Hendelsenes hus av John Boyne

Tittel: Hendelsenes hus
Originaltittel: The House of Special Purpose
Forfatter: John Boyne
Oversetter: Kristina Quintano
Sider: 528
Sjanger: Historisk Fiksjon
Språk: Norsk
Originalspråk: Engelsk
Baksidetekst:
Russland 1915: Den dagen den seksten år gamle bondesønnen Georgy Jachmenev blir truffet av en kule som var ment for et medlem av den russiske tsarfamilien, forandrer livet hans retning for alltid. Belønningen for heltedåden er ansettelse som personlig livvakt for den unge tronearvingen, Alexej Romanov, eneste sønn til Tsar Nikolai II.

Georgy blir vitne til de dypeste hemmelighetene til Nikolai og hans kone, Aleksandra, og er til stede mens de siste hendelsene som fører til Romanovfamiliens fall, utfolder seg.

Sekstifem år senere besøker han sin hustru, Zoya, på sykehuset, og minnene om deres liv sammen og opplevelsene under tsarfamiliens storhetstid, strømmer på.

Mens han ser tilbake på sitt liv, følger vi Georgy fra han er en usikker bondegutt, som en ung mann i Vinterpalasset, og frem til han som gammel mann tenker tilbake på det utrolige livet han har levd. Gjennom hans minner fortelles det også den grusomme historien om Romanovfamiliens siste dager, historien som har ligget som en mørk skygge over ekteskapet til Georgy og Zoya.

Mine tanker:
Dette er en nydelig skrevet bok. Den er helt fantastisk! Historien er spennende, trist og veldig rørende, og den er nydelig fortalt av Georgy, som er jeg-fortelleren. Denne boka er en fantastisk reise gjennom Georgys liv. Boka starter i 1981. Georgy er å besøker kona, Zoya, på sykehuset. Annen hvert kapittel er fra et eller annet årstall etter at de forlot Russland, mens de andre kapitlene er fra tiden Georgy var Alexejs livvakt. Sakte men sikkert får man oppklart hva det er som har skjedd og hvorfor Georgy og Zoya dro til England.

John Boyne skriver utrolig flott. Han bruker sammenligninger som er nye for meg, men passer utrolig godt. Georgy har en fortellerstemme det er lett å tro på. Jeg merket at han fortalte litt forskjellig da han ble eldre, og jeg synes det passer veldig bra.

Personene i boka er veldig lett å tro på. Det er vanskelig å ikke bli glad i dem. Spesielt Georgy, men også Tsaren og familien hans. Selvfølgelig er det noen personer det ikke er mulig å like, som Fader Gregory, den forferdelige presten som Tsarinaen er helt avhengig av. Alexej er kjempeskjønn og umulig å ikke bli glad i.

I begynnelsen syntes jeg det var litt forvirrende med de russiske etternavnene, men jeg skjønte etter hvert at de hadde navn ala Olavsønn, som folk i Norge hadde for mange å siden (etter hva faren het), pluss at de hadde et familienavn. Georgy heter f. eks. Georgy Daniilovich Jachmenev, faren hans heter Daniil, derfor Daniilovich, og Jachmenev er familienavnet.

Og bare så det er sagt: Jeg elsker coveret. Det er utrolig nydelig. Hva synes du?

Jeg anbefaler virkelig denne boka!!!

- Anna