tirsdag 31. mars 2015

Mars - en oppsummering

Da var mars også over. Tiden går altfor fort. Det er nesten litt skremmende. I livet mitt har det ikke skjedd stort i mars. Det har for det meste gått i skole, bøker og TV-serien Shameless. En fin måned har det uansett vært. Litt stressende til tider, men en fin måned likevel.


BØKER
1. A Game of Thrones av George R. R. Martin
2. Season of Mists av Neil Gaiman
3. A Clash of Kings av George R. R. Martin

Tre bøker er ikke så mye. Spesielt ikke med tanke på den ene, Season of Mists, er grafisk roman jeg leste i løpet av tre dager. Men hvis man tenker på at de to andre er mursteiner på over 700 sider (A Game of Thrones har nærmere 800, og A Clash of Kings har nærmere 900), så er det egentlig ganske bra. 

Jeg har i hvert fall vært utrolig fornøyd med denne månedens bøker. De var alle tre fantastiske. 

Min favoritt denne måneden var...

A CLASH OF KINGS av George R. R. Martin


A Clash of Kings er bok to i A Song of Ice and Fire-serien. Jeg likte den best av de to jeg har lest til nå. Jeg ble bedre kjent med karakterene, og jeg synes historien var bedre. Dette er noen av de beste fantasybøkene jeg har lest, og jeg har tenkt å fortsette på serien med en gang. Les min anmeldelse her.


FILMER
1. Bury My Heart at Wounded Knee
2. Two Towers

To filmer er én mer enn forrige måned, men det er likevel ikke mye... Men jeg har ikke akkurat hatt tid til å se på film. Skolen tar altfor mye tid. 

Bury My Heart at Wounded Knee så vi på skolen. Den handler om the Battle of Wounded Knee, den siste krigen mellom nybyggerne og indianerne i USA. Den var helt grei, en viktig del av USAs historie, men skuespillet og filmingen var ikke så bra. Det var for eksempel noen litt rare overganger mellom scener. 

Two Towers så jeg i går med søskenen mine, én fetter og to kusiner. Vi har av og til filmkveld, og i går var det The Lord of the Rings film to vi så. Jeg elsker de filmene, og synes Two Towers er en av de beste. Det var rart å se den igjen fordi jeg skjønte hvor mye jeg ikke husket, men det var gøy å få frisket opp minnet.

Min favoritt denne måneden var...

TWO TOWERS


Jeg elsker disse filmene rett og slett, og det var den beste jeg så denne måneden. Det skulle kanskje ikke så mye til, men likevel... Dette er filmer jeg anbefaler til alle, og da spesielt de lange versjonene. 

MINE INNKJØP


Denne måneden har jeg kjøpt en del bøker. Seks stykker. Det er dobbelt så mange som jeg leste. Ehe... Vel... Jeg skal egentlig ikke kjøpe bøker, men jeg er ikke noe god på det. Bøkene jeg kjøpte var Throne of Glass av Sarah J. Maas (Throne of Glass), Memoirs of a Geisha av Arthur Golden, Redshirts av John Scalzi, Cinder av Marissa Meyer (The Lunar Chronicles), The Unbecoming of Mara Dyer av Michelle Hodkin (Mara Dyer) og PathFinder av Angie Sage (TodHunter Moon). Jeg har ikke lest noen av disse enda, men jeg gleder meg veldig til å lese dem. 


I tillegg kjøpte jeg Smoke + Mirrors av Imagine Dragons. Det er en fantastisk CD, og som du ser på bildet, fulgte det med et lite bilde til hver sang. Jeg liker denne CD'en utrolig godt! Burde høres på. 

- Anna

A Clash of Kings av George R. R. Martin

Tittel: A Clash of Kings
Forfatter: George R. R. Martin
Serie: A Song of Ice and Fire #2
Sider: 873
Sjanger: Fantasy
Handling:
BOOK TWO OF A SONG OF ICE AND FIRE

The price of glory

From the ancient citadel of Dragonstone to the forbidding shores of Winterfell, chaos reigns as pretenders to the Iron Throne of the Seven Kingdoms prepare to stake their claims. As a prophecy of doom cuts across the sky - a comet the colour of blood and flame - five factions struggle for control of a divided land. Against a backdrop of incest and fratricide, alchemy and murder, the price of glory is measured in blood.

