The Great Gatsby av F. Scott Fitzgerald

Tittel: The Great Gatsby
Forfatter: F. Scott Fitzgerald
Sider: 115
Sjanger: Historisk Fiksjon
Baksidetekst:
Generally considered to be F. Scott Fitzgerald's finest novel, The Great Gatsby is a consummate summary of the "roaring twenties" and a devastating exposé of the "Jazz Age". Through the narration of Nick Carraway, the reader is taken into the superficially glittering world of the mansions which lined the Long Island shore of the American seaboard in the 1920s, to encounter Nick's cousin Daisy, Jay Gatsby and the mystery which surrounds him.

The Great Gatsby is and undisputed classic of American literature from the period following the First World War and is one of the great novels of the twentieth century.

Mine tanker:
Jeg har lenge tenkt at jeg burde begynne å lese klassikere, og jeg har sett at mange har anbefalt at man starter med The Great Gatsby, så da vi var i Danmark, kjøpte jeg den. Det tok litt tid før jeg fikk begynt på den, men nå som jeg har lest den, er jeg veldig glad for at jeg gjorde det. The Great Gatsby var ganske annerledes enn hva jeg vanligvis leser, men jeg likte den veldig godt.

Jeg likte veldig å lese fra Nicks synsvinkel. Boka var nydelig skrevet, full av flotte beskrivelser. Jeg likte Nick godt. Han virket som en sympatisk ung mann. Jeg synes det var bra at boka var fra hans synsvinkel og ikke Gatsbys. Det hadde blitt litt rart...

Jay Gatsby var en interessant person. I starten var han et mysterium. Hvem var han? Hvor kom han fra? Sakte, men sikkert fikk jeg vite det. Det var gøy å lese, men det var en tragisk historie som endte trist. Dessverre...

Det var gøy å lese om "the roaring twenties". Jeg kunne ikke så mye om tyvetallet fra før av, så det var gøy å lære mer. The Great Gatsby får frem de store kjennetegnene. De store festene, kjolene, optimismen, rikdommen og ungdommen. Ungdommens jakt etter mer rikdom og større og bedre fester. Egoismen.

Jeg likte The Great Gatsby veldig godt, og anbefaler den til andre.

- Anna

Maus av Art Spiegelman

Tittel: Maus
Forfatter: Art Spiegelman
Illustratør: Art Spiegelman
Format: Grafisk Roman
Sider: 296
Sjanger: Historisk Fiksjon
Omtale fra Goodreads:
Combined for the first time here are Maus I: A Survivor's Tale and Maus II - the complete story of Vladek Spiegelman and his wife, living and surviving in Hitler's Europe. By addressing the horror of the Holocaust through cartoons, the author captures the everyday reality of fear and is able to explore the guilt, relief and extraordinary sensation of survival - and how the children of survivors are in their own way affected by the trials of their parents. A contemporary classic of immeasurable significance.

Mine tanker:

Maus av Art Spiegelman er den først grafiske romanen jeg har lest, og den var helt fantastisk! Jeg vet ikke hvordan jeg skal få forklart hvor nydelig, trist, morsom, rørende og perfekt denne boka er. Jeg skal prøve likevel...

Jeg elsker Art Spiegelmans tegnestil. Den er helt enkel og perfekt. Han tegner jødene som mus, tyskerne som katter, polakkene er griser og amerikanerne er hunder. Jeg synes det passer så utrolig godt. Det er helt tydelig at det ligger mye arbeid bak denne boka. 

Mens jeg leste, var det av og til lett å tenke: det er bare en bok, men det er det jo ikke. Art Spiegelman har tegnet farens historie. Så alt det grusomme som Vladek i boka blir utsatt for, det skjedde i virkeligheten også. Det levde en gang en mann som het Vladek Spiegelman som opplevde alt dette. Det er helt utrolig at han overlevde! Jeg synes det er flott at sønnen ville fortelle farens historie.

Med innslag fra tiden han fikk faren til å fortelle om opplevelsene, blir boka bare mer personlig. Det viser hvordan det har gått med ham. Han overlevde Auschwitz, og det har satt spor i ham. Det er flott at noen viser den siden av saken. 

Anbefales på det sterkeste!!!!!

- Anna

Anne og Alet

På søndag var jeg å så filmen Anne og Alet. Den handler om to søstre som levde på Øyestad på slutten av 1700-tallet. De ble anklaget for giftmord og halshugget.

Filmen var laget som en dokumentar. Det var interessant å høre på dem som var intervjuet. De virket veldig interesserte, og det virket som om de kunne mye. For meg er dette en lokal historie, men jeg hadde ikke hørt den før.

Filmprodusenten, Hergel Film, er en lokal filmprodusent. Derfor var det mange jeg kjente med i filmen. Det var gøy å se dem på kinolerretet. En venninne av meg, Rikke Lydersen, spilte rollen som Anne. Både hun og hun som spilte Alet var kjempeflinke. Noen av de som spilte biroller, spilte dessverre litt for mye teater (ble litt overdrevent, om du skjønner hva jeg mener), men så var jo alle amatørskuespillere.

