Mai - en oppsummering

Det er den siste maidagen i dag, og i morgen er det offisielt sommer. Det blir deilig! En dag nærmere sommerferien. Mai har vært en rolig måned, og det har ikke skjedd stort. Jeg har for det meste tilbragt hverdagen min slik jeg pleier: skole, bøker og TV-serier. Jeg har hatt bursdag, da. Første mai ble jeg 17 år. Tiden går så utrolig fort. Vel, det er vel slik det er å bli eldre...

 

BØKER

1. A Storm of Swords: Blood and Gold av George R. R. Martin

2. Appelsinpiken av Jostein Gaarder

3. The Crown of Ptolemy av Rick Riordan

4. The Bone Season av Samantha Shannon

5. A Feast for Crows av George R. R. Martin 

6. A Monster Calls av Patrick Ness

Seks bøker. Det er bedre enn april og mars til sammen. Jeg er kjempeførnøyd. Seks bøker er mer enn én i uka. I tillegg har det vært mange veldig gode bøker. Jeg har vært veldig fornøyd med bøkene jeg har lest denne måneden, og alle bortsett fra Appelsinpiken, som jeg leste på grunn av en norskoppgave, har jeg likt over gjennomsnittlig godt.

Jeg var halvveis gjennom A Storm of Swords: Blood and Gold da måneden begynte. Likevel teller jeg den med for mai. Jeg teller bøker ettersom hvilken måned jeg ble ferdig med dem i, og ikke når jeg startet dem. Så egentlig har jeg lest fem og en halv bok i mai...

The Crown of Ptolemy var en e-bok i crossover-serien mellom Percy Jackson and the Olympians og The Kane Chronicles av Rick Riordan. Det var en veldig kort historie, og det var kun en novelle, og jeg valgte derfor å ikke skrive en anmeldelse om den.

Min favoritt denne måneden var...

A STORM OF SWORDS: BLOOD AND GOLD av George R. R. Martin

 

Selv om det er flest karakterer som dør i denne boka, er den likevel min favoritt A Song of Ice and Fire-bok så langt. Den var så utrolig spennende, og jeg kunne ikke legge boka fra meg. Du kan lese min anmeldelse her. 

 

FILMER

1. Skammerens datter

2. Løp, Lola, løp

3. Captain America: The First Avenger

4. Captain America: The Winter Soldier

5. Billy Elliot

6. Rabbit Proof Fence

Seks bøker og seks filmer. Huh. Det er ikke dårlig. Løp, Lola, løp, Billy Elliot og Rabbit Proof Fence så jeg på skolen. Løp, Lola, løp (Lola rennt) er en veldig merkelig tysk film, Billy Elliot var mye bedre som film enn bok og Rabbit Proof Fence har jeg sett før. Den er egentlig litt kjedelig...

Skammerens datter og Captain America-filmene var de jeg likte best. De var skikkelig gode, og jeg gleder meg til å se mer fra begge universene. Jeg vet det er noen som ikke liker Captain America så godt, og de sier han er den mest ubrukelige av the Avengers. Feil. Cap er fantastisk, og filmene om ham er de beste Marvel-filmene. De og Guardians of the Galaxy.

Min favoritt denne måneden var...

CAPTAIN AMERICA: THE WINTER SOLDIER

 

The Winter Soldier er rett og slett den beste superheltfilmen jeg har sett. Den er så mye mer enn en superheltfilm, så mye mer enn en actionfilm. Jeg har ikke peiling på hvordan jeg skal forklare det, men jeg tror at folk som vanligvis ikke liker denne typen filmer kommer til å like The Winter Soldier. Den har humor, karakterutvikling, fantastiske karakterer og skuespillere, og den er smart. The Winter Soldier er rett og slett fantastisk. 

MINE INNKJØP

Denne måneden er det ikke jeg som har kjøpt alle de nye bøkene mine. Jeg har fått flere i gave siden jeg har hatt bursdag. 

Jeg fikk Drood av Dan Simmons, The Mime Order av Samantha Shannon og Wool av Hugh Howey til bursdagen. City of Bones av Cassandra Clare byttet jeg mot en bok jeg allerede hadde. Ellers har jeg kjøpt Clockwork Angel av Cassandra Clare, Half Bad av Sally Green, I am the Messenger av Markus Zusak og A Monster Calls av Patrick Ness. Det er flere enn jeg har kjøpt på lenge. Nå er det på tide å ta en liten pause fra å kjøpe bøker. Kanskje jeg burde lese noen av de jeg allerede har... 

Hvordan har din måned vært?

- Anna

A Monster Calls av Patrick Ness

Tittel: A Monster Calls
Forfatter: Patrick Ness
Sider: 206
Sjanger: Fantasy
Handling:
The first book to win both the Carnegie Medal for literature and the Kate Greenway Medal for illustration

THE MONSTER SHOWED UP AFTER MIDNIGHT. As they do. But it isn't the monster Conor's been expecting, the one from the nightmare he's had nearly every night since his mother started her treatments, the one with the darkness and the wind and the screaming... 

This monster is something different, something ancient, something wild. And it wants the truth.

Mine tanker:
Jeg har likt Patrick Ness' bøker kjempegodt siden jeg leste hans Chaos Walking-serie, og jeg har siden lest More Than This, som også er fantastisk. Derfor hadde jeg ganske store forventninger til A Monster Calls, og den innfridde. Jeg kan ikke tro at jeg ikke har lest denne boka tidligere.

