Store forventninger av Charles Dickens

Tittel: Store forventninger
Originaltittel: Great Expectations (engelsk)
Forfatter: Charles Dickens
Oversetter: Ragnhild Eikli
Sider: 499
Sjanger: Realistisk Fiksjon, Samfunnskritisk Roman
Baksidetekst:
Skildringen av det foreldreløse barnet Pips vandring gjennom livet åpner med et skrekkinngytende møte med en rømt straffange på en kirkegård i Kents tåkete myrlandskap. Pip blir oppdratt (og tyrannisert) av sin meget håndfaste søster, men får en alliert i hennes underkuede, men hjertegode ektemann, smeden Joe. Senere følger vi ham inn i Miss Havishams forlorne stuer og til middelklassetilværelsen i London, hvor han en stund lever høyt på midlene fra en mystisk, ukjent velgjører. 

Store forventninger (1860-61) skildrer en reise gjennom skiftende miljøer og sosiale lag. Men romanen er også en dannelsesreise, hvor Pips forventninger og illusjoner stadig blir utfordret av møtet med sosial urett, hykleri og iskaldt snobberi. Også medmenneskeligheten kommer til syne der hvor han minst venter den. Men selv om Pips store forventninger til livet brister under en stor personlig krise, skjer det motsatte med leserens forventninger i denne romanen, som med John Irvings ord ikke bere har "den mest fullkomment utarbeidede intrige av alle engelskspråklige romaner", men som dertil "aldri lar seg avlede fra sitt forsett om å røre leseren til latter og gråt".

Mine tanker:
Jeg leste Store forventninger på grunn av en skoleoppgave. Vi valgte én bok hver vi skulle lese og så skrive om etterpå. Jeg valgte Store forventninger fordi jeg lenge har hatt lyst til å lese den, og jeg fikk endelig sjansen; vi måtte lese på norsk, og jeg leser vanligvis på engelsk. Her kommer det jeg skrev under overskriften "anbefaling":

Jeg synes Store forventninger var en veldig spennende og god bok. Det var mye som skjedde, og det var alltid vanskelig å vite hva som kom til å skje videre. Boka tok stadig nye vendinger, og jeg satt ofte igjen og tenkte på hvor genial Charles Dickens må ha vært. Det er helt utrolig hvordan noen kan skrive en slik intrikat bok og få alt til å gå opp på slutten.

Det var morsomt å lese om de forskjellige personene. Jeg synes de utviklet seg godt, og de var ganske geniale. Jeg liker at de alle er så detaljerte og godt beskrevet. Det er veldig lett å se dem for seg.

Dickens skildrer nydelig, og det var utrolig mange steder jeg satt en liten lapp i boka. Dessverre kunne jeg ikke ta med alle de gode sitatene i denne besvarelsen; da ville den blitt mye lengre. I tillegg til å skrive veldig godt, har Dickens også ganske god humor. Det hendte at jeg satt og lo litt da jeg leste. Han skriver for eksempel om at klokkeren der Pip kommer fra, Mr. Wopsles, grandtante overvant sin uvane med å leve. Det høres så utrolig teit ut. Dette er en typisk engelsk måte å underdrive på. Når engelskmenn vil ha frem et poeng, underdriver de det. Det vil si at Mr. Wopsels grandtante må ha vært ei heks.

Jeg anbefaler andre å lese Store forventninger, men de burde kanskje vente til de er litt eldre enn meg; med mindre de er like glade i å lese som jeg. Til tider er boka litt tung, men det er så utrolig verdt det. Den er så nydelig skrevet, og det er et budskap i boka det virkelig er verdt å få med seg.

Jeg synes ikke det er rart at den har blitt en klassiker. Det er noe tidløst over historien; det er litt vanskelig å forklare det, men det er noe som gjør at jeg tror denne boka kommer til å bli lest i mange år fremover. Det fortjener den også.

Det eneste som er litt dumt, er at den var litt tung. Boka var ikke skrevet for ungdommer, og det merkes til tider. Noen deler av boka var litt tunge å komme seg gjennom, men det gikk greit nok for min del, andre ville kanskje ha gitt opp. Det at boka var litt tung gjorde, for meg, at det lille ekstra, som får meg til å snu side etter side uten å tenke på tiden, manglet. Dessverre.

Store forventninger er egentlig en litt utypisk Dickens-roman. Det er ingen av personene som er veldig slemme; det mangler en typisk skurk. I følge mamma og pappa er karakterene mye mer nyanserte enn de pleier å være i Dickens’ verk. Det er kanskje derfor boka er en av hans mest kjente.

Jeg vil gi boka terningkast fem. Den er utrolig godt skrevet, og er en fantastisk bok, men den manglet det lille ekstra som gjør at jeg kan sitte i time etter time uten å merke at tiden har gått, og den var til tider litt tung.

Hvis du av en eller annen grunn har lyst til å lese hele besvarelsen min, kan du ta kontakt med meg, og vi skal få ordnet det på en eller annen måte. 

- Anna