Allegiant av Veronica Roth

Tittel: Allegiant
Forfatter: Veronica Roth
Serie: Divergent #3
Sider: 526
Sjanger: Dystopi
Baksidetekst:
The faction-based society that Tris Prior once believed in is shattered - fractured by violence and power struggles and scarred by loss and betrayal. So when offered a chance to explore the world past the limits she's known, Tris is ready. Perhaps beyond the fence she and Tobias will find a simple new life together, free from complicated lies, tangled loyalties and painful memories.

But Tris's new reality is even more alarming than the one she left behind. Old discoveries are quickly rendered meaningless. Explosive new truths change the hearts of those she loves. And once again Tris must battle to comprehend the complexities of human nature - and of herself - while facing impossible choices about courage, allegiance, sacrifice and love.

Told from a riveting dual perspective, Allegiant, by No. 1 New York Times bestselling author Veronica Roth, brings the Divergent series to a powerful conclusion while revealing the secrets of the dystopian world that has captivated millions of readers in Divergent and Insurgent.

Mine tanker:
Da har jeg lest hele Divergent-serien. Jeg er ikke helt sikker på hva jeg synes om den. Selv om jeg synes historien var veldig spennende, greide jeg ikke å heie på hovedpersonene... Så selv om jeg likte Allegiant på mange måter, likte jeg den også på en måte ikke. Gir det noen mening? Vel, samme det... Det er i hvert fall slik jeg føler det.

I motsetning til de to første er det ikke bare Tris som forteller lenger. Nå har Tris og Tobias hver sine kapitler. Det var interessant å se hvordan Tobias reagerte på det som skjedde. Det som foregikk inne i hodet hans var annerledes fra hvordan jeg hadde sett det for meg. Han var ikke så tøff og hard som han ville at det skulle se ut som. Dessverre ble de to fortellerstemmene til tider litt for like, og det hendte at jeg ikke husket hvem det var som fortalte, og ble veldig forvirret. Ellers funket det veldig bra, og det passet godt til historien.

Jeg likte Tris bedre i Allegiant enn i Insurgent, men ikke så godt som jeg likte henne i Divergent. Hun begynte å ta bedre valg, og hun tok bedre vare på livet sitt i denne boka. Det likte jeg. Jeg likte ikke at hun var så uforsiktig og dumdristig i den forrige boka. Det var også lettere å forstå Tobias i denne boka. Både fordi han hadde sine kapitler han fortalte, men også fordi han åpnet seg mer opp for Tris. Jeg synes begge vokste som karakterer, men likevel var de litt dumme til tider. Noe av det dummeste de gjorde var å ikke høre på hverandre. Jeg synes de kunne ha hørt litt mer på hverandre. Da ville nok mye gått annerledes, (og bedre).

Jeg synes det var spennende å lese om hvordan Tris' verden oppstod. Man får svar på mange spørsmål i Allegiant. Alle de man har spurt seg selv tidligere og noen flere man ikke visste at man lurte på. Jeg lurte veldig på hvordan verden var utenfor gjerdet, og svarene overrasket og gledet meg. Det hele ga mening og tettet hull i historien. Veronica Roth har laget en godt gjennomført, dystopisk verden. Jeg hadde ikke problemer med å tro på den.

Historien var bra, spennende og ikke veldig forutsigbar. Den tok stadig nye vendinger. Det kom aldri som et sjokk på meg, men jeg hadde ikke sett for meg at det kom til skje heller. Annet enn slutten. Slutten var litt for forutsigbar, men jeg synes den passet. Jeg kan se hvorfor mange ikke har likt slutten på serien, men jeg synes at det passet. Selv om det ikke var en koselig slutt...

Så alt i alt likte jeg historien, men jeg hadde noen problemer med hovedpersonene. Jeg anbefaler serien hvis du liker dystopi, men hvis jeg skulle anbefalt deg én dystopi-serie du må lese, er det ikke Divergent jeg ville ha sagt.

Anmeldelser av tidligere bøker:
Divergent - bok 1
Insurgent - bok 2

- Anna

Insurgent av Veronica Roth

Tittel: Insurgent
Forfatter: Veronica Roth
Serie: Divergent #2
Sider: 525
Sjanger: Dystopi
Baksidetekst: 
I HAVE DONE BAD THINGS.
I CAN'T TAKE THEM BACK,
AND THEY ARE A PART OF WHO I AM.

Tris has survived a brutal attack on her former home and family. But she has paid a terrible price. Wracked by grief and guilt, she becomes ever more reckless as she struggles to accept her new future.

Yet if Tris wants to uncover the truth about her world, she must be stronger than ever... because more shocking choices and sacrifices lie ahead.

Mine tanker:
Da er jeg ferdig med bok to i Veronica Roths Divergent-serie. Jeg likte Divergent veldig godt, og hadde høye forventninger til Insurgent. Dessverre levde den ikke helt opp til forventningene mine; det var ting jeg irriterte meg over, som gjorde at jeg ikke likte boka like godt. Ellers var den spennende, og jeg kommer helt sikkert til å lese siste boka i serien, Allegiant.

I Insurgent får vi vite mer om de som er Divergent. Det er spennende å få vite hva det går ut på, og hvordan andre reagerer på det. Jeg likte godt å lese om folks forskjellige reaksjoner; noen synes det var spennende, andre ble redde, noen begynte å slenge dritt, osv... Det kom tydelig fram at vi mennesker er redde for det vi ikke skjønner. Det ukjente har alltid skremt oss, og for dem som ikke var Divergent, var dette nytt og skremmende.