Boka handler om Conor O'Malley. Moren hans er syk, og utfra slik det beskrives virker det som om hun har kreft. Conor har forferdelige mareritt om natten, og når monsteret dukker opp, tror Conor først det er monsteret fra marerittet. Heldigvis for Conor er dette et annet monster, et eldgammelt monster, og det er Conor som har fått det til å gå igjen.

Jeg har valgt å kategorisere A Monster Calls som fantasy, men boka er ikke veldig fantasyaktig. Det eneste er monsteret, og det er ikke helt klart om det bare finnes i hodet til Conor eller om det virkelig finnes. For Conor er det helt ekte, og han finner tegn på at det finnes, men ingen andre enn han kan se det.

Boka er skrevet utrolig vakkert. Patrick Ness har en gave når det kommer til ord, og han er en utrolig dyktig forfatter. Jeg blir like imponert hver gang, og det er en både vakker og trist bok.

I tillegg er boka full av tegninger tegnet av Jim Kay. De er med på å skape stemning, og de er utrolig fine. De passer så godt til historien, og jeg er sikker på at boka ville ha vært helt annerledes uten tegningene. Det finnes en utgave uten, men jeg tviler på at den er like fantastisk.

Ideen til A Monster Calls fikk Patrick Ness fra Shioban Dowd, som dessverre døde før hun rakk å skrive boka. Patrick Ness tok over ideen hennes, og gjorde den til sin egen. Resirkulering av ideer.

A Monster Calls er en utrolig viktig bok som handler om sykdom, det å miste en kjær og hvordan takle dette. Conor har det ikke lett, og jeg synes det er viktig å se hvordan barn reagerer på at foreldrene blir dødssyke. Jeg kjente igjen handlingsmønsteret til dem rundt Conor; alle går så varsomt rundt ham at han ikke føler seg sett lenger, og dessverre er dette veldig vanlig. Vi vet ikke hvordan vi skal oppføre oss, men det viktigste er, tror jeg, å passe på at barnet har det bra. Se barna også!

Alle Patrick Ness' bøker har fått meg til å gråte. Han skriver så utrolig vakkert og trist, og jeg greier ikke å la være. A Monster Calls var intet unntak. Mot slutten av boka, strømmet tårene ned kinnene mine, og det var så utrolig trist.

Jeg anbefaler virkelig A Monster Calls! Dette er en viktig bok. Boka er oversatt til norsk med tittelen Monsteret kommer.

- Anna

A Feast for Crows av George R. R. Martin

Tittel: A Feast for Crows
Forfatter: George R. R. Martin
Serie: A Song of Ice and Fire #4
Sider: 776
Sjanger: Fantasy
Handling:
THE FOURTH BOOK OF A SONG OF ICE AND FIRE

The Lannisters are in power on the Iron Throne.

The war in the Seven Kingdoms has burned itself out, but in its bitter aftermath new conflicts spark to life. The Martells of Dorne and the Starks of Winterfell seek vengeance for their dead. Euron Crow's Eye, as black a pirate as ever raised a sail, returns from the smoking ruins of Valyria to claim the Iron Isles. 

From the icy north, where Others threaten the Wall, apprentice Maester Samwell Tarly brings a mysterious babe in arms to the Citadel. As plots, intrigue and battle threaten to engulf Westeros, victory will go to the men and women possessed of the coldest steel and the coldest hearts. 

Mine tanker:
Da var den fjerde boka i George R. R. Martins A Song of Ice and Fire-serie lest. Kun én igjen som har kommet ut. Hjelp! Det er snart ikke mer. Hva skal jeg gjøre mens jeg venter på bok seks og syv? Vel, jeg finner sikkert andre bøker å lese...

A Feast of Crows handler kun om noen av karakterene i serien. Bok fire og fem skjer parallelt, og derfor er bare halvparten av karakterene med i A Feast of Crows. I tillegg er det mange nye karakterer som har fått sine kapitler. For eksempel er Brienne of Tarth, Arienne Martell, Cersei Lannister, Victarion Greyjoy og Aeron Greyjoy karakterer som har fått sine egne kapitler i A Feast of Crows. Det er også noen som har hatt kapitler tidligere som har kapitler nå. Arya Stark, Samwell Tarly og Jaime Lannister for eksempel.

Det er mange som mener at A Feast of Crows er den svakeste boka i A Song of Ice and Fire-serien, og jeg må si meg enig i det. Dette har mye med at det er så mange nye karakterer som blir introdusert, og for få av de store favorittene er med. Det er kun Arya Stark som har kapitler i boka. Jon Snow, Daenerys Targaryen og Tyrion Lannister er ikke med i boka, og de og Arya er de store favorittene. Men du må ikke misforstå, A Feast of Crows er en kjempegod bok, det er de andre som er helt utrolige.

Jeg likte godt å lese om de nye karakterene, men jeg må innrømme at jeg ikke likte alle like godt. De er ikke helt nye i serien, men det er først i denne boka at de får sine egne kapitler. Cersei var en av dem. Mange av karakterene jeg ikke likte, likte jeg bedre da de fikk sine egne kapitler. Et godt eksempel på det er Jaime Lannister, som jeg først hatet, men nå liker veldig godt. For Cersei, derimot, var det helt motsatt. Jeg hater henne mer enn jeg originalt gjorde. Det er ganske godt gjort... Hun er bare så utrolig selvopptatt og paranoid.

