Percy Jackson: Sea of Monsters

Da har jeg sett den, Percy Jackson: Sea of Monsters. Filmen alle Percy Jackson fans har ventet spent på. Jeg hadde ikke veldig høye forventninger på grunn av at den første filmen, Percy Jackson and the Lightning Thief, var så utrolig dårlig. Historien var nesten ikke til å kjenne igjen, og ikke karakterene heller. Noe jeg syntes var utrolig dumt. Jeg var derfor litt usikker på om jeg ville se Sea of Monsters, men til slutt gjorde jeg det.

Percy Jackson, sønn av havguden, Poseidon, er tilbake i Camp Halfblood. En camp for folk som ham, halvt gud, halvt menneske. Der finner de ut at Thalias tre, som beskytter campen mot monstre, er blitt forgiftet. Det eneste som kan redde det er det gyldne skinnet fra de gamle greske mytene. For å finne skinnet, må Percy og vennene hans dra til Monsterhavet og finne kyklopen Polyfemos som har skinnet. Dette kan høres lett ut, men det er det ikke. Legg til Luke Castellan, skurken fra The Lightning Thief, Karybdis (sjømonster), døde sørstatssoldater og mange andre monstre. Da ser du kanskje hvor dette ender...

Jeg likte Sea of Monsters bedre enn The Lightning Thief. Den holdt seg mye mer etter handlingen i boka, karakterene var mulig å kjenne igjen og Annabeth var endelig(!) blitt blondine, i The Lightning Thief var hun brunette-.- Jeg må innrømme at noen av effektene så litt fake ut, men ellers var det meste bra. Jeg er fornøyd, men det er ikke en av mine favorittfilmer. Som pappa sa; "Jeg satt ikke som fjetret. Det var ikke Ringenes Herre." 

Jeg er fornøyd, men jeg tror ikke jeg kommer til å se filmen om igjen med det første. 

- Anna

The Maze Runner av James Dashner

Tittel: The Maze Runner
Forfatter: James Dashner
Serie: Maze Runner #1
Sider: 371
Sjanger: Dystopi
Språk: Engelsk
Baksidetekst:
When the doors of the lift crank open, the only thing Thomas can remember is his first name. But he is not alone. He's surrounded by boys who welcome him to the Glade, an encampment at the centre of a bizarre and terrible maze.

Like Thomas, the Gladers don't know why or how the came to be there, or what's happened to the world outside. All they know is that every morning when the walls slide back, they will risk everything to find out.

Mine tanker:
The Maze Runner er første boka i en serie jeg lenge har tenkt på å lese, så nå var det på tide at jeg fikk lest den. Boka er veldig spennende og bra! Den har det som skal til for å få meg til å fortsette.

Jeg likte begynnelsen veldig godt. Den fikk meg virkelig til å ville vite mer. Det at alt er så hemmelighetsfullt, ingen svarer klart på spørsmål. Jeg følte meg like forvirret som Thomas. Men det skapte spenning, og jeg måtte lese videre for å få svar.

Boka har et vidt persongalleri med mange interessante karakterer. Thomas er hovedpersonen. Den nye gutten. Til tider er han litt irriterende og litt for opptatt av Teresa, men jeg likte han. Chuck er som en klegg. Klenger på Thomas hele tiden. Greier ikke helt å bestemme meg for om jeg likte ham eller ikke. Han var irriterende, men søt. Og så har vi Gally. UGH! Liker ham ikke i det hele tatt, men samtidig er det litt synd på ham. Stakkars gale Gally. Newt likte jeg veldig godt. Han var en fast klippe for de andre, og han virket som den mest jordnære av dem alle.

Historien var veldig spennende. Det var situasjoner hvor jeg trodde at de kom til å dø, og det var andre hvor jeg ble fylt med lettelse; de greide det! Handlingen kan minne litt om en blanding av Gone-serien og The Hunger Games. Så hvis du likte en av de to eller begge, anbefaler jeg The Maze Runner. Jeg liker godt ideen med labyrinten, the maze. Det å være en "maze runnner" høres utrolig slitsomt ut. Løpe rundt i labyrinten hele dagen. Ugh...

Boka er bra skrevet. Den er lett å lese, og jeg liker at forfatteren har funnet opp en egen slang som guttene snakker. Det gjør det hele mer realistisk.

Slutten er veldig god. Den er litt trist, men jeg fikk definitivt lyst til å lese mer!

Anbefales!

- Anna

PS. Det lages film av boka. Den kommer ut februar 2014!

Paper Towns av John Green

Tittel: Paper Towns
Forfatter: John Green
Sider: 305
Sjanger: Contemporary, Realistisk Fiksjon
Språk: Engelsk
Baksidetekst:
Who is the real Margo?

Quentin Jacobsen has spent a lifetime loving the magnificent, adventurous Margo Roth Spiegelman from afar. So when she opens his bedroom window late one night and summons him to join her on an ingenious campaign of revenge - he follows.