Insurgent var spennende. Historien var bra, og jeg ville hele tiden vite hvordan det kom til å ende. Til tider var det trist, som på slutten for eksempel. Ellers gjorde boka meg veldig frustrert. Det gikk ikke slik jeg håpet, og jeg likte ikke Jeanine Matthews. Ugh... Evelyn var jeg ikke sikker på hva jeg synes om, men hun gjorde ikke noe godt inntrykk på meg. Jeg får se hvordan hun utvikler seg i Allegiant.

Tris irriterte meg. I første boka likte jeg henne godt, men nå begynte hun å bli irriterende. Hun gjorde mange dumme valg, og jeg håpet hele tiden at hun ville ombestemme seg. I tillegg drev hun hele tiden og snakket om barrièrer mellom henne og Tobias. Jeg tror hun skapte dem selv ved å hele tiden tro at de var der. Det er ikke sikkert at det hadde vært barrièrer mellom dem hvis hun hadde latt være å tro det... Vel, det var ikke bare Tris som irriterte meg. Jeg synes Tobias virket mer fornuftig enn Tris, men han tok også valg jeg ikke synes var gode. Det at han ikke hørte på Tris synes jeg var veldig dumt. Jeg tror de hadde sluppet lettere unna hvis han hadde gjort det.

Selv om jeg likte den første boka bedre, kommer jeg til å lese siste boka. Insurgent var spennende og skapte mersmak selv om jeg synes Tris var irriterende.

Anmeldelser av tidligere bøker:
Divergent - bok 1

- Anna

Divergent av Veronica Roth

Tittel: Divergent
Forfatter: Veronica Roth
Serie: Divergent #1
Sider: 487
Sjanger: Dystopi
Baksidetekst:
THREE FLYING BIRDS...
ONE FOR EACH MEMBER OF THE FAMILY I LEFT BEHIND.

Sixteen-year-old Tris is forced to make a terrible choice. In a divided society where everyone must conform, Tris does not fit.

So she ventures out alone, determined to discover where she truly belongs. Shocked by her brutal new life, Tris can trust no one. And yet she is drawn to a boy who seems to both threaten and protect her.

The hardest choice lies ahead.

Mine tanker:
Da har jeg også lest Divergent. Det virker som om alle andre har lest den for lenge siden, men jeg har ikke fått lest den før nå. Jeg har hatt veldig mye annet jeg har valgt å lese i stedet. Boka ble veldig populær da den kom ut i 2011, og har blitt gitt ut på norsk med samme tittel. Boka har til og med blitt film! Så det er ikke så veldig rart at jeg har følt at jeg er den eneste som ikke har lest Divergent. Men nå har jeg det, og jeg likte den veldig godt; den var vanskelig å legge fra seg.

Ideen rundt samfunnet som blir beskrevet i Divergent fascinerer meg. Samfunnet er delt inn i fem fraksjoner. Erudite, Amity, Dauntless, Abnegation og Candor. Hver av disse fraksjonene setter pris på en spesiell egenskap hos sine medlemmer. Erudite setter pris på kunnskap, Amity på vennlighet, Dauntless på mot, Abnegation på uselviskhet og Candor på ærlighet. Hver av gruppene synes jeg tar det litt for langt, og jakten på disse egenskapene blir nesten manisk. For eksempel har ikke folk i Abnegation lov til å se seg selv i speilet; det blir sett på som forfengelig... De forskjellige fraksjonene gjør forskjellige jobber i samfunnet, og samfunnet kan ikke fungere uten noen av dem. I tillegg har man de fraksjonsløse. De som lever utenfor samfunnet, og det er dem som må gjøre alle drittjobbene. Å bli fraksjonsløs blir sett på som verre enn døden...

Jeg hadde hørt veldig mye om Divergent. Likevel var ikke boka slik jeg hadde sett for meg. Den minnet meg egentlig litt om The Maze Runner; begge bøkene inneholdt mye trening. Ellers så var de veldig forskjellige. Ellers er Divergent en typisk dystopisk roman. Det er et fryktelig styresett som hovedpersonen og hennes venner gjør opprør mot. Omtrent...

Hele første boka handler om Tris (Beatrice) innvielsestest. Hun har blitt gammel nok til å bestemme hvilken fraksjon hun vil bli medlem av, men for å bli medlem må man gjennom en innvielsestest. Jeg likte det godt og synes hele systemet var ganske kult, men det hørtes slitsomt ut! Uff... Jeg hadde ikke overlevd, tror jeg.

Tris møter Four ganske tidlig i boka. Jeg hadde dessverre fått spoilet hvem Four er, og derfor var det ikke spennende for meg å finne ut av det. Men selv om jeg visste hvem han var, var det interessant å lære mer om ham som person. Han var ikke helt som jeg hadde forestilt meg ham... Men jeg likte forholdet mellom ham og Tris. Det var ikke så vanskelig å gjette seg til hvordan det kom til å utvikle seg mellom dem; det er litt for vanlig i ungdomsbøker. Likevel likte jeg å lese om dem.

Jeg er spent på hvordan det kommer til å gå videre for Tris, Four, Caleb; Tris' bror, og de andre. Jeg har allerede begynt å lese bok nummer to, Insurgent, og den siste boka, Allegiant, står klar i hylla mi.

Jeg anbefaler å lese Divergent hvis du likte bøker som The Maze Runner og The Hunger Games.

- Anna

The Great Gatsby

Da har jeg endelig fått sett filmen The Great Gatsby. Jeg har lenge hatt lyst til å se den, men har ikke kommet så langt før nå. Filmen er basert på F. Scott Fitzgeralds bok med samme navn, som jeg likte veldig godt. Boka er en av klassikerne, og en av de aller første klassikerne jeg leste.

