Harry Potter og dødstalismanene - del 2

Hei,

Da har jeg endelig fått sett Harry Potter og dødstalismanene - del 2. Det var på tide! Jeg har hatt DVD-en lenge, har bare ikke hatt noen å se den med. Men nå har jeg sett den med Anne Regine og Anders Chr.

Filmen var fantastisk! Jeg er veldig fornøyd. Det er en stund siden jeg leste boka, men det var mange minner som kom tilbake da jeg så filmen. Jeg liker veldig godt at de ikke har forandret så veldig mye. Det var ting som skjedde i boka, men ikke i filmen, men det var helt greit for meg!

De aller fleste vet vel hva denne filmen handler om, men for dem som ikke vet det; filmen handler om Harry Potter, en trollmann, som må sloss mot den onde Lord Voldemort for å hindre at han tar over verden. Filmen er bygget på den siste halvdelen av J.K. Rowlings bok Harry Potter og dødstalismanene. 

Selv om jeg visste hvordan det kom til å ende, var det likevel spennende, og det hendte at jeg var engstelig for hva som kom til å skje. Og så er det så mange triste scener... Hvorfor må de gjøre det så trist!

Det er utrolig mange gode replikker i filmen. Det er mange som får meg til å tenke. "Of course it is happening in your head, Harry, but why on earth should that mean it is not real?" og "Do not pity the dead, Harry, pity the living." er mine favoritter! Hva synes du?

Jeg liker veldig godt hvordan Nilus har vokst (ikke i høyden, men personligheten) og blitt mye modigere. Jeg har alltid likt Nilus, og nå beviste han at han også kan være like modig som de andre. Han er ikke den pinglen mange tror han er. 

Alt i alt er jeg veldig fornøyd med filmen, og jeg anbefaler deg å se den hvis du ikke har gjort det ennå!

- Anna

Skeleton Key av Anthony Horowitz

Tittel: Skeleton Key
Forfatter: Anthony Horowitz
Serie: Alex Rider #3
Sider: 325
Sjanger: Thriller
Språk: Engelsk
Baksidetekst:
Sharks. Assassins. Nuclear bombs. Alex Rider's in deep water.

Reluctant teenage superspy Alex Rider is useful to the national security services in ways an adult could never be. Now they require his help once again: for a routine reconnaissance mission at the Wimbledon Tennis Championships. But before long, Alex finds himself caught up in a terrifying chain of events that leads from the Chinese Triad gangs in London to an undercover assignment on Cayo Esqueleto - Skeleton Key - Cuba. There, Alex begins to make chilling links between several suspicious deaths, an illegal nuclear weapons deal and the plans of his host, Russian General Sarov, for the future of the world.

 Alex faces his most dangerous challenge yet. Alone, equipped only with a handful of cleverly concealed devices, he must outwit the coldly insane Sarov...or die

Mine tanker:
Enda en solid bok fra Anthony Horowitz. Hans Alex Rider-serie skuffer ikke. Skeleton Key er grundig gjennomført og er veldig spennende. Selv om jeg vet at det er flere bøker om Alex, var det flere ganger jeg var redd for at han skulle dø. Jeg likte boka! Den er veldig lettlest. Det går fort å lese hundre sider i denne boka.

Alex er ung til å være spion. Han er bare fjorten år. Likevel virker det som om Alan Blunt, skjefen hans, tror han er eldre enn han er. Jeg synes det virker som om Alan Blunt ikke tenker på Alex i det hele tatt, bare på at jobben blir gjort. Det er veldig tydelig at han ikke har barn selv! Sånn sett liker jeg Mrs. Jones litt bedre. Hun tenker i hvert fall på Alex' beste når det går for langt, i motsetning til Alan Blunt.

Oppdraget Alex må på i denne boka er tøffere enn noe av det han har gjort før, og det endrer han mye tydeligere enn de tidligere oppdragene har gjort. Jeg liker det veldig godt at man kan se at Alex forandrer seg. Etter alt det han har vært i gjennom, hadde det vært veldig rart hvis han bare tenkte: Ok, da var det gjort. På tide å fortsette med livet mitt som før. Jeg er veldig glad at det ikke ble slik! Det er så utrolig kjedelig når hovedpersonen ikke forandrer seg.

