Insurgent av Veronica Roth

Tittel: Insurgent
Forfatter: Veronica Roth
Serie: Divergent #2
Sider: 525
Sjanger: Dystopi
Baksidetekst: 
I HAVE DONE BAD THINGS.
I CAN'T TAKE THEM BACK,
AND THEY ARE A PART OF WHO I AM.

Tris has survived a brutal attack on her former home and family. But she has paid a terrible price. Wracked by grief and guilt, she becomes ever more reckless as she struggles to accept her new future.

Yet if Tris wants to uncover the truth about her world, she must be stronger than ever... because more shocking choices and sacrifices lie ahead.

Mine tanker:
Da er jeg ferdig med bok to i Veronica Roths Divergent-serie. Jeg likte Divergent veldig godt, og hadde høye forventninger til Insurgent. Dessverre levde den ikke helt opp til forventningene mine; det var ting jeg irriterte meg over, som gjorde at jeg ikke likte boka like godt. Ellers var den spennende, og jeg kommer helt sikkert til å lese siste boka i serien, Allegiant.

I Insurgent får vi vite mer om de som er Divergent. Det er spennende å få vite hva det går ut på, og hvordan andre reagerer på det. Jeg likte godt å lese om folks forskjellige reaksjoner; noen synes det var spennende, andre ble redde, noen begynte å slenge dritt, osv... Det kom tydelig fram at vi mennesker er redde for det vi ikke skjønner. Det ukjente har alltid skremt oss, og for dem som ikke var Divergent, var dette nytt og skremmende.

Insurgent var spennende. Historien var bra, og jeg ville hele tiden vite hvordan det kom til å ende. Til tider var det trist, som på slutten for eksempel. Ellers gjorde boka meg veldig frustrert. Det gikk ikke slik jeg håpet, og jeg likte ikke Jeanine Matthews. Ugh... Evelyn var jeg ikke sikker på hva jeg synes om, men hun gjorde ikke noe godt inntrykk på meg. Jeg får se hvordan hun utvikler seg i Allegiant.

Tris irriterte meg. I første boka likte jeg henne godt, men nå begynte hun å bli irriterende. Hun gjorde mange dumme valg, og jeg håpet hele tiden at hun ville ombestemme seg. I tillegg drev hun hele tiden og snakket om barrièrer mellom henne og Tobias. Jeg tror hun skapte dem selv ved å hele tiden tro at de var der. Det er ikke sikkert at det hadde vært barrièrer mellom dem hvis hun hadde latt være å tro det... Vel, det var ikke bare Tris som irriterte meg. Jeg synes Tobias virket mer fornuftig enn Tris, men han tok også valg jeg ikke synes var gode. Det at han ikke hørte på Tris synes jeg var veldig dumt. Jeg tror de hadde sluppet lettere unna hvis han hadde gjort det.

Selv om jeg likte den første boka bedre, kommer jeg til å lese siste boka. Insurgent var spennende og skapte mersmak selv om jeg synes Tris var irriterende.

Anmeldelser av tidligere bøker:
Divergent - bok 1

- Anna