Forfatter: Arthur Golden
Sider: 428
Sjanger: Historisk fiksjon, Klassiker
Handling:
This story is a rare and utterly engaging experience. It tells the extraordinary story of a geisha -summoning up a quarter century from 1929 to the post-war years of Japan's dramatic history, and opening a window into a half-hidden world of eroticism and enchantment, exploitation and degradation. A young peasant girl is sold as servant and apprentice to a renowned geisha house. She tells her story many years later from the Waldorf Astoria in New York. Her memoirs conjure up the perfection and the ugliness of life behind rice-paper screens, where young girls learn the arts of geisha - dancing and singing, how to wind the kimono, how to walk and pour tea, and how to beguile the land's most powerful men.
Mine tanker:
Jeg har lenge hatt lyst til å lese Memoirs of a Geisha av Arthur Golden (tror den heter Geisha på norsk), og endelig fikk jeg sjansen. Dette er en veldig spesiell bok om en ganske ukjent kultur, og selv om den er litt tung, er den virkelig verdt å lese.
Memoirs of a Geisha handler om geishaen Sayuri som forteller om livet sitt som en geisha i Gion i Kyoto. Hun forteller om hvordan hun endte opp i den situasjonen og hvordan livet som geisha er. Jeg visste så godt som ingenting om livet som geisha, og folk fra vesten har ofte et helt feil syn på det. Vi tror ofte at geishaene var prostituerte, men det var de ikke. De var underholdningsdamer. Det var veldig interessant å lære mer om denne tradisjonen, som ikke ligner på noe vi kjenner.
Boka var tung til tider. Språklig var den veldig enkel å lese, men det hendte at det ikke var så mye som skjedde, og da ble det litt tungt og kjedelig å lese. Dette gjelder spesielt begynnelsen. Heldigvis var det ikke sånn hele tiden, og til tider var Memoirs of a Geisha veldig spennende. Det var drama og intriger, og det var gøy å se forskjellene mellom japansk kultur og vår egen.
Karakterene var veldig levende. Man får historien gjennom Sayuri, så alt man lærer om de andre, får man gjennom hennes øyne. Det hadde stor innflytelse på hva jeg synes om de andre karakterene. Jeg likte best de som var snille mot Sayuri, og de som ikke var det, likte jeg ikke.
Memoirs of a Geisha er vakkert skrevet. Språket er elegant, og det gjør boka virkelig verdt å lese. Av og til bruker Sayuri noen japanske ord, men de blir alltid godt forklart, så jeg følte ikke at jeg mistet noe. Det er veldig bra.
Memoirs of a Geisha er en veldig spesiell bok, som alle burde lese, men den kan være litt tung til tider.
- Anna
Denne boka hørtes veldig spennende ut! Den må jeg få lest. :)
SvarSlettJeg likte den veldig godt, og så er den jo en av klassikerne, så den er verdt å lese.
Slett