Mine tanker:
Jeg fortsetter å lese A Song of Ice and Fire. Siden jeg likte første boka utrolig godt, hadde jeg høye forventninger til A Clash of Kings. Jeg kan trygt si at boka innfridde, og at jeg liker A Clash of Kings bedre enn den første.

Historien fortsetter der A Game of Thrones endte. Westeros er i krig. Den gamle kongen er død, og det er fem nye som hevder de har en rett på tronen, the Iron Throne. Dette er Stannis Baratheon, kong Robert Baratheons yngre bror, fryktet og respektert av folket, Renly Baratheon, kong Roberts yngste bror, elsket av folket, Robb Stark, ulven fra nord, en femten år gammel gutt, Joffrey Lannister Baratheon, prins av Westeros, en tretten år gammel gutt, og Balon Greyjoy, lord av the Iron Islands. I tillegg, på andre siden av havet, plotter Daenerys Targaryen hvordan hun skal ta tilbake tronen som rettmessig tilhører henne. Hennes familie satt på tronen inntil noen av lordene gjorde opprør og Robert Baratheon endte opp på tronen. Det er kaos overalt. Hvem vil ende opp med makten til slutt?

Bok nummer to i A Song of Ice and Fire handler om maktkamp. Hvem skal få sitte på the Iron Throne? Hvem skal bli konge? Jeg må innrømme at jeg ikke synes det er så mange gode kandidater, men noen er bedre enn andre... Det er enkelte jeg ikke vil ha på tronen. Joffrey for eksempel. Jeg hater Joffrey, men hvem gjør ikke det?

Det gjelder også når man leser bøkene...

En av tingene jeg liker veldig godt med denne boka er at det er lagt mye vekt på karakterutvikling. Jeg liker utrolig godt når det er god karakterutvikling, og det er George R. R. Martin veldig godt på. Skrive karakterer kan han. Det er helt klart. Det er flere karakterer jeg ikke likte i forrige bok, som jeg liker nå, og motsatt. 

Dessverre er det mange som dør, og da min favorittkarakter døde ble det litt for mye for meg; det var da jeg begynte å gråte. Mange karakterer skjønner jeg hvorfor dør, men ikke han. Det var bare unødvendig! Det verste er at jeg den natten drømte at han døde. Så for meg har han dødd to ganger, og han kommer til å dø en tredje gang når jeg begynner å se på serien. Det er ikke noe gøy.

Jeg er ikke så veldig glad i spoilere. Dessverre er det utrolig mange spoilere rundt omkring på nettet. Så jeg har fått spoilet utrolig mye, og da spesielt hvem som kommer til å dø, og hvordan de kommer til å dø. Jeg synes ikke det er noe gøy, og jeg vil derfor prøve å skrive så spoilerfritt som mulig. 

En ting som irriterte meg er kometen alle snakker om. Det står til og med om kometen i beskrivelsen av handlingen på baksiden av boka. Alle snakket om hva de trodde kometen betydde, og jeg ble etter hvert litt lei av det. De brukte søren meg 200 sider på å snakke om en komet. Jeg skjønner at de trodde den var et tegn på noe, men de hadde kanskje ikke trengt å bruke 200 sider på den. Det er bare min mening. 

Endelig får vi møte på the wildlings, folket som bor på andre siden av the Wall, en stor mur som skiller Westeros fra de ville landene i nord. Til nå har jeg bare hørt om the wildlings, men i A Clash of Kings får vi endelig møte dem. Det var spennende å se hvordan de oppførte seg, og hvem de var. 

Til nå er A Clash of Kings min favoritt av A Song of Ice and Fire-bøkene, og jeg kommer til å starte på den neste snart. I tillegg har jeg tenkt til å begynne på serien. Det gleder jeg meg til. Jeg anbefaler på det sterkeste!

Tidligere anmeldelser:
A Game of Thrones - bok 1

- Anna

onsdag 18. mars 2015

Season of Mists av Neil Gaiman

Tittel: Season of Mists
Forfatter: Neil Gaiman
Illustratør: Kelly Jones, Mike Dringenberg, Malcolm Jones III, Matt Wagner, Dick Giordano, George Pratt, P. Craig Russel, Todd Klein, Steve Oliff, Daniel Vozzo and Dave McKean
Serie: The Sandman #4
Format: Grafisk Roman
Sider: 192
Sjanger: Fantasy, horror
Handling:
Season of Mists

Ten thousand years ago, Morpheus, the King of Dreams, condemned a woman who loved him to eternal damnation. In SEASON OF MISTS, the other members of his immortal family, the Endless, convince him that this was an injustice. To correct it, he must journey to Hell and rescue his banished love. But Lucifer, the Lord of Hell, has sworn to destroy Morpheus, and Lucifer's plans are subtle...

Mine tanker:
Jeg bestemte meg for å lese Season of Mists mellom bok én og to av A Song of Ice and Fire. Jeg har gledet meg til det fjerde volumet av Neil Gaimans Sandman-serie, og det imponerte stort. Dette er mitt favorittvolum til nå.

I dette volumet blir man bedre kjent med Morpheus' (Dreams) familie, the Endless. Jeg synes det var utrolig interessant, siden så få av dem har dukket opp i serien før. Det er vel egentlig bare Death og Desire. Her blir vi kjent med alle unntatt én. Det er Destiny, Dream (Morpheus, Sandman, hva nå du enn vil kalle ham), Death, Desire, Delirium og Despair. Jeg lurer fortsatt på hvem den siste broren er. Håper jeg får vite det senere i serien. Han heter sikkert noe på D...

Lucifer Morningstar, Lord av Helvete, er en utrolig interessant karakter, og jeg likte kjempegodt å få vite mer om ham. Han overrasket meg flere ganger i løpet av historien, og jeg blir ikke klok på ham. Hva er det han egentlig vil? Jeg aner ikke, men jeg håper at jeg får se mer av ham videre i serien. Hvis ikke, så er det en spin off serie som heter Lucifer tror jeg. Skal sjekke den ut.

Historien er denne gangen litt lysere enn den pleier. Vanligvis er det ganske mange litt forstyrrende scener, men det var det ikke i Season of Mists. Historien går ut på at Morpheus blir overtalt til å dra til Helvete for å redde en kvinne han for ti tusen år siden dømte til evig pine der. Begrunnelsen hans for å gjøre det var for dum, og han må rette opp feilene sine. Men Lucifer har lovet at han vil ødelegge Mopheus hvis han noen gang ser ham igjen...

Historien var mer sammenhengende enn vanlig, og jeg likte godt forskjellene fra tidligere. Jeg kan se hvordan Neil Gaiman har utviklet fortellerevnen sin, og det blir bare bedre og bedre. Dette er et fantastisk volum.

Verdenen handlingen er satt i er veldig spesiell. Her kan hvem som helst dukke opp. Tor med hammeren, Anubis, Lucifer, Kaos og Kontroll og mange flere. Det hele er helt surrealistisk, og det gjør det realistisk. Det er så sprøtt at jeg tror på det. Gir det mening? I hvert fall elsket jeg å lære mer om verdenen og de som oppholder seg der. Her er det mer å utforske. Det er helt klart.

Tegningene er som vanlig utrolige. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har sagt det, og jeg kommer til å fortsette med det. Tegningene har så mye å si i tegneserier, og de i Sandman er fantastiske.

Jeg likte Season of Mists supergodt, og kommer til å kjøpe det neste volumet så fort jeg får muligheten. Nå skal jeg lese A Clash of Kings av George R. R. Martin. Gleder meg!

Tidligere anmeldelser:
Preludes & Nocturnes - bok 1
The Doll's House - bok 2
Dream Country - bok 3

- Anna

mandag 16. mars 2015

A Game of Thrones av George R. R. Martin


Tittel: A Game of Thrones
Forfatter: George R. R. Martin
Serie: A Song of Ice and Fire #1
Sider: 780
Sjanger: Fantasy
Handling:
BOOK ONE OF A SONG OF ICE AND FIRE

In the game of thrones, you win or you die

As Warden of the north, Lord Eddard Stark counts it as a curse when King Robert bestows on him the office of the Hand. His honour weighs him down at court where a true man does what he will, not what he must... and a dead enemy is a thing of beauty. The old gods have no power in the south, Stark's family is split and there is treachery at court. Worse, a vengeance-mad boy has grown to maturity in exile in the Free Cities beyond the sea. Heir of the mad Dragon King deposed by Robert, he claims the Iron Throne.