Alt i alt likte jeg Skeleton Key godt, og anbefaler den til alle mellom 12 og 16 år.

Anmeldelse av tidligere bøker:
Point Blanc - bok 2

- Anna

Ready Player One av Ernest Cline

Tittel: Ready Player One
Forfatter: Ernest Cline
Sider: 372
Sjanger: Science Fiction
Språk: Engelsk
Baksidetekst:
THE BREAKOUT SENSATION OF THE YEAR

Imagine the WORLD AT STAKE.

An EPIC STRUGGLE between good and evil.

The GREATEST QUEST in history

The FATE OF HUMANITY resting in your hands.

ARE YOU READY?

Mine tanker:
Jeg har sett på denne boka lenge, men ikke helt visst om det var noe for meg. Science Fiction med masse åttitallreferanser og handling rundt et internettspill. Jeg visste ikke helt. Men så skulle de lese den i en Goodreadsgruppe jeg er med i, så jeg bestemte meg for å lese den. Jeg er glad jeg gjorde det. Ready Player One er veldig spennende og interessant, og referansene til åttitallet var et genialt virkemiddel. Det var veldig morsomt å se hvor mange jeg kjente til, og det var en del. Det var referanser til mange kjente forfattere som; Tolkien, Pratchett, Vonnengut osv..., kjente regissører som Peter Jackson og bøker, filmer, tv-serier. Til og med Doctor Who ble referert til! Dessverre kjente jeg nesten ikke til noen av spillreferansene, men det gjorde ikke noe. Alt i alt ble det nesten i overkant litt mye åttitall. Handlingen skjedde jo i 2044, men det var ikke stort jeg lært om det året.

Mesteparten av handlingen foregår inne i et online simulatorspill, OASIS. Da skaperen av OASIS døde, sa han at den som greide å løse oppgaven han hadde lagt inn i spillet, ville vinne hele formuen hans. Fem år senere var det fortsatt ingen som hadde løst oppgaven. I historien følger vi Wade Owen Watts (Parzival heter han i OASIS), som er den først som løser den første delen av oppgaven.

Jeg liker tanken på OASIS. Det virker som et veldig interessant spill, (jeg spiller ikke i det hele tatt, så det sier litt). Jeg fikk lyst til å prøve det. Det er et simulatorspill hvor du bruker ett par briller som viser deg hva du ser og et par hansker som du styrer med. Det er gratis å lage en OASIS-bruker, men det koster å kjøpe nye ting og dra til nye planeter.

Wade er rett og slett en skikkelig nerd. Han er fast bestemt på at han skal løse oppgaven og finne Hallidays påskeegg. Han er litt overvektig og bruker mesteparten av tiden sin i OASIS. Men det gjør de fleste andre menneskene også. Wade er en av få hovedpersoner jeg har lest om som ikke er supertrent, kjempeflink i idrett og har masse venner. Han er ikke flink til å snakke med andre mennesker i virkeligheten, på OASIS er det derimot noe helt annet. Han er overvektig, og den eneste treningen han får er å gå fra tantas campingvogn til skjulestedet hans. Men jeg liker ham likevel!

Det var aldri mulig å gjette seg til hva som kom til å skje videre. Det skjedde stadig vekk nye nytt og uventet. Det er flott, fordi boka da ikke blir kjedelig. Jeg liker veldig godt når det er umulig å gjette hva som kommer til å skje.

Jeg likte Ready Player One veldig godt og anbefaler den!

- Anna

Dark Flame av Alyson Noël

Tittel: Dark Flame
Forfatter: Alyson Noël 
Serie: The Immortals #4
Sider: 320
Sjanger: Paranormal, Romanse
Språk: Engelsk
Baksidetekst:
SOME SECRETS MUST NEVER BE REVEALED...

Roman. Damen. Jude. One is Ever's deadly enemy. One her great love. And the third might be the answers to all her problems. But Ever is trapped - bound by secerts, magyck and an uncontrollable passion beating in her veins.

She's being drawn towards someone - something - that risks everything she holds dear. And the one thing that can save her will also drive Damen away forever...