Bak fra venstre: Jordan Baker, Nick Carraway, Jay Gatsby, Tom Buchanan
og Myrtle Wilson. Foran: Daisy Buchanan.

Året er 1922, og forfatterspiren Nick Carraway (Tobey Magiure) drar fra Chicago for å oppleve storbylivet i New York. Her blir han dratt inn i en verden av festing, lav moral og glitrende jazz. Her møter han millionæren og partyløven Jay Gatsby (Leonardo DiCaprio). Han og Nicks kusine, Daisy (Carey Mulligan), drar Nick inn i et liv fylt av fest, kjærlighet, rikdom, illusjoner og svik. Hvordan kommer dette til å ende for dem? Og hvem er egentlig Jay Gatsby?

Jeg likte boka veldig godt og var derfor spent på hvordan filmen kom til å bli. Boka er veldig kort, bare 115 sider, derfor kunne de gjøre filmen veldig lik boka. Det var ikke mye de ikke hadde med, og historien i filmen var tett opp til boka. Det er rart hvordan historien kom tilbake til meg underveis i filmen. Jeg husket flere detaljer og kunne forklare deler som ble litt uklare for dem jeg så filmen med. Det er tegn på at filmatiseringen er god. 

Filmen starter ganske overveldende og vilt, med store fester, mye musikk og vakre kostymer. Etter hvert roer det seg ned, og man blir bedre kjent med karakterene. Man ser personene bak kostymene, blir mer nysgjerrige på hvem de er. Sakte, men sikkert ser man at de ikke har det så bra som det vil at det skal se ut som, og da filmen var slutt, satt jeg igjen med en følelse av at jeg kom til å trenge tid til å tenke over hva det var filmen egentlig ville si. Filmen tar opp viktige temaer som kjærlighet, ensomhet og vennskap. 

Skuespillet i filmen er veldig bra! Leonardo DiCaprio er alltid god. Han fortjener en Oscar. De andre skuespillerne har jeg ikke sett i filmer tidligere, men jeg var imponert over hvordan de fikk formidlet historien. Tobey Magiure, som spiller Nick Carraway, er tidligere kjent som Spiderman; han er forgjengeren til Andrew Garfield. Han gjorde en fantastisk jobb som Nick, og han fikk tydelig frem at selv om Nick er hovedpersonen, er han helt klart et tredje hjul på vogna. Jeg er imponert!

Det var brukt en del animasjon i filmen. Jeg vet ikke helt hva jeg synes om det. Det var en visuelt vakker film, med flotte scener og overblikk over hus, fester og steder. Av og til så det litt for animert ut, dessverre. Ellers var det med på å skape stemning og en følelse av overvelde. Alt var sort og flott, i hvert fall nesten alt... Et område de måtte kjøre gjennom for å komme fra Long Island, der de bodde, til New York var grått og trist. Stedet var hele tiden overvåket av et skilt med et par litt skumle øyne. Jeg har en idé om at disse øynene er et symbol på Gud. At han overvåker alt og ser alt som skjer. 

De litt skumle øynene...

Jeg liker godt hvordan de brukte moderne musikk i filmen. Det passet veldig bra og skapte stemning. Jeg synes det passet veldig godt til filmen. Selv om filmen er satt til 1922, gjorde det ikke noe at musikken var moderne. Den hadde et preg av 20-tallet over seg... 

Etter hvert som historien kom tilbake til meg, husket jeg hvordan boka endte. Det er egentlig en ganske tragisk slutt... Jeg synes de taklet det bra, og slutten ble boka verdig. Av og til blir slutten tullet bort i filmer, men i The Great Gatsby fikk de gjort den ordentlig. Nick skriver ned historien om sine opplevelser i New York, og han funker som en fortellerstemme gjennom hele filmen. Jeg synes det funker aller best på slutten, og man får se F. Scott Fitzgeralds geniale språk. Mye av det Nick forteller som fortellerstemme er utdrag tatt rett fra boka. Det likte jeg veldig godt! 

"So we beat on, boats against the current, borne back ceaselessly into the past."

Jeg synes filmatiseringen av The Great Gatsby er veldig bra og anbefaler den!

- Anna

Liesl & Po av Lauren Oliver

Tittel: Liesl & Po
Forfatter: Lauren Oliver
Sider: 307
Sjanger: Fantasy
Baksidetekst:
On the third night after the day her father died, Liesl saw the ghost.

Liesl lives in a tiny attic bedroom, locked away by her cruel stepmother. Her only friends are the shadows and the mice - until one night a ghost appears from the darkness. It is Po, who comes from the Other Side. Both Liesl and Po are lonely, but together they are less alone.

That same night, an alchemist's apprentice, Will, bungles an important delivery. He accidentally switches a bow containing the most powerful magic in the world with one containing something decidedly less remarkable.

Will's mistake has tremendous consequences for Liesl and Po, and it draws the three of them together on an extraordinary journey.

Mine tanker:
Liesl & Po er den første boka jeg leser av Lauren Oliver. Jeg har lenge hatt lyst til å lese hennes Delirium-serie, men endte opp med å lese Liesl & Po først. Boka er egentlig beregnet på litt yngre lesere, men jeg forelsket meg i den. En søt, liten historie om vennskap, mot og det overnaturlige. Liesl & Po er en av de søteste bøkene jeg har lest på lenge.

Historien er litt eventyraktig, med typisk gode og slemme karakterer. Liesls stemor er den onde stemoren, og Alkymisten er Wills slemme læremester. Begge må stå opp mot dem som skremmer dem, og Liesl og Will må vise at de ikke kan herses med. Det er en veldig søt historie, som er rørende og morsom.

