Allegiant av Veronica Roth

Tittel: Allegiant
Forfatter: Veronica Roth
Serie: Divergent #3
Sider: 526
Sjanger: Dystopi
Baksidetekst:
The faction-based society that Tris Prior once believed in is shattered - fractured by violence and power struggles and scarred by loss and betrayal. So when offered a chance to explore the world past the limits she's known, Tris is ready. Perhaps beyond the fence she and Tobias will find a simple new life together, free from complicated lies, tangled loyalties and painful memories.

But Tris's new reality is even more alarming than the one she left behind. Old discoveries are quickly rendered meaningless. Explosive new truths change the hearts of those she loves. And once again Tris must battle to comprehend the complexities of human nature - and of herself - while facing impossible choices about courage, allegiance, sacrifice and love.

Told from a riveting dual perspective, Allegiant, by No. 1 New York Times bestselling author Veronica Roth, brings the Divergent series to a powerful conclusion while revealing the secrets of the dystopian world that has captivated millions of readers in Divergent and Insurgent.

Mine tanker:
Da har jeg lest hele Divergent-serien. Jeg er ikke helt sikker på hva jeg synes om den. Selv om jeg synes historien var veldig spennende, greide jeg ikke å heie på hovedpersonene... Så selv om jeg likte Allegiant på mange måter, likte jeg den også på en måte ikke. Gir det noen mening? Vel, samme det... Det er i hvert fall slik jeg føler det.

I motsetning til de to første er det ikke bare Tris som forteller lenger. Nå har Tris og Tobias hver sine kapitler. Det var interessant å se hvordan Tobias reagerte på det som skjedde. Det som foregikk inne i hodet hans var annerledes fra hvordan jeg hadde sett det for meg. Han var ikke så tøff og hard som han ville at det skulle se ut som. Dessverre ble de to fortellerstemmene til tider litt for like, og det hendte at jeg ikke husket hvem det var som fortalte, og ble veldig forvirret. Ellers funket det veldig bra, og det passet godt til historien.

Jeg likte Tris bedre i Allegiant enn i Insurgent, men ikke så godt som jeg likte henne i Divergent. Hun begynte å ta bedre valg, og hun tok bedre vare på livet sitt i denne boka. Det likte jeg. Jeg likte ikke at hun var så uforsiktig og dumdristig i den forrige boka. Det var også lettere å forstå Tobias i denne boka. Både fordi han hadde sine kapitler han fortalte, men også fordi han åpnet seg mer opp for Tris. Jeg synes begge vokste som karakterer, men likevel var de litt dumme til tider. Noe av det dummeste de gjorde var å ikke høre på hverandre. Jeg synes de kunne ha hørt litt mer på hverandre. Da ville nok mye gått annerledes, (og bedre).

Jeg synes det var spennende å lese om hvordan Tris' verden oppstod. Man får svar på mange spørsmål i Allegiant. Alle de man har spurt seg selv tidligere og noen flere man ikke visste at man lurte på. Jeg lurte veldig på hvordan verden var utenfor gjerdet, og svarene overrasket og gledet meg. Det hele ga mening og tettet hull i historien. Veronica Roth har laget en godt gjennomført, dystopisk verden. Jeg hadde ikke problemer med å tro på den.

Historien var bra, spennende og ikke veldig forutsigbar. Den tok stadig nye vendinger. Det kom aldri som et sjokk på meg, men jeg hadde ikke sett for meg at det kom til skje heller. Annet enn slutten. Slutten var litt for forutsigbar, men jeg synes den passet. Jeg kan se hvorfor mange ikke har likt slutten på serien, men jeg synes at det passet. Selv om det ikke var en koselig slutt...

Så alt i alt likte jeg historien, men jeg hadde noen problemer med hovedpersonene. Jeg anbefaler serien hvis du liker dystopi, men hvis jeg skulle anbefalt deg én dystopi-serie du må lese, er det ikke Divergent jeg ville ha sagt.

Anmeldelser av tidligere bøker:
Divergent - bok 1
Insurgent - bok 2

- Anna

Insurgent av Veronica Roth

Tittel: Insurgent
Forfatter: Veronica Roth
Serie: Divergent #2
Sider: 525
Sjanger: Dystopi
Baksidetekst: 
I HAVE DONE BAD THINGS.
I CAN'T TAKE THEM BACK,
AND THEY ARE A PART OF WHO I AM.

Tris has survived a brutal attack on her former home and family. But she has paid a terrible price. Wracked by grief and guilt, she becomes ever more reckless as she struggles to accept her new future.

Yet if Tris wants to uncover the truth about her world, she must be stronger than ever... because more shocking choices and sacrifices lie ahead.

Mine tanker:
Da er jeg ferdig med bok to i Veronica Roths Divergent-serie. Jeg likte Divergent veldig godt, og hadde høye forventninger til Insurgent. Dessverre levde den ikke helt opp til forventningene mine; det var ting jeg irriterte meg over, som gjorde at jeg ikke likte boka like godt. Ellers var den spennende, og jeg kommer helt sikkert til å lese siste boka i serien, Allegiant.

I Insurgent får vi vite mer om de som er Divergent. Det er spennende å få vite hva det går ut på, og hvordan andre reagerer på det. Jeg likte godt å lese om folks forskjellige reaksjoner; noen synes det var spennende, andre ble redde, noen begynte å slenge dritt, osv... Det kom tydelig fram at vi mennesker er redde for det vi ikke skjønner. Det ukjente har alltid skremt oss, og for dem som ikke var Divergent, var dette nytt og skremmende.