Selv hadde jeg en liten rolle i filmen, fem sekunder i et vindu hvor man kun ser håret mitt. Litt skuffet over at det ikke var mulig å se at det var meg. Jaja, sånn kan det gå. Det var nok det som passet best.

Alt i alt likte jeg filmen veldig godt, og jeg anbefaler andre å se den!

- Anna

The Kill Order av James Dashner

Tittel: The Kill Order 
Forfatter: James Dashner
Serie: Maze Runner #0.5
Sider: 331
Sjanger: Dystopi
Baksidetekst:
Sun flares have unleashed devastation on the Earth. Mark and Trina were there when it happened, and against all odds they survived.

But now a violent and highly contagious disease is spreading like wildfire. Worse still, it's mutating, and people are going crazy. Mark and Trina will do anything to save their friends - if only they can avoid madness and stay alive...

Mine tanker:
Handlingen i The Kill Order skjer før handlingen i Maze Runner-trilogien. Det skjer i tiden før WICKED, og tiden the Flare, sykdommen, oppstår. Det er veldig spennende å få vite forhistorien. Hvordan det var rett etter at "the sun flares", finner ikke noe godt norsk ord, svidde jorda, og hvordan the Flare oppstod. Historien er veldig spennende, men det var noe jeg ikke var helt fornøyd med. The Kill Order var dessverre ikke like god som de andre bøkene i serien.

Jeg likte godt prologen om Thomas og Teresa. Den fortalte om tiden rett før Thomas ble sent inn i labyrinten. Det var interessant å lese Teresas tanker om det hele, om Thomas hjerneoperasjon, at hun skulle gjøre akkurat det samme og alt det andre. Epilogen var også veldig bra og trist. Jeg holdt nesten på å begynne å gråte under epilogen om Thomas som bitteliten. Men jeg ser ikke helt hva de har med resten av historien å gjøre.

Resten av historien handler om Mark og Trina, som på ingen måte har noen tilknytning til Thomas og Teresa. Det er som om James Dashner bare fant opp noen helt ny personer for å fortelle om spredningen av the Flare. Jeg skulle ønske at de hadde en tydelig tilknytning til Thomas, Teresa, Newt eller noen av de andre. Men utifra det jeg forstod, hadde de ikke det.

Det er forferdelig å høre om hvordan the Flare spredde seg. Det er ganske grusomt å høre om alle som må lide på grunn av det. Det er en grusom sykdom, og den muteres underveis. Det aller verste er hvordan den oppstod! Forferdelig!

Jeg liker godt måten forhistorien til Mark og Trina blir fortalt gjennom Marks drømmer. Det gjør at forfatteren fint kan legge handlingen et år fram i tid etter "the sun flares" (noen som vet et godt norsk ord?). Det er gøy å høre om det, men jeg skulle gjerne hørt mer.

Mark irriterte meg litt. Jeg greide ikke å finne ut hvem han var. I det ene øyeblikket, kunne han tenke på hvor feig han var, og i det neste, kunne han kaste seg ut i en slåsskamp uten å blunke. Jeg forstå meg ikke på ham. Han var også dessverre litt endimensjonal. Han overrasket ikke noe særlig. Jeg greide bare ikke å sympatisere med ham.

Alec skjønte jeg meg heller ikke på. Mark drev hele tiden tenkte på at han var så alvorlig å seriøs. Det var ganske mange ganger det var: "en av de få gangene Alec lo eller fortalte en vits." Det ble bare snodig for meg. Nei, jeg vet ikke hva jeg synes...

The Kill Order var en helt grei bok. Hvis du likte Maze Runner-trilogien veldig godt og  vil vite mer om forhistorien, er dette boka for deg.

Anmeldelse av tidligere bøker:
The Maze Runner - bok 1
The Scorch Trials - bok 2
The Death Cure - bok 3

- Anna

The Death Cure av James Dashner

Tittel: The Death Cure
Forfatter: James Dashner
Serie: Maze Runner #3
Sider: 329
Sjanger: Dystopi
Baksidetekst:
The Trials are over. WICKED is planning to restore the survivors' memories and complete the final cure for the Flare. 

But Thomas has already remembered more than they think. And he knows WICKED can't be trusted...

The time for lies is over. But the truth is more dangerous than Thomas could ever imagine. Will anyone survive the Death Cure?

Mine tanker:
Siste bok i Maze Runner-triologien. Hvordan kommer dette til å ende? Jeg likte veldig godt The Maze Runner og The Scorch Trials og var derfor veldig spent på The Death Cure. Boka levde virkelig opp til mine forventninger. Den var spennende og velskrevet.