Språket er fantastisk. Det er poetisk, og flyter veldig lett. Beskrivelsene er levende, og alt er lett å se for seg. Beskrivelsene er med på å skape en magisk stemning, og de er veldig vakre. Andre ganger er språket morsomt, og jeg satt og lo for meg selv. Jeg kunne fint ha funnet mange sitater fra Liesl & Po. Den er så godt skrevet.

" 'I'm s-sorry, ma'am. Rules is the rules. And nobody - not even Lady Prematures -'

'Lady Premier. Premier.' " 

Boka er full av søte, små tegninger. De er så utrolig nydelige. Alle sammen er tegnet av Kei Acedera. Hun er kjent for å ha designet karakterene i Tim Brutons Alice in Wonderland. I tillegg har hun illustrert flere barnebøker. Tegningene hun har tegnet til Liesl & Po var med på å skape den magiske stemningen, og jeg synes de gjorde boka mye bedre.

Klikk på bildet for å se det i større format.

Po er veldig skjønn. Spøkelset er ikke en han eller en hun. Po er en den. Det tok litt tid før jeg vendte meg til at det stod "it" og ikke "he" eller "she". Selv om Po ble beskrevet som en den, greide jeg ikke å la være å tenke på den som en han. Jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg fikk en følelse av at Po var en gutt mens han levde...

I etterordet forteller forfatteren, Lauren Oliver, hvor mye denne boka betyr for henne. Jeg synes det er veldig bra at hun tørr si ifra om hvor mye boka betyr for henne, og at det er hennes mest personlige bok. Jeg liker det! Du får en følelese av at du blir kjent med forfatteren når du leser en bok du vet betyr mye for ham eller henne. En slik følelese fikk jeg da jeg leste Liesl & Po.

Jeg likte Liesl & Po veldig godt. Jeg tror historien også vil glede yngre lesere, mens språket vil glede eldre lesere. Derfor er dette en bok som er fin å lese høyt for barn. Jeg vet dessverre ikke om boka er oversatt til norsk, men jeg synes den burde oversettes. Jeg anbefaler boka!

- Anna 

Stay Where You Are & Then Leave av John Boyne

Tittel: Stay Where You Are & Then Leave
Forfatter: John Boyne
Sider: 247
Sjanger: Historisk Fiksjon
Baksidetekst:
This is a story about a boy.

It's a story about his father.

It's a story about shoeshine
a train journey
a white feather

and it's a story about a secret.

The day the First World War began, Alfie Summerfield's father promised he wouldn't go away to fight - but he broke that promise the very next morning. Four years on, his letters have stopped, and all Alfie knows is that he's far away on a special, secret mission.

Then, while shining shoes at King's Cross Station, Alfie unexpectedly spots his father's name on a stack of papers belonging to a military doctor. Bewildered and confused, Alfie realizes that he's a patient in a hospital close by - a hospital treating soldiers with an unusual condition. And he's determined to rescue his father from this strange, unnerving place...

Mine tanker:
Jeg har tidligere lest to bøker av John Boyne, Gutten i den stripete pyjamasen, hans mest kjente, og Hendelsenes hus. De handler om andre verdenskrig og den russiske revolusjonen. Jeg likte dem begge veldig godt. Jeg er glad i historiske bøker, og jeg ønsket å lese noe om første verdenskrig. Det er mange andre verdenskrig-bøker som finnes, men det er ikke veldig mange som har handlingen satt til første verdenskrig. Derfor ble jeg veldig overrasket da jeg kom over Stay Where You Are & Then Leave da jeg var i London. Endelig en bok om første verdenskrig! Yay!

Første verdenskrig har interessert meg siden vi hadde om den på skolen. Jeg kan omtrent ingenting om krigen, og jeg har lenge hatt lyst til å lære mer. Historiske bøker kan lære deg masse om en tidsepoke, derfor likte jeg Stay Where You Are & Then Leave godt. Den ga et innblikk i hvordan det var for dem som ble igjen i England, og ikke dro til Fronten. Historien er fortalt fra et barns perspektiv, akkurat som Gutten i den stripete pyjamasen. Derfor passer boka godt for unge lesere. Du får ikke alle grusomhetene, men du skjønner likevel at det var en grusom krig.

Bokas hovedperson er Alfie Summerfield. Da boka startet, var han fem, det var da krigen begynte, da boka sluttet, var han tretten, åtte år etter at krigen startet. Man får et innblikk i hvordan han og familien hans levde før krigen, men mesteparten av boka er satt i krigens fjerde, og siste år. Da er Alfie ni år. Han er en modig, liten gutt, og han gjør alt han kan for å hjelpe familien sin. Det at han alltid vil hjelpe familien sin, synes jeg førte til at han tok noen dumme valg, noen veldig dumme valg... Men det gikk bra til slutt, som i de aller fleste barnebøker. Jepp, Stay Where You Are & Then Leave er en barnebok.

Jeg synes det var interessant å se hvordan de voksne behandlet Alfie, som var helt klart veldig smart. De snakket veldig barnslig til han og lot vær å fortelle ham alt. Det virker nesten som om de trodde han var dum. Moren fortalte han for eksempel ikke at faren var på sykehus; hun sa han var på hemmelig oppdrag. Dette førte bare til at Alfie trodde at faren var død. Er det ikke bedre å vite at han er i live, men på sykehus, enn å tro at han er dø? Jeg ville gjerne visst sannheten, selv. Men det virker som om voksne ikke tror barn takler sannheten. Det er veldig sant og burde ikke være slik. Jeg tror barn burde få vite sannheten hvis det ikke er altfor grusomt... De fortjener det.

Jeg likte Stay Where You Are & Then Leave godt. Den ga et godt innblikk i hvordan det var å være igjen i England under første verdenskrig. Jeg anbefaler boka til folk som liker historiske bøker.