Insurgent var spennende. Historien var bra, og jeg ville hele tiden vite hvordan det kom til å ende. Til tider var det trist, som på slutten for eksempel. Ellers gjorde boka meg veldig frustrert. Det gikk ikke slik jeg håpet, og jeg likte ikke Jeanine Matthews. Ugh... Evelyn var jeg ikke sikker på hva jeg synes om, men hun gjorde ikke noe godt inntrykk på meg. Jeg får se hvordan hun utvikler seg i Allegiant.

Tris irriterte meg. I første boka likte jeg henne godt, men nå begynte hun å bli irriterende. Hun gjorde mange dumme valg, og jeg håpet hele tiden at hun ville ombestemme seg. I tillegg drev hun hele tiden og snakket om barrièrer mellom henne og Tobias. Jeg tror hun skapte dem selv ved å hele tiden tro at de var der. Det er ikke sikkert at det hadde vært barrièrer mellom dem hvis hun hadde latt være å tro det... Vel, det var ikke bare Tris som irriterte meg. Jeg synes Tobias virket mer fornuftig enn Tris, men han tok også valg jeg ikke synes var gode. Det at han ikke hørte på Tris synes jeg var veldig dumt. Jeg tror de hadde sluppet lettere unna hvis han hadde gjort det.

Selv om jeg likte den første boka bedre, kommer jeg til å lese siste boka. Insurgent var spennende og skapte mersmak selv om jeg synes Tris var irriterende.

Anmeldelser av tidligere bøker:
Divergent - bok 1

- Anna

Divergent av Veronica Roth

Tittel: Divergent
Forfatter: Veronica Roth
Serie: Divergent #1
Sider: 487
Sjanger: Dystopi
Baksidetekst:
THREE FLYING BIRDS...
ONE FOR EACH MEMBER OF THE FAMILY I LEFT BEHIND.

Sixteen-year-old Tris is forced to make a terrible choice. In a divided society where everyone must conform, Tris does not fit.

So she ventures out alone, determined to discover where she truly belongs. Shocked by her brutal new life, Tris can trust no one. And yet she is drawn to a boy who seems to both threaten and protect her.

The hardest choice lies ahead.

Mine tanker:
Da har jeg også lest Divergent. Det virker som om alle andre har lest den for lenge siden, men jeg har ikke fått lest den før nå. Jeg har hatt veldig mye annet jeg har valgt å lese i stedet. Boka ble veldig populær da den kom ut i 2011, og har blitt gitt ut på norsk med samme tittel. Boka har til og med blitt film! Så det er ikke så veldig rart at jeg har følt at jeg er den eneste som ikke har lest Divergent. Men nå har jeg det, og jeg likte den veldig godt; den var vanskelig å legge fra seg.

Ideen rundt samfunnet som blir beskrevet i Divergent fascinerer meg. Samfunnet er delt inn i fem fraksjoner. Erudite, Amity, Dauntless, Abnegation og Candor. Hver av disse fraksjonene setter pris på en spesiell egenskap hos sine medlemmer. Erudite setter pris på kunnskap, Amity på vennlighet, Dauntless på mot, Abnegation på uselviskhet og Candor på ærlighet. Hver av gruppene synes jeg tar det litt for langt, og jakten på disse egenskapene blir nesten manisk. For eksempel har ikke folk i Abnegation lov til å se seg selv i speilet; det blir sett på som forfengelig... De forskjellige fraksjonene gjør forskjellige jobber i samfunnet, og samfunnet kan ikke fungere uten noen av dem. I tillegg har man de fraksjonsløse. De som lever utenfor samfunnet, og det er dem som må gjøre alle drittjobbene. Å bli fraksjonsløs blir sett på som verre enn døden...

Jeg hadde hørt veldig mye om Divergent. Likevel var ikke boka slik jeg hadde sett for meg. Den minnet meg egentlig litt om The Maze Runner; begge bøkene inneholdt mye trening. Ellers så var de veldig forskjellige. Ellers er Divergent en typisk dystopisk roman. Det er et fryktelig styresett som hovedpersonen og hennes venner gjør opprør mot. Omtrent...

Hele første boka handler om Tris (Beatrice) innvielsestest. Hun har blitt gammel nok til å bestemme hvilken fraksjon hun vil bli medlem av, men for å bli medlem må man gjennom en innvielsestest. Jeg likte det godt og synes hele systemet var ganske kult, men det hørtes slitsomt ut! Uff... Jeg hadde ikke overlevd, tror jeg.

Tris møter Four ganske tidlig i boka. Jeg hadde dessverre fått spoilet hvem Four er, og derfor var det ikke spennende for meg å finne ut av det. Men selv om jeg visste hvem han var, var det interessant å lære mer om ham som person. Han var ikke helt som jeg hadde forestilt meg ham... Men jeg likte forholdet mellom ham og Tris. Det var ikke så vanskelig å gjette seg til hvordan det kom til å utvikle seg mellom dem; det er litt for vanlig i ungdomsbøker. Likevel likte jeg å lese om dem.

Jeg er spent på hvordan det kommer til å gå videre for Tris, Four, Caleb; Tris' bror, og de andre. Jeg har allerede begynt å lese bok nummer to, Insurgent, og den siste boka, Allegiant, står klar i hylla mi.

Jeg anbefaler å lese Divergent hvis du likte bøker som The Maze Runner og The Hunger Games.

- Anna