart hvordan historien kom tilbake til meg underveis i filmen. Jeg husket flere detaljer og kunne forklare deler som ble litt uklare for dem jeg så filmen med. Det er tegn på at filmatiseringen er god. 

Filmen starter ganske overveldende og vilt, med store fester, mye musikk og vakre kostymer. Etter hvert roer det seg ned, og man blir bedre kjent med karakterene. Man ser personene bak kostymene, blir mer nysgjerrige på hvem de er. Sakte, men sikkert ser man at de ikke har det så bra som det vil at det skal se ut som, og da filmen var slutt, satt jeg igjen med en følelse av at jeg kom til å trenge tid til å tenke over hva det var filmen egentlig ville si. Filmen tar opp viktige temaer som kjærlighet, ensomhet og vennskap. 

Skuespillet i filmen er veldig bra! Leonardo DiCaprio er alltid god. Han fortjener en Oscar. De andre skuespillerne har jeg ikke sett i filmer tidligere, men jeg var imponert over hvordan de fikk formidlet historien. Tobey Magiure, som spiller Nick Carraway, er tidligere kjent som Spiderman; han er forgjengeren til Andrew Garfield. Han gjorde en fantastisk jobb som Nick, og han fikk tydelig frem at selv om Nick er hovedpersonen, er han helt klart et tredje hjul på vogna. Jeg er imponert!

Det var brukt en del animasjon i filmen. Jeg vet ikke helt hva jeg synes om det. Det var en visuelt vakker film, med flotte scener og overblikk over hus, fester og steder. Av og til så det litt for animert ut, dessverre. Ellers var det med på å skape stemning og en følelse av overvelde. Alt var sort og flott, i hvert fall nesten alt... Et område de måtte kjøre gjennom for å komme fra Long Island, der de bodde, til New York var grått og trist. Stedet var hele tiden overvåket av et skilt med et par litt skumle øyne. Jeg har en idé om at disse øynene er et symbol på Gud. At han overvåker alt og ser alt som skjer. 

De litt skumle øynene...

Jeg liker godt hvordan de brukte moderne musikk i filmen. Det passet veldig bra og skapte stemning. Jeg synes det passet veldig godt til filmen. Selv om filmen er satt til 1922, gjorde det ikke noe at musikken var moderne. Den hadde et preg av 20-tallet over seg... 

Etter hvert som historien kom tilbake til meg, husket jeg hvordan boka endte. Det er egentlig en ganske tragisk slutt... Jeg synes de taklet det bra, og slutten ble boka verdig. Av og til blir slutten tullet bort i filmer, men i The Great Gatsby fikk de gjort den ordentlig. Nick skriver ned historien om sine opplevelser i New York, og han funker som en fortellerstemme gjennom hele filmen. Jeg synes det funker aller best på slutten, og man får se F. Scott Fitzgeralds geniale språk. Mye av det Nick forteller som fortellerstemme er utdrag tatt rett fra boka. Det likte jeg veldig godt! 

"So we beat on, boats against the current, borne back ceaselessly into the past."

Jeg synes filmatiseringen av The Great Gatsby er veldig bra og anbefaler den!

- Anna

The Great Gatsby av F. Scott Fitzgerald

Tittel: The Great Gatsby
Forfatter: F. Scott Fitzgerald
Sider: 115
Sjanger: Historisk Fiksjon
Baksidetekst:
Generally considered to be F. Scott Fitzgerald's finest novel, The Great Gatsby is a consummate summary of the "roaring twenties" and a devastating exposé of the "Jazz Age". Through the narration of Nick Carraway, the reader is taken into the superficially glittering world of the mansions which lined the Long Island shore of the American seaboard in the 1920s, to encounter Nick's cousin Daisy, Jay Gatsby and the mystery which surrounds him.

The Great Gatsby is and undisputed classic of American literature from the period following the First World War and is one of the great novels of the twentieth century.

Mine tanker:
Jeg har lenge tenkt at jeg burde begynne å lese klassikere, og jeg har sett at mange har anbefalt at man starter med The Great Gatsby, så da vi var i Danmark, kjøpte jeg den. Det tok litt tid før jeg fikk begynt på den, men nå som jeg har lest den, er jeg veldig glad for at jeg gjorde det. The Great Gatsby var ganske annerledes enn hva jeg vanligvis leser, men jeg likte den veldig godt.

Jeg likte veldig å lese fra Nicks synsvinkel. Boka var nydelig skrevet, full av flotte beskrivelser. Jeg likte Nick godt. Han virket som en sympatisk ung mann. Jeg synes det var bra at boka var fra hans synsvinkel og ikke Gatsbys. Det hadde blitt litt rart...

Jay Gatsby var en interessant person. I starten var han et mysterium. Hvem var han? Hvor kom han fra? Sakte, men sikkert fikk jeg vite det. Det var gøy å lese, men det var en tragisk historie som endte trist. Dessverre...

Det var gøy å lese om "the roaring twenties". Jeg kunne ikke så mye om tyvetallet fra før av, så det var gøy å lære mer. The Great Gatsby får frem de store kjennetegnene. De store festene, kjolene, optimismen, rikdommen og ungdommen. Ungdommens jakt etter mer rikdom og større og bedre fester. Egoismen.

Jeg likte The Great Gatsby veldig godt, og anbefaler den til andre.

- Anna