- Anna

Days of Blood & Starlight av Laini Taylor

Tittel: Days of Blood & Starlight
Forfatter: Laini Taylor
Serie: Daughter of Smoke & Bone #2
Sider: 513
Sjanger: Fantasy
Baksidetekst: 
Once upon a time, an angel and a devil fell in love and dared to imagine a world free of bloodshed and war.

THIS IS NOT THAT WORLD.

Art student and monster's apprentice Karou finally has the answers she has always sought. She knows who she is - and what she is. But with this knowledge comes another truth she would give anything to undo: She loved the enemy and he betrayed her, and a world suffered for it.

In this stunning sequel to the highly acclaimed Daughter of Smoke & Bone, Karou must decide how far she'll go to avenge her people. Filled with heartbreak and beauty, secrets and impossible choices, Days of Blood & Starlight finds Karou and Akiva on opposing sides as an age-old war stirs back to life.

While Karou and her allies build a monstrous army in a land of dust and starlight, Akiva wages a different sort of battle: a battle for redemption. For hope.

But can any hope be salvaged from the ashes of their broken dream?

Mine tanker:
Jeg begynte å lese Days of Blood & Starlight like etter at jeg var ferdig med Daughter of Smoke & Bone. Det har dessverre tatt meg lang tid å lese boka. Bok nummer 1 leste jeg på fire dager, nummer 2 brukte jeg to uker på... Det er synd, og det gjorde at leseropplevelsen ble veldig oppstykket for meg. Når det blir slik, har jeg problemer med å sette meg inn i historien. Det var akkurat det som skjedde med Days of Blood & Starlight. Jeg greide ikke å sette meg inn i historien, og den virket treg i begynnelsen. I tillegg har jeg hatt lite tid til å lese siden jeg har vært på flere turer i løpet av perioden. Jeg var i Fredrikstad en helg med familien, tirsdagen og onsdagen etter var jeg i Oslo med klassen og helgen etter det var jeg i konfirmasjon i Asker. Det har vært veldig hyggelig selv om det gikk utover lesinga mi...

Jeg har litt blandede føleleser for Days of Blood & Starlight. Den er ikke så god som den første, men jeg likte den likevel. Den var spennende, og jeg ville vite hva som skjedde. Andre ganger synes jeg den var treg, men jeg skylder på at det var fordi jeg hadde så lite tid til å lese. I tillegg greide jeg ikke å heie på Karou og Akiva, slik jeg gjorde i den første boka. De var ikke like interessante, og jeg synes de var litt irriterende. Til gjengjeld ble jeg veldig glad i noen av bikarakterene: Zuzanna, Mik, Hazael og Ziri. Jeg likte best delene om dem, og vill heller lese om dem enn om Karou og Akiva.

Jeg likte godt at det var mindre romanse i Days of Blood & Starlight enn i Daughter of Smoke & Bone. Nå fokuserte de mer på krigen som foregikk enn på hverandre. Det er en god ting med Days of Blood & Starlight. Jeg synes det ble litt for mye romanse i den første boka. Selvfølgelig tenkte de på hverandre, men ikke på samme måten og med samme intensitet. Bra!!!

I begynnelsen var noen kapitler e-mailer. Jeg synes det er kult, og det er en adspredelse fra vanlig tekst. Derfor liker jeg at forfattere bruker slike virkemidler!

Litt over halvveis i boka fikk jeg satt meg ordentlig inn i historien, og det begynte å bli veldig bra. Jeg fikk mer sansen for Karou og Akiva; endelig begynte de å gjøre som jeg ville! Slutten likte jeg veldig godt. Endelig! Nå skjer det! Jeg kommer definitivt til å lese siste boka, Dreams of Gods & Monsters.

Boka er oversatt til norsk. Da heter den Støv og stjerneskinn.

Anmeldelser av tidligere bøker:
Daughter of Smoke and Bone - bok 1

- Anna

The Fault in Our Stars

Da har jeg vært på kino og sett The Fault in Our Stars med Anne Regine. Filmen er basert på John Greens bok med samme navn. Boka er en av mine favoritter, så jeg var veldig spent på hvordan filmen kom til å bli. Jeg hadde hørt at forfatteren, John Green, var fornøyd med hvordan filmen ble. Da må den være bra! tenkte jeg, og det var den!!!

Hazel Grace Lancaster (Shailene Woodley) er en 17 år gammel jente. Hun er ikke som alle andre tenåringer; hun har kreft. En dag, mens hun er på et møte i støttegruppen for unge med kreft, møter hun Augustus Waters (Ansel Elgort), som tidligere har hatt kreft og måtte amputere det ene beinet. The Fault in Our Stars handler om hvordan forholdet mellom dem utvikler seg. Filmen handler om vennskap, kjærlighet, men også kreft og hvordan det er å miste en kjær.

Jeg er veldig fornøyd med hvordan The Fault in Our Stars ble. Jeg var veldig engstelig, siden den er en av mine favorittbøker, men jeg trengte ikke å være nervøs. Filmen er fantastisk. Produsentene har gjort en veldig god jobb! Jeg liker godt at filmen er lik boka. Det er selvfølgelig noen scener fra boka som ikke var med i filmen, men de scenen som var med, foregikk slik som i boka. Det liker jeg veldig godt! Jeg har sett filmen hvor det ikke var mulig å kjenne igjen historien... *kremt* Percy Jackson: Lyntyven *kremt* Det er så utrolig kjipt... Heldigvis var ikke The Fault in Our Stars slik! 

