The Sword of Summer av Rick Riordan

Tittel: The Sword of Summer
Forfatter: Rick Riordan
Serie: Magnus Chase and the Gods of Asgard #1
Sider: 489
Sjanger: Fantasy
Handling:
MY NAME IS MAGNUS CHASE.
I'M ORPHANED AND LIVING ROUGH ON THE STREETS OF BOSTON.
AND THINGS ARE ABOUT TO GET MUCH WORSE.

My day started out normally enough. I was sleeping under a bridge when some guy kicked me awake and said, "They're after you." Next thing I know, I'm reunited with my obnoxious uncle, who casually informs me that my long-lost father is a Norse god.

Nothing normal about that. And it turns out the gods of Asgard are preparing for war. Apparently, if I can't find the sword my father lost two thousand years ago, there will be doom. Doomsday, to be precise.

A fire giant attacking the city?
Immortal warriors hacking each other to pieces?
Unkillable wolves with glowing eyes?
It's all coming up.

But first I'm going to die.
This is the story of how my life goes downhill from there...

Mine tanker:
Jeg har ventet så lenge på denne boka! Jeg har gledet meg til å lese den helt siden Rick Riordan annonserte at han skulle skrive en bok basert på norrøn mytologi, og nå har jeg endelig fått muligheten til å lese den. Rick Riordan skuffer ikke. Dette er en utrolig god bok. Fans av Riordans bøker kommer til å elske denne. Det er en grunn til at han er en av mine favorittforfattere.

De morsomme titlene på kapitlene er tilbake! De dukket først opp i Percy Jackson-bøkene og senere i The Kane Chronicles. Jeg har alltid likt dem kjempegodt, og de passer perfekt inn i denne boka. Kapitlene heter ting som "I Psychoanalyse a Goat", "Hearthstone Passes Out Even More than Jason Grace (Though I Have No Idea Who That Is)" genial referanse til Heroes of Olympus og "I Hate Signing My Own Death Warrant".  I tillegg er det mange andre utrolig gode titler, og jeg ante ikke hvor mye jeg savnet dem. Jeg savnet sarkasmen og sassen, og er så glad for at de er tilbake.

Jeg elsket delen som omhandlet norrøn mytologi. Rick Riordan tar for seg mytene og setter dem inn i en moderne sammenheng. Jeg har alltid syntes at måten han skriver om de forskjellige guder på har vært spot on, og det stemmer også for Magnus Chase. Hans karakterisering av de forskjellige gudene er perfekt, og det kunne ikke ha vært bedre. Jeg elsker at Odin har gått på kurs for å lære seg å bruke PowerPoint, Loke er like sleip som alltid og Tor banner mer enn en sjømann og ser på altfor mange TV-serier. I tillegg møter vi også Frøya og Frøy, som også er perfekt beskrevet. I tillegg likte jeg utrolig godt at han disset Marvels Thor-filmer, og fortalte hvor mye som var feil i dem når det kommer til norrøn mytologi. Ja, jeg liker filmene, men det de tar opp av norrøne myter er så utrolig feil...

Magnus Chase er hovedpersonen i serien, og dere som har lest Percy Jackson, kjenner nok igjen det etternavnet. Magnus er Annabeths fetter, som hun ikke har noe kontakt med. I to år nå, etter at moren ble drept av magiske ulver, har Magnus levd på gata i Boston. Dette har gjort at han har en skarp humor og klarer seg godt på egenhånd. Likevel vet han når han skal be om hjelp. Han er skarp, og hadde han vært i en annen situasjon, kunne han kommet langt i livet.

Jeg likte veldig godt at Rick Riordan ikke hadde gjort Magnus til en sønn av Tor eller Odin. Det ville blitt litt klisjé. Derfor likte jeg godt at han er en sønn av Frøy, og derfor ikke en kriger. Tusen takk! Magnus er rett og slett veldig dårlig til å sloss, og det er et friskt pust i denne sjangeren. Endelig har vi en helt som løser problemene sine på andre måter. Nice!

De andre karakterene i serien er også utrolig gode. Jeg likte Samirah al-Abbas kjempegodt! Hun er badass, en valkyrie, og hun bruker hijab. Det er sjeldent en av de viktigste karakterene i en bok er en muslimsk jente med hijab. I love it! De andre karakterene, som Hearthstone, en døv alv, og Blitzen, den mest moteriktige dvergen du noen gang kommer til å treffe, likte jeg også kjempegodt. Jeg gleder meg til å se hvordan de kommer til å utvikle seg gjennom de neste bøkene.

Da jeg begynte å lese boka, innså jeg hvor mye jeg hadde savnet Rick Riordans skrivestil. Han skriver på en veldig morsom måte, og det hendte at jeg lo høyt. Jeg pleier å lese på bussen, og jeg måtte virkelig passe på at jeg ikke lo høyt på bussen. Det ville vært litt flaut. Jeg elsker sassen og ironien i språket, og det passet perfekt til Magnus' personlighet.

Til slutt vil jeg bare si tusen takk til Rick Riordan fordi han ikke gjorde forholdet mellom Magnus og Samirah til noe mer enn et vennskap. Tusen takk! Dette er et sjeldent fenomen, og jeg er så glad for at Rick Riordan har skjønt at vi ikke alltid vil ha det. Tusen, tusen takk! Bless you, Rick Riordan.

The Sword of Summer er en kjempegod bok, som jeg virkelig anbefaler. Selv om det er noen referanser til Rick Riordans andre serier, som Percy Jackson and the Olympians og Heroes of Olympus, trenger man ikke å lese dem først. Les Rick Riordans bøker!

- Anna