Vi fikk i tillegg lese mye fra the Iron Isles, noe vi har fått lite av tidligere. Jeg må innrømme at Victarion Greyjoy var en litt kjip karakter. Jeg har absolutt troen på at slike personer finnes, men jeg likte ham ikke så godt, og derfor var hans deler de jeg likte minst.

En ting jeg likte veldig godt var å høre hva de andre karakterene hadde å si om Renly Baratheon, som har vært min favoritt gjennom hele serien. Jeg ble bare mer og mer glad i ham, og jeg likte spesielt godt å lese det Brienne hadde å si om ham. Jeg ble bare sikrere og sikrere på at han er min favoritt.

Jeg likte A Feast of Crows veldig godt, men det er ikke den beste av bøkene i serien. Kommer absolutt til å lese videre! A Feast of Crows anbefales, men de andre bøkene må leses først.

Tidligere anmeldelser:
A Game of Thrones - bok 1
A Clash of Kings - bok 2
A Storm of Swords: Steel and Snow - bok 3 del 1
A Storm of Swords: Blood and Gold - bok  3 del 2

- Anna

The Bone Season av Samantha Shannon

Tittel: The Bone Season
Forfatter: Samantha Shannon
Serie: The Bone Season #1
Sider: 452
Sjanger: Dystopi, Paranormal
Handling:
EVEN A DREAMER CAN START A REVOLUTION

Nineteen-year-old Paige Mahoney works in the criminal underworld of Scion London. Her job: to scout for information by breaking into people's minds. For Paige is a dreamwalker, a clairvoyant and, in the world of Scion, she commits treason simply by breathing...

Mine tanker:
Jeg holder egentlig på med å lese A Feast for Crows av George R. R. Martin, men jeg lovte Jesper på bloggen Bokhylla at vi skulle lese The Bone Season sammen, en buddy read som det kalles. Derfor la jeg A Feast for Crows på hylla noen dager mens jeg leste The Bone Season.

Da jeg begynte å lese The Bone Season, skjønte jeg fort at den var veldig annerledes enn jeg hadde forventet. Jeg vet ikke helt hva jeg forventet, men det var i hvert fall ikke dette. Ok, dette gir kanskje ikke mening, men jeg har alltid en slags forestilling om hvordan en bok kommer til å være selv om jeg ikke kan sette fingeren på hva det er. The Bone Season overrasket meg.

Endelig en original dystopi! Jeg har ikke lest mange originale dystopier siden Chaos Walking av Patrick Ness (fortsatt den beste dystopiserien noen sinne, seriøst, les den). The Bone Season var annerledes, og jeg elsket den paranormale delen av boka. Clairvoyance er ofte beskrevet som noe sprøyt, men i The Bone Season var det virkelig, og jeg likte utrolig godt å lese om de forskjellige typene clairvoyance som fantes.

Det var dessverre litt vanskelig å komme seg inn i historien i The Bone Season. Begynnelsen var litt tung, og det var veldig mye informasjon på en gang. En helt ny virkelighet introduseres, og det ble litt mye, men da jeg kom meg gjennom de første kapitlene gikk det mye bedre. Da var det nesten ikke mulig å legge ned boka, og jeg leste ved hver eneste ledige anledning. Boka fanget meg, og jeg kunne ikke gjøre noe annet enn å lese videre.

Verdenen Samantha Shannon har skapt er veldig kompleks, og jeg tror på den. Jeg er så imponert over hva hun har fått til. Spesielt med tanke på at hun bare er 24 år. Hun er to år eldre enn søstera mi og syv år eldre enn meg. Hun er utrolig ung! Jeg likte utrolig mye med verden hun har skapt, og det var spesielt de som har clairvoyance-evnene som fascinerte meg, men det var så mye annet bra også!

En ting jeg synes var litt dumt var at forholdet mellom Paige og Warden var veldig forutsigbart. Jeg har sett det før. Heldigvis var det godt utført. Det føltes ikke presset på noen måte, og jeg likte godt kjemien mellom dem.

Da jeg var ferdig med boka, var jeg litt i sjokk. Jeg har sjeldent opplevd en like sterk slutt, og den tok pusten fra meg. Wow, jeg har rett og slett ikke noe annet å si enn wow. Jeg kommer til å lese bok nummer to, The Mime Order, ganske snart. Anbefales på det sterkeste.

- Anna

Liebster Award

Regler:
Link tilbake til personen som nominerte deg
Svar på spørsmålene du fikk av personen som nominerte deg
Nominer 11 andre bloggere med færre enn 200 følgere (Jeg kommer ikke til å nominere noen siden Elena, som nominerte meg, har allerede nominert dem jeg kunne tenkt meg å nominere)
Lag 11 spørsmål til de som du nominerer
Fortell de nominerte at du har nominert dem.

Jeg ble nominert av Elena som skriver bloggen Boknerdens Bokblogg. Tusen takk, Elena! Jeg liker bloggen hennes veldig godt, og den er virkelig verdt å sjekke ut!

1. Hvilken bok har du lest flest ganger?

Jeg leser vanligvis ikke bøker flere ganger, så de få gangene det har skjedd har det vært en helt spesiell bok. Det er ingen jeg har lest flere ganger enn andre, men jeg har lest Hobbiten av J. R. R. Tolkien, Magiske Maurits og hans gløgge gnagere av Terry Pratchett, den første boka i Den uendelige historie av Michael Ende, Tordivelen flyr i skumringen av Maria Gripe og de fire første Septimus Heap-bøkene av Angie Sage to ganger. Tror muligens jeg leste Momo eller kampen om tiden av Michael Ende to ganger også, men jeg husker ikke helt. Wow, det var flere enn jeg trodde... Men det er ingen bøker jeg har lest flere enn to ganger. Jeg kommer mest sannsynlig til å lese Garth Nix' The Old Kingdom-serie om igjen før jeg leser Clariel og To Hold the Bridge. Det er så lenge siden jeg leste den serien. Gleder meg til det, og jeg håper de fortsatt er like gode som da jeg leste dem første gangen. 