Book four in THE IMMORTALS series

Mine tanker:
Okeeey... Jeg er egentlig ikke helt sikker på hvorfor jeg leste denne boka. Det var nok mest på grunn av det faktum at jeg har den og at jeg fikk dårlig samvittighet fordi den bare lå der. Den var jo en julegave.

Det er helt utrolig at jeg har lest så mange som FIRE bøker av denne serien. (Jeg burde ha stoppet etter bok

 to!) Hverken bok tre eller fire er noe bra. Jeg likte veldig godt bok én og bok to var helt grei, så jeg ble litt skuffet over at treeren og fireren er så dårlige som de er. I tillegg elsket jeg en annen av Alyson Noël sine seier. Serien om Evers lillesøster Riley er fantastisk (anbefales virkelig!).

Dark Flame var dessverre bare klein å lese. Det var mange ting jeg ikke likte med boka. Mest av alt synes jeg at hovedpersonen, Ever, bare er slitsom og irriterende. Hun bruker den første halvdelen av boka på å klage over livet sitt og prate om hvor forferdelig hun har det. Og alt det som er galt har skjedd på grunn av hennes utrolig mange, dumme valg. Hun gjør mange flere dumme valg enn alle andre. Er det mulig! Når hun ikke klager, tenker hun på hvor fantastisk kjæreste hun har. Hvor fantastisk, kjekk, pen, vakker, sexy, smart, snill osv. Damen er og hvor lite hun fortjener han. Og så er det det med "gropen i halsen hans hvor hodet hennes passer perfekt!"

Selvfølgelig er er det ikke nok med at Ever er så teit. Det er jo tre gutter med her også. TRE! Her er det ikke trekantdrama, her er det firkant. Det er litt i overkant mye. Ingen av disse tre er spesielt interessante heller, og jeg fikk ikke noe særlig sansen for noen av dem. Damen er alt for overbeskyttende, Roman er bare slem og Jude, jeg vet ikke helt hva jeg skal si om Jude. Han skjønte jeg ingenting av. 

Oppi alt dette har vi bestevenninnen til Ever, Haven. Vel... De er vel ikke akkurat bestevenninner lenger. Haven hater Ever fordi Ever hater Roman som Haven elsker. Litt komplisert. Så de to krangler også mye.

Etter at Ever er ferdig med å klage i første halvdel av boka, bruker hun resten av boka på å snakke og tenke som en hippie. Alt blir bra hvis man bare tenker positivt. Alt er flott. Jeg elsker alle. Utrolig irriterende! Jeg holdt på å dø-.- 

Alt i alt så anbefaler jeg ikke denne serien til noen. Den er virkelig ikke verdt det!

- Anna

Hendelsenes hus av John Boyne

Tittel: Hendelsenes hus
Originaltittel: The House of Special Purpose
Forfatter: John Boyne
Oversetter: Kristina Quintano
Sider: 528
Sjanger: Historisk Fiksjon
Språk: Norsk
Originalspråk: Engelsk
Baksidetekst:
Russland 1915: Den dagen den seksten år gamle bondesønnen Georgy Jachmenev blir truffet av en kule som var ment for et medlem av den russiske tsarfamilien, forandrer livet hans retning for alltid. Belønningen for heltedåden er ansettelse som personlig livvakt for den unge tronearvingen, Alexej Romanov, eneste sønn til Tsar Nikolai II.

Georgy blir vitne til de dypeste hemmelighetene til Nikolai og hans kone, Aleksandra, og er til stede mens de siste hendelsene som fører til Romanovfamiliens fall, utfolder seg.

Sekstifem år senere besøker han sin hustru, Zoya, på sykehuset, og minnene om deres liv sammen og opplevelsene under tsarfamiliens storhetstid, strømmer på.

Mens han ser tilbake på sitt liv, følger vi Georgy fra han er en usikker bondegutt, som en ung mann i Vinterpalasset, og frem til han som gammel mann tenker tilbake på det utrolige livet han har levd. Gjennom hans minner fortelles det også den grusomme historien om Romanovfamiliens siste dager, historien som har ligget som en mørk skygge over ekteskapet til Georgy og Zoya.