After their all-nighter ends and a new day breaks, Q arrives at school to find that Margo has not. Always an enigma, she now becomes a mystery and Q soon learns that there are clues to be follows in his search for Margo.

Mine tanker:
Jeg elsker måten John Green skriver på. Måten han bruker metaforer og beskrivelser. Det er så realistisk og lett å lese og like. Paper Towns er ikke et unntak. Den er morsomt skrevet, og jeg satt flere ganger og lo høyt, men den er også tankevekkende og vakker. Så Paper Towns var det perfekte valget etter all den mørke fantasyen og dystopien jeg har lest i det siste, for eksempel Light av Michael Grant.

Personene i boka virket ekte, og jeg elsket vennskapet mellom Q, Ben og Radar. Måten de ertet hverandre og tullet, men også det at de kunne være helt seriøse sammen. Noen av de morsomste scene i boka, var mens de var sammen.

[...]As soon as I closed the front door, Ben let out a mighty groan. "Ahhhhhhhggg. Oh, sweet Lord Jesus, my hand." He attempted to make a fist and winced. "I think Chuck Parson has a textbook strapped to his stomach."

"Those are called abs," I told him.

"Oh, yeah. I've heard of those."[...]

Q var veldig skjønn. Han hadde mange gode kvaliteter og var en skikkelig ordentlig gutt. En svigermors drøm. Men jeg synes han var litt  for opptatt av Margo til tider. Men det gjorde ikke så mye. Det er jo slik vi tenåringer er, ikke sant?

Boka var litt treg i starten, men etter noen få sider var det så verdt det. Virkelig! Jeg elsket boka. Og tro meg når jeg sier det, men man kan finne et fantastisk sitat på omtrent hver eneste side. For eksempel side 151:

[...]"Jesus, kid, you're almost a detective. All you need now is a gun, a gut, and three ex-wives. So what's your theory?"[...]

Da jeg begynte på boka, forventet jeg at den skulle være trist (p.g.a. The Fault In Our Stars som er utrolig trist), så jeg ble gledelig overasket over at den ikke var det, men var morsom i stedet. Jeg fikk et nytt syn på John Greens bøker. Det er bare positivt. Til slutt vil jeg bare si at all burde lese John Greens bøker! Kom igjen!

Anbefales virkelig!

- Anna

Light av Michael Grant

Tittel: Light
Forfatter: Michael Grant
Serie: Gone #6
Sider: 435
Sjanger: Dystopi
Språk: Engelsk
Baksidetekst:
88 HOURS 39 MINUTES

SUDDENLY IT'S A WORLD WITHOUT ADULTS AND NORMAL HAS CRASHED AND BURNED. WHEN LIFE AS YOU KNOW IT ENDS AT 15, EVERYTHING CHANGES.

All eyes are in Perdido Beach. The Barrier wall is now as clear as glass and life in the FAYZ is visble for the entire outside world to see. Life inside the dome remains a constant battle and the darkness, away from watchful eyes, grows and grows...

The society that Sam and Astrid have struggled so hard to build is about to be shattered for good. Who will survive to see the light of day?

Mine tanker:
Jeg elsker Gone-serien, og Light var en verdig avslutning på den. Light er veldig, veldig spennende, og boka er skrevet i Michael Grants vanlige stil; med humor og grøss om hverandre. Noen av detaljene i boka er ganske grusomme, og det skjer mye felt. Jeg må si at det er en del detaljer og scener jeg kunne vært foruten, men boka ville ikke vært den samme uten dem.

Jeg elsker det faktum at Sam og Caine ENDELIG jobber sammen mot et felles mål. Nå har de fått en felles fiende, og jeg er så glad at de har skjønt at det er Gaiaphagen, fienden, de må kjempe mot og ikke hverandre.

Gjennom hele boka satt jeg og tenkte: Nå ser det ut til å gå bra... Nei det gjør det visst ikke. Men nå da, nå må det gå bra... Michael Grant, hvorfor ødelegger du livene til disse stakkars barna/ungdommene? Åh, heldigvis, der fikk de ordnet det. Nå må det gå bra, ikke sant...? Tydeligvis ikke... -.- Michael Grant, hvorfor gjør du dette mot meg?

Mens jeg leste, gikk det opp for meg hvor mye Sam og Astrids forhold minner meg om forholdet til Percy og Annabeth i Heroes of Olympus av Rick Riordan. Astrid og Annabeth er hjernene i forholdene, mens Percy og Sam er de som har kreftene/styrken til å kjempe. Sam har sine dødelige lysstråler han kan skyte ut av håndflatene, og han kan lage helt ufarlig lys. Percy er utrolig flink med sverd og har noen skikkelig bad ass vannkrefter. (Sånn er det når du er sønn av havguden (: )

Jeg elsket slutten på serien, men jeg synes at det var for mange som måtte dø underveis. Hadde håpet at flere ville overleve...

Jeg anbefaler virkelig denne serien og boka!!!