Jeg synes Shailene Woodley og Ansel Elgort gjorde en fantastisk jobb som Hazel og Augustus. Det har vært noen som har klaget på at det var dem som fikk rollene; de spiller søsken i Divergent, og noen synes det var rart at de spiller søsken i en film og kjærester i en annen. Vel, de er jo skuespillere... Er det ikke det skuespillere gjør? Jeg synes i hvert fall ikke det var rart. Så har jeg ikke sett Divergent enda, da... Jeg kan ikke se for meg noen andre spille rollene som Hazel og Augustus. Shailene og Ansel passet perfekt i rollene :) 

Musikken som ble brukt i filmen passet perfekt. Den fikk frem de riktige følelsene på rett tidspunkt. Av og til lo jeg, andre ganger gråt jeg. Noen ganger er filmen morsom og søt, andre ganger er den utrolig trist. Jeg visste jeg kom til å gråte, og det gjør det ikke mindre trist :'( Uff... Utrolig trist... Men filmen var veldig, veldig bra. Jeg tror jeg liker triste filmer og bøker... 

Det er virkelig verdt å se The Fault in Our Stars. Både hvis du har lest boka, og hvis ikke. Filmen er perfekt!

- Anna

Topp 10 den tiende - Topp 10 utgivelser jeg ikke klarer å vente på

Hei,

Da var det den tiende igjen. Her kommer en liste over utgivelser av bøker, filmer og tv-serier jeg ikke klarer å vente på. Det er veldig mange, men jeg skal bare nevne 10. Det er jo Topp 10 den tiende.

1. Doctor Who sesong 8
Sesong 8 av Doctor Who kommer ut i august, men det er altfor lenge til! Siste episode av sesong 7 kom ut rundt juletider. Da regenererte Matt Smiths doktor, og ble til Peter Capaldi. Jeg vet at det tar lang tid å filme en helt ny sesong, men jeg skulle ønske at det kunne gå fortere. Skulle gjerne sett Peter Capaldis doktor med en gang. Jeg lurer så på hvordan han blir, og hvordan han oppfører seg i forhold til Clara... Matt var mye yngre og ble som en venn for Jenna Colemans Clara. Peter Capaldi er i midten av femtiårene. Derfor lurer jeg på hvordan hans forhold til Clara vil bli. Har hørt noe om at han kommer til å bli en røffere doktor... I hvert fall så gleder jeg meg til august :)

Jeg har tidligere skrevet om Doctor Who her.

2. The Blood of Olypmus av Rick Riordan
Siste bok i Rick Riordans Heroes of Olypmus. Hvordan kommer det til å gå??? Jeg er utrolig spent på slutten, og jeg gleder meg til å lese mer om Percy Jackson og vennene hans. Som vanlig endte Rick Riordan The House of Hades med en cliff hanger... Han gjør alltid det... Det gjør at jeg gleder meg enda mer til siste bok. Hvordan skal de få stengt portene inn til Hades, dødsriket? Greier de å bekjempe Gaia? Hvem skal lukke dørene fra innsiden? Jeg har en følelse at minst én av hovedpersonene kommer til å dø. Dessverre. Håper ikke det skjer! Da tror jeg at jeg begynner å gråte. Kommer nok til å gjøre det uansett, men...

Min anmeldelse av The House of Hades finner du her.

3. Whitechapel sesong 5 (hvis det noen gang kommer)
Ja, jeg vet det, det skal ikke komme mer Whitechapel, men man kan alltids håpe. Sesong 4 ble avsluttet med en cliff hanger, og jeg skulle så gjerne sett mer. Fått vite hvordan det ender. Jeg har så mange spørsmål. I tillegg er det utrolig dumt å kansellere en serie med så mye potensiale. De kunne fortsatt serien i lang tid, og jeg er sikker på at folk hadde sett på. Jeg blir både sur og lei meg når de kansellerer slike serier. Det var akkurat det samme som skjedde med Firefly...

Jeg har tidligere skrevet om Whitechapel her.

4. The Fault in Our Stars
The Fault in Our Stars av John Green blir film! Yay! Nå er det ikke lenge til den kommer på kino. Den kommer faktisk til fredag. Uff, det er fredag 13. Godt tegn... Jeg skal i hvert fall se filmen så fort som mulig. Jeg elsket boka, og er veldig spent på hvordan filmen blir. John Green, forfatteren av boka, likte filmen, så det er et godt tegn. Håper jeg... Jeg har en følelse av jeg kommer til å gråte veldig mye i løpet av filmen. Den er bare så trist!

Min anmeldelse av The Fault in Our Stars finner du her.

5. Supernatural sesong 9 på DVD
Supernatural sesong 9 har gått på tv i USA, men serien går ikke på tv i Norge. Jeg har sett frem til sesong 8, og gleder meg nå veldig til sesong 9. Vanligvis, hvis jeg ikke har serien på DVD, pleier jeg å se på nettet, men jeg vil ikke gjøre det med Supernatural. Det er ganske dårlig kvalitet på nettet, og det er ikke alltid jeg får med meg hva som blir sagt. Det vil jeg helst når jeg ser Supernatural. Jeg vet ikke når sesong 9 kommer på DVD, men jeg håper det er så fort som mulig.

Jeg har tidligere skrevet om Supernatural her.

6. Lair of Dreams av Libba Bray
Lair of Dreams er bok nummer 2 i The Diviners-serien. Jeg elsket første boka, The Diviners, og gleder meg utrolig mye til Lair of Dreams. Dessverre tror jeg ikke den kommer før i 2015... Det er altfor lenge til!!! Vær så snill, kjære Libba Bray, kan du skrive litt fortere? Please! Hva boka kommer til å handle om, har jeg ikke peiling på, men jeg håper vi får svar på forskjellige ting som jeg lurte på underveis. Hvem er mannen med flosshatten? Hva skjer videre med Evie? Jericho? Henry? Sam? Theta?