Mine tanker:
Dette er en nydelig skrevet bok. Den er helt fantastisk! Historien er spennende, trist og veldig rørende, og den er nydelig fortalt av Georgy, som er jeg-fortelleren. Denne boka er en fantastisk reise gjennom Georgys liv. Boka starter i 1981. Georgy er å besøker kona, Zoya, på sykehuset. Annen hvert kapittel er fra et eller annet årstall etter at de forlot Russland, mens de andre kapitlene er fra tiden Georgy var Alexejs livvakt. Sakte men sikkert får man oppklart hva det er som har skjedd og hvorfor Georgy og Zoya dro til England.

John Boyne skriver utrolig flott. Han bruker sammenligninger som er nye for meg, men passer utrolig godt. Georgy har en fortellerstemme det er lett å tro på. Jeg merket at han fortalte litt forskjellig da han ble eldre, og jeg synes det passer veldig bra.

Personene i boka er veldig lett å tro på. Det er vanskelig å ikke bli glad i dem. Spesielt Georgy, men også Tsaren og familien hans. Selvfølgelig er det noen personer det ikke er mulig å like, som Fader Gregory, den forferdelige presten som Tsarinaen er helt avhengig av. Alexej er kjempeskjønn og umulig å ikke bli glad i.

I begynnelsen syntes jeg det var litt forvirrende med de russiske etternavnene, men jeg skjønte etter hvert at de hadde navn ala Olavsønn, som folk i Norge hadde for mange å siden (etter hva faren het), pluss at de hadde et familienavn. Georgy heter f. eks. Georgy Daniilovich Jachmenev, faren hans heter Daniil, derfor Daniilovich, og Jachmenev er familienavnet.

Og bare så det er sagt: Jeg elsker coveret. Det er utrolig nydelig. Hva synes du?

Jeg anbefaler virkelig denne boka!!!

- Anna

Fear av Michael Grant

Tittel: Fear
Forfatter: Michael Grant
Serie: Gone #5
Sider: 549
Sjanger: Dystopi
Språk: Engelsk
Baksidetekst:
65 HOURS 11 MINUTES

SUDDENLY IT'S A WORLD WITHOUT ADULTS AND NORMAL HAS CRASHED AND BURNED. WHEN LIFE AS YOU KNOW IT ENDS AT 15, EVERYTHING CHANGES.

Night is falling in the FAYZ. Permanently. The barrier that surrounds the town of Perdido Beach is turning black, blotting out the sun and plunging its inhabitants into perpetual gloom.

And as the shadows deepen, the Darkness stirs. From its lair beneath the earth, the gaiaphage reaches out for what it needs most - a human bode into which it can be born...

Mine tanker:
Jeg elsker disse bøkene. De er kjempespennende og omtrent umulige å legge fra seg. Michael Grant skriver veldig bra, og jeg gleder meg til å lese siste boka i serien, Light. Jeg er utrolig spent på hvordan det kommer til å ende.

I denne boka får man deler av historien fra de på utsiden sin synsvinkel. Det gir et helt nytt perspektiv til historien. Plutselig får man vite hva som har skjedd med de voksne og alle andre over femten som forsvant da barrieren dukket opp. Man får også vite hva som hente med Mary Terrafino, som valgte å ta spranget da hun ble femten...

Astrid har forandret seg veldig i løpet av Plague og Fear. Om det er til det bedre vet jeg ikke helt enda... Jeg liker i hvert fall den nye Astrid litt bedre enn den gamle. Det er mange andre som også forandrer seg. Sam innser til slutt at ikke alt ligger på hans skuldre. Endelig. Nå kan du endelig gjøre det du må, Sam!

Så er det jo Penny, da. Grusomme lille heks! Jeg synes så synd på stakkars Cigar, som ble satt i hennes varetekt i tolv timer. Tenk det, tolv timer med Penny, hvor hun kan gjøre hva hun vil med deg! (For dere som ikke vet det; Penny kan skape illusjoner som ser og føles helt ekte ut.)

Fear vekket ikke like mange følelser i meg som det Plague gjorde. Derfor likte jeg Plague hakket bedre enn Fear. Likevel anbefaler jeg boka på det sterkeste!

Anmeldelse av tidligere bøker:
Løgner - bok 3
Plague - bok 4

- Anna