 |
| Bak fra venstre: Jordan Baker, Nick Carraway, Jay Gatsby, Tom Buchanan og Myrtle Wilson. Foran: Daisy Buchanan. |
Året er 1922, og forfatterspiren Nick Carraway (Tobey Magiure) drar fra Chicago for å oppleve storbylivet i New York. Her blir han dratt inn i en verden av festing, lav moral og glitrende jazz. Her møter han millionæren og partyløven Jay Gatsby (Leonardo DiCaprio). Han og Nicks kusine, Daisy (Carey Mulligan), drar Nick inn i et liv fylt av fest, kjærlighet, rikdom, illusjoner og svik. Hvordan kommer dette til å ende for dem? Og hvem er egentlig Jay Gatsby?
Jeg likte boka veldig godt og var derfor spent på hvordan filmen kom til å bli. Boka er veldig kort, bare 115 sider, derfor kunne de gjøre filmen veldig lik boka. Det var ikke mye de ikke hadde med, og historien i filmen var tett opp til boka. Det er rart hvordan historien kom tilbake til meg underveis i filmen. Jeg husket flere detaljer og kunne forklare deler som ble litt uklare for dem jeg så filmen med. Det er tegn på at filmatiseringen er god.
Filmen starter ganske overveldende og vilt, med store fester, mye musikk og vakre kostymer. Etter hvert roer det seg ned, og man blir bedre kjent med karakterene. Man ser personene bak kostymene, blir mer nysgjerrige på hvem de er. Sakte, men sikkert ser man at de ikke har det så bra som det vil at det skal se ut som, og da filmen var slutt, satt jeg igjen med en følelse av at jeg kom til å trenge tid til å tenke over hva det var filmen egentlig ville si. Filmen tar opp viktige temaer som kjærlighet, ensomhet og vennskap.
Skuespillet i filmen er veldig bra! Leonardo DiCaprio er alltid god. Han fortjener en Oscar. De andre skuespillerne har jeg ikke sett i filmer tidligere, men jeg var imponert over hvordan de fikk formidlet historien. Tobey Magiure, som spiller Nick Carraway, er tidligere kjent som Spiderman; han er forgjengeren til Andrew Garfield. Han gjorde en fantastisk jobb som Nick, og han fikk tydelig frem at selv om Nick er hovedpersonen, er han helt klart et tredje hjul på vogna. Jeg er imponert!
Det var brukt en del animasjon i filmen. Jeg vet ikke helt hva jeg synes om det. Det var en visuelt vakker film, med flotte scener og overblikk over hus, fester og steder. Av og til så det litt for animert ut, dessverre. Ellers var det med på å skape stemning og en følelse av overvelde. Alt var sort og flott, i hvert fall nesten alt... Et område de måtte kjøre gjennom for å komme fra Long Island, der de bodde, til New York var grått og trist. Stedet var hele tiden overvåket av et skilt med et par litt skumle øyne. Jeg har en idé om at disse øynene er et symbol på Gud. At han overvåker alt og ser alt som skjer.
 |
| De litt skumle øynene... |
Jeg liker godt hvordan de brukte moderne musikk i filmen. Det passet veldig bra og skapte stemning. Jeg synes det passet veldig godt til filmen. Selv om filmen er satt til 1922, gjorde det ikke noe at musikken var moderne. Den hadde et preg av 20-tallet over seg...
Etter hvert som historien kom tilbake til meg, husket jeg hvordan boka endte. Det er egentlig en ganske tragisk slutt... Jeg synes de taklet det bra, og slutten ble boka verdig. Av og til blir slutten tullet bort i filmer, men i The Great Gatsby fikk de gjort den ordentlig. Nick skriver ned historien om sine opplevelser i New York, og han funker som en fortellerstemme gjennom hele filmen. Jeg synes det funker aller best på slutten, og man får se F. Scott Fitzgeralds geniale språk. Mye av det Nick forteller som fortellerstemme er utdrag tatt rett fra boka. Det likte jeg veldig godt!
"So we beat on, boats against the current, borne back ceaselessly into the past."
Jeg synes filmatiseringen av The Great Gatsby er veldig bra og anbefaler den!
- Anna
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar