The Kill Order av James Dashner

Tittel: The Kill Order 
Forfatter: James Dashner
Serie: Maze Runner #0.5
Sider: 331
Sjanger: Dystopi
Baksidetekst:
Sun flares have unleashed devastation on the Earth. Mark and Trina were there when it happened, and against all odds they survived.

But now a violent and highly contagious disease is spreading like wildfire. Worse still, it's mutating, and people are going crazy. Mark and Trina will do anything to save their friends - if only they can avoid madness and stay alive...

Mine tanker:
Handlingen i The Kill Order skjer før handlingen i Maze Runner-trilogien. Det skjer i tiden før WICKED, og tiden the Flare, sykdommen, oppstår. Det er veldig spennende å få vite forhistorien. Hvordan det var rett etter at "the sun flares", finner ikke noe godt norsk ord, svidde jorda, og hvordan the Flare oppstod. Historien er veldig spennende, men det var noe jeg ikke var helt fornøyd med. The Kill Order var dessverre ikke like god som de andre bøkene i serien.

Jeg likte godt prologen om Thomas og Teresa. Den fortalte om tiden rett før Thomas ble sent inn i labyrinten. Det var interessant å lese Teresas tanker om det hele, om Thomas hjerneoperasjon, at hun skulle gjøre akkurat det samme og alt det andre. Epilogen var også veldig bra og trist. Jeg holdt nesten på å begynne å gråte under epilogen om Thomas som bitteliten. Men jeg ser ikke helt hva de har med resten av historien å gjøre.

Resten av historien handler om Mark og Trina, som på ingen måte har noen tilknytning til Thomas og Teresa. Det er som om James Dashner bare fant opp noen helt ny personer for å fortelle om spredningen av the Flare. Jeg skulle ønske at de hadde en tydelig tilknytning til Thomas, Teresa, Newt eller noen av de andre. Men utifra det jeg forstod, hadde de ikke det.

Det er forferdelig å høre om hvordan the Flare spredde seg. Det er ganske grusomt å høre om alle som må lide på grunn av det. Det er en grusom sykdom, og den muteres underveis. Det aller verste er hvordan den oppstod! Forferdelig!

Jeg liker godt måten forhistorien til Mark og Trina blir fortalt gjennom Marks drømmer. Det gjør at forfatteren fint kan legge handlingen et år fram i tid etter "the sun flares" (noen som vet et godt norsk ord?). Det er gøy å høre om det, men jeg skulle gjerne hørt mer.

Mark irriterte meg litt. Jeg greide ikke å finne ut hvem han var. I det ene øyeblikket, kunne han tenke på hvor feig han var, og i det neste, kunne han kaste seg ut i en slåsskamp uten å blunke. Jeg forstå meg ikke på ham. Han var også dessverre litt endimensjonal. Han overrasket ikke noe særlig. Jeg greide bare ikke å sympatisere med ham.

Alec skjønte jeg meg heller ikke på. Mark drev hele tiden tenkte på at han var så alvorlig å seriøs. Det var ganske mange ganger det var: "en av de få gangene Alec lo eller fortalte en vits." Det ble bare snodig for meg. Nei, jeg vet ikke hva jeg synes...

The Kill Order var en helt grei bok. Hvis du likte Maze Runner-trilogien veldig godt og  vil vite mer om forhistorien, er dette boka for deg.

Anmeldelse av tidligere bøker:
The Maze Runner - bok 1
The Scorch Trials - bok 2
The Death Cure - bok 3

- Anna

The Death Cure av James Dashner

Tittel: The Death Cure
Forfatter: James Dashner
Serie: Maze Runner #3
Sider: 329
Sjanger: Dystopi
Baksidetekst:
The Trials are over. WICKED is planning to restore the survivors' memories and complete the final cure for the Flare. 

But Thomas has already remembered more than they think. And he knows WICKED can't be trusted...

The time for lies is over. But the truth is more dangerous than Thomas could ever imagine. Will anyone survive the Death Cure?

Mine tanker:
Siste bok i Maze Runner-triologien. Hvordan kommer dette til å ende? Jeg likte veldig godt The Maze Runner og The Scorch Trials og var derfor veldig spent på The Death Cure. Boka levde virkelig opp til mine forventninger. Den var spennende og velskrevet.

I starten av boka får de vite at de kan få minnene sine tilbake hvis de vil. Det er en hjerneoperasjon som skal til. Jeg vet ikke helt hva jeg synes om det. Det høres ut som om det er deres beste mulighet, men som Thomas, stoler jeg ikke helt på WICKED. De får også vite at flesteparten av dem er immune mot the Flare, men ikke alle. Jeg døde inni meg da jeg fikk vite at Newt, min absolutte favoritt, ikke var immun. Hvorfor må alltid de beste karakterene lide mest? WICKED er bra? Ikke tale om!

Brenda dukker opp igjen, men jobber hun for WICKED eller ikke...? Det håper jeg virkelig ikke. Hun er skikkelig bad ass! Jorge er også tilbake, yay!

Hvorfor har jeg en følelse av at Newt kommer til å dø? :'( Jeg har hatt det gjennom store deler av boka. Jeg hater tanken på det. Newts skjebne er helt forferdelig. Det er så urettferdig!!! Under en scene mellom Newt og Thomas begynte jeg å gråte. Det var så utrolig trist. Nei, det ER så urolig trist!!!

Underveis i boka, stolte jeg mindre og mindre på WICKED, og det de vil at den siste kandidaten skal gjennomgå; det er helt grusomt! Hvordan kan noen vurdere å gjøre noe slikt mot en ungdom? Og det faktum at the Flare er menneskeskapt!? HVA??? Hvordan går det an?

Slutten overrasket meg, men det var en veldig bra slutt. Jeg likte den veldig godt. Nå gleder jeg meg veldig til The Maze Runner-filmen. Jeg gleder meg til å se Dylan O'Brian som Thomas og Thomas Brodie-Sangster som Newt.

Anbefales virkelig!

Anmeldelse av tidligere bøker:
The Maze Runner - bok 1
The Scorch Trials - bok 2

- Anna

The Scorch Trials av James Dashner

Tittel: The Scorch Trials
Forfatter: James Dashner
Serie: Maze Runner #2
Sider: 359
Sjanger: Dystopi
Språk: Engelsk
Baksidetekst:
Solving the Maze was supposed to be the end. No more puzzles. And no more running. Thomas was sure that escaping meant he would get his life back. But no one knew what sort of life they were going back to...

Burned and baked, the earth is a wastland, it's people driven mad by an infection known as the Flare. 

Instead of freedom, Thomas must face another trial. He must cross the Scorch to once again save himself and his friends...

Mine tanker:
Til slutt i The Maze Runner, fikk jeg en følelse av at alt kom til å gå bra. Da jeg begynte å lese The Scorch Trials, måtte jeg revurdere dette. Thomas og vennene hans får vite at de ikke er ferdige enda. De må krysse the Scorch, en svidd ødemark, i løpet av to uker. De får vite at de har fått sykdommen the Flare, og hvis de kommer til the Safe Haven i tide, vill de få medisinen mot sykdommen. De har altså ikke noe annet valg enn å dra. I tillegg til dette er Teresa forsvunnet, og en gutt, Aris, har dukket opp. Han forteller dem at han har opplevd omtrent det samme som dem, bortsett fra at han bodde sammen med en gjeng jenter...

Jeg var interessert helt fra begynnelsen. Boka er spennende og dro meg inn i handlingen. Jeg liker ideen med en gruppe jenter og en gutt som har gått igjennom akkurat det samme som Thomas, vennene hans og Teresa. Det er et interessant scenario, og alt leder til spørsmål om de som har startet det hele. WICKED. Hvem er de? Hvorfor gjør de det de gjør? Jeg greier ikke å stole på dem, selv om noe av det siste Teresa skrev på armen sin før hun mistet alle minnene sine var: WICKED  is good. Jeg tviler sterkt på det.

Det er noen ganske fæle scener i boka. Sånne scener man helst ikke vil se på film. Man blir litt vant til det etter hvert. Det er noe av det rare med det. Man burde ikke bli vant til å lese om slike ting, men det blir man. Egentlig ganske grusomt...

Jeg liker veldig godt stemningen mellom de forskjellige personene i boka. Vennskapet mellom Newt, Minho og Thomas. Måten de erter hverandre på skaper mange morsomme situasjoner.

[...]"Pretty sure we just arrived in bloody hell. Always thought you'd end up here, Mihno, but not me."[...] - Newt

Jeg liker virkelig Brenda. Hun er interessant og kul. Et friskt pust i persongalleriet til James Dashner. Hun er det de kaller en Crank. En som har fått the Flare. Likevel prøver hun å hjelpe Thomas og vennene hans. Hun er sterk og modig, og det liker jeg veldig godt med henne. Teresa derimot, er jeg ikke så sikker på. Jeg greier ikke å bestemme meg for om jeg liker henne eller ikke...

Slutten var veldig spennende, og jeg har tenkt til å starte på tredje boka, The Deat Cure, så fort som mulig!

Anbefales!!!

Anmeldelse av tidligere bøker:
The Maze Runner - bok 1

- Anna 

The Maze Runner av James Dashner

Tittel: The Maze Runner
Forfatter: James Dashner
Serie: Maze Runner #1
Sider: 371
Sjanger: Dystopi
Språk: Engelsk
Baksidetekst:
When the doors of the lift crank open, the only thing Thomas can remember is his first name. But he is not alone. He's surrounded by boys who welcome him to the Glade, an encampment at the centre of a bizarre and terrible maze.

Like Thomas, the Gladers don't know why or how the came to be there, or what's happened to the world outside. All they know is that every morning when the walls slide back, they will risk everything to find out.

Mine tanker:
The Maze Runner er første boka i en serie jeg lenge har tenkt på å lese, så nå var det på tide at jeg fikk lest den. Boka er veldig spennende og bra! Den har det som skal til for å få meg til å fortsette.

Jeg likte begynnelsen veldig godt. Den fikk meg virkelig til å ville vite mer. Det at alt er så hemmelighetsfullt, ingen svarer klart på spørsmål. Jeg følte meg like forvirret som Thomas. Men det skapte spenning, og jeg måtte lese videre for å få svar.

Boka har et vidt persongalleri med mange interessante karakterer. Thomas er hovedpersonen. Den nye gutten. Til tider er han litt irriterende og litt for opptatt av Teresa, men jeg likte han. Chuck er som en klegg. Klenger på Thomas hele tiden. Greier ikke helt å bestemme meg for om jeg likte ham eller ikke. Han var irriterende, men søt. Og så har vi Gally. UGH! Liker ham ikke i det hele tatt, men samtidig er det litt synd på ham. Stakkars gale Gally. Newt likte jeg veldig godt. Han var en fast klippe for de andre, og han virket som den mest jordnære av dem alle.

Historien var veldig spennende. Det var situasjoner hvor jeg trodde at de kom til å dø, og det var andre hvor jeg ble fylt med lettelse; de greide det! Handlingen kan minne litt om en blanding av Gone-serien og The Hunger Games. Så hvis du likte en av de to eller begge, anbefaler jeg The Maze Runner. Jeg liker godt ideen med labyrinten, the maze. Det å være en "maze runnner" høres utrolig slitsomt ut. Løpe rundt i labyrinten hele dagen. Ugh...

Boka er bra skrevet. Den er lett å lese, og jeg liker at forfatteren har funnet opp en egen slang som guttene snakker. Det gjør det hele mer realistisk.

Slutten er veldig god. Den er litt trist, men jeg fikk definitivt lyst til å lese mer!

Anbefales!

- Anna

PS. Det lages film av boka. Den kommer ut februar 2014!