2. Hvis du kunne valgt hvilken som helst karakter til å være din bestevenn, hvem hadde du valgt?

Oh, vanskelig spørsmål. Hvem skal jeg si? Det er så mange karakterer jeg virkelig kunne likt å være venn med. Jeg må si Renly Baratheon fra A Song of Ice and Fire av George R. R. Martin. Han virker som en fantastisk venn, og jeg kunne virkelig ønske at jeg kunne møte ham. Spesielt hvis han ser ut som Gethin Anthony, som spiller Renly i serien.  Jeg har bare en betingelse. At han ikke dør. Hvis han hadde vært bestevennen min, tror jeg ikke jeg hadde taklet å leve gjennom det som skjer ham. Det var ille nok da jeg leste om det, og da visste jeg at han ikke finnes i virkeligheten. Hvis han hadde vært bestevennen min derimot...

3. Om du skulle valgt en ting fra Harry Potter som skulle funnes i virkeligheten, hvilken hadde du valgt og hva hadde du brukt den til? (eksempel: Time-Turner, Felix Felicis, Marauders Map, etc.)

Denne er ikke vanskelig. Time Turner helt klart. Det er så mye jeg kunne tenkt meg å gjøre. Så mange bøker å lese, serier og filmer å se. Jeg har ikke tid til alt sammen. Spesielt ikke hvis man putter skole oppå det hele. En Time Turner hadde vært veldig praktisk. Tenk så mye jeg hadde fått gjort! 

4. Hvilken karakter sammenligner du deg selv mest med?

Haha, det må være Cath fra Fangirl av Rainbow Rowell. Det er sjeldent jeg opplever det, men da jeg leste Fangirl, følte jeg nesten at boka kunne ha vært skrevet om meg. Det var en veldig spesiell opplevelse, og derfor er Fangirl en av mine absolutt favorittbøker. Ah, nå fikk jeg lyst til å lese Fangirl på nytt. Kanskje jeg gjør det. Jeg må bare bli ferdig med A Song of Ice and Fire først.

5. Hvilken karakter hadde vært din beste venn om de fantes i virkeligheten?

Er ikke dette det samme spørsmålet som nummer 2? Vel, jeg kan like så godt velge en annen karakter. Siden jeg snakket om Fangirl, får jeg vel velge Levi. Da jeg leste boka, skulle jeg ønske at jeg hadde en venn som Levi, og det gjør jeg fortsatt. Han er rett og slett den perfekte venn, og jeg skulle ønske at jeg kunne møte en person som Levi. 

6. Om du fikk velge en bokverden å bo i og en kraft (Harry Potter magi, Percy Jackson halvgud, Vampire Academy dhampir, og så videre), hvilken kombinasjon hadde du valgt?

Vanskelig spørsmål. Jeg vet i hvert fall hvor jeg ikke har lyst til å bo, haha. Westeros... Vel, men det var ikke det jeg skulle svare på var det? Hvor kunne jeg tenkt meg å bo, og hvilken kraft ønsker jeg meg? Jeg kunne gjerne hatt Kvothes krefter fra The Kingkiller Chronicles av Patrick Rothfuss. Sympathy, som magien kalles, høres utrolig kul ut, og jeg har så lyst til å lære mer om det. Jeg gleder meg utrolig mye til den siste boka kommer ut. Jeg kunne tenkt meg å bo i the Old Kingdom i Garth Nix' The Old Kingdom-serie. Det er en utrolig fascinerende verden, og jeg har så lyst til å lære mer om den. Magi på den ene siden av muren, og teknologi på den andre. Jeg gleder meg så til å lese bøkene på nytt, og lese de nye bøkene som har kommet i serien. 

7. Hvis du kunne bodd hvor som helst i (vår) verden, hvor hadde du bodd?

Jeg er ikke helt sikker... Jeg trives godt her i Norge, men jeg tror jeg må si London. Jeg har vært der to ganger, og har blitt veldig glad i byen. Det er fortsatt mye å oppdage der, og i tillegg er jeg fascinert av engelsk kultur og det engelske språk. Det hadde vært veldig spennende.

8. Hva er din favorittsang/ spilleliste for øyeblikket?

Jeg hører kun på min egen Spotify-spilleliste, Pop/Rock/Indie, som jeg var så fantasifull å kalle den... Den inneholder 1041 sanger og band/artister som Arctic Monkeys, Imagine Dragons, Fun., Fall Out Boy, Green Day, The Killers, Beecake, Keaton Henson, Armour for Sleep og My Chemical Romance. Det er sikkert flere, men det var disse jeg kom på akkurat nå. Favorittsangen min for tiden er The Forgotten av Green Day, som er rett og slett fantastisk, men jeg har også hørt veldig mye på Ball of Earth av Beecake, som er bandet til Billy Boyd (Peregrin Took). Den er så utrolig fengende. 