Min anmeldelse av The Diviners finner du her.

7. The Hobbit: The Battle of the Five Armies 
Siste filmen i Hobbiten-trilogien kommer ut i desember. Jeg lurer på hvordan de har laget den. Jeg liker godt det Peter Jackson har gjort med de to første, men jeg lurer på hvordan han skal få til slutten. Det er så mye som skjer, og det er veldig viktige deler av historien. Jeg vet ikke om jeg klarer å vente helt til desember. Det er så lenge til... Jeg har en følelse av at jeg kommer til å gråte på slutten. Det er ganske stor sannsynlighet for det. Dessverre. Skulle ønske historien kunne ende annerledes, men det ville bare blitt merkelig. Gleder meg til å se hvordan filmen blir.

Min anmeldelse av Hobbiten: Smaugs ødemark finner du her.

8. Downton Abbey sesong 5
Livet går videre på godset Downton Abbey, og jeg er spent på å se hva som skjer videre. Kommer Tom til å dra fra Downton som han sa i forrige sesong? Finner Mary seg en ny mann? Hva med de fire mennene som svermet rundt henne i sesong 4? Vil Anna bli seg selv igjen? Jeg gleder meg til å se hvilken retning historien tar, men jeg gruer meg også litt. Jeg er redd for at noen av de beste karakterene skal dø. Til nå har noen av mine favoritter dødd, eller forlatt godset. Jeg håper ikke det skjer i sesong 5...

Jeg har tidligere skrevet om Downton Abbey her.

9. Nøkkelen av Sara B. Elfgren og Mats Strandberg
Nøkkelen er siste bok i Engelsfors-trilogien. Jeg er veldig spent på hvordan det kommer til å ende. Jeg elsket Sirkelen og Ild og gleder meg nå veldig til Nøkkelen. Jeg håper på å få vite mer om "den utvalgte", og jeg vil vite hvordan det kommer til å gå med jentene. Dette er en bok jeg kommer til å kjøpe så fort jeg finner den i butikken.

Min anmeldelse av Ild finner du her.

10. The Maze Runner
The Maze Runner blir film. Yay! Jeg gleder meg veldig. Jeg likte boka kjempegodt, og derfor er jeg veldig spent på hvordan filmen blir. Jeg er veldig fornøyd meg at Dylan O'Brian skal spille Thomas; jeg har hørt at han er en veldig god skuespiller, og Thomas Brodie-Sangster er perfekt til å spille Newt. Jeg har sett bilder fra filmen på nettet, og det ser veldig bra ut. Dessverre kommer ikke filmen ut i Norge før i oktober. Hvorfor må jeg vente så lenge??? Jeg håper filmen blir bra! Det hadde vært så utrolig dumt hvis den ikke ble det.

Min anmeldelse av The Maze Runner finner du her.

Har du noen utgivelser du ikke klarer å vente på?
Venter du på noen av de samme som meg?

- Anna

Daughter of Smoke & Bone av Laini Taylor

Tittel: Daughter of Smoke & Bone
Forfatter: Laini Taylor
Serie: Daughter of Smoke & Bone #1
Sider: 418
Sjanger: Fantasy, Romanse
Baksidetekst:
SHE HAD BEEN INNOCENT ONCE, A LITTLE GIRL PLAYING WITH FEATHERS ON THE FLOOR OF A DEVIL'S LAIR. SHE WASN'T INNOCENT NOW....

Around the world, black handprints are appearing on doorways, scorched there by winged strangers who have crept through a slit in the sky.

In a dark dusty shop, a devil's supply of human teeth grows dangerously low.

And in the tangled lanes of Prague, a young art student is about to be caught up in a brutal otherworldly war.

Mine tanker:
Da var det tilbake til å lese YA-bøker. Yay! For dere som ikke vet det betyr YA young adult :) Jeg har hatt Daughter of Smoke & Bone stående i hylla mi ganske lenge. Over ett år... Endelig bestemte jeg meg for å begynne på den. Jeg har hørt veldig mye bra om boka, og den er til og med oversatt til norsk, Mørk engel. Grei nok oversettelse. "Datter av røyk og bein" høres litt teit ut, så jeg er glad de ikke oversatte tittelen til det...

Jeg visste ikke helt hva jeg skulle forvente av boka da jeg begynte på den. Jeg hadde egentlig bare hørt at den var bra, og at Karou, hovedpersonen, hadde blått hår. Jeg trodde at det var en helt vanlig fantasybok med typisk kamp mellom det gode og onde. Jeg hadde både rett og galt. For det første er det ingen av sidene som er typisk gode eller onde. Du får historien fra begge sider, og det gjør at du forstår at begge sider kan ha rett. Det virket veldig sannsynlig, og det var lett å se at konflikter kan bli presentert på forskjellige måter etter som hvem som forteller om konflikten. Det gjorde spesielt inntrykk på meg siden jeg nå har jobbet med samfunnsfagpresentasjon om den kalde krigen til eksamen. Jeg kunne se likhetstegn, på en måte...

En ting som kom som et sjokk på meg var hvor mye fokus det var på kjærlighet. Jeg hadde ikke sett for meg at det var en kjærlighetsroman og var ikke forberedt på det. Vanligvis synes jeg at det kan fungere som et fint tillegg til historien, men her synes jeg det ble litt for mye fokus på det. Jeg ville heller høre mer om verdenen og historien rundt konflikten Karou havnet midt oppi.

