The Unlikely Pilgrimage of Harold Fry av Rachel Joyce

Tittel: The Unlikely Pilgrimage of Harold Fry
Forfatter: Rachel Joyce
Sider: 357
Sanger: Contemporary, Realistisk Fiksjon
Baksidetekst:
When Harold Fry leaves home one morning to post a letter, with his wife hoovering upstairs, he has no idea that he is about to walk from one end of the country to the other.

He has no hiking boots or map, let alone a compass, waterproof or mobile phone. All he knows is that he must keep walking. To save someone else's life.

Mine tanker:
The Unlikely Pilgrimage of Harold Fry vakte stor oppmerksomhet da den kom ut. Den kom først ut i 2012, og har siden kommet ut i mange land, inkludert Norge. På norsk heter den Harold Frys utrolige pilegrimsferd. Boka startet egentlig som et radioteater. Rachel Joyce har skrevet mange radioteaterstykker, og dette om Harold Fry skrev hun til faren, som var syk med kreft. Senere bestemte hun seg for at hun ville gjøre stykket om til en bok.

The Unlikely Pilgrimage of Harold Fry er helt klart en voksenbok. Jeg er ikke så vant til å lese voksenbøker, men jeg har lest noen tidligere. Harens år av Atro Paasilinna og Magiens farge av Terry Pratchet er noen. De var veldig annerledes fra The Unlikely Pilgrimage of Harold Fry.

Da jeg leste på baksiden av boka, så jeg at det stod: with his wife hoovering upstairs. For dere som ikke vet det, betyr "hoovering" å støvsuge, men jeg blandet det med "hovering", som betyr å sveve. Dumme meg trodde at kona svevde i andreetasje, og jeg tenkte at dette kom til å bli morsomt. Det viste seg fort at det var støvsuge hun drev med. Jeg ble litt skuffet, må jeg innrømme. Jeg trodde at The Unlikely Pilgrimage of Harold Fry  kom til å bli en lett fordøyelig, morsom, liten historie om en gammel mann som gikk England på langs. Det viste seg fort at ikke det heller var riktig. Boka er veldig dyp; det er masse å tenke over, og til tider er den ufattelig trist.

En ting jeg synes var dumt, var at det tok meg ganske lang tid å komme inn i historien. Boka var ganske treg i starten, og det gjorde at det tok lang tid å sette seg inn i boka. Det var veldig dumt! Det gjorde at en bok, som til tider var helt fantastisk og rørte meg til tårer, andre ganger var nesten litt kjedelig. Jeg skjønte at jeg var litt for ung, og at boka mest sannsynlig passer best for voksne.

Jeg likte godt hvordan man sakte, men sikkert fikk nøstet opp i Harolds fortid. Litt etter litt kommer det frem hva slags liv han har levd, og man skjønner bedre og bedre hvorfor han må gå denne lange turen. Helt fra sør i England til Skottland. Han gikk 627 miles, jeg vet ikke helt hvor mange kilometer det er, men det er langt. Han brukte 87 dager på denne turen.

Harolds historie er utrolig trist. Han har ikke hatt et lett liv, og mot slutten, da jeg fikk vite hva det var som plaget han så mye, rørte det meg til tårer. Det var så trist! Jeg satt å gråt skikkelig. Det var egentlig litt flaut; jeg satt barnevakt og visste at moren kunne komme hjem når som helst. Der satt jeg og gråt, og hun kunne komme hjem hvert øyeblikk. Heldigvis gikk det greit, og hun kom ikke hjem før jeg hadde fått tørket tårene. Jeg tror ikke at hun la merke til det...

Slutten var veldig søt, men trist, og den passet veldig godt til resten av historien. Det kunne ikke ende på noen annen måte.

Jeg anbefaler The Unlikely Pilgrimage of Harold Fry for voksne, kanskje helst damer. Du må i hvert fall ikke ha noe imot å kanskje bli sittende å gråte en stund...

- Anna