9. Hvordan finner du bøkene du har lyst til å lese?

Jeg finner de fleste på Internett. Veldig mange har jeg kommet over på Tumblr eller Goodreads, men jeg har også funnet bøker på blogger. I tillegg finner jeg ofte bøker ved å gå og titte i bokhandler. Det hender at jeg leser bøker bare fordi de er skrevet av en forfatter jeg liker, og det betyr som oftest at de er veldig gode. 

10. Hva er den beste filmen du noengang har sett?

Ringenes herre. Ingen over, ingen ved siden. Det var kanskje ikke en stor overraskelse for dere som kjenner meg. Haha. Men for to dager siden så jeg en film som helt klart har blitt en av mine favoritter. Captain America: The Winter Soldier. Har dere sett den? Den er utrolig bra, og jeg endte opp, som jeg ofte gjør for tiden, med å gråte. Oh well, sånn kan det gå... Jeg kan ikke vente på Captain America: Civil War!

11. Hva er ditt favorittbokcover?

Så mange vanskelige spørsmål. Det finnes så mange utrolig fine bokcovere, men jeg har en spesiell kjærlighet for Castle of Wizardry av David Eddings. Bildet viser ikke hvor fint dette coveret virkelig er; det er mye finere i virkeligheten. De nye coverene er ikke på langt nær så fine som de utgavene jeg har. 

Jeg kommer ikke til å lage noen spørsmål siden Elena nominerte de jeg kunne tenke meg å nominere. Jesper, Siri og Elena selv. Jeg vil si tusen takk en gang til til deg, Elena, for at du nominerte meg. Det har vært veldig gøy, men litt vanskelig, å svare på spørsmålene dine. Jeg håper du er fornøyd med svarene mine. 

- Anna

Topp 10 den tiende - Topp 10 musikk fra filmer og TV-serier

Som jeg har informert om tidligere, glemte jeg helt å skrive denne posten på søndag. Igjen... På mandag og i går måtte jeg øve til en firetimers naturfagsprøve jeg hadde i dag. Derfor kommer posten i dag. Eh... Jaja, sånn kan det gå. Nå har jeg ordnet det slik at jeg får varsel neste måned, og ut resten av året. Da skal jeg i hvert fall huske det.

I dag handler det om musikk fra filmer og TV-serier. Det finnes utrolig mye fin musikk derfra. Dessverre er det mange som ser litt ned på denne typen musikk. Jeg har tenkt til å vise dere hvor mye fint som finnes der ute.

1. Edge of Night av Billy Boyd (The Return of the King)
Billy Boyd, som spiller hobbiten Pippin i Ringenes herre, synger sangen The Edge of Night i den tredje filmen, The Return of the King. Han synger sangen til the Steward of Gondor, og det er en scene som gjorde veldig inntrykk på meg. I tillegg synger Billy Boyd utrolig fint. Han er faktisk vokalist i et band, Beecake, og de har mange veldig fine sanger.



2. The Last Goodbye av Billy Boyd (Battle of the Five Armies)
Billy Boyd har også en sang i Hobbiten-trilogien. Han er ikke med i filmene, men på slutten av filmene er det alltid en sang. Billy Boyd avslutter den siste filmen med sangen The Last Goodbye, og det kunne ikke vært bedre. Hver gang jeg hører den sangen begynner jeg å grine; den er så fin, men samtidig så trist.



3. Charon av Keaton Henson (In the Flesh)
Keaton Henson er en ikke så kjent britisk musiker. Jeg har skrevet om ham tidligere, tror jeg. I hvert fall blir noen av sangene hans brukt i TV-serien In the Flesh, en av mine favoritter. Keaton Hensons sanger passer perfekt til serien, og av de som blir brukt er det Charon jeg liker best.



4. Comptine d'un autre été, l'après-midi av Yann Tiersen (Den fantastiske Amelie fra Montmarte)
Jeg må innrømme at jeg ikke har peiling på hva tittelen på denne melodien betyr. Jeg kan ikke fransk. Noen som kan fransk som vet? Men fin er den i hvert fall. Stykket er fra filmen Den fantastiske Amelie fra Montmarte, og det er like fint som filmen. Det passer veldig godt!



5. Game of Thrones Theme av Ramin Djawadi (Game of Thrones)
Jeg ble glad i Game of Thrones-introen første gang jeg hørte den, og jeg liker melodien bedre og bedre for hver gang. Den er rett og slett episk, og det passer helt perfekt til Game of Thrones! Kunne det ha vært bedre? No way!



6. I am the Doctor av Murray Gold (Doctor Who)
Selvfølgelig måtte jeg ha med et stykke fra Doctor Who. Det er åtte sesonger med episk musikk, og I am the Doctor er ett av mine absolutt favorittstykker. Stykket beskriver den ellevte Doktoren helt perfekt, og når jeg hører dette stykket ser jeg ham for meg. Jeg ser ham for løpe mens han roper "GERONIMO". Noe han gjorde ganske ofte... Haha, jeg likte ham godt.



7. Mad World av Gary Jules (Donnie Darko)
Jeg har ikke sett Donnie Darko. Har hørt at den er litt rar, noen som vet? Jeg kom over denne sangen, og jeg synes den er utrolig fin. Veldig trist, men utrolig fin. Det er bare noe ved teksten og melodien som taler til meg, og jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare det. Vel, den er skikkelig fin!



8. Ready, Aim, Fire av Imagine Dragons (Iron Man 3)
Jeg vet ikke om Ready, Aim, Fire er i filmen, Iron Man 3, siden jeg ikke har sett den, men jeg vet at Imagine Dragons skrev sangen til soundtrack-albumet. Imagine Dragons er et av mine favorittband, og Ready, Aim, Fire er en av deres kuleste sanger. Derfor måtte sangen med på lista.



