Angels & Demons av Dan Brown

Tittel: Angels & Demons
Forfatter: Dan Brown
Serie: Robert Langdon #1
Sider: 569
Sjanger: Thriller
Handling:
An ancient brotherhood.
A devastating new weapon of destruction.
An unthinkable target.

World-renowned Harvard symbologist Robert Langdon is summoned to a Swiss research facility to analyze a cryptic symbol seared into the chest of a murdered physicist. What he discovers is unimaginable: a deadly vendetta against the Catholic Curch by a centuries-old underground organization - the Illuminati. Desperate to save the Vatican from a powerful time bomb, Langdon joins forces in Rome with the beautiful and mysterious scientist Vittoria Vetra. Together they embark on a frantic hunt through sealed crypts, dangerous catacombs, deserted cathedrals, and the most secret vault on earth ... the long-forgotten Illuminati lair.

Mine tanker:
Ja, da har også jeg lest en bok av Dan Brown. Jeg føler at det er noe alle har gjort, og bestemte meg for å starte med Angels & Demons, som er den første boka om Robert Langdon. Det er han som er helten i Da Vinci-koden, som er den mest kjente av bøkene om ham. Jeg må nok si meg enig med mange som har lest denne boka. Historien er spennende, men karakterene er litt cheesie.

Historien i Angels & Demons var veldig spennende. Det var gøy å lese om symboler og deres betydning, selv om man ikke skal tro på alt som står i denne boka. Det er ikke alt man skal ta for god fisk. Likevel var det spennende å se hvordan Robert Langdon og Vittoria Vetra løste mysteriet i boka, og jeg hadde aldri sett for meg at det kom til å ende slik det gjorde. Det er et stort pluss at jeg ikke greide å gjette meg til slutten, selv om den var litt spesiell...

Dessverre er karakterene ikke så veldig gode... De er cheesie og endimensjonale. De var ikke veldig spesielle, og hadde dessverre ingen dybde. Robert Langdon har en en traumatisk hendelse fra bardommen, som ga ham klaustrofobi, man etter hvert får vite noe om, men for meg funket det ikke. Det føltes som et mislykket forsøk på å gjøre han til en dypere karakter. Jeg fikk en følelse av at Dan Brown satt og tenkte: "Traumatiserende barndom? Check!", og for meg virket det ikke virkelig.

I tillegg irriterte jeg meg over romansen i boka. Seriøst, det funket bare ikke. Når karakterene var i stor fare, begynte de å tenke på at de var tiltrukket til hverandre. Really?? Jeg hadde heller tenkt på hvordan jeg skulle komme meg ut av knipen... Vel, så er ikke jeg Robert Langdon eller Vittoria Vetra da, men likevel... Det gir ikke mening.

Som du kanskje skjønner er dette en actiondrevet bok, og den funker som det. Men hvis du leter etter flerdimensjonale karakterer, er nok ikke Angels & Demons boka for deg.

- Anna