Mine tanker:
Jeg vet jeg er sen, men nå har også jeg lest A Game of Thrones. Det har vært utrolig mye hype rundt A Game of Thrones og serien generelt, og jeg kan lett si at boka lever opp til all hypen. Jeg hadde skyhøye forventninger siden jeg kun har hørt bra ting om serien, og Synne elsker den. A Game of Thrones levde opp til forventningene mine og overgikk dem. Dette er helt klart den beste boka jeg har lest i år!

La meg oppklare en ting. Det er mange som tror at serien heter Game of Thrones. Det gjør den ikke. Den første boka heter A Game of Thrones. Serien heter A Song of Ice and Fire. TV-serien, derimot, heter Game of Thrones. Det er en forskjell, men jeg skjønner godt at folk blir forvirret. 

Det jeg likte aller best med A Game of Thrones var karakterene. George R. R. Martin har skapt et bredt, levende persongalleri. Dette er fantastisk skrevne karakterer med mye liv og dybde. Man blir mest kjent med noen av karakterene. Det er deres synspunkt på historien vi får, og dette er Eddard "Ned" Stark, Lord i Winterfell, Catelyn Stark, Neds kone, Bran Stark, deres sønn, Arya og Sansa Stark, familiens døtre, Jon Snow, Neds bastard, Tyrion Lannister, dvergen, sønn av Tywin Lannister, og Daenerys Targaryen, datter av den gale Dragekongen. Jeg ble fort veldig glad i Arya, Bran og Tyrion, selv om han er en Lannister. De andre likte jeg også veldig godt. 

A Game of Thrones er det ingen perfekte karakterer. Det er så deilig! Alle har sine skavanker, og George R. R. Martin legger ikke skjul på dem. Dette synes jeg er fantastisk! Det er sjeldent ting er så grått som i A Game of Thrones. Vanligvis er bøker mer svart og hvitt, men A Game of Thrones er helt grå. Wow! Jeg er så imponert. 

"Winter is coming."

Gjennom store deler av boka ble Daenerys kalt Dany. Jeg vet ikke hvorfor jeg synes det var morsomt, men det virket så surrealistisk for meg. Gamle George R. R. Martin gir karakterene sine kallenavn... Det samme er det med Lord Eddard Stark som kalles Ned. 

En ting jeg har lurt på, og dette gjelder fantasy generelt. Så godt som alltid, når forfattere skaper nye verdener, er de ville/onde landene i øst og de siviliserte/gode landene i vest. Hvorfor? Dette skjer ofte, og jeg synes dette er rart. Har det noe med vår egen verden å gjøre? At vi som bor i Vesten mener at det er her det er best? Eller er det bare tilfeldig? Jeg lurer på hvordan det er i fantasybøker skrevet av for eksempel kinesere...

Det er enkelte scener i A Game of Thrones som er litt forstyrrende. Enkelte ting som skjer hadde jeg ikke trengt å lese om, men det er med på å gi et inntrykk av denne verdenen. Jeg tror ikke at jeg har lyst til å leve i Westeros, som verdenen heter, men jeg kommer garantert til å lese flere bøker fra derfra. 

Siden A Game of Thrones er så populær, visste jeg om enkelte av tingene som skjedde, men å lese boka ga meg innsikt i hvorfor det skjedde. Plutselig virket ikke ting så rart lenger, eller det ga mer mening enn uten konteksten. Det gjorde at det ikke var ille med spoilere. 

Jeg likte A Game of Thrones supergodt og kommer til å lese bok to så snart som mulig. Anbefales på det sterkeste!

- Anna

tirsdag 10. mars 2015

Topp 10 den tiende - Topp 10 fan art

Jepp, det er den dagen igjen. Den tiende mars. Som tiden flyr. Hjelp! Det går altfor fort! Vel, sånn er det vel... I dag skal jeg snakke om fan art. For dere som ikke vet hva fan art er, er det kunst laget av fans av en serie, film, bok osv... Det er mange, utrolig talentfulle fans som tenger og maler flotte tegninger, og her vil jeg dele mine ti favoritter med dere.