9. Schindler's List av John Williams (Schindler's List)
Hvem har ikke hørt dette stykket? Schindler's List er et ikonisk stykke, og det er utrolig fint. Jeg har enda ikke sett filmen selv om jeg har den på DVD. Jeg burde få gjort det snart, men jeg har hørt at den er veldig lang. Og trist. Vel, musikken fra filmen er fantastisk i hvert fall.



10. I am Forrest... Forrest Gump av Alan Silvestri (Forrest Gump)
Dette er også et ganske ikonisk stykke. Temaet fra Forrest Gump, en film nesten alle har sett. Det er et veldig vakkert stykke, så jeg synes ikke det er rart at det er kjent. Jeg ser for meg starten av filmen hver gang jeg hører det. Starten med den hvite fjæren.



Det var alle ti. Jeg kunne nevnt flere, men det var disse jeg trakk frem i dag. Har du hørt dem før? Eller sett filmene eller TV-seriene?

- Anna

Angående Topp ti den tiende

Sorry for at det ikke kom en post i går. Jeg glemte det helt! Jeg har dessverre ikke tid til å skrive den hverken i dag eller i morgen siden jeg har en firetimers naturfagsprøve på onsdag. Derfor kommer posten mest sannsynlig på ettermiddagen på onsdag. Sorry, det var ikke meningen å glemme det to ganger på rad.

- Anna

Appelsinpiken av Jostein Gaarder

Tittel: Appelsinpiken
Forfatter: Jostein Gaarder
Sider: 175
Sjanger: Contemporary, Realistisk Fiksjon
Handling:
"Faren min døde for elleve år siden. Da var jeg bare fire år gammel. Jeg trodde ikke at jeg skulle høre noe mer fra ham, men nå skriver vi bok sammen ..."

Georg lever som femtenåringer flest - helt til den dagen han mottar et brev som faren skrev til ham like før han døde. I brevet forteller ham om jakten på den gåtefulle Appelsinpiken, en mystisk skikkelse som dukker opp på de mest uventede steder.

Selv har Georg nylig skrevet en særoppgave om Hubbleteleskopet, og nå fletter han sine egne tanker om universet inn i farens brev. Slik samarbeider de to om å viske ut grensene mellom liv og død, fortid og nåtid.

Mine tanker:
Vi fikk i oppgave å lese en bok av en norsk forfatter til en norskpresentasjon, og jeg valgte Appelsinpiken av Jostein Gaarder. Grunnen til at jeg valgte den var egentlig bare at jeg tilfeldigvis fant den i bokhylla mi. Jeg tenkte at siden jeg har fått boka en gang, kunne jeg like godt lese den nå.

I Appelsinpiken møter vi Georg, en femten år gammel gutt. For elleve år siden døde faren hans, og nå har de funnet et gammelt brev han skrev til Georg. Boka er skrevet som om Georg skriver en bok om det som skjer. I boka han skriver deler han farens brev og sine egne tanker rundt det han får vite. Jeg synes det var en interessant måte å skrive historien på og likte det godt. Georg henvendte seg både til leseren og faren sin.

Historien var litt merkelig. Farens leting etter Appelsinpiken skjønte jeg meg ikke helt på, og det hjalp ikke så mye at jeg fort skjønte hvem hun var. Det var ikke så vanskelig å gjette seg til. Dessverre... Jeg skulle ønske at det ikke var så lett. Det ødela litt for meg.

Mot slutten var boka veldig rørende. Det var da faren henvendte seg direkte til Georg, og det var den delen jeg likte best. Mot slutten fikk jeg en klump i halsen fordi de siste sidene var så godt skrevet. I tillegg likte jeg veldig godt Georgs tanker rundt brevet og hvordan han reagerte.

Dette var en bok som fikk meg til å tenke over livet, og både Georg og faren stiller noen veldig gode spørsmål. Det er ikke så ofte jeg sitter igjen med slike tanker etter å ha lest en bok, og det synes jeg virkelig er godt gjort.

Selv om mysteriet var litt for lett å løse, var Appelsinpiken en tankevekkende bok, og jeg likte den godt.

- Anna

A Storm of Swords: Blood and Gold av George R. R. Martin

Tittel: A Storm of Swords: Blood and Gold
Forfatter: George R. R. Martin
Serie: A Song of Ice and Fire #3.2
Sider: 554
Sjanger: Fantasy
Handling:
THE THIRD BOOK, PART TWO OF A SONG OF ICE AND FIRE

The Starks are scattered.

Robb Stark may be King in the North, but he must bend to the will of the old tyrant Walder Frey if he is to hold his crown. And while his youngest sister, Arya, has escaped the clutches of the depraved Cersei Lannister and her son, the capricious boy-king Joffrey, Sansa Stark remains their captive.

Meanwhile, across the ocean, Daenerys Stormborn, the last heir of the Dragon King, delivers death to the slave-trading cities of Astapor and Yunkai as she approaches Westeros with vengeance in her heart.

