søndag 18. januar 2015

Odinsbarn av Siri Pettersen

Tittel: Odinsbarn
Forfatter: Siri Pettersen
Serie: Ravneringene #1
Sider: 614
Sjanger: Fantasy
Baksidetekst:
Tenk deg å mangle noe alle andre har.
Noe som beviser at du hører til i denne verdenen.
Noe så viktig, at uten det, er du ingenting.
En pest. En myte. Et menneske.

Femten vintre gammel får Hirka vite at hun er et odinsbarn - en halelaus råttenskap fra en annen verden. Foraktet. Fryktet. Og jaget. Hun aner ikke lenger hvem hun er, og noen vil drepe henne for at det skal forbli en hemmelighet. Men det finnes verre ting enn odinsbarn, og Hirka er ikke den eneste skapningen som har brutt gjennom portene...

ODINSBARN ER ORIGINAL FANTASY PÅ NORRØN GRUNN. ET EPISK OPPGJØR MED FREMMEDFRYKT, BLIND TRO OG RETTEN ELLER VILJEN TIL Å LEDE. DET ER DEN FØRSTE AV TRE BØKER OM HIRKA, I SERIEN RAVNERINGENE.

Mine tanker:
Jeg leser ikke mange norske bøker, så når jeg gjør det, må jeg ha hørt mye bra om den. Odinsbarn har blitt snakket om overalt, og egentlig er jeg litt treig. Men nå har jeg også lest den, og jeg likte den veldig godt.

Det er veldig mye med Odinsbarn som er bra. Dette er en veldig ambisiøs fantasyroman, og jeg er mektig imponert over det Siri Pettersen har fått til. Boka har alt som trengs for en god og annerledes fantasy. Siri Pettersen har skapt en verden der mennesker er myter, og folket i Ymslanda har alle haler. Alle utenom Hirka...

Det er en veldig god verden Siri Pettersen har skapt. Den er grundig gjennomtenkt, og jeg trodde på den. I fantasysjangeren er dette veldig viktig. Jeg hadde litt problemer med å sette meg inn i verdenen med en gang, men etter at jeg hadde lest en stund, gikk det veldig fint. Det tok ikke lang tid før jeg likte verdenen veldig godt.

Jeg likte veldig godt hvordan norrøn mytologi var blandet inn i historien. Jeg har alltid syntes at mytologier er spennende, og når det blandes inn i bøker, er det et stort pluss. Det passet perfekt inn i boka, og jeg synes det gjorde den mye bedre.

Det var noen småting som jeg ikke likte så godt... Det tok litt lang tid før det skjedde noe særlig. Dette er ikke et stort problem, men det gjorde at jeg brukte lenger tid på boka enn jeg vanligvis ville ha gjort. I tillegg var det deler av boka som var litt forutsigbare... Spesielt når det kommer til forhold mellom karakterene. Jeg har lest nok ungdomsbøker til å skjønne hva som kom til å skje... Men det var ikke mye det er snakk om, og mesteparten av boka kunne jeg ikke gjette meg til. Så jeg er fornøyd.

Jeg har bare en siste ting å si nå før jeg runner av. Før jeg begynte på Odinsbarn, leste jeg noen anmeldelser av boka, for å se hva andre synes. Jeg leste en anmeldelse hvor anmelderen klaget over at det minnet for mye om en ungdomsbok. OK... Hva? Det er en ungdomsbok. Boka står i ungdomsavdelingen i bokhandlene, så du kan ikke trekke den ned på det.


Jeg likte Odinsbarn veldig godt, og kommer garantert til å lese den neste boka, Råta. Dette er en serie jeg anbefaler.

- Anna

2 kommentarer:

  1. Så gøy du likte den! Jeg syns også at det tok litt tid mellom det som skjedde og det gjorde det litt tyngre å lese, me. Likte den fremdeles utrolig godt!

    Haha liker din kommentar til de som sier at det blir for mye som en ungdomsbok når det er det det er. Haha, de burde se på sjangeren/ publikum den er laget for før de åpner munnen.

    SvarSlett
    Svar
    1. Haha, ikke sant! Noen sjekker ikke bøkene de leser. For det er absolutt ikke et tegn på at det er en ungdomsbok når hovedpersonen er femten... Nei da... Og hvorfor skal det trekke ned at det er en ungdomsbok? Er den dårligere av den grunn? Det irriterte meg egentlig litt.

      Slett