Noen av dem er favoritter fordi de er utrolig fine, andre fordi jeg synes de er søte eller morsomme. Det vil derfor være litt forskjellig hvor detaljerte og forseggjorte tegningene er, men de er alle blant mine favoritter. Jeg synes det var vanskelig å velge, men her har jeg plukket ut ti tegninger for dere.

Hvis dere vil se bildene i større versjon, er det bare å klikke på dem.

1. 

Dette er rett og slett ett av mine favorittbilder. På bildet ser man Castiel fra serien Supernatural, og ja, han er en engel. Det er så utrolig detaljert og vakkert, og jeg kan ikke forstå hvordan noen kan lage noe så fint. Jeg er helt målløs. I tillegg har jeg dette bildet som låsskjerm på mobilen...

2.

Jeg har alltid likt dette bildet veldig godt! På bildet ser man Thranduil med en ung Legolas fra Hobbiten. Lille Legolas har en liten Gimli-leke i hånda, og jeg synes det er utrolig søtt. Dette er rett og slett et nydelig bilde av far og sønn. Jeg er så imponert over hva folk får til!

3.

Selvfølgelig finnes det mange flotte bilder av the TARDIS fra Doctor Who. Dette bildet har Alicexz, som hun kaller seg på Instagram, laget. The TARDIS er tidsmaskinen the Doctor reiser rundt i. Jeg er så imponert over fargene og teknikken Alicexz har brukt, og det vil alltid være et av mine favorittbilder. Jeg hadde det som bakgrunnsbilde på PC'en ganske lenge, men byttet nylig. 

4.

Det finnes utrolig mye fantastisk Thranduil og Legolas-kunst. Her er et til. Legolas er litt eldre i dette bildet, og man får se ham strekke seg mot stjernene. Jeg elsker det at Legolas ser litt furten ut, og ansiktsuttrykkene er så levende. Det gjelder begge to. Hobbiten-fans imponerer meg stadig vekk når det gjelder fan art. Nå er det dette bildet jeg bruker som bakgrunnsbilde på mobilen.

5.

Enda en TARDIS. Det er så mye fantastisk TARDIS-kunst. Denne tegningen er basert på historien The Snowmen fra Doctor Who. Der stod faktisk TARDISen på en sky, og det var en vindeltrapp opp. På den gamle mobilen min var dette bakgrunnsbildet mitt. Jeg elsker fargene i bildet, og det er rett og slett fantastisk.

6.

Thranduil igjen. Dette bildet ser så utrolig levende ut, og det ser akkurat ut som Lee Pace, som spiller Thranduil i Hobbiten. Jeg har ikke ord. Det er så mange flinke kunstnere der ute, og fan art får ikke nok oppmerksomhet. Det er så mye fantastisk. Dette bildet for eksempel.

7.

Ok, nå er det noe annet enn Hobbiten og Doctor Who. Dette er et bilde av James McAvoy som Charles Xavier i X-Men-filmene. Det ser akkurat ut som James McAvoy, og jeg er spesielt imponert over håret og blomstene. Å tegne hår er vanskelig, og her ser håret perfekt ut. Jeg har ikke noe annet å si enn AMAZING! 

8.

Dette er et av de søteste bildene jeg har sett. Det er et bilde av the Doctor (Matt Smiths versjon) og Amelia Pond fra Doctor Who. Tegnestilen er så søt! Tegneren har tegnet en scene som ikke skjedde, men som de fleste skulle ønske skjedde i serien. Den er bare så søt. 

9.

Teknisk sett er ikke dette et av verdens beste bilder, men jeg liker det utrolig godt likevel. Tegningen er av Will Solace og Nico di Angelo fra bokserien Heroes of Olympus av Rick Riordan. Det er utrolig mange dedikerte fans av Rick Riordans bøker som tenger utrolig mye bra, og dette er mitt favorittbilde. Forholdet mellom disse to karakterene er mye bygget på det faktum at Will er sønn av Apollo og en healer. Det er derfor han sier: "I swear this is medical treatment." Nico, derimot, trenger ofte legehjelp og er en ganske negativ person som svarer: "I doubt!" Jeg liker dette bildet så mye, og frem til nå nylig hadde jeg dette som profilbildet på Twitter. 

10.