Mine tanker:
Siste halvdel av A Storm of Swords er ferdiglest. Det tok tid, men jeg kom meg gjennom den til slutt. Jeg har dessverre hatt lite tid til å lese for tiden. Det har vært så mye annet som har skjedd, og jeg har hatt masse å gjøre på skolen. For eksempel måtte jeg lese Billy Elliot i engelsktimene, og må nå lese en bok av en norsk forfatter til en norskoppgave. Det gjør at jeg ikke kommer meg gjennom A Song of Ice and Fire så fort som jeg skulle ønske, men jeg skal bli ferdig før sommerferien. Det er mitt mål. Jeg skal forresten lese Appelsinpiken av Jostein Gaarder til norskoppgaven.

Jeg elsket A Storm of Swords: Blood and Gold så mye. Jeg har sagt det i tidligere anmeldelser, men jeg sier det igjen. Disse bøkene blir bare bedre og bedre, og nå er denne min favoritt. Jeg kan ikke helt forklare hvorfor...

A Storm of Swords: Blood and Gold var superspennende, og jeg klarte nesten ikke legge den fra meg. Det var et problem siden jeg ikke hadde mye tid til å lese. Jeg hadde hele tiden lyst til å lese videre, men jeg hadde ikke tid, og det var ikke noe gøy. Det var både distraherende og kjipt.

I denne boka dør de søren meg som fluer. Jeg har ikke lest noen andre bøker hvor så mange navngitte karakterer dør. Jeg skal love deg at det ikke er gøy... Vel, noen av dem som døde fortjente det virkelig, men andre var bare helt unødvendig. Hvorfor?! Jeg visste at mange kom til å dø i løpet av serien, men ikke så mange på en gang. Bare i løpet av de tre siste kapitlene døde fire karakterer. Det er ganske godt gjort. Man skulle trodd at det var fordi det er krig i boka de dør, men de fleste dør ikke i slag engang. Huff... Jaja, sånn kan det gå.

Arya vil aldri komme seg hjem vil hun? Jeg har hatt en følelse av det lenge nå, og det ser ikke akkurat lyst ut. Hun var så nærme, men selvfølgelig måtte det komme noe i veien. Det gjør alltid det. Stakkars Arya. Arya er en av mine favoritter. Det er kanskje litt farlig å si at jeg har favoritter, for da kommer de sikkert til å dø senere i serien... Det har allerede skjedd én gang, så det kan fint skje igjen. George R. R. Martin er ond sånn.

Det er flere karakterer som dukker opp på helt uventede steder. De har tidligere forsvunnet fra serien, og nå, plutselig, dukker de opp igjen, og det på steder jeg absolutt ikke hadde forventet. Det er litt rart. De hører liksom ikke til der, og jeg ble flere ganger litt forvirret, men jeg liker det. Det er uventet og gjør at jeg ikke kan gjette meg til hva som skjer videre.

Jeg liker ikke Petyr Baelish aka Littlefinger. Seriøst. Han er så ekkel, og han er absolutt ikke til å stole på. Jeg hadde litt medfølelse for ham i de første bøkene, men nå virker han bare utrolig sleip, og det er ubehagelig. Jeg vet aldri hvor jeg har ham og hvem han kommer til å forråde neste gang. Littlefinger, jeg får frysninger på ryggen av ham. Vel, hva kan man forvente seg av en som kalles Littlefinger...

Jeg er så fornøyd med A Storm of Swords: Blood and Gold, og jeg skulle ønske jeg kunne starte på A Feast for Crows med en gang, men jeg må lese Appelsinpiken, så det kan jeg ikke. Anbefales på det sterkeste.

Tidligere anmeldelser:
A Game of Thrones - bok 1
A Clash of Kings - bok 2
A Storm of Swords: Steel and Snow - bok 3 del 1

- Anna

Skammerens datter

Som bursdagsgave tok Anders Synne og meg med på kino for å se Skammerens datter. Filmen er basert på den første boka i Skammar-serien til den danske forfatteren Lene Kaaberbøl. Bøkene er oversatt til nynorsk, og den første heter Skammarens dotter. Det er veldig lenge siden mamma og pappa leste bøkene for oss, så jeg husket ikke så mye av hva som skjedde.

Dina (Rebecca Emillie Sattrup) og moren hennes, Melussina Tonerre (Maria Bonnevie), har skammerevnene. Når de ser folk i øynene, husker de alt de skammer seg over. Når fyrsten av Dunark, hans kone og unge sønn blir funnet drept i kammerset sitt, og fyrstens eldste sønn, Nicodemus (Jakob Oftebro), får skylden, blir Dinas mor hentet for å finne sannheten. Drakan (Peter Plaugborg), Nicos halvbror, får ikke de svarene han ønsker, og henter derfor Dina til Dunark. Kanskje hun kan gi ham de svarene han ønsker. Men hva er det egentlig Drakan vil? Er Nico skyldig? Og hvorfor kan Drakan se Dina i øynene uten å skamme seg?

Skammerens datter er danskprodusert. Etter som jeg forstod det, er alle skuespillerne danske bortsett fra Jakob Oftebro. Han snakket godt dansk, men jeg er kanskje ikke den rette til å dømme det. Heldigvis var det norsk tekst, for ellers hadde ikke jeg forstått noe særlig. Jeg forstår ikke dansk... Det var litt rart å se en film hvor de snakket dansk; jeg er så vant til at de alltid snakker engelsk på film, men det var spennende å se noe annerledes. Jeg likte det.

Ettersom historien utspilte seg, husket jeg mer og mer av boka. Jeg kan ikke fortelle deg om filmen er helt tro mot boka, men utifra det jeg husket, virket det sånn. Jeg likte spesielt godt hvordan de hadde fått med små detaljer som at Dina hadde annerledes hår en moren og søsknene. Det blir viktig senere i serien når spørsmålet om hvem faren hennes egentlig er kommer opp, så jeg synes det var bra at de hadde tatt det med.

