Dødeboka av Lars Mæhle

Tittel: Dødeboka
Forfatter: Lars Mæhle
Serie: Landet under isen #2
Sider: 589
Sjanger: Fantasy
Baksidetekst:
Ei livsfarleg sekt.
Ei grufull utfordring.
Ei umuleg reise inn i riket under isbreen.
Eit hemmeleg skrift med svar på dødens gåter.
Ein sektleiar og mordar som skuler seg i Smalvik.
Ein utvald og ein etterforskar må finne løysinga.
Før jorda går under.

Leo Rubin, Den utvalde, får ei grufull utfordring: Han må reise frå heimstaden Smalvik til Karnak, tempelet lengst sør i Landet under isen. Han må vere der innan vintersolkverv, det aller mørkaste døgnet i året. Og han får eit umuleg val: Døden. For han sjølv. Eller for vennene sine. 

Det er ei hemmeleg sekt, Soltempelordenen, som står bak. Og sektleiaren, den nådelause Hathor, skjuler seg ein stad i Smalvik. Sekta førebur dommedag, saman med ein veksande hær livsfarlege kappekattar. Men først må dei få fatt i Dødeboka, den glømte og gjømte protokollen med svara på dødens gåter.

Hathor trør over lik for å få fatt i skriftet. Men kven er ho? Kan etterforskar Magne Jerstad avsløre henne? Kan Leo klare det umulege oppdraget i riket under isbreen? Og kan dei finne Dødeboka? I tide?

Dødeboka er ei råspennande fantasyforteljing der gammelegyptisk religion dannar bakteppet.

Mine tanker:
Da har jeg lest en norsk bok. Det var lenge siden sist. Jeg tror den forrige boka jeg leste på norsk var Store forventninger, og det var rundt jul... Vel, sånn kan det gå. Dødeboka er på nynorsk. Egentlig er jeg veldig glad i nynorsk. I motsetning til mange av vennene mine, som hater nynorsk, synes jeg det er et veldig fint språk, men jeg er enig i at det er unødvendig at vi må lære å skrive det. Jeg har ikke noe imot å lese nynorsk, men jeg har ikke tenkt til å ta nynorskdebatten nå. Nå er det Dødeboka det skal handle om...

Dødeboka er andre boka i en serie, Landet under isen. Første boka heter Landet under isen, og kom ut i 2010. Den var med i en kampanje som skulle få skolebarn til å lese mer. Man fikk en kupong som man skulle levere i bokhandelen. Med den kunne man få en gratis bok, og det var noen bøker å velge mellom. Jeg husker ikke hvor mange. Jeg gikk i 6. klasse, eller noe sånt... Jeg valgte Landet under isen og var overlykkelig over å få en gratis bok! Alltid gøy!!! Jeg leste boka og elsket den. Da jeg så at det var kommet ut en toer, måtte jeg ha den. Jeg kjøpte den for bursdagspengene mine like etter at jeg hadde fylt 16 år. Jepp, for dere som ikke vet det, er jeg 16 år.

Det var ganske lenge siden jeg leste bok nummer 1, og jeg husket ikke så veldig mye av den. Kun noe om noen munkekatter, at hovedpersonen hadde et uvanlig navn og at jeg elsket den. Heldigvis var det lett å sette seg inn i historien igjen, og Lars Mæhles verden fascinerer meg like mye nå, 4 år senere. Historien i Landet under isen kom sakte, men sikkert tilbake, men heldigvis var det ikke så viktig å vite alt i detalj. Det er en helt annen oppgave Leo Rubin har fått i Dødeboka enn det var i Landet under isen. En ting som var annerledes var for eksempel at Landet under isen ble skrevet i jeg-forteller mens Dødeboka ble skrevet i tredje-person.

"Utan håp skin ikkje menneska."

Boka er utrolig spennende. Handlingen beveger seg fort fremover, og Leo, Alisha og Bastian har aldri en ledig stund. Det har heller ikke Magne Jerstad, som ble igjen i Smalvik. De tre andre dro inn i Landet under isen. Da jeg leste boka, husket jeg godt hvorfor jeg elsket den første boka. Spenningen, og Lars Mæhles skrivestil. Jeg er mektig imponert. Boka er en page turner av dimensjoner, og jeg leste den ut i løpet av et par dager. Umulig å legge fra seg. Absolutt umulig!

Handlingen er basert på gammelegyptisk mytologi. Jeg har alltid synes at egyptisk mytologi er veldig spennende, og synes det er fantastisk at barne- og ungdomsbøker inneholder trekk fra egyptisk, gresk, romersk og andre mytologier. Det har alltid fascinert meg, og til nå har jeg likt bøker med opphav i slik mytologi veldig godt. Andre bøker basert på egyptisk mytologi er for eksempel Den røde pyramide (The Red Pyramid) av Rick Riordan. Den er første boka i en trilogi. 

Kulter og sekter er en annen ting som alltid har fascinert meg. De er knyttet opp mot det mystiske i religioner, og det er veldig spennende og interessant. I tillegg er det grunnlag for veldig spennende historier. Det er ikke så lenge siden jeg leste The Diviners av Libba Bray, som også har innslag av sekter og det okkulte. 

Dødeboka er veldig spennende, og en av de beste norske bøkene jeg har lest så langt. Slutten er jeg litt usikker på, ikke på en dum måte da. Den var veldig god, men jeg lurer på en del ting. Hva var det egentlig som skjedde? Blir det en ny bok? Jeg håper det kommer en bok til. Det ville ha vært fantastisk! Jeg anbefaler boka på det sterkeste, men du burde lese Landet under isen først.

- Anna