Siste bilde. Jeg måtte ta dette med. Da jeg så det, holdt jeg på å le meg ihjel. Bildet viser alle medlemmene av ringens brorskap i Ringenes herre. Fra venstre ser man Samwise Gamgee (Sam), Frodo Baggins, Aragorn, Boromir, Legolas, Gimli, Meriadoc Brandybuck (Merry (han heter Munti på norsk)), Peregrin Took (Pippin) og til sist, men ikke minst Gandalf på segwayen. Hele bildet er latterlig. Sam og Frodo i kruven, Merry og Pippin i det rosa barnesetet, Gimli som ikke rekker ned til pedalene, glitteret rundt Legolas og det faktum at det står VROOM ved Gandalf. Dette bildet må dere trykke på for å se større! 

Hvis noen av dere vet hvem som har tegnet noen av disse bildene, hadde det vært veldig fint om dere kunne si det til meg. Jeg liker best å kunne fortelle hvem kunstneren er.

Har dere sett mye fan art? Eller var dette deres første møte med dette fenomenet?
Har dere noe fan art dere liker spesielt godt? 
Hva synes dere?

- Anna

søndag 1. mars 2015

Februar - en oppsummering

Da var enda en måned over. I februar har det ikke det ikke skjedd mye. Vi har vært i Oslo og besøkt bestefar, som brakk lårhalsen mens jeg var i Nederland. Ellers har det for det meste vært mye skole, prøver og innleveringer. I tillegg har det vært vinterferie. Så utrolig deilig. Det trengte jeg. Jeg har for det meste sett på en TV-serie, Shameless, som jeg har blitt avhengig av. Oops... Derfor fikk jeg ikke lest så mye som jeg skulle ønsket i vinterferien. Fra torsdag til i dag har vi vært på hyttetur. Vi reiste sammen med noen vi kjenner fra Fredrikstad. Det var veldig hyggelig.

Her kommer en oppsummering av måneden min i bøker og filmer.


BØKER
1. I Shall Wear Midnight av Terry Pratchett
2. Indias datter av Shilpi Somaya Gowda
3. The Returned av Seth Patrick
4. All the Bright Places av Jennifer Niven

Fire bøker på en måned er ikke å verst. Det kunne selvsagt vært bedre, men jeg er fornøyd. Jeg var halvveis i I Shall Wear Midnight da måneden startet, men jeg teller den med i februar likevel. Det var i februar jeg avsluttet den. 

Jeg likte godt denne månedens bøker. Jeg hadde noen ting å pirke på med Indias datter, men ellers så likte jeg alle bøkene kjempegodt. Spesielt godt likte jeg The Retured, som er basert på den franske TV-serien Les Revenants, og All the Bright Places, som tar opp temaer som mental helse. 

Min favoritt denne måneden var...

THE RETURNED by Seth Patrick


En veldig spesiell bok basert på en TV-serie. Jeg trodde aldri jeg kom til å lese bøker basert på TV-serier, og i hvert fall ikke elske dem, men det gjorde jeg. The Returned hadde alt serien hadde, og litt mer. Jeg likte spesielt godt at man fikk vite mer om karakterene og deres motiver. Les min anmeldelse her.


FILMER
1. Robin Hood: Men in Tights

Jupp... Jeg har bare sett en film i februar, og av alle filmer jeg kunne ha sett er det Robin Hood: Men in Tights jeg har sett. Yes... Men den er fantastisk morsom, så det gjør ikke noe. Det er litt rart at jeg i januar så ti filmer, og februar én. Ja ja, sånn er månedene forskjellige, og jeg har ikke akkurat hatt mye tid til å se filmer. Jeg tror jeg dropper å kåre en beste film siden jeg kun har sett én. 

MINE INNKJØP



Jeg har kjøpt en del bøker denne måneden. Vi var i Oslo, og da finner jeg alltid noe. Bøkene jeg har kjøpt er The Adventures of Tom Bombadill av J. R. R. Tolkien, The Rough Guide to The Hitchhiker's Guide to the Galaxy av Marcus O'Dair, All the Bright Places av Jennifer Niven, And Another Thing... av Eoin Colfer, The Coldest Girl in Coldtown av Holly Black, Frostfire av Amanda Hocking og Season of Mists av Neil Gaiman. I tillegg har jeg bestilt sesong én av The Returned (den franske serien jeg har lest en bok basert på). 