Ellers likte jeg boka veldig godt. Historien var spennende og det at Karou ikke visste hvem hun var i begynnelsen, likte jeg godt. Det var interessant å lese om at hun fant ut mer om seg selv og om verdenen hun kom fra. Engler, demoner og chimaeraer... Jeg synes det var en ny tvist på fantasysjangeren. Det er ikke mange bøker jeg har lest som handler om engler og demoner. Jeg synes det er spennende med nye vinklinger innenfor fantasy. Det er en sjanger man kan gjøre omtrent hva man vil i...

Språket i boka er veldig godt. Laini Taylor skriver veldig vakkert, og beskrivelsene hennes er nydelige. Spesielt måten hun beskriver Praha. Jeg fikk veldig lyst til å dra til Praha selv. Det hørtes ut som en veldig vakker by. Det er en av grunnene til at jeg likte begynnelsen bedre enn slutten. Det var mer om Praha i begynnelsen :) I tillegg likte jeg delene om Karou bedre enn dem om Madrigal...

Jeg likte Daughter of Smoke & Bone veldig godt og anbefaler den! Jeg har allerede startet på bok nummer to, Days of Blood & Starlight, og jeg gleder meg til å lese bok nummer tre, den siste, Dreams of Gods & Monsters.

- Anna

Cloud Atlas av David Mitchell

Tittel: Cloud Atlas

Forfatter: David Mitchell

Sider: 529

Sjanger: Science Fiction, Historisk Fiksjon

Baksidetekst:

EVERYTHING IS CONNECTED

Six interlocking lives - one amazing adventure. In a narrative that circles the globe and reaches from the 19th century to a post-apocalyptic future, David Mitchell erases the boundaries of time, genre and language to offer an enthralling vision of humanity's will to power, and where it will lead us.

Mine tanker:

Cloud Atlas er en bok jeg har hatt liggende veldig lenge, men aldri kommet til å lese før nå. Jeg synes ideen rundt boka var veldig spennende, og den hørtes bra ut selv om det virket litt rart. Veldig spesiell. Og det var boka... Veldig spesiell... Jeg vet helt seriøst ikke hva jeg synes om den. Boka er delt inn i seks forskjellige små historier som veves sammen. Det er veldig rart...

På 1800-tallet reiser en amerikansk saksfører ombord en seilbåt på Stillehavet. På 1930-tallet har en ung mann kuttet kontakten med familien sin og går i lære hos en berømt komponist i Belgia. På 70-tallet, Buenas Yerbas, prøver en journalist å finne sannheten rundt atomsatsingen i området. Rundt år 2000 blir en gammel forlegger lurt til å skrive seg inn på et gamlehjem i England. I framtidens Korea gjør en ung jente oppgjør mot sine fabrikkerte gener. I en post-apokalyptisk framtid på Hawaii gjør en ung mann alt han kan for å overleve. 

Disse seks delene er satt sammen på en utrolig, men spesiell måte. Først får man halve The Pacific Journal of Adam Ewing, Letters from Zedelghem, Half-Lives - The First Luisa Rey Mystery, The Gastly Ordeal of Timothy Cavendish, An Orison of Sonmi-451. Så kommer hele Sloosha's Crossin' an' Ev'rytin' After. Så kommer de andre delene i motsatt rekkefølge slik at man slutter der man startet; med The Pacific Journal of Adam Ewing. Det er rart å lese en bok på denne måten, og jeg må innrømme at jeg ble forvirret og ikke alltid husket hva som hadde skjedd tidligere. Det hente at jeg satt og tenkte: "Hvem var det, igjen?"

De forskjellige fortellerne forteller historiene sine forskjellig. Adam Ewing skriver dagbok ombord på seilskipet. Robert Frobisher sender brev fra Belgia til sin gode venn, Rufus Sixsmith. Luisa Reys historie er skrevet som en vanlig bok. Timothy Cavendish skriver sin egen selvbiografi. Sonmi-451, i Korea, blir intervjuet. Og Zachry, på Hawaii, forteller historien sin til barna sine. Jeg tror i hvert fall at det er barna... Han snakker om: dere små. Jeg synes det er ganske stilig at David Mitchell har gjort det på denne måten. Det gjorde det lett å skille mellom de forskjellige historiene. 

I tillegg varierer språket mellom de forskjellige historiene. Det gjorde det vanskelig å sette seg inn i noen av historiene. Adam Ewings var litt treg i begynnelsen siden språket var gammeldags. Og Zachrys framtid var også ikke helt lett å lese om, pga. veldig muntlig, rart språk. Ellers var språket veldig bra, og boka har mange gode sitater. Spesielt de siste sidene var veldig minneverdige. 

Jeg synes David Mitchell skriver godt om tid, med tanke på at tid er en veldig viktig del av historien... 

"Time is what stops history happening at once; time is the speed at which the past disappears."

Jeg greide ikke helt å sette meg inn i Adam Ewings Stillehavsreise, men Robert Frobishers og Luisa Reys historier fanget meg. De var spennende og intense. I tillegg var karakterene lette å like, selv om Robert Frobisher var utrolig dum til tider... Det var da jeg kom til de historiene at jeg virkelig ble interessert i boka. De andre historiene var også bra. Timothy Cavendish føltes litt som bokas comic relief. Sonmi-451s skjebne var bare tragisk. Og selv om Zachrys historie var litt vanskelig å lese, var den spennende. 

Cloud Atlas er en veldig spesiell bok, og jeg sliter med å finne ut hva jeg egentlig synes om den... Den har noen deler som er helt fantastiske og andre som er nesten kjedelige. Det var en bok jeg likte, men jeg tror ikke alle vil like den. 

- Anna

PS! Jeg vet ikke om den finnes på norsk. Sorry! Men den er filmatisert. Jeg har tenkt til å se filmen :)