I starten av boka får de vite at de kan få minnene sine tilbake hvis de vil. Det er en hjerneoperasjon som skal til. Jeg vet ikke helt hva jeg synes om det. Det høres ut som om det er deres beste mulighet, men som Thomas, stoler jeg ikke helt på WICKED. De får også vite at flesteparten av dem er immune mot the Flare, men ikke alle. Jeg døde inni meg da jeg fikk vite at Newt, min absolutte favoritt, ikke var immun. Hvorfor må alltid de beste karakterene lide mest? WICKED er bra? Ikke tale om!

Brenda dukker opp igjen, men jobber hun for WICKED eller ikke...? Det håper jeg virkelig ikke. Hun er skikkelig bad ass! Jorge er også tilbake, yay!

Hvorfor har jeg en følelse av at Newt kommer til å dø? :'( Jeg har hatt det gjennom store deler av boka. Jeg hater tanken på det. Newts skjebne er helt forferdelig. Det er så urettferdig!!! Under en scene mellom Newt og Thomas begynte jeg å gråte. Det var så utrolig trist. Nei, det ER så urolig trist!!!

Underveis i boka, stolte jeg mindre og mindre på WICKED, og det de vil at den siste kandidaten skal gjennomgå; det er helt grusomt! Hvordan kan noen vurdere å gjøre noe slikt mot en ungdom? Og det faktum at the Flare er menneskeskapt!? HVA??? Hvordan går det an?

Slutten overrasket meg, men det var en veldig bra slutt. Jeg likte den veldig godt. Nå gleder jeg meg veldig til The Maze Runner-filmen. Jeg gleder meg til å se Dylan O'Brian som Thomas og Thomas Brodie-Sangster som Newt.

Anbefales virkelig!

Anmeldelse av tidligere bøker:
The Maze Runner - bok 1
The Scorch Trials - bok 2

- Anna

The Scorch Trials av James Dashner

Tittel: The Scorch Trials
Forfatter: James Dashner
Serie: Maze Runner #2
Sider: 359
Sjanger: Dystopi
Språk: Engelsk
Baksidetekst:
Solving the Maze was supposed to be the end. No more puzzles. And no more running. Thomas was sure that escaping meant he would get his life back. But no one knew what sort of life they were going back to...

Burned and baked, the earth is a wastland, it's people driven mad by an infection known as the Flare. 

Instead of freedom, Thomas must face another trial. He must cross the Scorch to once again save himself and his friends...

Mine tanker:
Til slutt i The Maze Runner, fikk jeg en følelse av at alt kom til å gå bra. Da jeg begynte å lese The Scorch Trials, måtte jeg revurdere dette. Thomas og vennene hans får vite at de ikke er ferdige enda. De må krysse the Scorch, en svidd ødemark, i løpet av to uker. De får vite at de har fått sykdommen the Flare, og hvis de kommer til the Safe Haven i tide, vill de få medisinen mot sykdommen. De har altså ikke noe annet valg enn å dra. I tillegg til dette er Teresa forsvunnet, og en gutt, Aris, har dukket opp. Han forteller dem at han har opplevd omtrent det samme som dem, bortsett fra at han bodde sammen med en gjeng jenter...

Jeg var interessert helt fra begynnelsen. Boka er spennende og dro meg inn i handlingen. Jeg liker ideen med en gruppe jenter og en gutt som har gått igjennom akkurat det samme som Thomas, vennene hans og Teresa. Det er et interessant scenario, og alt leder til spørsmål om de som har startet det hele. WICKED. Hvem er de? Hvorfor gjør de det de gjør? Jeg greier ikke å stole på dem, selv om noe av det siste Teresa skrev på armen sin før hun mistet alle minnene sine var: WICKED  is good. Jeg tviler sterkt på det.

Det er noen ganske fæle scener i boka. Sånne scener man helst ikke vil se på film. Man blir litt vant til det etter hvert. Det er noe av det rare med det. Man burde ikke bli vant til å lese om slike ting, men det blir man. Egentlig ganske grusomt...

Jeg liker veldig godt stemningen mellom de forskjellige personene i boka. Vennskapet mellom Newt, Minho og Thomas. Måten de erter hverandre på skaper mange morsomme situasjoner.

[...]"Pretty sure we just arrived in bloody hell. Always thought you'd end up here, Mihno, but not me."[...] - Newt

Jeg liker virkelig Brenda. Hun er interessant og kul. Et friskt pust i persongalleriet til James Dashner. Hun er det de kaller en Crank. En som har fått the Flare. Likevel prøver hun å hjelpe Thomas og vennene hans. Hun er sterk og modig, og det liker jeg veldig godt med henne. Teresa derimot, er jeg ikke så sikker på. Jeg greier ikke å bestemme meg for om jeg liker henne eller ikke...

Slutten var veldig spennende, og jeg har tenkt til å starte på tredje boka, The Deat Cure, så fort som mulig!

Anbefales!!!

Anmeldelse av tidligere bøker:
The Maze Runner - bok 1

- Anna