Jeg synes skuespillerne gjorde en god jobb. Mange av skuespillerne er veldig unge, og til å være så unge, var de veldig flinke. Når man ser filmen, må man tenke på at dette ikke er en Hollywood-film. Så med tanke på det, synes jeg skuespillerne var veldig flinke. Jeg trodde på dem, og det er det viktigste.

I løpet av filmen får Dina håret sitt klippet kort. I enkelte øyeblikk lignet hun litt på Asa Butterfield, som spiller Bruno i Gutten i den stripete pyjamasen, Hugo i Hugo og Ender i Ender's Game. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg kom til å tenke på mens vi så filmen. 

I starten var jeg litt usikker på han som spilte Drakan. Jeg har alltid sett for meg Drakan med et mer ondskapsfullt utseende, så i starten synes jeg han var litt for pen. Jeg endret fort mening. Peter Plaugborg gjorde en veldig god jobb som Drakan, og jeg skjønner godt at de valgte ham. 

Jeg likte godt dragene. De var ikke så majestetiske som de er i andre filmer, og det passet veldig godt. I Skammerens datter er ikke dragene majestetiske. De er ondskapsfulle vesener, og det var slik de så ut. Jeg likte også at de ikke hadde vinger. Jeg husker ikke om de hadde det i boka eller ikke, men det gjorde at de så mer groteske ut. Vinger har en viss eleganse over seg. 

Jeg likte filmen, og jeg vil absolutt anbefale andre å se den. Du burde kanskje lese bøkene først. De er veldig gode. Jeg håper de filmer de andre bøkene også! 

- Anna

April - en oppsummering

April. Nå er det virkelig vår. For meg har april bestått av tentamener og besøk fra Nederland. For noen uker siden fikk vi besøk av klassen vi besøkte i Nederland. Det var en veldig hyggelig uke, og jeg ble mye bedre kjent med folk i klassen min.

I dag er det faktisk bursdagen min. 1. mai. Det er en fin dag; jeg har alltid fri på bursdagen min. Det blir deilig med langhelg. Skolen er veldig stressende for tiden, selv om jeg er ferdig med tentamen. Vi skal feire konfirmasjonen til broren min til søndag. Det blir koselig.

Jeg har på en eller annen måte greid å få en betennelse på regnbuehinnen i det venstre øyet mitt. Det gjør ikke vondt, men jeg må dryppe øyedråper i øyet ganske ofte. I starten var det hver time, men nå er det bare hver andre time. Fra mandag er det hver tredje time. Var hos øyelegen i går, og han sa det så mye bedre ut. Det er nok over snart. Heldigvis.

Men nå over til det denne posten skal handle om:

BØKER

1. A Storm of Swords: Steel and Snow av George R. R. Martin

2. Billy Elliot av Melivin Burgess

To bøker. Det er færre enn forrige måned. Jeg er også halvveis gjennom A Storm of Swords: Blood and Gold av George R. R. Martin, men jeg teller den ikke med siden jeg ikke er ferdig med den. George R. R. Martins bøker tar så lang tid å lese, men jeg liker dem utrolig godt. I tilleg fikk jeg ikke mye tid til å lese den uka nederlenderne var på besøk, så det er litt av grunnen til at jeg ikke har lest så mye. 

Jeg likte veldig godt A Storm of Swords: Steel and Snow. Billy Elliot, derimot, var grei nok, men den var ikke noe mer enn middelmådig. Jeg kunne godt ha tenkt meg å lese mer denne måneden, men det rakk jeg altså ikke... Jaja, får håpe mai blir en bedre lesemåned for meg. 

Min favoritt denne måneden var...

A STORM OF SWORDS: STEEL AND SNOW av George R. R. Martin

Surprise, surprise. Haha, det var kanskje ikke så vanskelig å gjette seg til... Jeg elsker George R. R. Martins A Song of Ice and Fire-serie, og til nå er det A Storm of Swords: Steel and Snow jeg liker best. Den er rett og slett fantastisk. Les min anmeldelse her. 

FILMER

1. Into the Woods

2. Avengers: Age of Ultron

To filmer og to bøker denne måneden. Haha, Det var helt tilfeldig. Begge filmene jeg har sett denne måneden var fantastiske. Into the Woods er en musikal basert på flere eventyr, og Avengers: Age of Ultron er fortsettelsen på Marvels Avengers-serie. Dette er to veldig forskjellige filmer. En musikal og en actionfilm. Jeg likte begge to kjempegodt.

Min favoritt denne måneden var...

AVENGERS: AGE OF ULTRON

Selv om jeg elsket Into the Woods, så var det etter at jeg så Age of Ultron at jeg kom ut av kinoen med en WOW-følelse. Den var rett og slett fantastisk! Så mye bedre enn den første. Jeg har ikke mer å si enn wow. Gå å se Avengers: Age of Ultron! I tillegg var Ultron utrolig sassy.

MINE INNKJØP

Jeg har nesten ikke kjøpt noe denne måneden. Nice! Jeg har kun kjøpt to tegneserier, Lucifer Book One av Mike Carey og Saga Volume One av Brian K. Vaughan og Fiona Staples. Begge har jeg hatt lyst på lenge, og jeg gleder meg til å lese dem. Har du hørt om dem?

Hvordan har din måned vært?

- Anna