Anmeldelse av tidligere bøker:
Løgner - bok 3
Plague - bok 4
Fear - bok 5

- Anna

The Night Circus av Erin Morgenstern

Tittel: The Night Circus
Forfatter: Erin Morgenstern
Sider: 496
Sjanger: Fantasy
Språk: Engelsk
Baksidetekst:
THE CIRCUS ARRIVES WITHOUT WARNING

NO ANNOUNCEMENTS PRECEDE IT...

IT IS SIMPLY THERE, WHEN YESTERDAY IT WAS NOT

Mine tanker:
The Night Circus er fantastisk!!! Jeg har ingenting å plukke på. Hele ideen er så original og interessant. Fantastisk!

Personene i boka er fantastiske. Spesielt godt liker jeg de tre hovedpersonene Marco, Celia og Bailey, som får livene sine flettet sammen selv om de bor i helt forskjellige deler av verden.

Marco følger man fra han var ni år. Da ble han valgt ut til å delta i et spill, som går ut på å holde ut. To personer spiller mot hverandre. De skal vise det de kan av magi og illusjoner og se hvem som holder ut lengst. En ting jeg synes er dumt er at jeg aldri fikk vite Marcos virkelige navn. Skulle gjerne vist det... Jeg liker godt personligheten hans, men han er litt for mystisk og svarer på svært få spørsmål andre stiller ham. Noe som etterlot meg i skyggen like mye som dem han snakket med.

Celia er Marcos motstander i spillet, og siden vi følger begge spillerne, er det vanskelig å bestemme seg for hvem man synes bør vinne. Jeg liker Celia veldig godt, personligheten hennes; staheten og vennligheten hun viser ovenfor Poppet og Widget. Pluss at jeg liker navnet hennes veldig godt. Faren hennes er ikke fornøyd med det, men jeg synes det er vakkert. Jeg synes faren hennes er rar og litt morsom, men som oftest er han bare irriterende. Han og Alexander, Marcos lærer.

Bailey er veldig sjarmerende. Han er mye yngre enn Marco og Celia og er ikke en deltaker i spillet. Han er bare en gutt som elsker The Night Circus veldig høyt. Han er morsom, og jeg liker veldig godt vennskapet mellom han og Poppet og Widget.

Jeg synes ideen med spillet er original og kul, men skulle gjerne visst mer om det. Man får vite svært lite om det siden Celias far og Alexander er svært umeddelsomme. Utrolig irriterende!

Skrivestilen til Erin Morgenstern er nydelig. Jeg elsker alle beskrivelsene. De er bare så vakre. Det er ganske stilig at boka er skrevet i presens. Det forvirret meg litt av og til, men jeg likte det veldig godt. I tillegg er det deler av boka som er skrevet i annen person forteller, noe jeg synes er kjempekult, originalt og annerledes.

Dessverre er slutten litt trist, men jeg så ikke noen annen utvei. :(

Anbefaler på det sterkeste!

- Anna

Darkness, Be My Friend av John Marsden

Tittel: Darkness, Be My Friend
Forfatter: John Marsden
Serie: Tomorrow #4
Sider: 259
Sjanger: Dystopi
Språk: Engelsk
Baksidetekst:
A RISK WORTH TAKING.

Five months into World War III, Ellie and her four remaining friends have barley escaped the Australian town of Wirrawee with their lives and their sanity intact. But as the nightmare continues, they realize they must once again sacrifice their hard-won comfort and safety.

A group of soldiers has recruited the kids to guide the way to the Wirrawee air base for a risky sabotage mission. What could possibly motivate Ellie and her friends to return to the heart of the conflict? It may be their only hope of rescuing the families they left behind.

Mine tanker:
Darkness, Be My Friend er veldig spennende og godt skrevet. Jeg har ikke funnet noe å pirke på, likevel er jeg ikke super-imponert. Boka mangler det lille ekstra som gjør at jeg elsker den. Ikke misforstå meg, jeg likte boka veldig godt, men jeg elsket den ikke. Om du skjønner? Alt er veldig gjennomført og bra, men det lille ekstra er ikke der...

Jeg liker godt måten Ellie forteller på. Hun er helt ærlig med seg selv og leseren, og det synes jeg er veldig interessant. John Marsden skriver godt, og det var gøy å lese, men boka var litt for lett å legge fra seg. Dessverre! Jeg ville veldig gjerne elske boka siden jeg var litt skuffet over den norske oversettelsen av bok tre, Frosten, tredje dag.

Jeg liker godt Ellie og vennene hennes Homer, Lee, Fi og Kevin. De virker som om de kunne ha levd, og det beste er at ingen av dem er perfekte. Jeg er litt lei av perfekte karakterer. Ingen er jo perfekte i virkeligheten. Jeg skulle gjerne visst litt mer om hvordan vennene til Ellie tenkte, men det er litt vanskelig siden det er Ellie som forteller.

Alt i alt er dette en bra bok, men den mangler det lille ekstra. Jeg anbefaler serien likevel!

Anmeldelse av tidligere bøker:
Frosten, tredje dag - bok 3

- Anna