The Scorch Trials av James Dashner

Tittel: The Scorch Trials
Forfatter: James Dashner
Serie: Maze Runner #2
Sider: 359
Sjanger: Dystopi
Språk: Engelsk
Baksidetekst:
Solving the Maze was supposed to be the end. No more puzzles. And no more running. Thomas was sure that escaping meant he would get his life back. But no one knew what sort of life they were going back to...

Burned and baked, the earth is a wastland, it's people driven mad by an infection known as the Flare. 

Instead of freedom, Thomas must face another trial. He must cross the Scorch to once again save himself and his friends...

Mine tanker:
Til slutt i The Maze Runner, fikk jeg en følelse av at alt kom til å gå bra. Da jeg begynte å lese The Scorch Trials, måtte jeg revurdere dette. Thomas og vennene hans får vite at de ikke er ferdige enda. De må krysse the Scorch, en svidd ødemark, i løpet av to uker. De får vite at de har fått sykdommen the Flare, og hvis de kommer til the Safe Haven i tide, vill de få medisinen mot sykdommen. De har altså ikke noe annet valg enn å dra. I tillegg til dette er Teresa forsvunnet, og en gutt, Aris, har dukket opp. Han forteller dem at han har opplevd omtrent det samme som dem, bortsett fra at han bodde sammen med en gjeng jenter...

Jeg var interessert helt fra begynnelsen. Boka er spennende og dro meg inn i handlingen. Jeg liker ideen med en gruppe jenter og en gutt som har gått igjennom akkurat det samme som Thomas, vennene hans og Teresa. Det er et interessant scenario, og alt leder til spørsmål om de som har startet det hele. WICKED. Hvem er de? Hvorfor gjør de det de gjør? Jeg greier ikke å stole på dem, selv om noe av det siste Teresa skrev på armen sin før hun mistet alle minnene sine var: WICKED  is good. Jeg tviler sterkt på det.

Det er noen ganske fæle scener i boka. Sånne scener man helst ikke vil se på film. Man blir litt vant til det etter hvert. Det er noe av det rare med det. Man burde ikke bli vant til å lese om slike ting, men det blir man. Egentlig ganske grusomt...

Jeg liker veldig godt stemningen mellom de forskjellige personene i boka. Vennskapet mellom Newt, Minho og Thomas. Måten de erter hverandre på skaper mange morsomme situasjoner.

[...]"Pretty sure we just arrived in bloody hell. Always thought you'd end up here, Mihno, but not me."[...] - Newt

Jeg liker virkelig Brenda. Hun er interessant og kul. Et friskt pust i persongalleriet til James Dashner. Hun er det de kaller en Crank. En som har fått the Flare. Likevel prøver hun å hjelpe Thomas og vennene hans. Hun er sterk og modig, og det liker jeg veldig godt med henne. Teresa derimot, er jeg ikke så sikker på. Jeg greier ikke å bestemme meg for om jeg liker henne eller ikke...

Slutten var veldig spennende, og jeg har tenkt til å starte på tredje boka, The Deat Cure, så fort som mulig!

Anbefales!!!

Anmeldelse av tidligere bøker:
The Maze Runner - bok 1

- Anna