Hvordan har din måned vært?
Er du fornøyd?
Har du lest noen gode bøker? Sett noen gode filmer?

- Anna

All the Bright Places av Jennifer Niven

Tittel: All the Bright Places
Forfatter: Jennifer Niven
Sider: 378
Sjanger: Contemporary, Realistisk Fiksjon, Romanse
Baksidetekst: 
Theodore Finch is fascinated by death. Every day he thinks of ways he might die, but every day he also searches for - and manages to find - something to keep him here, and alive, and awake.

Violet Markey lives for the future, counting the days until graduation, when she can escape her small Indiana town and her aching grief in the wake of her sister's death.

When Finch and Violet meet on the ledge of the bell tower at school - six stories above ground - it's unclear who saves whom. And when the unlikely pair teams up on a class project to discover the "natural wonders" of their state, they go, as Finch says, where the road takes them: the grand, the small, the bizarre, the beautiful, the ugly, the surprising - just like life.

Soon it's only with Violet that Finch can be himself - a bold, funny, live-out-loud guy, who's not such a freak after all. And it's only with Finch that Violet forgets to count away the days and starts living them. But as Violet's world grows, Finch's begins to shrink.

This is a heart-wrenching, unflinching story of love shared, life lived, and two teens who find one another while standing on the edge. 

Mine tanker:
Jeg kom over All the Bight Places for en liten stund siden i min lokale Norli-butikk, men der var den bare på norsk (Dager med blå himmel). Jeg hadde ikke så veldig lyst til å lese den på norsk, jeg liker mye bedre å lese bøker på engelsk. Det er hvis de er originalt på engelsk. Så da jeg kom over den engelske utgaven i Oslo, kjøpte jeg den.

Jeg tenkte jeg trengte noe litt lett og hyggelig etter å ha lest The Returned av Seth Patrick, som var veldig creepy. Jeg tenkte at All the Bight Places var den rette boka, men jeg tok feil på akkurat det. Jeg tenkte den kom til å være lett og morsom, og i begynnelsen var den det, men etterhvert ble det hele utrolig trist og alvorlig. Ikke misforstå meg, jeg likte boka supergodt, den var bare ikke slik jeg trodde den kom til å være.

Jeg likte veldig godt karakterene, og spesielt Finch. Han var annerledes fra de fleste andre karakterer i bøker. Fra Violets synsvinkel virket han selvsikker, men du fikk se en helt annen side når han selv fortalte. (Han og Violet byttet på å fortelle). Det var utrolig interessant å se så mange sider av et menneske, og Finch var ikke helt vanlig. På skolen kalte de ham Theodore Freak, og det var kanskje ikke helt uten grunn; han gjorde mye rart. Likevel var han lett å bli glad i, og det var utrolig trist å se hvordan han hadde det med seg selv. Se hvordan livet hans falt i biter.

Det var ganske mye i boka som handlet om død og selvmord. Violets søster døde en stund før historien i boka startet, og Finch er fascinert av døden. Egentlig så var det litt deprimerende, men samtidig var det vakkert slik Jennifer Niven hadde skrevet det. Jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare dette. Jeg har ikke ord.

Jeg likte veldig godt hvordan boka tar opp mental helse, og da spesielt bipolar lidelse. Jeg ser på en serie nå for tiden, Shameless, hvor min favorittkarakter er bipolar. Bipolar lidelse virker vanskelig og trist å leve med, både for den som er bipolar, og dem rundt. Egentlig var det ganske utrolig at jeg kom over en serie og en bok med en bipolar karakter på en gang; jeg har ikke lest bøker/sett serier hvor de tar opp dette temaet før. Jeg synes det er utrolig viktig at slike temaer snakkes om. Folk sliter med dette, og det er viktig at de får vite at de ikke er alene.

Slutten var utrolig trist. Jeg satt og gråt da jeg leste den. Av en eller annen grunn skjønte jeg at det kom til å skje, men det gjorde det hele bare verre. Til da hadde historien vært så søt (litt trist, men for det meste søt og rørende), men så kom slutten, og det hele ble bare utrolig trist.

Jeg likte All the Bight Places veldig godt, og anbefaler den til alle. Dette er en viktig, vakker bok alle burde lese.

- Anna